Avfallsortering, hysteri eller nødvendighet?

[Vokteren]

Delvis skrev (27 minutter siden):

Eneste problem jeg ser med dagens ordning, er plastsekkene som skal plast i. 
Gjennomsiktig blank sekk, og den trekker til seg fugler og katter som ofte river dem sunt og drar innholdet utover.
Har blitt spart for den helt store krisen foreløpig, men hos naboer flyter det rundt av og til. 
Tør aldri sette ut sekken kvelden i forveien. 

Problemene er mer omfattende enn som så.
En ting er matsøppel hvor posene revner og avfallet blir liggende og stinke.
Noe annet er misforholdet mellom dunk og de reelle mengdene søppeltyper som «produseres» i hjemmet.
Et tredje forhold er arealet som 4 store dunker opptar på gårdsplassen og hva som skjer hvis disse blåser over ende.

Å holde styr på tømmekalender, de forskjellige sorteringsreglene og avfallsposene har snart blitt en halv stilling.
Alt dette kommer i tillegg til irritasjonen over økende renovasjonsavgifter som går til å administrere galskapen.

[The Avatar]

sedsberg skrev (14 minutter siden):

Er det ikke egen dunk til plast? Eller noen kommuner som ikke har dette?

Det er stor variasjon frå kommune til kommune. Eg trur dei fleste kommunene benytter sekk til plastavfall på ein eller anna måte. Enten ved at sekken med plast blir lagt fram for seg sjølv på hentedagen, eller ved at sekken med plastavfall skal knytast igjen og leggast i dunken for papp/papir. Fleire kommunar har i det siste innført ei mellomløysing der plastsekken skal hengast på ein krok på papp/papir-dunken for at ikkje papp/papir-dunken skal bli heilt full av plastemballasjen.

Til og med måten du får tak i sekk til plastavfall varierer frå kommune til kommune. Nokre stadar skal du gi teikn ved å knytte ein tom pose på dunken og så får du levert ein ny rull med renovasjonsselskapet i samband med hentinga, eller at alle husstandar får ein rull i året og må klare seg med den.
I andre kommuner så er ordninga at du henter rull med plastsekkar på daglegvarebutikken.

Det er eigentleg eit sabla rot med ulike løysingar i ulike kommunar, sjølv om fleire har kopiert løysinga som andre har hatt gode erfaringar med så er det nok knappast eit renovasjonsselskap som har nøyaktig same ordninga som eit anna renovasjonsselskap.

[trikola]

45 minutes ago, sedsberg said:

Er det ikke egen dunk til plast? Eller noen kommuner som ikke har dette?

Vi - østside Oslofjorden - hadde sekk for en del år siden og den ble avskaffet. Begrunnelse: det er så mye feilsorteringen i husholdningene at det er like greit om ikke bedre at selskapene selv skiller plast fra restavfallet ved mottaket.

[Vokteren]

trikola skrev (21 minutter siden):

Vi - østside Oslofjorden - hadde sekk for en del år siden og den ble avskaffet. Begrunnelse: det er så mye feilsorteringen i husholdningene at det er like greit om ikke bedre at selskapene selv skiller plast fra restavfallet ved mottaket.

Tipper at flere kommuner følger etter når realitetene innhenter dem.
Dagens ordning er altfor byråkratisk og teoretisk.

[HF-]

trikola skrev (25 minutter siden):

Vi - østside Oslofjorden - hadde sekk for en del år siden og den ble avskaffet. Begrunnelse: det er så mye feilsorteringen i husholdningene at det er like greit om ikke bedre at selskapene selv skiller plast fra restavfallet ved mottaket.

Men plasten som skal resirkulerast må jo vere rein og tørr, skille plast fra restavfallet må jo bety at det blir skittent?  

[The Avatar]

HF- skrev (3 minutter siden):

Men plasten som skal resirkulerast må jo vere rein og tørr, skille plast fra restavfallet må jo bety at det blir skittent?  

Ja det vil det nok. Det er likevel ikkje sikkert det har så stor betydning i praksis likevel. Når ein sorterer på rullebandet så prioriterer ein dei store "godbitane", små plastbitar og plast som er skitten går nok gjennom heile prosessen urørt og blir brent saman med resten av restavfallet. Store sjampoflasker og ballar av klebeplast plir prioritert framfor twist-emballasje og korka frå majonestuben.

Rein og tørr plast av samme type er ein ressurs som renovasjonsselskapet får godt betalt for, men det skal ikkje være store ureinheitene før verdien synker vesentleg. Om kvaliteten på den plasten som blir samla inn i utgangspunktet er dårleg så er det for meir lønnsomt å berre prioritere den lille andelen med heilt rein plast framfor å bruke energi på å reingjere den skitne plasten.

Har sjølv hatt sommarjobbar på reinhaldsverk der vi stod manuelt og sorterte plasten. Eg vil anslå at minst 80% forblei usortert og endte opp til forbrenning for varmegjenvinning. Det var berre dei største plastdelane som var lette å identifisere som ein brukte arbeidstid på å sortere ut. Var det uklart om det var plast av type PET, PVC, PP, eller anna så vart det ikkje sortert ut. Var ingen grunnen til å forringe kvaliteten på det som var sortert med å feilsortere. Sjølv små mengder anna plast i det som skulle være rein PP plast reduserte verdien ganske mykje.

[Mr.M]

trikola skrev (1 time siden):

Begrunnelse: det er så mye feilsorteringen i husholdningene at det er like greit om ikke bedre at selskapene selv skiller plast fra restavfallet ved mottaket.

blir restavfall sortert? de fleste forbrenningsanlegg er vel slik utformet at renovasjonsbilene rygger inn, og tømmer avfallet i en dyp sjakt det det transporteres rett til forbrenning? eller står det faktisk levende skapninger nede i mørket som tar i søppla?

[Mr.M]

https://www.nrk.no/buskerud/insekt-og-larver-stortrivst-i-sopla-di-i-varmen-1.17500851

[The Avatar]

Mr.M skrev (35 minutter siden):

blir restavfall sortert? de fleste forbrenningsanlegg er vel slik utformet at renovasjonsbilene rygger inn, og tømmer avfallet i en dyp sjakt det det transporteres rett til forbrenning? eller står det faktisk levende skapninger nede i mørket som tar i søppla?

Det kan også være slik som det var på sorteringsanlegget på Forus der dei blanda fleire typar avfall og sorterte det maskinelt.
Maskinell sortering innebærer bruk av sensorar og teknologi til å sortere, magnetisk metall blir tatt ut av store magnetar, papir blir skilt frå plast etter å ha målt IR-stråling som er ulik alt etter type materiale. Glass og umagnetisk materiale kan skillast ut ved å riste avfallet over ei rist slik at dei tunge delane faller ned, osv.

Ved maskinell sortering så er det eigentleg berre ein fordel med blanda avfall, der den viktigaste grovjobben er å sørge for at store knivblad opner alle plastbokser og pappesker slik at innholdet blir eksponert og kan analyserast av kameraene.
Det finnes fortsatt manuell sortering der det står folk langs samlebandet og roter i søppelet, men det er mykje mindre effektivt, særleg om avfallet er blanda.

Det er også anlegg som gjer slik du seier å dumper avfallet omtrent rett i forbrenningsovnen utan sortering, men det er dette ein ønsker å få slutt på sidan ein då også brenner avfall som det hadde vært meir nyttig å materialgjenvinne enn det er å berre ta ut varmeenergien.

[agvg]

@The Avatar

Man bruker vel lys av forskjellige bølgelengder for og sortere ut de ulike plasttypene, så ett tysk anlegg, de fragmenterte plasten, sorterte og vasket den.

[The Avatar]

agvg skrev (10 minutter siden):

@The Avatar

Man bruker vel lys av forskjellige bølgelengder for og sortere ut de ulike plasttypene, så ett tysk anlegg, de fragmenterte plasten, sorterte og vasket den.

Ja, ofte IR-kameraer, det brukes også vanlege kameraer som sorterer utifrå farge, fasong, og liknande. Panteflasker kan til dømes være like enkelt å sortere ut basert på flaskeprofilen i staden for å anaylsere kva plast som er i flaska.

[Simen1]

sedsberg skrev (På 22.7.2025 den 12.29):

Energi skal vi få fra vindmøller i fjellene og på sjøen. Ikke ved å spre den livsfarlige miljøgassen CO2 ut i atmosfæren.

Hver vindmølle ganske lite energi i forhold til naturinngrepet. Det er allerede bygget mer enn nok ut i Norge og byggingen bør begrenses framover. Avfall må uansett håndteres på et vis og deponi er jo heller ikke akkurat miljøvennlig. Beste kompromiss mener jeg er kortreist energigjenvinning til nyttige formål.

 

 

[Vokteren]

Simen1 skrev (3 minutter siden):

Hver vindmølle ganske lite energi i forhold til naturinngrepet. Det er allerede bygget mer enn nok ut i Norge og byggingen bør begrenses framover. Avfall må uansett håndteres på et vis og deponi er jo heller ikke akkurat miljøvennlig. Beste kompromiss mener jeg er kortreist energigjenvinning til nyttige formål.

 

 

Enig. Skrekk-eksempelet er Fosensaken hvor EU-interesser rævkjørte norske urfolk og konsesjonsmyndigheter.

[Simen1]

Trulss skrev (På 21.7.2025 den 17.33):

Det er nettopp dette som er problemet. Kommunene kan kjøpe rådyre tjenster og dele ut avfallsbøtter av gull samtidig som de gjemmer seg bak at innbyggerne må betale. Kommunene må tvinges til å velge de rimeligste løsningene for sine innbyggere - hvordan skal vi få til dette?

krikkert skrev (På 21.7.2025 den 17.53):

Har du hørt om konseptet "stille til valg"? 

Lokalpolitikere behandler tusenvis av store og små saker i løpet av en periode og mange har ikke peiling på mange av sakene de stemmer over. Jeg savner rett og slett en form for demokratisk interaksjon på saksnivå lavere i hierarkiet. Da mener jeg noe mer direkte enn journalisme og kommentarfelter. Eller for å rette litt på siste setning: en slags kommunal avstemning-interaksjon på saksnivå, der stemmer ikke kan videreformidles en mass på vegne av parti eller organisasjon. Litt direktedemokrati på saksnivå fra folk som kan vise til at de kan og vet noe om temaet under fullt navn, for transparens. En veldig lettvariant av direkte-teknokrati på saksnivå.

[Simen1]

Trulss skrev (På 22.7.2025 den 12.41):

Nettopp, derfor kan den selges til utlandet. Sverige har anlegg som kan benyttes slik at man får noe ut av dette. Vi har et mye dårligere utbygd nett med store områder som ikke får utnyttet avfallet. Prisen på denne horrible håndteringen ser vi resultatet av på de kommunale fakturaene.

HF- skrev (På 22.7.2025 den 12.44):

Så du synes det er fornuftig å bruke energi på å frakte søppel til Sverige? Kvifor ikkje brenne det lokalt, i nærmaste anlegg?

Både med tanke på CO2 og energi så er det galskap å kjøre søppelet så langt. Selv fyring for kråka (med avgassrensing) er bedre for miljøet enn å kjøre det til Sverige med tusenvis av vogntog. Ikke bare for CO2-utslipp men også for veislitasje og økonomi. Men det er selvsagt ennå bedre å utnytte energien lokalt.

 

trikola skrev (På 22.7.2025 den 13.58):

Det ene er matavfall, det andre søppel - den ene utnyttes til å drive søppelbilene (her i sør-øst f.eks), det andre - i beste fall - til å tilføre varme til et fjernvarmenett (som ikke trenger varme nå for tiden).

Avfall og søppel er nå synonymer i min synonymordbok..

[Delvis]

The Avatar skrev (10 timer siden):

Fleire kommunar har i det siste innført ei mellomløysing der plastsekken skal hengast på ein krok på papp/papir-dunken for at ikkje papp/papir-dunken skal bli heilt full av plastemballasjen.

Sånn har det vært hele tiden her. En lilla pastkrok til å henge på håndtaket til papirdunken som plastsekken skal henges på.
Er ikke lov å sette plastsekken i papirdunken. Ike er der plass heller.
Det beste var om vi kunne hatt en egen dunk til å sette plastsekken oppi, sånn at den er beskyttet fra udyr. Eller hatt plasten direkte i en dunk istedet for sekk, eventuelt i flere mindre poser likt som med restavfall. Har sendt spørsmål og forslag om det til kommunen også, men aldri fått noen reaksjon på det.

[trikola]

16 minutes ago, Simen1 said:

Avfall og søppel er nå synonymer i min synonymordbok..

Forskjellen er jo beskrevet i resten av innlegget og ligger i resultatet av behandlingen samt at det ene er biologisk og det andre udefinert/blanding

[Simen1]

Trulss skrev (På 22.7.2025 den 18.52):

Man kan ikke brenne alt, vet du. Søppel må behandles på en ordentlig måte, og da er det rimeligst å kjøre det til Sverige eller andre land hvor man nyttiggjøre seg av det i større grad. I Norge hvor alt er så kostbart så skal det mye til å tjene inn et nybygd anlegg uten at det går på bekostning av renovasjonsavgiften, det ser vi jo allerede nå på de ublu prisene.

Søppelsorteringen i Norge er for omstendelig og dyr. Husholdningsfraksjonene bør forenkles:

Ikke brennbart (glass, metall, steinvarer etc): Sorteres i anlegg og gjenvinnes.

Råtnende brennbart (matavfall): Brennes lokalt kort tid etter innsamling. Fjernvarmen som produseres lagres i form av bergvarme om sommeren og brukes om vinteren.

Ikke-råtnende brennbart (rest): Lagres til fyringssesongen og brennes ved behov, og blir til fjernvarme.

Trulss skrev (På 22.7.2025 den 18.52):

Fjernvarmeanleggene er en katastofe her i landet. Prisene til forbrukerne følger strømprisen og selv da må de vel ha subsidier for å drifte. Videre fører dette til svært høye byggekostnader av nye boligbygg i et land som allerede har 100% fornybar energi. Det er helt ko-ko.

Det er ikke forbrenningsanleggene i seg selv som er problemet, men prismodellen og tilknytningsplikten. Som nevnt lengre opp her er det faktisk bedre å fyre søpla i et godt anlegg med rensing, bare for å kaste bort varmen, enn å kjøre det lange veier til andre land. Men heldigvis slipper vi å kaste bort varmen. Den kommer godt med de aller aller fleste plasser. Til store punktforbruk av varme som f.eks industri, kommunale anlegg som badebassenger, skoler, rådhus m.m. Men dette må gjøres med økonomisk vett og forstand, ikke pådyttes helt meningsløse steder bare fordi man kan skyve kostnader over på noen ved å vedta noen tilstrekkelig overgripende paragrafer. Det bidrar bare til industriflukt og innbyggerflukt. Prismodellen må selvsagt også justeres sånn at det blir tilstrekkelig konkurransedyktig mot andre løsninger. Hvis ikke så havner man fort tilbake der det er bedre å bare fyre energien for kråka og heller bruke andre energikilder til industri og bygninger. Det er bedre å få småpenger for energien enn at kundene velger andre løsninger i et fritt marked. For ikke å nevne den autokratiske faren der brutal tvang om svært ugunstig energi fører til industriflukt og folkeflukt, som slår sterkt tilbake på kommunen på andre måter.

Når det gjelder energieksport så er det mye renere og mer energieffektivt å bruke varmen lokalt (om så for småpenger) for å frigi elektrisitet som kan eksporteres via kabler. Kabler er langt å foretrekke framfor kolonner med dieseldrevne vogntog. Både fjernvarme (vann) og søppel er svært lite energieffektivt å eksportere direkte, sammenlignet med elektroner i en kabel. Litt illustrativt kan vi godt se for oss de kullkraftverkene som står i "andre enden" av noen av kablene. Hver kWh vannkraft som frigis i "vår" ende av kabelen, fordi vi fyrer med fjernvarme - utkonkurrerer potensielt 0,97 kWh kullkraft i "andre" enden av kabelen. Veldig forenklet, men fin illustrasjon som passer for politikere som skal prøve å tenke både avfall, energi og klima på en gang.

[Trulss]

Et annet problem med dagens ordning er at husholdningene bruker mye energi på vaske søppelet sitt før det kastes. Blikk og plast skal være skinnende rent før det sorteres og kastes. Og så er det rottene som kommer av blant annet hjemmekompostering og andre finurligheter for lagring av avfallet siden søppelet tømmes sjeldnere og sjeldnere.

[agvg]

Trulss skrev (1 time siden):

Et annet problem med dagens ordning er at husholdningene bruker mye energi på vaske søppelet sitt før det kastes. Blikk og plast skal være skinnende rent før det sorteres og kastes. Og så er det rottene som kommer av blant annet hjemmekompostering og andre finurligheter for lagring av avfallet siden søppelet tømmes sjeldnere og sjeldnere.

Vel, det er jo meningsløst, må da være mer effektivt og vaske plast i stor industrielle anlegg.