Nei til yrkespolitikere

[Hugo_Hardnuts]

Kort tekst om et sammensatt emne, men jeg tror noe av løsningen på økende polarisering og politikerforakt kan være å sette en begrensning på hvor lenge en person kan sitte som folkevalgt. En økende avstand mellom befolkningen og de som styrer, mener jeg ligger til grunn for de to overnevnte problemstillingene. Å være folkevalgt skal i utgangspunktet være et tillitsverv, ikke en karriere. En tidsavgrensning vil tvinge politikerrollen tilbake til det den opprinnelig var tiltenkt å være.

[Fantomtegningen]

 

Politikerne vil ha den letteste jobben i Norge, med høyest mulig betalt, uten å vite hva lover og regler de vedtar faktisk går utover.

Endret 30. juni av Fantomtegningen

[ps5]

Tror dere dette er Sveits? Griser flyr før vi ser noen slikt her på berget. 🐖 

[Hugo_Hardnuts]

Fantomtegningen skrev (8 minutter siden):

Politikerne vil ha den letteste jobben i Norge, med høyest mulig betalt, uten å vite hva lover og regler de vedtar faktisk går utover.

Jeg tror på ingen måte det å være politiker er spesielt enkelt, og de aller fleste som går inn i politikken gjør det nok ut fra et ønske om å bidra positivt...noe de aller fleste politikere også gjør. Men det betyr ikke at dagens ordning er spesielt hensiktsmessig når man ser på utviklingen.

Så argumenterer jeg heller ikke for at det skal være krav om yrkesdeltagelse for å kunne bli folkevalgt. Det vil bla. kunne sette begrensninger for folk som av ulike grunner er falt utenfor arbeidslivet eller folk som er for unge til å ha bygget seg opp nok år for å kvalifisere, mao. gjøre Stortinget mindre representativt for befolkningen.

Endret 30. juni av Hugo_Hardnuts

[Simen1]

Mye av politikernes jobb går faktisk ut på det å bli valgt. De må sanke stemmer uansett om stemmene kommer fra kloke personer som gjør gode strategiske valg eller det er totalt kunnskapsløse velgere som velger politiker parti ut fra hvem som har det peneste smilet.

Poenget er at vi velgere har også et ansvar for å ikke være helt dust. Vi må faktisk sette oss inn i politikken til de ulike partiene og velge mest mulig bevisst og basert på kunnskap og verdier. Ikke utseende eller hvem som lover det største luftslottet eller klarer å skjule flest skjeletter i skapet. Vi trenger velgere med økt kunnskap om om det de skal velge.

___________

Et annet problem er at vi må velge mellom 8-10 alternativer som inneholder en totalpakke med politikk. Totalpakken inneholder et sett med meninger, holdninger og lovnader i tusenvis av ulike saker. Noe liker man ikke, andre ting elsker man, atter andre er irrelevant for valg av parti, for eksempel fordi man ikke bryr seg eller ikke kan noe om temaet. Litt som en slags forundringspakke a la det man kunne kjøpe på postordre på 90-tallet og så blir man i beste fall fornøyd med halvparten av det som blir levert.

Jeg vil ha litt mer saksbasert partivalg. F.eks at man kan plukke samferdselspolitikken fra ett parti, kombinere det med helsepolitikken fra et annet, utenrikspolitikken fra et tredje osv. Altså en grad av direktedemokrati a la Sveits, men ikke like direkte som der. Velgere må altså kunne kombinere politiske sakskomplekser fra ulike partier og mikse de som man selv vil. Velgere bør også ha grunnleggende kunnskaper om det de skal velge.

Disse to grepene tror jeg vil ta brodden ut av hodeløs populisme, lovnader ingen hadde til hensikt å holde og antivitenskapelige og anti-kunnskapsbaserte folkebevegelser.

Jeg vil ikke gå så langt som ekstremistiske ideer fra mellomkrigstiden om autokratiske teknokratier - folk må få lov til å bidra med sine verdier og disse må videre opp i stortinget via velgernes valgte representanter. Vi trenger det mellomleddet, og vi trenger politisk kunnskapsbasert involvering hele veien fra folkelig grasrot og opp til makteliten.

[Morromann]

Hugo_Hardnuts skrev (På 30.6.2025 den 14.03):

Kort tekst om et sammensatt emne, men jeg tror noe av løsningen på økende polarisering og politikerforakt kan være å sette en begrensning på hvor lenge en person kan sitte som folkevalgt. En økende avstand mellom befolkningen og de som styrer, mener jeg ligger til grunn for de to overnevnte problemstillingene. Å være folkevalgt skal i utgangspunktet være et tillitsverv, ikke en karriere. En tidsavgrensning vil tvinge politikerrollen tilbake til det den opprinnelig var tiltenkt å være.

Amen.

Men jeg tror mange av dagens broilere fra broiler-samlebåndet rett og slett ikke ser det slik; de ser på det som en karriere.

Ellers er jeg enig i hva som sikkert er et kontroversielt forslag fra Jan-Petter Sissener; at stortingspolitkere bør ha den lønnen de hadde FØR de ble politikere. Slik at det kun vil være idealister som søker seg til politikken slik som idealister som tar på seg verv som representanter i borettslagsstyrer for eksempel. Ellers bør det være mye strengere regler om habilitet; for eksempel bør ikke aksjeeiere ha lov til å sitte på Stortinget; eventuelt må alt slikt selges før de kan gå inn i rikspolitikken. Også regler om nære familiære forbindelser til bestemte næringer. Ut i fra tidsvgrensingen du snakker om kunne nok ikke Støre stilt på valg på nytt og de kunne ikke manipulert velgerne til å tro at "nå skal alt bli så mye bedre" utelukkende ved å hente frem igjen nesten 70 år gamle Jens som maskot. Og er egentlig alle som nå ivrer etter å stemme AP KLAR OVER at Støre opg Stoletenberg er snart 70 år gamle? Ikke snart 60, men 70! Jens når pensjonsalderen neste år. Aldri i verden om han kommer til å sitte som finansminister eller noen annen minister helt til 2029. Det er jeg villig til å vedde en champagne på.

Som vår åndshøvding sa det kort før sin død for 20 år siden nå og som aldri kan gjentas nok:

 

Fantomtegningen skrev (På 30.6.2025 den 14.09):

 

Politikerne vil ha den letteste jobben i Norge, med høyest mulig betalt, uten å vite hva lover og regler de vedtar faktisk går utover.

Hvilken valgomat er dette punktet hentet fra? Jeg har sjekket det fleste valgomater for årets valg men fant ikke dette spørsmålet noe sted selv om jeg selvfølgelig ville svar helt enig. Interessant at det kun er relativt nye småpartier som ønsker dette og ikke de etablerte pampepartiene som er mest grådige etter å verne om sine egne privilegier. Eventuelt om man ikke har 5 år arbeidserfaring så et krav om fullført mastergrad+3 års arbeidserfaring. Altså, ikke krav om hpyere utdannelse om man har 5 års arbeidserfaring. MEN - personer som aldri har jobbet og som kun har videregående har ingenting i landets ledelse å gjøre. Selv om vi har slike i regjeringen.

 

ps5 skrev (På 30.6.2025 den 14.11):

Tror dere dette er Sveits? Griser flyr før vi ser noen slikt her på berget. 🐖 

Ja, desverre. Pampene misbruker demokratiet til å hegne om sine egne privilegier og misbruker demokratiet til å la folket bli mer hørt. Men det går jo an å stemme på noe annet enn de klassiske pampepartiene da.

 

Hugo_Hardnuts skrev (På 30.6.2025 den 14.17):

Jeg tror på ingen måte det å være politiker er spesielt enkelt, og de aller fleste som går inn i politikken gjør det nok ut fra et ønske om å bidra positivt...noe de aller fleste politikere også gjør. Men det betyr ikke at dagens ordning er spesielt hensiktsmessig når man ser på utviklingen.

 

Et kjent uttrykk er at makt korrumperer. Det har vært veldig mange som i ung alder gikk inn i politikken som idealist og kom ut som kynisk opportunist. Før eller siden er det noen som forteller dem "hvordan systemet egentlig er". Og så trekker man jo også stigen opp etter seg. Slikt er menneskelig. Fordi systemet er lagt til rette for at det er nettopp slik det er. Og derfor kunne vi trengt begrensninger for hvem som kan gjøre seg karriere som politiker.

[lania]

Er ikke noe gale med politikeren, men kanskje noe gale med informasjonen politikeren har tilgang til og hvordan informasjonen fremstilles (statistikk, undersøkelser...etc) - ved bruk av AI, så vil en kanskje indirekte få "bedre" poltikere.

Politikeren må begrunne alt mulig foran stortinget, det er ikke fritt frem.

[Morromann]

Hugo_Hardnuts skrev (På 30.6.2025 den 14.17):

 

Så argumenterer jeg heller ikke for at det skal være krav om yrkesdeltagelse for å kunne bli folkevalgt. Det vil bla. kunne sette begrensninger for folk som av ulike grunner er falt utenfor arbeidslivet eller folk som er for unge til å ha bygget seg opp nok år for å kvalifisere, mao. gjøre Stortinget mindre representativt for befolkningen.

Selv om vi skal og må ha politikere som taler folkets sak; også de svakere i samfunnet er det absolutt ikke lurt å la individer med veldig dårlige kunnskaper om verden og hvordan styre et samfunn få en hånd på rattet når det gjelder å ha makt i samfunnet. Og det med "for unge"  - vel; unge og idelaitiske mennesker kan ha et alt for naivt syn på hvordan man skal styre og hvordan verden i realiteten er. De unge idealistene med en ønsketenkning om hvordan verden fungerer og ikke hvordan verden i realiteten er. Jeg mener man bør være minst 26 år for å kunne stille til valg på Stortinget.

 

lania skrev (16 minutter siden):

Er ikke noe gale med politikeren, men kanskje noe gale med informasjonen politikeren har tilgang til og hvordan informasjonen fremstilles (statistikk, undersøkelser...etc) - ved bruk av AI, så vil en kanskje indirekte få "bedre" poltikere.

Politikeren må begrunne alt mulig foran stortinget, det er ikke fritt frem.

Uenig, politikken er problemet, ikke bare kommunikasjonen. Dårlig kommunikasjon er ofte et bevisst grep for å dekke over å snakke seg vekk fra idiotiske politiske prioriteringer.

[herzeleid]

Jeg tenker nok også at et løp der du går ‘politikerskolen’ og er i partiet fra tenårene fort binder deg til masten og skaper mindre nytenkning og reduserer evnen til å innse og korrigere når en har ført feil politikk. Faren med yrkespolitikere er at hele levebrødet ditt avhenger av at du marsjerer i takt og argumenterer for saker du kanskje ikke selv tror på eller vet godt at er feil, og det er klart det gjør noe med både menneskene og politikken. Jeg tror det også gjør noe med politikken som føres, som i en del tilfeller fremstår direkte absurd og der det virker som ‘systemet’ selv ikke evner å innse og korrigere når kursen åpenbart er feil.
 

I utgangspunktet tenker jeg ansvaret ligger på oss velgere å stemme frem bedre politikere, men jeg sliter samtidig med å se at vi har så mange alternativer. Et unntak der er kanskje MDG som jeg opplever som i utgangspunktet drevet av idealister heller enn karriærepolitikere, og selv om jeg er uenig i mye av politikken vil jeg mye heller ha slike politikere.
 

Mange lo av Lan sine første opptredener der hun grunnet manglende erfaring fort kunne fremstå dum i møte med journalister, men for meg fremstod det mer som et nesten sjarmerende eksempel på noen som ville noe uten å ha brukt livet i ‘partiskolen’ og øvd på å takle pressen.

[Morromann]

Simen1 skrev (På 1.7.2025 den 14.26):

Mye av politikernes jobb går faktisk ut på det å bli valgt. De må sanke stemmer uansett om stemmene kommer fra kloke personer som gjør gode strategiske valg eller det er totalt kunnskapsløse velgere som velger politiker parti ut fra hvem som har det peneste smilet.

 

Politikernes "jobb" er å være folkets tjenere og stå i giv akt for oss i demokratiene. Å være politiker er ikke en jobb, det er et verv som de skal påta seg på våre vegne og ikke for å tjene egne interesser. Da har de valgt feil hylle i livet.

 

Simen1 skrev (På 1.7.2025 den 14.26):

 

Poenget er at vi velgere har også et ansvar for å ikke være helt dust. Vi må faktisk sette oss inn i politikken til de ulike partiene og velge mest mulig bevisst og basert på kunnskap og verdier. Ikke utseende eller hvem som lover det største luftslottet eller klarer å skjule flest skjeletter i skapet. Vi trenger velgere med økt kunnskap om om det de skal velge.

 

Ja det skal være sikkert og visst; som med "arbeider"-partiet som etter 3 og et halvt år med brutte løfter, dyrtid, økning i fattigdom og klasseforskjeller, rasering av privat næringsliv, løgner og bortforklaringer, rentemareritt og den norske krona i dass var nede i velfortjente 15% men skjøt til værs til 30% utelukkende fordi de gravde frem den nå 66 år gamle Jens Stoltenberg. Plutselig var alt det glemt og "jaa hurra vi stemmer AP pga Jens". Det sier VELDIG mye for meg om hvor velgernes intelligensnivå ligger i Norge. Der er det utseende og nostalgi som gjelder. Må være eldre velgere det er snakk om som er hentet frem igjen. En snart 70 år gammel Jens Stoltenberg har neppe den apellen han hadde til unge som på begynnelsen av 2000-tallet.

Velgere med økt kunnskap? Jo; velgere med dårlig kunnskap er problemet det er visst. Men vi kan vel ikke akkurat innføre kunnskapstester for å gi folk retten til å stemme heller? Selv om jeg må innrømme at djevelen i meg av og til ønsker det når jeg ser hvor ufattelig dumme og lettlurte mange velgere er.

 

Simen1 skrev (På 1.7.2025 den 14.26):

 

Et annet problem er at vi må velge mellom 8-10 alternativer som inneholder en totalpakke med politikk. Totalpakken inneholder et sett med meninger, holdninger og lovnader i tusenvis av ulike saker. Noe liker man ikke, andre ting elsker man, atter andre er irrelevant for valg av parti, for eksempel fordi man ikke bryr seg eller ikke kan noe om temaet. Litt som en slags forundringspakke a la det man kunne kjøpe på postordre på 90-tallet og så blir man i beste fall fornøyd med halvparten av det som blir levert.

 

Det er derfor det er viktig at ingen partier har rent flertall i Stortinget slik at de kan holde på som de vil uten motstand. Nettopp denne balansen er hovedgrunnen til at AP i en del år nå har lagt EU-spørsmålet på is, selv om den sentrale ledelsen og ikke minst Støre er glødende EU-tilhengere.

 

Simen1 skrev (På 1.7.2025 den 14.26):

 

Jeg vil ha litt mer saksbasert partivalg. F.eks at man kan plukke samferdselspolitikken fra ett parti, kombinere det med helsepolitikken fra et annet, utenrikspolitikken fra et tredje osv. Altså en grad av direktedemokrati a la Sveits, men ikke like direkte som der. Velgere må altså kunne kombinere politiske sakskomplekser fra ulike partier og mikse de som man selv vil. Velgere bør også ha grunnleggende kunnskaper om det de skal velge.

 

Men vi kan jo bare stemme et parti så jeg ser ikke helt hvordan du mener at dette skal fungere i praksis. Verre er det jo at Stortinget har vedtatt å fjerne muligheten til å stryke og kumulere kandidater til Stortinget. Samt lage lover som gjør det vanskeligere å starte nye partier. Åpenbart at noen er redde for å miste makten sin.

[Vokteren]

Hugo_Hardnuts skrev (På 30.6.2025 den 14.03):

Kort tekst om et sammensatt emne, men jeg tror noe av løsningen på økende polarisering og politikerforakt kan være å sette en begrensning på hvor lenge en person kan sitte som folkevalgt. En økende avstand mellom befolkningen og de som styrer, mener jeg ligger til grunn for de to overnevnte problemstillingene. Å være folkevalgt skal i utgangspunktet være et tillitsverv, ikke en karriere. En tidsavgrensning vil tvinge politikerrollen tilbake til det den opprinnelig var tiltenkt å være.

Å være heltidspolitiker har ikke blitt enklere de siste 50 år og dette avler politiske broilere med snakketøyet i orden, men uten ballast fra arbeidslivet. Jo lengre disse sitter, desto større blir avstanden til realitetene. 

I dag blir mye bestemt av kjøttvekta i Brussel og dette ødelegger nødvendig nærhet, kunnskap, innflytelse og tillit.
Da gjødsler man også politikerforakten.
En diametralt forskjellig hverdag fra tidligere tiders velfortjente plass i kommunestyret fordi man nøt respekt og tillit i lokalsamfunnet.

[AndersT2]

herzeleid skrev (26 minutter siden):

Mange lo av Lan sine første opptredener der hun grunnet manglende erfaring fort kunne fremstå dum i møte med journalister, men for meg fremstod det mer som et nesten sjarmerende eksempel på noen som ville noe uten å ha brukt livet i ‘partiskolen’ og øvd på å takle pressen.

Hel ok at de ikke er helt presseerfarne i starten, men for henne så var det egentlig slik hele tiden. Kan jo ikke ta en politiker seriøst når de ikke vil svare på kritiske spørsmål. Lan Marie sendte flere ganger gubben ut for å svare for seg for å slippe unna. Hun skal ha det for at hun var entusiastisk for det hun stod for.

Her er ett godt eksempel på Lan Marie og møte med pressen. Det er ikke kritiske spørsmål engang:

 

Politikere bør ha ekte arbeidserfaring, eventuelt så burte kanskje stortingspolitikerne bruke noe av som 10 uker lange sommerferie med fullbetaling på å ha arbeidsuke, og ikke bare bruke den annen hvert år til å bli gjenvalgt selv, eller få sine partifeller inn i kommunestyrene.

Det er mange jobber de enkelt kunne vært med og kjent på hvordan ting er for vanlige arbeidsfolk. Barnehage, Sykehjem, søppletømming, veiarbeid osv. Mye som kommune og stat driver selv. Samt krav om at de ikke har journalister på slep for å vise hvor flinke de er.

 

 

[Vokteren]

herzeleid skrev (41 minutter siden):

Jeg tenker nok også at et løp der du går ‘politikerskolen’ og er i partiet fra tenårene fort binder deg til masten og skaper mindre nytenkning og reduserer evnen til å innse og korrigere når en har ført feil politikk. Faren med yrkespolitikere er at hele levebrødet ditt avhenger av at du marsjerer i takt og argumenterer for saker du kanskje ikke selv tror på eller vet godt at er feil, og det er klart det gjør noe med både menneskene og politikken. Jeg tror det også gjør noe med politikken som føres, som i en del tilfeller fremstår direkte absurd og der det virker som ‘systemet’ selv ikke evner å innse og korrigere når kursen åpenbart er feil.

En uønsket utvikling som er selvforsterkende når makten sentraliseres, innflytelsen reduseres og «unorske» behov må prioriteres.
Derfor ødelegger altfor store, detaljorienterte og selvrettferdige unioner som EU for et velfungerende demokrati

[agvg]

Nå ligger mye av makta hos embetsverket og byråkratiet, hele det norske styringssystemet er designet for stabilitet og for og begrense politikernes makt. Politikerne blir bundet opp i avtaler og juss, så de kan snakke men handle er vanskeligere. Vi har fått ett impotent storting, og selv enkle problemer blir vanskelig og løse i og med alle prosesser er helt absurde i sin treghet.

Så en tidligere engelsk statsråd snakke om sin opplevelse med sitt eget embetsverk, embetsverket hadde sin egen agenda, de gjore hva de kunne for og kontrollere statsråden, endringer de ikke likte ble aktivt trenert til den grad at det åpenbart var politisk aktivisme. informasjonsflyten fra og til statsråden like så, vi så jo Siw Jensen når hun ble finansminister, hun gikk inn døra med mange tanker om endringer, ett par uker etter på var hun redusert til en papegøye styrt av de ansiktsløse i departementet.

Endret i går, 08:21 av agvg

[lania]

Morromann skrev (1 time siden):

Selv om vi skal og må ha politikere som taler folkets sak; også de svakere i samfunnet er det absolutt ikke lurt å la individer med veldig dårlige kunnskaper om verden og hvordan styre et samfunn få en hånd på rattet når det gjelder å ha makt i samfunnet. Og det med "for unge"  - vel; unge og idelaitiske mennesker kan ha et alt for naivt syn på hvordan man skal styre og hvordan verden i realiteten er. De unge idealistene med en ønsketenkning om hvordan verden fungerer og ikke hvordan verden i realiteten er. Jeg mener man bør være minst 26 år for å kunne stille til valg på Stortinget.

 

Uenig, politikken er problemet, ikke bare kommunikasjonen. Dårlig kommunikasjon er ofte et bevisst grep for å dekke over å snakke seg vekk fra idiotiske politiske prioriteringer.

Synes mye av politikken går i riktig retning, selv om det blir ubehagelig. Hvis PST får det som de vil, før eller siden, så slipper vi mennesker som terroriserer andre brukere på forum og facebook stadig vekk med trusler, kriminelle ytringer og bissare vrangforestillinger.

Endret i går, 08:35 av lania

[The Avatar]

Eg trur vi får dårlegare politisk styring ved å ikkje tillate yrkespolitikarar. Med mindre vi også endrer dei politiske organa slik at vi får fleire politikarar som har ansvar for berre ein liten del av politikken så vil innføringa av maks tenestetid på f.eks. 2 perioder defakto flytte meir av makta over på administrasjon og rådgivarar.

Eg meiner at det største demokratiske problemet vi har er at saksgrunnlaga i dag er så omfattande at det er nærmast umogleg gå lese seg godt nok opp på sakene utan å ha dette som fulltidsjobb. Det er eit kjempeproblem at mange politikarar avgir sin stemme basert på korleis administrasjonen har oppsumert saka, fordi dei sjølv ikkje har hatt tid til å sette seg grundig inn i saka.

Ved å stadig skulle sleppe inn ferske politikarar så vil administrasjonen måtte forenkle saksframlegga før dei leggast fram for politisk behandling, noko som igjen fører til at politikarane må fatte beslutningar på eit tynt grunnlag.

 

Eg er meir positiv til at det bør kunne stillast større krav til politikarane. Ikkje nødvendigvis eit krav om minst 5 års arbeidserfaring som det var vist til lengre oppe i tråden, men det kunne godt være eit krav om at det på stortinget skal være ei viss spreiing av arbeidserfaring, utdanning og liknande.
Eg skjønner problemet med at alle stortingspolitikarane aldri har tatt verken utdanning eller prøvd seg i arbeidslivet, men eg trur at ei god blanding hadde vært ei styrke. Då hadde ein både hatt dei med praktisk arbeidserfaring og som kan snakke utifrå den erfaringa, og ein kunne fortsatt hatt nokre yrkespolitikarar som gjennom sin politiske erfaring er gode i det politiske handtverket.

Kunne det fungert å hatt eit krav om at stortingets samansetting skal reflektere befolkninga? Til dømes så viser statistikken at ca 35 % av arbeidsstokken har høgare utdanning, så då kunne det kanskje vært eit krav om det skal være ein tilsvarande andel av stortingspolitikarane som også har høgare utdanning. Ei slik speiling av befolkninga kunne ein då også brukt på andre områder også, som til dømes kjønnsbalanse, geografisk tilhøyrlegheit, osv.

[Simen1]

Det kunne vært en fordel om politikere som kan for lite om temaer de skal stemme over har både partiets oppfordring til å avstå fra å stemme og selvkontrollen til å avstå.

Det er også litt av grunnen til at jeg mener vanlige folk som kan mye om et bestemt tema på et eller annet demokratisk vis får lov til å legge sin tunge på vektskåla i saker om det temaet. Tenk f.eks ditt yrke. Hva du kan. Hvorfor du og dine kolleger burde bli mer hørt enn en tilfeldig person på gata som ikke har peiling på politikken som angår ditt yrke. Samtidig må vi unngå korrupsjon og ekkokammere, så åpenhet med fullt navn og transparens er også viktig når man ska ytre seg i saker man kan ekstra mye om.

[agvg]

Enda enklere er det jo og gi velgerne langt større innflytelse, i dag må jo ikke en representant gjøre opp regnskap for hva han har gjort for sitt distrikt, jeg mener lojaliteten bør ligge mer hos valgdistriktet enn partiene,og at velgerne bør få langt større makt over hvem som representerer dem på Stortinget. 

I ett slikt system ville makten fjernes fra de maktapparatet i partiene, noe som ville være en god ting, men i ett land som syntes direkte ordførervalg var en amerikanisering av norsk politikk så vil viljen til folket bety lite.

[Simen1]

Det heter jo representativt demokrati. Ulempen er at den man stemmer på som skal få representere seg på vegne av velgeren - er en forundringspakke og totalpakke der det alltid følger med et lass med skjeletter i skapet selv om man velger "den beste" kandidaten. Man får alltid pest og kolera med på kjøpet. Dagens politikere er for høyt oppe i hierarkiet til at man får lagt sin tunge på vektskåla i saker man kan noe om og bryr seg mye om. Vi mangler demokratiske snarveier inn på lavere nivåer i hierarkiet.

[Vokteren]

The Avatar skrev (1 time siden):

 

Kunne det fungert å hatt eit krav om at stortingets samansetting skal reflektere befolkninga? Til dømes så viser statistikken at ca 35 % av arbeidsstokken har høgare utdanning, så då kunne det kanskje vært eit krav om det skal være ein tilsvarande andel av stortingspolitikarane som også har høgare utdanning. Ei slik speiling av befolkninga kunne ein då også brukt på andre områder også, som til dømes kjønnsbalanse, geografisk tilhøyrlegheit, osv.

Prinsippet er nedfelt i det demokratiske systemet og burde fungere like fint som kvotering av kvinner eller minoriteter.

Dessverre har dette blitt feiet under teppet av de selvhøytidelige ringrevene som forsvarer sin egen taburett og som ler av de som ikke kjenner alle de uskrevne reglene som gjelder på stortingsnivå.