Er jeg gjerrig og bør endre meg?

[Gjest f6a1d...fbc]

Mann og kvinne i forhold, 30 år gamle. Vi er ulik oppvokst. Jeg fra en sparsommelig familie med lav inntekt, hun fra familie med svært høy inntekt. Vi tenkte i starten at vi begge er sparsommelige av flere grunner: begge av oss går med relativt billige klær, begge av oss er fornøyd med rimelige helgeturer i form av telting, DNT-hytter etc (ikke bare pga det er rimelig men også mye friluftsglede), pakker med niste på reise og søker en rolig livsstil med lite fokus på materialisme og mer på relasjonene vi har. Begge spiser sunt og sløser ikke. Begge har god jobb og inntekt nå i voksen alder.

Der vi er ulike er hvordan vi er på løpende forbruk. Hun vil gjerne stoppe på bensinstasjonen for en is. På matbutikken plukker hun med seg akkurat det hun vil ha uten å se på pris, og er også vant med å leve veldig sunt så det blir typisk de dyreste ingrediensene og matvarene. Selv har jeg alltid vært slik at jeg ikke kjøper usunne matvarer som is, pølse eller lignende på reise men velger billigere alternativer siden jeg sjelden har lyst nok på det til å rettferdiggjøre prisen. Samme med matvarer i butikken, jeg kjøper meg dyre ingredienser til helgemiddager for eksempel men har ellers en tendens til å kutte i ingredienslisten hvis det er vanlig hverdagsmiddag og oppskriften skal ha 15 forskjellige og dyre ingredienser. Spesielt det siste, at jeg kutter ut ingredienser for jeg syns er for dyre, har hun nevnt flere ganger at gjør henne usikker på fremtiden vår. Hun føler det er gjerrighet, jeg føler det er nøkternhet. Jeg vokste opp med at vi alltid valgte de billigere ingrediensene (husker godt foreldre som så på prislappen på varer og la de tilbake i hyllen når de så det var en dyr matvare), men hun har selv faktisk sagt at hun vokste opp med foreldre som aktivt valgte de dyreste ingrediensene fordi de mest sannsynlig var av høyere kvalitet.

Jeg føler ikke jeg er gjerrig, men er jeg det? Jeg spanderer middag på henne når vi er ute og spiser, jeg lar henne sitte på i bilen min på tur uten noe forventning om økonomiske bidrag, jeg kjøper dyre duppeditter som gir meg mye glede som god TV, lydplanke, PC og lignende uten å nøle, kjøper inn og lager mat til oss når hun er på besøk, og i helgene spesielt så kjøper jeg med alle ingrediensene til middagen vi lager. Den ene tingen jeg merker jeg nøler med også i helger er drikke, jeg er mest glad i vann og en sjelden gang brus, men hun er veldig glad i ulike former for drikke. Det smerter litt, men jeg kjøper inn likevel, for det er gøy å se gleden hun får av underlig drikke. For dyre matvarer i hverdagene, så er det mer smerte enn glede å alltid kjøpe akkurat det man har lyst på uten å tenke på pris, for pris er faktisk en faktor det også. Jeg føler det handler om prioriteringer. Jeg bruker penger hvor det gir meg glede, men er ellers nøktern. Samtidig unner jeg meg eller oss dyrere opplevelser iblant, men jeg foretrekker nøkternhet som standard, og det gir meg mye glede å forsøke å lage et så godt og sunt måltid jeg klarer i ukedagene uten at det koster for mye (og da mener jeg faktisk gode og sunne middager, men med noen "omveier" til målet og ikke alltid de ferskeste urtene for eksempel). Et forhold er gi og ta, og jeg har sagt at kanskje kan vi sette opp et budsjett, så kan vi være enige om å "sløse" (etter min mening) så mye vi vil innenfor det budsjettet, men hun er skeptisk til tanken på å ha et budsjett. Det føles som at hun ikke respekterer at jeg har andre prioriteringer enn henne.

Det har i det siste eskalert litt da hun har kommet med noen stikk mot gjerrigheten min. Jeg tok opp temaet, og vi er begge usikre på om vi er for ulike på økonomi, og det er jo den vanligste grunnen til at folk går fra hverandre. Jeg liker ikke at hun avfeier forslaget mitt om budsjett, det føles som om hun ikke vil forsøke å komme med løsninger på problemet, kun påpeke at det er et problem. Om vi er for ulike, så er det veldig trist om forholdet tar slutt. Der jeg er usikker, er om jeg er helt urimelig, og da må jeg lage denne tråden. Fremstår jeg gjerrig? Vil mitt forhold til penger og forbruk gjøre det vanskelig med et samliv i fremtiden? Jeg føler jeg er normal, men nøktern. Om jeg fremstår veldig unormal, da er jeg mer villig til å endre meg mtp. henne eller annen fremtidig kjæreste om dette nå skulle ta slutt. Dette med penger sitter veldig dypt i meg merker jeg, og handler mye om personlig integritet og respekt for andre nøkterne mennesker jeg har eller har hatt i familien tidligere, men jeg har alltid en tanke om at jeg ikke må bli for sparsommelig. 

Fremstår jeg noenlunde normal for dere, økonomisk sett? 

Tusen takk for alle svar! 

Anonymous poster hash: f6a1d...fbc

[Baranladion]

Gjest f6a1d...fbc skrev (8 minutter siden):

Jeg føler det handler om prioriteringer. Jeg bruker penger hvor det gir meg glede, men er ellers nøktern

Kan det være så enkelt som at hun gjør akkurat det samme? Altså bruker pengene på det som gir hun glede, unner seg en is, er glad i fancy middager og god drikke til, mens du mener at underholdning er det som gir glede? 

Jeg syns ikke du fremstår som gjerrig slik du beskriver deg selv, men det virker som du kanskje mener at mat og kos er et "nødvendig onde" (i mangel på bedre ord). Hvis dette er viktig for henne, så må du kanskje bite i det sure eple og akseptere hennes interesser selvom det er noe du selv ikke er mest glad i å bruke penger på? 
 

[leticia]

Jeg syns ikke du er så unormal, økonomisk sett. Men syns du virker litt rigid og sær når det gjelder matvaner.

Foreslår at separat økonomi og å la være å kritisere hverandre for den andres forbruk / matvaner kan være en løsning for et fremtidig bra forhold. (Jeg syns godt hun kan betale for å sitte på i bilen din btw.) Det gjør mannen min når han sitter på i min bil.

[Gjest f6a1d...fbc]

21 minutes ago, Baranladion said:

Kan det være så enkelt som at hun gjør akkurat det samme? Altså bruker pengene på det som gir hun glede, unner seg en is, er glad i fancy middager og god drikke til, mens du mener at underholdning er det som gir glede? 

Jeg syns ikke du fremstår som gjerrig slik du beskriver deg selv, men det virker som du kanskje mener at mat og kos er et "nødvendig onde" (i mangel på bedre ord). Hvis dette er viktig for henne, så må du kanskje bite i det sure eple og akseptere hennes interesser selvom det er noe du selv ikke er mest glad i å bruke penger på? 
 

Jeg tenker 100% at det er så enkelt som at vi har ulike prioriteringer, men da må vi vel inngå kompromiss? Det er det jo det jeg søker å gjøre med å foreslå budsjett. 

Jeg trener mye og mye av mat for meg handler om å få i seg riktig næring uten å bruke alle pengene på det, og samtidig sørge for god smak.

15 minutes ago, leticia said:

Jeg syns ikke du er så unormal, økonomisk sett. Men syns du virker litt rigid og sær når det gjelder matvaner.

Foreslår at separat økonomi og å la være å kritisere hverandre for den andres forbruk / matvaner kan være en løsning for et fremtidig bra forhold. (Jeg syns godt hun kan betale for å sitte på i bilen din btw.) Det gjør mannen min når han sitter på i min bil.

Det kan være jeg er rigid og sær på mat. Hva nøyaktig gjør at du tenker det?

Vi snakket begge helt fra starten av om at vi ønsker separat økonomi i fremtiden, med unntak av noen ting. Mat er jo typisk en ting som går på fellesen. Det blir jo noe urettferdig at mine dyre vaner (i form av duppeditter) går på separat økonomi, men hennes dyre matvaner gjerne går på fellesen. Et kompromiss er jo budsjett, i mitt hode. Lettere å svelge ekstra kostnader når man har satt av midler til det, enn hvis man bare lar det flyte fritt og kjøpe alt man har lyst på.

Anonymous poster hash: f6a1d...fbc

[kåre b]

leticia skrev (1 time siden):

. (Jeg syns godt hun kan betale for å sitte på i bilen din btw.) Det gjør mannen min når han sitter på i min bil.

Hæ? Det høres meget spesielt ut, sender du vippskrav per kilometer, eller hvordan løser dere det? 
 

Å være i ett forhold handler om å gi og ta, og man må ofte svelge mange kameler. Det blir jo ofte kompromisser. 
 

TS sier du lever veldig nøkternt, men du har en interesse for duppeditter og bruker mye penger på det. I mine øyne tenker jeg at du har andre prioriteringer enn din samboer på hvor du ønsker å bruke pengene. Da må du også se hennes side av dette. I hennes øyne er det du som har merkelige prioriteringer, som ønsker å kjøpe unødvendige leker.. kanskje.. 😃

[Gjest f6a1d...fbc]

Jeg syns jo i grunn ikke jeg lever veldig nøkternt, men litt nøkternt? Lever under evne. Veldig nøkternt relativt til henne, men samtidig ikke. Hun sparer penger på klær, møbler, andre ting. Hun har også fått leilighet og bil av foreldrene sine og er kanskje ikke vant med å velge vekk noe man har lyst på til fordel for sparing?

Jeg handler på tilbud og tilpasser gjerne ukens middager litt etter hva som er på tilbud. Tenker det er sunn fornuft. Men kjøper også mye godt. Det ville aldri falt meg inn at hun skulle deltatt å betale på mine duppeditter. 

Anonymous poster hash: f6a1d...fbc

[Zepticon]

Her må dere rett og slett abre sette dere ned, snakke om det, lytte til hverandre, og finne felles enighet om veien videre.
Enighet her trenger ikke være  vi gjør dette. Det kan også være "du prioriterer dette, som jeg nyter godt av, og så prioriterer jeg dette, som du nyter godt av".

Feks om hun liker å bruke ekstra på mat, mens du heller vil bruke det på stor TV, robotstøvsuger og smarthjem, så tjener begge på begge deler. 

[Baranladion]

Gjest f6a1d...fbc skrev (2 timer siden):

Jeg tenker 100% at det er så enkelt som at vi har ulike prioriteringer, men da må vi vel inngå kompromiss? Det er det jo det jeg søker å gjøre med å foreslå budsjett. 

Jeg trener mye og mye av mat for meg handler om å få i seg riktig næring uten å bruke alle pengene på det, og samtidig sørge for god smak.

Hvordan tenker du at et budsjett skal løse dette? Skal hun betale mer for felles mat siden hun liker å kjøpe dyrere ingredienser , eller er målet å få henne til å bli mer nøktern?  

et kompromiss betyr vel egentlig at begge gir avkall på noe for å komme til en felles enighet, men her er det vel bare hun som taper? 

[Kakkelfant]

Du høres ut som en fornuftig person, og hun høres ut som en som følger sine impulser uten særlig refleksjon.

Endret 27. mai av Kakkelfant

[Føniks]

Du høres fornuftig ut men litt i overkant. At du trekker frem at samboeren din kjøper seg en is på bensinstasjon når dere er ute på reise er litt for mye av det gode.

[Gjest f6a1d...fbc]

37 minutes ago, Baranladion said:

Hvordan tenker du at et budsjett skal løse dette? Skal hun betale mer for felles mat siden hun liker å kjøpe dyrere ingredienser , eller er målet å få henne til å bli mer nøktern?  

et kompromiss betyr vel egentlig at begge gir avkall på noe for å komme til en felles enighet, men her er det vel bare hun som taper? 

Hun vinner aksept for å bruke penger på hva hun vil så lenge det er innenfor budsjett, uten at jeg protesterer på det og blander meg. Så hun kan kjøpe det hun måtte ha lyst på, så lenge det ikke blir i overkant. 

35 minutes ago, Kakkelfant said:

Du høres ut som en fornuftig person, og hun høres ut som en som følger sine impulser uten særlig refleksjon.

Jeg har nok fremstilt henne litt uheldig, og det beklager jeg. Hun er ikke uten særlig refleksjon. Hun har som regel gode perspektiver, men akkurat her har vi satt oss fast. 

22 minutes ago, Føniks said:

Du høres fornuftig ut men litt i overkant. At du trekker frem at samboeren din kjøper seg en is på bensinstasjon når dere er ute på reise er litt for mye av det gode.

Jeg hadde egentlig skrevet noe lengre om det, men det ble kuttet og poenget mitt kom ikke frem, så det tar jeg selvkritikk for. Det jeg mente å si er at det å kjøpe ting på bensinstasjoner, ferjer etc. er noe vi aldri har gjort i min familie og er litt sett på som sløsing, fordi det er både dyrt og usunt. Jeg har ikke problemer med at hun bruker egne penger på det fordi det gir henne glede, men jeg får ikke nok glede av det selv til å forsvare for min egen del. Slik er det med mange småting hun vil ha her og der. Og det blir et problem når vi skal kjøpe ting i lag.

Anonymous poster hash: f6a1d...fbc

[ilpostino]

Zepticon skrev (2 timer siden):

Her må dere rett og slett abre sette dere ned, snakke om det, lytte til hverandre, og finne felles enighet om veien videre.
Enighet her trenger ikke være  vi gjør dette. Det kan også være "du prioriterer dette, som jeg nyter godt av, og så prioriterer jeg dette, som du nyter godt av".

Feks om hun liker å bruke ekstra på mat, mens du heller vil bruke det på stor TV, robotstøvsuger og smarthjem, så tjener begge på begge deler. 

Jeg synes dette høres ut som en fornuftig løsning. Og TS: du er ikke gjerrig.

[Zepticon]

Gjest f6a1d...fbc skrev (17 minutter siden):

Jeg hadde egentlig skrevet noe lengre om det, men det ble kuttet og poenget mitt kom ikke frem, så det tar jeg selvkritikk for. Det jeg mente å si er at det å kjøpe ting på bensinstasjoner, ferjer etc. er noe vi aldri har gjort i min familie og er litt sett på som sløsing, fordi det er både dyrt og usunt. Jeg har ikke problemer med at hun bruker egne penger på det fordi det gir henne glede, men jeg får ikke nok glede av det selv til å forsvare for min egen del. Slik er det med mange småting hun vil ha her og der. Og det blir et problem når vi skal kjøpe ting i lag.

Dette tror jeg bare du må leve med Jeg sitter lett sulten en ferjetur fordi jeg synes 60kr for ei svele er fanden så dyrt. Men samboer er ikke helt enig der

[Baranladion]

Gjest f6a1d...fbc skrev (1 minutt siden):

Hun vinner aksept for å bruke penger på hva hun vil så lenge det er innenfor budsjett, uten at jeg protesterer på det og blander meg. Så hun kan kjøpe det hun måtte ha lyst på, så lenge det ikke blir i overkant. 

Det betyr vel bare at hun må blir mer nøktern for at du skal bli fornøyd. Hvis hun er oppriktig glad i mat og kvalitet på mat, så er det ikke mye å hente her for henne? Hun må holde seg til budsjett som er innenfor din toleranse, og det går utover hennes ønsker?

Når det er sagt, så forstår jeg deg veldig godt, jeg ergret meg veldig over en tidligere kjæreste sin evne til å handle altfor mye unødvendig og dyrt på matbutikken, men da var vi i en bittelitt presset økonomi, og i tillegg så gikk det opp for meg at jeg spiste mer mat enn henne, hvilket man også bør ta med i betraktningen når man skal diskutere felles matutgifter.

Jeg fant til slutt ut at det egentlig var ett litt "meg" problem, og en løsning var å tilby meg å handle, slik at jeg i større grad kunne styre innkjøpene, eller bare ikke bli med henne på butikken slik at jeg slapp å irritere/bli pint av de (for meg) dårlige valgene i real-time. 

 

Gjest f6a1d...fbc skrev (4 timer siden):

Jeg føler det handler om prioriteringer. Jeg bruker penger hvor det gir meg glede, men er ellers nøktern

Utifra første post så er jeg av det inntrykket at det er nøyaktig det din frue også gjør.. Det kan være et viktig poeng



 

[leticia]

kåre b skrev (3 timer siden):

Hæ? Det høres meget spesielt ut, sender du vippskrav per kilometer, eller hvordan løser dere det? 

Tenker du at en person skal stå ansvarlig for kostnaden med å ha bil, betale bensin og bomregninger  mens den andre skal være "gratispassasjer"? Det høres mer spesielt i mine øyne. Vi har hver vår bil altså, men når vi kjører sammen (altså over lengre avstander) så bruker vi alltid min. Ja, det løses med å regne antall kilometer og legge til prisen for bom. Summen er lav egentlig, for verditap og verkstedkostnader som følge av kilometer er utelatt fra summen. 

Men okay,  når vi reiser på ferie med flere tusen kilometer tilbakelagt så syns du altså at det skal være gratis for den som ikke har bil...

 

Gjest f6a1d...fbc skrev (4 timer siden):

Vi snakket begge helt fra starten av om at vi ønsker separat økonomi i fremtiden, med unntak av noen ting. Mat er jo typisk en ting som går på fellesen.

Men den trenger ikke gjøre det. Vi har ikke felles matutgifter selv, bortsett fra noen ytterst få ting som smør og ost... Dette fordi vi spiser veldig forskjellig mat. Det er annerledes (og var det også for oss) da vi hadde mindreårige barn hjemme, da blir det vanskeligere å skille. Det løste vi med at vi handlet inn mat hver vår uke. (Annenhver).

[Cyrio]

leticia skrev (6 timer siden):

det løses med å regne antall kilometer og legge til prisen for bom. Summen er lav egentlig, for verditap og verkstedkostnader som følge av kilometer er utelatt fra summen. 

Har du takstameter på termostaten også? 🙂

Sorry, klarte ikke å dy meg, det bare er så annerledes fra hva jeg er vant med selv. 

Har litt for ofte handlet inn gode viner og biffer til lørdagsmiddager som fruen har nytt godt av, samtidig har jeg kjørt alene gjennom flere landsdeler i hennes bil. Strømregningen går til den som tilfeldigvis hadde minst utgifter forrige måned eller den som ser den først og kommunen sender av en eller annen grunn kommunale avgifter direkte til meg. Men vi hadde nok begge blitt relativt satt ut om det skulle komme noe vippskrav den ene eller andre veien. 

Synes med andre ord felles økonomi er ganske digg, både fordi man blir litt obs med hva man faktisk bruker pengene på, men også fordi man (les: vi) får litt ekstra lagfølelse av at mitt er ditt og motsatt. 

Er egentlig ganske herlig at man er såpass forskjellig. 🙂

 

[leticia]

Cyrio skrev (18 minutter siden):

Har du takstameter på termostaten også? 🙂

Sorry, klarte ikke å dy meg, det bare er så annerledes fra hva jeg er vant med selv. 

Har litt for ofte handlet inn gode viner og biffer til lørdagsmiddager som fruen har nytt godt av, samtidig har jeg kjørt alene gjennom flere landsdeler i hennes bil. Strømregningen går til den som tilfeldigvis hadde minst utgifter forrige måned eller den som ser den først og kommunen sender av en eller annen grunn kommunale avgifter direkte til meg. Men vi hadde nok begge blitt relativt satt ut om det skulle komme noe vippskrav den ene eller andre veien. 

Synes med andre ord felles økonomi er ganske digg, både fordi man blir litt obs med hva man faktisk bruker pengene på, men også fordi man (les: vi) får litt ekstra lagfølelse av at mitt er ditt og motsatt. 

Er egentlig ganske herlig at man er såpass forskjellig. 🙂

 

Jeg syns din måte å gjøre ting på høres skikkelig rotete ut, og uten noe særlig kontroll. Vår måte å gjøre ting på er ikke så "regimepreget" som det gjerne høres ut. Vi kan spandere ting på hverandre, men jeg (og han) syns det er greit å ha faste regler på hvordan vi ordner økonomien. På den måten så har vi bedre kontroll på hver vår kant, samtidig som vi koser oss sammen. (Ja, vi betaler for hver vår mat når vi går ut og spiser også, hvis ikke vi har bestemt på forhånd at en av oss skal spandere). 

Det er ikke slik at det kommer vippskrav ut av det blå akkurat, vi snakker om ting først. Og det syns jeg er aller viktigst her, at man kommuniserer seg imellom og blir enige om hvordan man gjør ting. Får jeg minne deg på at mange har betalingsanmerkninger / inkassokrav /trekk fra namsmann i lønn, 80 % flere menn enn kvinner (som både kan være et resultat av eget impulsive forbruk, men også som et resultat av dårlig samarbeid, eller at kona / dama bruker hans kort og har et for stort forbruk. 

Jeg (og han) er mer opptatt av selvstendighet og sunn økonomisk styring, så fellesøkonomi hadde nok vært alvorlig kjipt for vårt forhold. Vi hadde dog da barna var små en felleskonto vi satte inn penger på til regninger og uforutsette utgifter, hvor vi ikke satte inn likt, men prosentmessig etter hva vi hadde i nettoinntekt. Jeg syns en slik løsning, med delvis felles økonomi er en bedre løsning enn total felles økonomi. Jeg syns også at det bør være litt forskjeller på dette om man er gift eller samboer, og om man har barn eller ikke. Som sagt så innrettet vi oss annerledes da vi hadde mindreårige barn hjemme. Nå, når alle er voksne så ser vi annerledes på saken. 

Ethvert par må finne den løsningen som passer best for dem. Jeg ønsker at flere kvinner skal ta ansvar for sin egen økonomiske situasjon. Her er kvinner altfor dårlige. 

[Gjest ecdf5...7e8]

Litt artig å lese forskjellige måter å håndtere økonomi i parforhold før, som jeg aldri har tenkt på eller vurdert en gang. Selv er jeg nok vokst opp litt gammeldags, til tross for at jeg er under 30, med en far som jobbet, og en mor som jobbet noe mindre, og bare hadde kortet til far til rådighet. Han har alltid betalt alle regninger, det eneste hun har betalt er stort sett egen telefon og løpende bilkostnader til egen bil.

Og mine få samboerskap har også alltid vært like. Jeg eier egen bolig jeg betaler alt for, og de gangene jeg har hatt noen her, har de egentlig alltid bare vært her uten at det har vært snakk om noe som helst motytelser annet enn hjelp til husholdningsarbeid. Ei eks av meg fikk faktisk et kort til matkonto hvor jeg satte inn 1000 i uka hun kunne handle inn til oss for siden hun heller ikke hadde særlig inntekt. Utover det kjøpte jeg stort sett det jeg ønsket selv og sammen, men jeg er veldig gjerrig på klær, ikke handle unødvendig som på bensinstasjon eller penger på brus og lignende. Så sparsom, men ikke så vanskelig på penger. For meg har det alltid vært en normal antakelse at jeg som mann skal forsørge familien, og det er en tanke som gjør meg motivert i livet, selv om mange nå i dag ønsker alt skal være likt.

Ved eventuell mer fast partner vil det nok på det meste vært snakk om å kjøpe seg inn i halvparten av huset eventuelt, og at jeg står for faste kostnader, og hun husholdningskostnader/mat

Anonymous poster hash: ecdf5...7e8

[Svein M]

Vaner er ofte vanskelig å endre. Og spesielt dette med mat er nok noe som er viktig for en, og noe en ofte ikke vil endre. Det kommer an på hvor mye penger en har også. Det vil være grenser for hvor mye penger en bør bruke, så slik vil kanskje et budsjett være en bra ting.

Endret 27. mai av Svein M

[Simen1]

Hva med å ta eierskap til hele måltidet og la henne få eierskap til de måltid hun lager? F.eks annenhver dag eller uke. Så trenger du ikke fortelle henne hva hun skal kjøpe og vice versa.

Du kan godt følge opp med å spørre om maten var god, evt. hvor god på en skala og skrive det ned. Så tar du oppsummering på hva du har kjøpt (til de måltidene du lager) en hel måned og spør om hun vil gjøre det samme. Så har dere hjemme-luksusfellen-kveld og ser hvor mye det koster med hennes matvaner og med dine. Og gjerne ser det i sammenheng med om maten var god/sunn etc.

Kanskje hun får en forståelse for at godt og sunt ikke trenger å koste mange tusen ekstra i måneden. Unn deg et fint kjøp - for det du "sparte" på dine matvaner i forhold til hennes. Hvis hun fortsetter å prioritere mat på bekostning av andre ting så må vel det være greit, men nå er dere i hvert fall mer bevisst på valgene dere tar.