Depresjon og personlighetsendring

[Gjest 854ef...a55]

Opplever dere depresjon nesten som en personligjetsendring?

Jeg er som et tomt skall, ingen tanker følelser eller «kontakt» hverken innover eller utover. Alt er fremmed og rart

ingentking betyr noe eller jeg bryr meg eller føler tilknytning eller følelsesmessig om noe

Systemet responderer ikke

Er bare desperat og fortvilet 

 

Husker heller ingenting og mistet alle kogntive evner

Anonymous poster hash: 854ef...a55

[Selfuniverse]

1 hour ago, Guest 854ef...a55 said:

mistet alle kogntive evner

Da hadde du ikke greid å skrive en slik god post.

Det er noen som sier at depresjon er en prosess som vi mennesker kan gå igjennom når det er på tide med en forandring. Hvis du føler deg tom i hodet, som jeg også husker at har skjedd med meg, så kan nok det være en del av prosessen. Da blir man kanskje enklere kvitt etablerte tankemønstre som åpenbart ikke hadde ett positivt utfall.

Hjernen vår er formet av over 50 millioner år med seleksjon, så hvis den mener at det er best å bli litt tom i hodet for å få en forandring i livet, så ville jeg stolt på det. Som jeg da også har gjort.

Jeg er ikke psykolog eller lege, og dette er bare mine kommentarer.

[RRhoads]

Bør ta deg en tur til lege. Ta blodprøve for å sjekke vitaminmangel etc. Kanskje terapi etter det. 

[shockorshot]

Har du tatt kontakt med lege? Kan være greit å få helsehjelp mot depresjon.

Høres ut som du er i et ganske apatisk hull noe som er helt jævlig, så hvis du ikke vet hvordan man kommer seg ut av det, søk hjelp av folk som er utdannet til å hjelpe folk ut av det. De er mye flinkere til det enn hva man kanskje føler når man er der, men det tar tid for at hjernen og kjemien i hjernen skal normalisere seg igjen. Alle som har drukket alkohol vet at man får en litt annerledes personlighet som full, samme greia er det hvis hjernekjemien er i ubalanse.

Ta kontakt med fastlegen, det er det beste du kan gjøre og enkleste veien tilbake fra fortvilelsen. Da tar de også blodprøver og kan oppdage ting som for mye jern i blodet (som kan gjøre hodet "dummere").

Endret 15. april av shockorshot

[Gjest 854ef...a55]

shockorshot skrev (2 minutter siden):

Har du tatt kontakt med lege? Kan være greit å få helsehjelp mot depresjon.

Høres ut som du er i et ganske apatisk hull noe som er helt jævlig, så hvis du ikke vet hvordan man kommer seg ut av det, søk hjelp av folk som er utdannet til å hjelpe folk ut av det. De er mye flinkere til det enn hva man kanskje føler når man er der, men det tar tid for at hjernen og kjemien i hjernen skal normalisere seg igjen. Alle som har drukket alkohol vet at man får en litt annerledes personlighet som full, samme greia er det hvis hjernekjemien er i ubalanse.

Ta kontakt med fastlegen, det er det beste du kan gjøre og enkleste veien tilbake fra fortvilelsen. Da tar de også blodprøver og kan oppdage ting som for mye jern i blodet (som kan gjøre hodet "dummere").

Men kan det jeg beskriver være depresjon? Jeg er helt frakoblet meg selv- er ikke meg i speilet eller inni på en måte 

Og bryr meg ikke om noe eller noen. Er bare i dette vakumet

Og veksler mellom slik jeg beskrev og det å være fullstendig overaktivert og panisk 

er også utmatta så kan ikke aktiviseres 

har for lite jern så tar tilskudd 

kan antidepressiva hjelpe?

Anonymous poster hash: 854ef...a55

[shockorshot]

12 minutes ago, Guest 854ef...a55 said:

Men kan det jeg beskriver være depresjon? Jeg er helt frakoblet meg selv- er ikke meg i speilet eller inni på en måte 

Og bryr meg ikke om noe eller noen. Er bare i dette vakumet

Og veksler mellom slik jeg beskrev og det å være fullstendig overaktivert og panisk 

er også utmatta så kan ikke aktiviseres 

har for lite jern så tar tilskudd 

kan antidepressiva hjelpe?

Anonymous poster hash: 854ef...a55

Ja det du beskriver er veldig typisk for apati, noe som iblant kommer når depresjonen er heftig. Man kan føle som man observerer alt rundt seg som en observatør i egen kropp, noen vil kanskje beskrive det som å observere verden uten å være en del av den, nesten som en robot man er observatør inni. Ting som skjer som er bra eller dårlig gir kanskje null følelsmessig respons innvendig (eller det oppleves slik, det er nok ikke helt rett). Man smiler fordi man må, men det koster deg heller ikke så mye.

Overaktivert (men fortsatt for sliten til å gjøre noe helt praktisk), panisk og apatisk høres ut som hvordan jeg var da jeg var utbrent.

Det kan også ha andre medisinske årsaker, så kan være lurt å ta kontakt med lege uansett.

Endret 15. april av shockorshot

[Gjest 854ef...a55]

shockorshot skrev (10 minutter siden):

Ja det du beskriver er veldig typisk for apati, noe som iblant kommer når depresjonen er heftig. Man kan føle som man observerer alt rundt seg som en observatør i egen kropp, noen vil kanskje beskrive det som å observere verden uten å være en del av den, nesten som en robot man er observatør inni. Ting som skjer som er bra eller dårlig gir kanskje null følelsmessig respons innvendig (eller det oppleves slik, det er nok ikke helt rett). Man smiler fordi man må, men det koster deg heller ikke så mye.

Overaktivert (men fortsatt for sliten til å gjøre noe helt praktisk), panisk og apatisk høres ut som hvordan jeg var da jeg var utbrent.

Det kan også ha andre medisinske årsaker, så kan være lurt å ta kontakt med lege uansett.

Jeg har en utmattelse som sagt i bunn. Men lurer på om det er depresjon i tillegg. Siden jeg har mistet hele personligjeten min og følelsene og tilknytning osv

Anonymous poster hash: 854ef...a55

[shockorshot]

3 minutes ago, Guest 854ef...a55 said:

Jeg har en utmattelse som sagt i bunn. Men lurer på om det er depresjon i tillegg. Siden jeg har mistet hele personligjeten min og følelsene og tilknytning osv

Anonymous poster hash: 854ef...a55

Ta en kontakt med lege, de kan hjelpe deg på veien videre og ut av apatien bedre enn vi på forum kan

Endret 15. april av shockorshot

[Gjest 854ef...a55]

shockorshot skrev (2 minutter siden):

Ta en kontakt med lege, de kan hjelpe deg på veien videre og ut av apatien bedre enn vi på forum kan

Men lurer på om noen kjenner seg igjen i symptomeen?

Anonymous poster hash: 854ef...a55

[Uderzo]

Symptomene du beskriver er vanlige når det kommer til depresjon osv.
Så jeg vil råde deg å ta kontakt med din fastlege som kan gi deg hjelp.

[Brother Ursus]

Går du på antidepressiva? Symptomene du beskriver er som Underzo sier vanlige ved depresjon, men også iblant som bivirkning av antidepressiva. Hvis ja bør du gå til legen og be om å bytte medisin. Hvis nei bør du be legen om å få noen. Jeg har lavere enn normal serotoninproduksjon og går permanent på antidepressiva, men det tok en stund å finne de rette. Det kan dessverre ta en stund å få time hos psykolog som ny pasient. Blodprøver og antidepressiva er lavterskel-tiltak som funker - når du finner de rette.

[Gjest 854ef...a55]

Brother Ursus skrev (29 minutter siden):

Går du på antidepressiva? Symptomene du beskriver er som Underzo sier vanlige ved depresjon, men også iblant som bivirkning av antidepressiva. Hvis ja bør du gå til legen og be om å bytte medisin. Hvis nei bør du be legen om å få noen. Jeg har lavere enn normal serotoninproduksjon og går permanent på antidepressiva, men det tok en stund å finne de rette. Det kan dessverre ta en stund å få time hos psykolog som ny pasient. Blodprøver og antidepressiva er lavterskel-tiltak som funker - når du finner de rette.

Går ikke på noen nå

Men gikk på remeron mens det utvikla seg- men har blitt enda nå noen måneder etter jeg slutta. Håper ikke det er permanente bivirkninger som forverres selv om slutta? Gikk bare på de tre måneder

 

Anonymous poster hash: 854ef...a55

[Gjest 854ef...a55]

Uderzo skrev (1 time siden):

Symptomene du beskriver er vanlige når det kommer til depresjon osv.
Så jeg vil råde deg å ta kontakt med din fastlege som kan gi deg hjelp.

Hvilke tilstander  er osv?🫣

Anonymous poster hash: 854ef...a55

[Uderzo]

Gjest 854ef...a55 skrev (10 minutter siden):

Hvilke tilstander  er osv?🫣

Anonymous poster hash: 854ef...a55

Litt usikker på hva du mener, men ingenting av det du nevner er uvanlig når det gjelder en vedvarende depresjon.
Du trenger ikke være bekymret, dette er velkjente symptomer, du er ikke alene om å oppleve dette. 

Endret 15. april av Uderzo

[Brother Ursus]

13 minutes ago, Guest 854ef...a55 said:

Går ikke på noen nå

Men gikk på remeron mens det utvikla seg- men har blitt enda nå noen måneder etter jeg slutta. Håper ikke det er permanente bivirkninger som forverres selv om slutta? Gikk bare på de tre måneder

 

Anonymous poster hash: 854ef...a55

Permanente bivirkninger er nesten alltid mulige men ekstreeemt sjeldne. Særlig mtp. mekanismene i antidepressiva.

Når du slutter må du også seponere dem sakte, men sikkert, og ikke gå cold turkey, eller så får du gjerne såkalt avvenningssyndrom, men også det går over etter bare dager eller uker.

Ofte hjelper det pasienten å vite at de føler det de føler nettopp fordi de er deprimerte, og at det er en fysiologisk, biokjemisk tilstand, man ikke kan noe for.

Remeron Mirtazapin er en eldre og litt ukonvensjonell type antidepressiva. Leger har en tendens til å skrive ut ting de kjenner. Men medisinering av depresjon er veldig hit and miss. Du burde kanskje heller prøve en mer tradisjonell SSRI som fluoxetine, sertraline eller paroxetine.

Jeg bruker sistnevnte. Fluoxetine og sertraline funket ikke for meg. Men traff på tredje forsøk. Har stått på en lav dose av den i rundt 20 år fordi jeg har serotoninmangel.

[Hugo_Hardnuts]

Gjest 854ef...a55 skrev (2 timer siden):

Men kan det jeg beskriver være depresjon? Jeg er helt frakoblet meg selv- er ikke meg i speilet eller inni på en måte 

Og bryr meg ikke om noe eller noen. Er bare i dette vakumet

Og veksler mellom slik jeg beskrev og det å være fullstendig overaktivert og panisk 

er også utmatta så kan ikke aktiviseres 

har for lite jern så tar tilskudd 

kan antidepressiva hjelpe?

Anonymous poster hash: 854ef...a55

Ingen som sitter i andre enden på et forum kan, eller bør, diagnostisere deg. Det du beskriver kan være depresjon, men det kan også være noe annet, og depressive symptomer kan dessuten være symptomer på mye annet enn en depresjon. Aktuelle behandlingstiltak bør også vurderes av en fagperson som kjenner din helsebakgrunn. Dersom du opplever at plagene dine er så store at de hindrer deg i å fungere i hverdagen og de har vedvart over en lengre periode (~2 uker) med forverring/uten bedring, bør du altså oppsøke fastlege.

[Selfuniverse]

3 hours ago, Guest 854ef...a55 said:

Men gikk på remeron mens det utvikla seg

Jeg hadde en person i nær familie som utviklet store problemer i livet med Remeron.

Jeg synes det er svært synd at leger generelt går på skole for å bli lært opp til å være salgspersoner for potensielt skadelige medikamenter. Det har lagt en mørk sky over legenes rolle i samfunnet. Det er bare min mening da.

BTW, Det er mange flotte og helt enestående leger i verden. Her er en av dem, som også har ett svar til noen av postene i denne tråden:

 

[Gjest 854ef...a55]

Brother Ursus skrev (3 timer siden):

Permanente bivirkninger er nesten alltid mulige men ekstreeemt sjeldne. Særlig mtp. mekanismene i antidepressiva.

Når du slutter må du også seponere dem sakte, men sikkert, og ikke gå cold turkey, eller så får du gjerne såkalt avvenningssyndrom, men også det går over etter bare dager eller uker.

Ofte hjelper det pasienten å vite at de føler det de føler nettopp fordi de er deprimerte, og at det er en fysiologisk, biokjemisk tilstand, man ikke kan noe for.

Remeron Mirtazapin er en eldre og litt ukonvensjonell type antidepressiva. Leger har en tendens til å skrive ut ting de kjenner. Men medisinering av depresjon er veldig hit and miss. Du burde kanskje heller prøve en mer tradisjonell SSRI som fluoxetine, sertraline eller paroxetine.

Jeg bruker sistnevnte. Fluoxetine og sertraline funket ikke for meg. Men traff på tredje forsøk. Har stått på en lav dose av den i rundt 20 år fordi jeg har serotoninmangel.

Jeg tåler ikke ssri dessverre

vurderer brintelix 

men blitt skeptisk nå siden det jg har prøvd ikke funka/gjorde meg verre 

Anonymous poster hash: 854ef...a55

[Gjest 854ef...a55]

Selfuniverse skrev (8 minutter siden):

Jeg hadde en person i nær familie som utviklet store problemer i livet med Remeron.

Jeg synes det er svært synd at leger generelt går på skole for å bli lært opp til å være salgspersoner for potensielt skadelige medikamenter. Det har lagt en mørk sky over legenes rolle i samfunnet. Det er bare min mening da.

BTW, Det er mange flotte og helt enestående leger i verden. Her er en av dem, som også har ett svar til noen av postene i denne tråden:

 

Hadde det jo ikke bra før jeg starta på de heller da

Og det er vel ikk permanent ? Og jeg gikk ikke på de lenge 

og har absolutt andre grunner til å

være Dårlig og

Anonymous poster hash: 854ef...a55

[Gjest 854ef...a55]

Uderzo skrev (3 timer siden):

Litt usikker på hva du mener, men ingenting av det du nevner er uvanlig når det gjelder en vedvarende depresjon.
Du trenger ikke være bekymret, dette er velkjente symptomer, du er ikke alene om å oppleve dette. 

Du skrev depresjon osv. så tenkte du mente d var symptomer på noe annet også

 

Anonymous poster hash: 854ef...a55