Har det blitt verre?(Økonomisk)

[Salvesen.]

Subara skrev (2 minutter siden):

Hun satt hjemme for det meste, for det kostet penger å gå ut. Det kan man ikke ved freelance-jobbing. Da skal man ha overskudd og være på, treffe mennesker. I tillegg til å være utadvendt. Hennes energinivå var betinget av dagsformen. 

Jeg tror hun brukte deltagelsen i programmet til å få motivasjon til å komme seg videre. Og det klarte hun!

Håper det var bra for henne å flytte hjem til far.

Ja, det var vell mye av problemet hennes. hun hadde valgt en leilighet i gokk som krevde bil. Det kan være greit om det er veldig lav leie. Noe hun ikke hadde. Så flytte og fjerning av bil burde være prio 1. Heldigvis løste det seg godt da hun kunne bo med familie. 

Prio 2 burde være jobb, det er åpenbart at helsevesenet gir henne restarbeidsevne. Og som fotograf er dette ganske så fleksibelt. Så hun burde begynne å ta oppdrag som er fleksible, som feks barnebilder. Ikke eventer slik hun prøvde seg på, det er lite fleksibelt og i hennes tilfelle krevde det enorme forflytninger og krevende situasjoner. 

[Subara]

sedsberg skrev (20 minutter siden):

Ja det er bare å droppe kaffé latte'n!

Kafé-kulturen fantes ikke forrige generasjon med unntak av bakeriene, så det er generelt flere fallgruver i dag for å havne i «luksusfellen». Influensere bla. gjør visst ikke annet enn å gå på kafé. Men det er vel et sosialt yrke.

[Subara]

Salvesen. skrev (Akkurat nå):

Ja, det var vell mye av problemet hennes. hun hadde valgt en leilighet i gokk som krevde bil. Det kan være greit om det er veldig lav leie. Noe hun ikke hadde. Så flytte og fjerning av bil burde være prio 1. Heldigvis løste det seg godt da hun kunne bo med familie. 

Prio 2 burde være jobb, det er åpenbart at helsevesenet gir henne restarbeidsevne. Og som fotograf er dette ganske så fleksibelt. Så hun burde begynne å ta oppdrag som er fleksible, som feks barnebilder. Ikke eventer slik hun prøvde seg på, det er lite fleksibelt og i hennes tilfelle krevde det enorme forflytninger og krevende situasjoner. 

Om helsa hennes holder, tror jeg hun vil klare det også. Å stille opp på TV krever guts. Dessuten at hun gjorde virkelighet av drømmen sin om å da til Nord-Norge å fotografere nesten uten penger. Det kostet henne leiligheten, men hun fikk noen småjobber. 
Hun er kanskje eksempel på at siden hun ikke fungerer like godt hver dag, må hun være sin egen arbeidsgiver. Noe som nok ikke er for alle, med mindre man har litt av «kremmer-ånden».

[Smule8o]

19 hours ago, leticia said:

Ah, okay. Vi ser noen slike tilfeller, at mangel på arbeid, kombinert med småvondter, evt kombinert med at man uansett snart blir pensjonist fører til at det heller er uføretrygd enn arbeidsledighetstrygd som blir utbetalt. Man holder arbeidsledigheten nede på den måten,  mens statistikken for trygdede ikke blir like "pen". Vi har likevel veldig stor andel av befolkningen i jobb. 

Men vi hører nå til stadighet at det er kjempevanskelig å bli ufør. Både her på forumet og andre steder. Det kan da tydeligvis umulig stemme?

[Salvesen.]

Smule8o skrev (2 minutter siden):

Men vi hører nå til stadighet at det er kjempevanskelig å bli ufør. Både her på forumet og andre steder. Det kan da tydeligvis umulig stemme?

Jeg tror det er som ellers, vi hører de som sliter men at de som sliter er få. Mens mange bare ruller igjennom systemet. 

Det jeg har lært av NAV er at en må ordne opp selv, sett seg inn i reglene og søkt riktig med alle nødvendige opplysninger og info. Uten er det bare vas og de er på ingen måte der for å hjelpe deg igjennom prosessen, tvert i mot. 

Personlig mener jeg NAV burde være hel-digitalisert for å sikre at alle får den samme behandlingen og korrekt. 

[leticia]

Salvesen. skrev (52 minutter siden):

Personlig mener jeg NAV burde være hel-digitalisert for å sikre at alle får den samme behandlingen og korrekt. 

Det er umulig å få den samme og korrekt behandling når folk med samme sykdom / tilstand både kan ha forskjellig grad av sykdommen, samt at kropper reagerer forskjellig på samme grad også. Covid er et godt eksempel på det. Samme virus, noen tålte det bedre enn andre. F.eks så hadde du større risiko å dø av det hvis du var mann fordi kvinner i snitt har bedre immunforsvar enn menn. Kvinner har dog andre problemer da, at når immunforsvaret er såpass godt så fører det oftere til at de ender opp med autoimmune sykdommer. Men 2 kvinnekropper kan også reagere forskjellig. Noen har sterkere smertegrense enn andre osv. Personlig så har jeg født alle mine uten noen form for smertestillende, mens andre kvinner, med cirka lik smerte vil ha "full pakke" smertelindring... 

[leticia]

Smule8o skrev (1 time siden):

Men vi hører nå til stadighet at det er kjempevanskelig å bli ufør. Både her på forumet og andre steder. Det kan da tydeligvis umulig stemme?

Tja, vi hører  om de som er i NAV systemet i mange år før de endelig får innvilget stønaden. Jeg har hørt at det i snitt tar 7,5 år, hvis tallet stemmer så vil det både være tilfeller hvor noen (som et tilfelle jeg vet om) måtte vente i 13 år, mens andre får innvilget etter 2 år fordi deres grad av sykdom er så mye tydeligere og sikkert at ikke kan kombineres med arbeid. 

Vi hører også om noen som tror at det bare er å gå ned på legekontoret og bestille en uføretrygd som om det var en vanlig sykemelding det var snakk om. De får seg sikkert en aha - opplevelse hvis de selv en dag havner i "uføre"... Det er også endel fordommer forbundet med uføre, at man setter "lupa" på naboen hva de selv mener naboen kan og ikke kan gjøre når de er uføre. Jeg tenker at de som har slike fordommer har et problem å skille mellom det å være ufør fra arbeid (som i å ikke kunne få og beholde en jobb slik at de kan fø på seg selv), og det å være ufør fra livet, (som i at man skal være sengebunden 24 /7/365). 

Jeg mener at det må være strengt, det er fellesskapets midler dette er snakk om, men man må også til en viss grad utøve skjønn. Jeg tror at noen ganger så ser nav at det vil koste mer å få folk i arbeid pga omfattende tilrettelegging, enn kostnaden det er å betale ut uføretrygd, spesielt gjelder dette hvis man nærmer seg pensjonsalder uansett. 

[Salvesen.]

leticia skrev (15 minutter siden):

Det er umulig å få den samme og korrekt behandling når folk med samme sykdom / tilstand både kan ha forskjellig grad av sykdommen, samt at kropper reagerer forskjellig på samme grad også. Covid er et godt eksempel på det. Samme virus, noen tålte det bedre enn andre. F.eks så hadde du større risiko å dø av det hvis du var mann fordi kvinner i snitt har bedre immunforsvar enn menn. Kvinner har dog andre problemer da, at når immunforsvaret er såpass godt så fører det oftere til at de ender opp med autoimmune sykdommer. Men 2 kvinnekropper kan også reagere forskjellig. Noen har sterkere smertegrense enn andre osv. Personlig så har jeg født alle mine uten noen form for smertestillende, mens andre kvinner, med cirka lik smerte vil ha "full pakke" smertelindring... 

Jeg tenkte ikke på behandling i fra helsevesenet, men i fra NAV Og ikke det at alle søknader behandles likt, men at to likestilte personer behandles likt. 

Jeg har lite erfaring i fra sykdomssiden, men i fra barnebidrag siden. Her er det lotto hvem søknad/endringer osv havner hos og en blir behandlet ulikt fra gang fra gang. Enormt mye feil og latterlige behandlingstider. 

[leticia]

Salvesen. skrev (7 minutter siden):

Jeg tenkte ikke på behandling i fra helsevesenet, men i fra NAV Og ikke det at alle søknader behandles likt, men at to likestilte personer behandles likt. 

Jeg har lite erfaring i fra sykdomssiden, men i fra barnebidrag siden. Her er det lotto hvem søknad/endringer osv havner hos og en blir behandlet ulikt fra gang fra gang. Enormt mye feil og latterlige behandlingstider. 

Jeg tenkte heller ikke på behandling i helsevesenet, men i fra NAV. Poenget mitt er at 2 personer aldri vil være helt likestilte i en søknadsprosess. Det må individuell behandling inn. Det som kan være et problem, også innen sykdom er som du nevner at man blir behandlet ulikt fra gang til gang, som i at man f.eks har mange forskjellige saksbehandlere. For å si det sånn, det er lettere å beholde samme saksbehandler i 2 år enn i 13... Jeg tror at jobbing i NAV kan være ganske utmattende også, og at derfor så får de unødvendig mye gjennomtrekk av saksbehandlere som ikke er positivt for folk som er syke og som trenger kontinuitet. 

Angående bidrag, hadde vært fint om foreldre hadde greid å lage privatavtaler seg imellom. Nå har du tidligere fortalt litt bakgrunnshistorie, så jeg forstår at det ikke alltid går heller. Bidragskalkulatoren ligger ute på nett, så det er bare å bruke den for folk flest  

[Subara]

Salvesen. skrev (3 minutter siden):

Jeg tenkte ikke på behandling i fra helsevesenet, men i fra NAV Og ikke det at alle søknader behandles likt, men at to likestilte personer behandles likt. 

Jeg har lite erfaring i fra sykdomssiden, men i fra barnebidrag siden. Her er det lotto hvem søknad/endringer osv havner hos og en blir behandlet ulikt fra gang fra gang. Enormt mye feil og latterlige behandlingstider. 

På en måte kan man ikke likestille sykdom. Det handler ofte ikke om hva som feiler deg, men hvordan man takler det. Og tåleevne for smerte. Hvor mye man orker å gjøre med nedsatt helse.
Et problem er at dette tar det lang tid å finne ut ved individuell oppfølging med arbeidsutprøving el. Og at NAV har blitt en chattetjeneste. Fastlege og behandlers uttalelser kan bli overprøvd av NAV-legen og andre i systemet som aldri har møtt klienten. 
Hvis det tar igjennomsnitt ca. 7,5 år å bli utredet til ufør, kan NAV si i større grad at de har prøvd alt for å få klienten ut i arbeid. 
Samtidig er uførhet en inntektssikring, slik at hvis noen både har nedsatt helse og er vanskelig å tilpasse arbeidsmarkedet kan det bli en utvei. Når man ikke kan bli skogsarbeider lenger, hva blir man da? Og hvor mange jobber finnes egentlig på bygda. En som lider av angst/sykdom kommer sannsynligvis ikke til å flytte for å få jobb, som kan være en påkjenning i seg selv.

[Salvesen.]

leticia skrev (10 minutter siden):

Jeg tenkte heller ikke på behandling i helsevesenet, men i fra NAV. Poenget mitt er at 2 personer aldri vil være helt likestilte i en søknadsprosess. Det må individuell behandling inn. Det som kan være et problem, også innen sykdom er som du nevner at man blir behandlet ulikt fra gang til gang, som i at man f.eks har mange forskjellige saksbehandlere. For å si det sånn, det er lettere å beholde samme saksbehandler i 2 år enn i 13... Jeg tror at jobbing i NAV kan være ganske utmattende også, og at derfor så får de unødvendig mye gjennomtrekk av saksbehandlere som ikke er positivt for folk som er syke og som trenger kontinuitet. 

Angående bidrag, hadde vært fint om foreldre hadde greid å lage privatavtaler seg imellom. Nå har du tidligere fortalt litt bakgrunnshistorie, så jeg forstår at det ikke alltid går heller. Bidragskalkulatoren ligger ute på nett, så det er bare å bruke den for folk flest  

ja skulle ønske jeg hadde privat avtale, men dessverre ikke mulig. Og ja det er kalkulatoren som viser at de til stadighet tar feil, så må en klage. Også går det 5 måneder, som kommer det nytt med nye feil og sånn går dagene. 

[sedsberg]

Det feiler aldri. Uansett hva diskusjonen handler om. Så for bokstavene N, A og V kommer etter hverandre så kommer klaginga. Uten unntak. Og jeg er selv skyldig.

Sier litt om ryktet til NAV. 😛

[DukeRichelieu]

Hvor mye bruker en familie på 2 voksne og 2 barn på mat i løpet av en måned i august 2025? Hva er et realistisk budsjett?

[kremt]

På SIFO står det 12050 kroner per måned. 

[Salvesen.]

https://borsen.dagbladet.no/nyheter/far-krass-kritikk/83459721
 

må si meg enig i mye her, og merk det som sies. Fattigdom er ikke økende i Norge.

[kremt]

Det kan være nærmere enn du tror. En nabo i området her som leier sokkel ser jeg får jevnlig tilkjørt matkasser av kommunen. Hun har 3 barn fulltid og uten jobb. Det er trolig noe sånt som 30-40 % av alle innbyggere som er avhengig av noe form for økonomisk støtte fra NAV eller staten på en eller annen måte. Uføre går jo i været og 10.5 % av alle innbyggere mellom 18-67 er nå uføre. Så er det et enormt antall som går på avklaring, arbeidsstøtte etc. 

[Salvesen.]

kremt skrev (19 minutter siden):

Det kan være nærmere enn du tror. En nabo i området her som leier sokkel ser jeg får jevnlig tilkjørt matkasser av kommunen. Hun har 3 barn fulltid og uten jobb. Det er trolig noe sånt som 30-40 % av alle innbyggere som er avhengig av noe form for økonomisk støtte fra NAV eller staten på en eller annen måte. Uføre går jo i været og 10.5 % av alle innbyggere mellom 18-67 er nå uføre. Så er det et enormt antall som går på avklaring, arbeidsstøtte etc. 

Bare barna alene drar nok inn nærmere 20 000 kroner, netto. Litt avhengig av baby dadys. 

EDIT: Sjekket for morro skyld nå med 3 barn i barnehage der mor får støtte til barnepass. Jeg måtte ha betalt 18000 ca i barnebidrag, så kommer barnetrygd og utvidet barnetryg osv. 25 000+ bare for barna. Så med minste uføre har en 50 000 netto pr måned ca. Sifo beregner kostnader til ca 25 000 kroner. 

Men klart, her kan det være mange andre ting som gjør at summen er betraktelig lavere. Som at mor er stundent feks som en så i seltzer sitt program. At mor ikke har krevd barnebidrag av far osv. 

Men, det trenger ikke være så galt. 

Endret lørdag kl 10:28 av Salvesen.

[Salvesen.]

Også tøffe tider for studentene..

Studentene tømmer hyllene: - Kaos

[nirolo]

Salvesen. skrev (På 16.8.2025 den 12.19):

Jeg måtte ha betalt 18000 ca i barnebidrag

Er du barnefar? Vet du hvor mye han tjener eller om han i det hele tatt er i live?

Du legger så mange premisser til grunn som du ikke vet noe om.

[Salvesen.]

nirolo skrev (7 minutter siden):

Er du barnefar? Vet du hvor mye han tjener eller om han i det hele tatt er i live?

Du legger så mange premisser til grunn som du ikke vet noe om.

Ja jeg er barnefar, og jeg betaler barnebidrag. Om du leser innlegget viste det hva jeg måtte betalt. 0 samvær å 3 barn blir mye, uansett. 
 

så jo, jeg vet akkurat hva jeg snakker om…