Be kunde på date

[Gjest 34aef...024]

Jeg er en mann på 39, jobber i bank. 
jeg over tid nå jobbet med en kunde - og jeg har over tid blitt veldig interessert i henne. Hun er en del år yngre enn meg. 
 

vil det være galt av meg å be denne kunden på date? Og hvis jeg skal gjøre det, burde jeg informere sjefen min først? 
 

setter pris på seriøse svar. 

Anonymous poster hash: 34aef...024

[Uderzo]

Sånt kan for bli ganske kinkig. Det er ikke nødvendigvis galt å bli interessert i en kunde, men så lenge du har et aktivt kundeforhold til henne, så ville jeg latt være.
Hva betyr "en del yngre"?

Jeg vil anbefale å la være, eller vente til hun ikke lenger er kunde hos deg. Da er det lettere å ta kontakt på en måte som føles ok for begge.

[Gjest 99fef...b6a]

Date og date. Hvis du er sikker på at hun interessert tilbake kan du spørre om hun vil være med og ta en kaffe i finværet. Høres mindre formelt ut og mer åpent.

Anonymous poster hash: 99fef...b6a

[Boing_80]

Gjest 34aef...024 skrev (37 minutter siden):

Jeg er en mann på 39, jobber i bank. 
jeg over tid nå jobbet med en kunde - og jeg har over tid blitt veldig interessert i henne. Hun er en del år yngre enn meg. 
 

vil det være galt av meg å be denne kunden på date? Og hvis jeg skal gjøre det, burde jeg informere sjefen min først? 
 

setter pris på seriøse svar. 

Anonymous poster hash: 34aef...024

Hvorfor det? På jobb er du profesjonell. Til alt annet har du privatlivet. Ikke bland disse.

[N-4K0]

Så lenge du fortsatt jobber med henne og teknisk sett har henne som en slags kunde, ville jeg definitivt ikke gjort noe fremstøt, i hvertfall ikke med mindre hun tar initiativ. Og selv om hun skulle ta initiativ, ville jeg ikke tatt steget videre før dette kundeforholdet er avsluttet.

Bedre å være føre var og ikke risikere noe.

[WiiBoy]

Dette høres skummelt ut, for din del.

Dette er et "forhold " hvor du potensielt har økonomisk makt over henne. Kundeforhold i bank, er fort store lån eller viktige investeringer. 
 

Her snakker vi fort overgrep/etc. dersom et forhold surner og "feil" person skal inn å tolke hva hun har vært med på.

 

[:utakt]

Hvis hun tar det feil opp er både du og bedriften i trøbbel. Ikke. 

[ilpostino]

du kan fort møte deg selv i døren hvis du prøver deg på noe, så hold deg profesjonell så lenge du har henne som kunde. 

[The Avatar]

Eg vil ikkje svartmale situasjonen fult like mykje som andre i tråden har gjort. Eg er likevel einig i at du skal trå forsiktig.

Det å skulle møtast nokre gongar på fritida er ikkje nødvendigvis problematisk for deg profesjonelt. Utfordringa er å avgjere når dykk får så god kontakt at du må trekke deg frå å være kundebehandlaren hennar.
Går det bra og det utvikler seg til eit nært vennskap eller kjæresteforhold så kan du ikkje være kundebehandlar for denne kunden, det er likevel langt meir romsleg når relasjonen er bekjentskap eller vennskap som ikkje er nært.

Husk også at dersom du går på date eller liknande og det ikkje blir noko meir så vil du nok fortsatt være habil i rollen som kundebehandlar, men då spørs det om det ikkje blir kleint å skulle ha ein profesjonell relasjon i tida etterpå.

 

Å informere sjefen tenker eg har lite for seg, rett og slett fordi sjefen kan ikkje gjere så mykje anna enn å fråråde slik kontakt då det kan ha konsekvensar for banken både i forhold til habilitet og ikkje minst omdømmemessig. Det er nok også slik at det er stor fare for at denne kunden kjem til å bytte bank etter daten, enten fordi daten gikk bra og det tross alt er enklare at ho bytter bank enn at du bytter jobb. Eller fordi daten gikk dårleg og ho ikkje lenger vil ha ein bank der ho risikerer å møte på nettopp deg.

Som banksjef så er beste utfallet av ein slik situasjon at dykk ikkje får ein endra privat relasjon, for då vil alt være som før. Om den private relasjonen endrar seg så er det også mykje praktisk som vil endre seg, kanskje mister banken ein kunde, kanskje mister banken ein ansatt fordi du seier opp jobben, eller kanskje det mest realistiske endringa er at banksjefen må gjere ei rullering i portefølgen slik at du ikkje lenger er kundekontakt for denne kunden.

 

Eg gjer meg også nokre tankar om at du må vurdere nøye dine eigne prioriteringar. Er du til dømes villig til å seie opp jobben om det blir nødvendig? I det du inviterer på date så hoppar du med begge beina, og det er nesten umogleg å ta eit skritt tilbake slik at alt blir som før.
Korleis vektlegger du behovet/ønsket om å bygger jobbkarriere opp mot behovet/ønsket om forhold med denne personen?

Det viktigaste her er at du ikkje lurer deg sjølv til å tru at du klarer å balansere alt dette, og at det å ha ein kunde som også er kjæresten din går heilt fint og er heilt uproblematisk. Du må som minimum seie frå til sjefen når du har oppnådd ein god tone med denne kunden og før det har blitt eit ordentlig forhold slik at sjefen har muligheit til å gi deg føringar og valgmuligheiter. Om ikkje så er det berre eit spørsmål om tid før dette går gale og du har rota deg opp i ein situasjon som gir store følger.

[Milhouse85]

Mine tanker.

Nei, ikke informer sjefen først - men heller sist. Da du vil bli inhabil i forhold til saker mot henne i banken / hos arbeidsgiver (kanskje?). Usikker på hva slags jobb du har, og hva du mener med "kunde". Det kan jo være mye det.
Men i lokale bittesmå sparebanker, på steder der alle kjenner alle. Er det jo ikke uvanlig at man har en privat relasjon til sine kunder - utenom jobbsammenheng. Jeg har selv hatt det. Og det har sine fordeler, selv om privat er privat - og bank er bank.

Dersom du inngår en privat relasjon - hadde jeg nok informert lederen din om det. Men du trenger da ikke noe "spesialtillatelse" det blir for dumt tenker jeg. En leder kan ikke nekte deg å omgås folk privat.

Jeg hadde nok ikke spurt vedkommende om å ta en kaffe (ta baby-steg.... date høres da voldsomt ut) mens jeg var på jobb. Men tillatt meg å "fiske litt" - i form av helt vanlig small talk, som er helt innafor også når du er på jobb. Så kan du jo "henge rundt" områdene hun, kaaaaaanskje kan finne på å være. I håp om å se henne en dag. SÅ kan du be henne ut på en kaffe, når du bare er deg, utenfor jobb. ;P (Eventuelt snok litt på sosiale medier, hvem hadde vel ikke gjort det... uansett. 

Så var det da voldsomt til svartmaling på folk her inne da. ;P 
Man trenger da ikke tenke fullstendig "worst case". Sunn fornuft, og det å være føre var.... som faktisk TS nå er. Ved å tenke gjennom dette. Er jo bare bra. 

 

[Gjest 34aef...024]

The Avatar skrev (5 timer siden):

Eg vil ikkje svartmale situasjonen fult like mykje som andre i tråden har gjort. Eg er likevel einig i at du skal trå forsiktig.

Det å skulle møtast nokre gongar på fritida er ikkje nødvendigvis problematisk for deg profesjonelt. Utfordringa er å avgjere når dykk får så god kontakt at du må trekke deg frå å være kundebehandlaren hennar.
Går det bra og det utvikler seg til eit nært vennskap eller kjæresteforhold så kan du ikkje være kundebehandlar for denne kunden, det er likevel langt meir romsleg når relasjonen er bekjentskap eller vennskap som ikkje er nært.

Husk også at dersom du går på date eller liknande og det ikkje blir noko meir så vil du nok fortsatt være habil i rollen som kundebehandlar, men då spørs det om det ikkje blir kleint å skulle ha ein profesjonell relasjon i tida etterpå.

 

Å informere sjefen tenker eg har lite for seg, rett og slett fordi sjefen kan ikkje gjere så mykje anna enn å fråråde slik kontakt då det kan ha konsekvensar for banken både i forhold til habilitet og ikkje minst omdømmemessig. Det er nok også slik at det er stor fare for at denne kunden kjem til å bytte bank etter daten, enten fordi daten gikk bra og det tross alt er enklare at ho bytter bank enn at du bytter jobb. Eller fordi daten gikk dårleg og ho ikkje lenger vil ha ein bank der ho risikerer å møte på nettopp deg.

Som banksjef så er beste utfallet av ein slik situasjon at dykk ikkje får ein endra privat relasjon, for då vil alt være som før. Om den private relasjonen endrar seg så er det også mykje praktisk som vil endre seg, kanskje mister banken ein kunde, kanskje mister banken ein ansatt fordi du seier opp jobben, eller kanskje det mest realistiske endringa er at banksjefen må gjere ei rullering i portefølgen slik at du ikkje lenger er kundekontakt for denne kunden.

 

Eg gjer meg også nokre tankar om at du må vurdere nøye dine eigne prioriteringar. Er du til dømes villig til å seie opp jobben om det blir nødvendig? I det du inviterer på date så hoppar du med begge beina, og det er nesten umogleg å ta eit skritt tilbake slik at alt blir som før.
Korleis vektlegger du behovet/ønsket om å bygger jobbkarriere opp mot behovet/ønsket om forhold med denne personen?

Det viktigaste her er at du ikkje lurer deg sjølv til å tru at du klarer å balansere alt dette, og at det å ha ein kunde som også er kjæresten din går heilt fint og er heilt uproblematisk. Du må som minimum seie frå til sjefen når du har oppnådd ein god tone med denne kunden og før det har blitt eit ordentlig forhold slik at sjefen har muligheit til å gi deg føringar og valgmuligheiter. Om ikkje så er det berre eit spørsmål om tid før dette går gale og du har rota deg opp i ein situasjon som gir store følger.

Mange takk for langt og reflektert svar. 

Anonymous poster hash: 34aef...024

[Gjest 34aef...024]

Milhouse85 skrev (18 minutter siden):

Mine tanker.

Nei, ikke informer sjefen først - men heller sist. Da du vil bli inhabil i forhold til saker mot henne i banken / hos arbeidsgiver (kanskje?). Usikker på hva slags jobb du har, og hva du mener med "kunde". Det kan jo være mye det.
Men i lokale bittesmå sparebanker, på steder der alle kjenner alle. Er det jo ikke uvanlig at man har en privat relasjon til sine kunder - utenom jobbsammenheng. Jeg har selv hatt det. Og det har sine fordeler, selv om privat er privat - og bank er bank.

Dersom du inngår en privat relasjon - hadde jeg nok informert lederen din om det. Men du trenger da ikke noe "spesialtillatelse" det blir for dumt tenker jeg. En leder kan ikke nekte deg å omgås folk privat.

Jeg hadde nok ikke spurt vedkommende om å ta en kaffe (ta baby-steg.... date høres da voldsomt ut) mens jeg var på jobb. Men tillatt meg å "fiske litt" - i form av helt vanlig small talk, som er helt innafor også når du er på jobb. Så kan du jo "henge rundt" områdene hun, kaaaaaanskje kan finne på å være. I håp om å se henne en dag. SÅ kan du be henne ut på en kaffe, når du bare er deg, utenfor jobb. 😜 (Eventuelt snok litt på sosiale medier, hvem hadde vel ikke gjort det... uansett. 

Så var det da voldsomt til svartmaling på folk her inne da. 😜
Man trenger da ikke tenke fullstendig "worst case". Sunn fornuft, og det å være føre var.... som faktisk TS nå er. Ved å tenke gjennom dette. Er jo bare bra. 

 

Takk for godt reflektert svar. 
jeg har jobb der jeg behandler blant annet lånesaker til denne jenta. Og jeg tenker at det hadde vært helt naturlig for min del - dersom jeg hadde bedt henne ut - og det hadde vært god kjemi privat - at det naturligvis ikke er en jeg skal være kundekontakt for videre fremover - det ville vært etisk feil synes jeg. 
 

så ser jeg at en del her er veldig «fy fy» og negative - Og det er veldig fint at alle deler sin ærlige mening. 
selv er jeg foreløpig usikker på om jeg vil komme til å ta noe initiativ ovenfor henne privat - både pga at jeg ikke vet om hun vil synes det er ubehagelig og ugreit - men også naturligvis pga tanken om at noen kan synes det ikke er OK med tanke på at hun er kunde og jeg er rådgiver. 
(også den naturlige frykten for å bli avvist da). 
Jeg kjenner godt til en venninne av henne - og kan bruke den kjennskapen - og nevne dette for henne - da jeg vet de kjenner hverandre godt og jeg kan lodde stemningen der - for iallefall ikke å ødelegger god kunde/rådgiver-relasjon for noe som likevel ikke vil bli noe videre av… hun er som sagt yngre enn meg (11år yngre) - men jeg trur ikke det er et hinder isolert sett. 

Anonymous poster hash: 34aef...024

[Gjest 99fef...b6a]

11 år yngre, jøss. Hør med venninna om hun er interessert. Her må du trå varsomt til eventuelt.

Anonymous poster hash: 99fef...b6a

[Gjest 38a97...1b1]

Tenker det går greit om du er temmelig subtil typ åpent forslag om noe helt casual

Minner meg litt om jeg brukte det beste av mannlige sjarmer på bankdama for å skaffe et lån da det var vanskelig... det funket bra. Det var ikke noe i det bare god stemning. Ikke for å si noe om din sak da.

Anonymous poster hash: 38a97...1b1