Erfaringer med sjekking i det virkelige liv?

[Gjest 4d426...783]

Hvilke erfaringer har dere med å sjekke i det virkelige liv vs. å bruke datingapper? 

Jeg er litt der at jeg har lyst å prøve ta litt mer kontakt med damer i det virkelige liv, har kun gjort det et fåtall ganger, men stort sett alltid blitt godt mottatt. Det har da vært damer jeg har møtt f.eks. på gruppetimer på treningssenteret, og vi har pratet litt mellom timene. Tips for å tilnærme meg noen på en respektfull måte tas imot med glede, og måter å gi dem en naturlig utvei. Har jo litt lyst å kunne f.eks. gi nummeret til ho eine på butikken som smiler uhorvelig mye til meg, men uten at hun trenger å føle at hun blir "straffet" for å være hyggelig med meg om det viser seg at hun overhodet ikke er interessert.

Anonymous poster hash: 4d426...783

[BadCat]

Folk som er på jobb er en gråsone. Da er det allerede etablert en profesjonell relasjon. Vent til dere møtes i ei anna setting.

Å prate med andre er mengdetrening som alt annet. Til slutt vil det skje uanstrengt.

[leticia]

Kommer litt an på hvordan du gjør det syns jeg. 

Jeg traff på samme fyren på overfarten mellom Sandefjord / Strømstad og Horten/Moss. Snakket ikke sammen, han bare "stirret" på meg. 

Noen måneder etterpå så fikk jeg melding på SMS fra fyren, han har tydeligvis tatt bilnummeret mitt for å finne ut hvem jeg var... 🫣

(Jeg var ikke interessert). 

La det skje naturlig, uten noe press. Har egentlig ikke noen gode tips, min opplevelse over her var et eksempel på hvordan man ikke bør gå frem. Ikke oppfør deg som en stalker, ta kontakt i situasjonen du befinner deg i. Jeg tror nok mange damer også er litt lei av appene, det er vanskelig å sortere ut... 

Uansett,  lykke til 🙂

 

 

[Martelè]

Jeg behøver ikke å "sjekke", og anbefaler deg å ikke prøve på det heller.
Den som duger au naturel lykkes ganske godt, om en kjenner seg selv. Det er det visst ikke alle som gjør

[ilpostino]

Jeg foretrekker å gjøre det irl. 5 minutter eller whatever med noen på bussen, i butikken eller whatever gir et mye bedre inntrykk enn dagevis eller ukesvis på apper. 

[Selfuniverse]

On 7/20/2025 at 11:15 AM, Guest 4d426...783 said:

Tips for å tilnærme meg noen på en respektfull måte tas imot med glede

"Hei, hvordan går det?"

Den har jeg gode opplevelser av.

Ellers er jeg ganske amatør. Men tar stadig utfordringen. Kvinnene ser ikke ut til å gjøre noe annet enn å smile og gjøre seg tilgjengelig til å bli tilnærmet. Hovedoppgaven for tilnærming faller da til menn, som den alltid har gjort i titusenvis av år, uansett hvor mye det mases om likestilling.

[DukeRichelieu]

Jeg har svært god erfaring med dette.  Som det meste ellers i livet er det få ting som slår erfaring, og man må gjerne prøve og feile litt. 

At en jente som jobber på en butikk smiler til deg skal du ikke legge så mye i. Det er store sjanser for at hun gjør det samme til den 3 år gamle jenta som er innom, samt bestefar på 80. 

Og hva er egentlig vitsen med å gi henne telefonnummeret ditt? Hva skal hun med det? Så sant du ikke har gjort et ekstremt godt inntrykk eller hun alt er hemmelig forelsket i deg, så må du gjøre noe mer enn å bare gi fra deg et telefonnummer. Bli litt bedre kjent med henne først.

Ellers er det bare å spørre konkrete spørsmål, så kan jeg gi råd. 

[DukeRichelieu]

En liten apropos. Jeg er i et langvarig forhold med en kvinne jeg møtte nettopp på denne måten, så jeg er ikke helt oppdatert på dagens marked, men regner med menneskets natur er uforandret siden sist og de grunnleggende prinsippene fortsatt rår. Jeg snakker mye med nye mennesker i det daglige, så rusten er jeg ikke.

Men, jeg opplever at noe har endret seg de siste årene. Kanskje skjedde det etter covid. Har alltid trent på ulike treningssenter i Oslo og jeg har alltid fått meg en liten gruppe som jeg har blitt kjent med og har som treningskamerater. Primært menn.

Men, etter over 2 år på nærmeste SATS-senter har jeg ikke blitt kjent med et eneste menneske. Synes det er merkelig. Mulig det er unikt for det senteret jeg er på, men folk er veldig lukket og i pauser står de stort sett på telefonen og har på hodetelefoner. Synes barrieren for kontakt har blitt høyere. Folk lever mer i sin egen virtuelle verden.

Bare en liten apropos.

At 95 % lever livene sine på internett burde gjøre det enklere for de få som tør ta steget i det virkelige liv. 

[herzeleid]

DukeRichelieu skrev (På 14.8.2025 den 21.27):

En liten apropos. Jeg er i et langvarig forhold med en kvinne jeg møtte nettopp på denne måten, så jeg er ikke helt oppdatert på dagens marked, men regner med menneskets natur er uforandret siden sist og de grunnleggende prinsippene fortsatt rår. Jeg snakker mye med nye mennesker i det daglige, så rusten er jeg ikke.

Men, jeg opplever at noe har endret seg de siste årene. Kanskje skjedde det etter covid. Har alltid trent på ulike treningssenter i Oslo og jeg har alltid fått meg en liten gruppe som jeg har blitt kjent med og har som treningskamerater. Primært menn.

Men, etter over 2 år på nærmeste SATS-senter har jeg ikke blitt kjent med et eneste menneske. Synes det er merkelig. Mulig det er unikt for det senteret jeg er på, men folk er veldig lukket og i pauser står de stort sett på telefonen og har på hodetelefoner. Synes barrieren for kontakt har blitt høyere. Folk lever mer i sin egen virtuelle verden.

Bare en liten apropos.

At 95 % lever livene sine på internett burde gjøre det enklere for de få som tør ta steget i det virkelige liv. 

Det kan nok hende vi har beveget oss enda lenger over i ‘forsiktighet’ i frykt for å støte eller krenke noen som ikke ønsker en skal ta kontakt. Mange utvikler kanskje en viss berøringsangst.

En ung psykologistudent tok for noen år siden opp nettopp dette. At vi ikke er så flinke til å bli kjent med nye mennesker i dagligdagse sammenhenger. Responsen var en kampanje mot seksuell trakassering, og jeg tror nok den saken tjener som eksempel på en tidsånd der typen sosialisering du etterlyser i mindre grad får plass. 
 

https://www.nrk.no/ytring/er-det-ikke-bare-a-si-hei_-1.14588380

[Selfuniverse]

Flesteparten unge kvinner vil bli tilnærmet mer.

-According to a research by datepsycology .com "74% of women aged 25 and below want to be approached more; 77% in the full 18-30 cohort. 68% wish to be approached more between 30-40, while for women 41 and older 45% wish to be approached more."

 

Ikke la overdrevne samfunnsklagerier fra en mindre del av befolkningen sette en stopper for ditt/deres/våre liv og fremtid.

De fleste kvinner er hyggelige personer som gir blaffen i slike panikkartede samfunnstrender selv. Bare vær hyggelig og aksepter eventuelle avvisninger. Man vokser som person på avvisninger og det er veldig bra for sjelen i lengden fordi man får avklaring. Jeg har en god del avvisninger i fortiden. Men også generelt gode forhold i fortiden pågrunn av at jeg tok sjansen på å bli avvist.

Å bli avvist er bra. Ikke negativt. Fordi man kan slå ned illusjonen om ett forhold med denne personen en gang for alle, og gå videre.

En dag som vaklende ung voksen hadde jeg bestemt meg for å virkelig få fart på livet mitt, det resulterte i rundt 8 avvisninger på en dag. Men det var veldig god læring og kunnskap for å gå videre i livet. Det var svært bra for meg.

Se for deg en fremtid, der du er på ett eldrehjem. Der tenker du tilbake på når du var ung. Og at grunnen til at du ikke snakket med noen kvinner gjennom livet, var fordi det var 'anklager om trakkasering' i luften i samfunnet, og at du ikke ville risikere å støte eller fornærme noen. Du har ingen familie, ingen barn, fordi du falt i en psykologisk felle lagt ut av andre elementer i samfunnet som ikke vil ditt beste.

Så kan du gå tilbake til nåtiden, og gjøre noe med det, slik at du ikke havner i en slik fremtid.