Gå til innhold

Krigen mellom Israel og Hamas


Melding lagt til av Uderzo,

Vennligst ikke post politiske memes, det har kun en negativ effekt på diskursen, gjentagelser kan føre til advarsler.

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

In Six Months, Everything Has Changed for Israel

TEL AVIV—On Oct. 6, Israel appeared on the cusp of a new era of recognition from the Muslim world, close to a peace deal with Saudi Arabia that would move it to the center of a realigned Middle East after years on its fringes. The historic conflict with the Palestinians that had defined its existence for most of its 75-year history appeared to have finally receded into the background.

It all changed on Oct. 7.

Today, after a bloody attack that might have brought it the world’s sympathy, Israel is closer to being a global pariah than ever before. Its Saudi peace deal is on hold. The Palestinian question is again roiling its Arab neighbors. It is in open argument with its main ally, the U.S. And its physical living space has been shrunk by dangers on its northern and southern borders.

In six months, the world has turned upside down for this small nation. On Oct. 7—or Black Sabbath, as Israelis now call it—the Jewish state experienced a fundamental shock that upended its sense of security and belief in the strength of its military. It responded with a heavy-handed invasion of Gaza that in much of the world’s eyes left it the aggressor and its attackers the victims. The resulting isolation could be more of a threat to its future than the attack by Hamas that killed 1,200 people on Oct. 7.

“Israel’s longevity is in question for the first time since its birth,” said Benny Morris, an Israeli historian. The only time Israel faced a similar existential threat, he said, was in its war for independence in 1948, when it battled five Arab countries and local Palestinian militias.

The outpouring of global sympathy on display after the worst attack on Jews since the Holocaust has dwindled, having been replaced by images of starving and dead Palestinians in Gaza. Images projected across the world show swaths of the Gaza Strip turned into rubble. More than 33,000 Palestinians have been killed, according to Palestinian health authorities, whose numbers don’t distinguish between combatants and civilians.

This week, the killing of seven aid workers trying to feed desperate Gazans appears to have punctured the notion for much of the world that the Israeli military isn’t running amok in Gaza and has caused a rethink by the U.S. about its support for Israel.

Normalization with Saudi Arabia is on hold, while ties with Arab allies such as Egypt and Jordan have frayed. Pro-Palestinian protesters have thronged the streets of Western capitals, at times calling for Israel’s demise. A surge in antisemitism has shocked and alarmed not only Israelis but Jews across the globe. It is all strengthening a feeling inside Israel that the country can only rely on itself.

Israel faces a dilemma where it wants to be loved by the West, but needs to be feared by its enemies in the Middle East to ensure its long-term existence, said Micah Goodman, an Israeli author and philosopher.

“That’s the catch-22 we’re in,” he said.

Israel, about the size of New Jersey, has had its livable land space diminished. Hundreds of thousands of displaced Israelis from the Gaza periphery and the northern border near Lebanon have been evacuated from their homes. Many have moved back to communities in the south, but none have been able to return to communities in the north. Many are still living in hotels.

As the war in Gaza drags on, Israelis still don’t know if the worst has yet to come.

The West Bank is on edge. A full-blown war with the Lebanese militant group Hezbollah, which is far more powerful than Hamas and has been fighting Israel since Oct. 8, appears more likely with each passing day. Israel is also bracing for retaliation by Iran or one of its allied militias for a suspected Israeli airstrike Monday on an Iranian diplomatic building in Syria.

Israel has only begun to feel the economic impact the war is having, as hundreds of thousands of reservists have been forced to leave their jobs to fight in the war.

Amid all this, Israel has achieved neither of its war goals of returning all the hostages abducted on Oct. 7 and successfully routing Hamas from Gaza.

For Israel’s political leadership, Oct. 7 challenged the notion that the conflict with the Palestinians could be contained with a mix of security measures and economic incentives, rather than through a peace accord. Prime Minister Benjamin Netanyahu’s tenure was marked by the belief that he could continue to divide Palestinian leadership between the Palestinian Authority, which controls the West Bank, and Hamas in Gaza, thereby avoiding the need to negotiate a two-state solution. Israel believed it could thrive economically, politically and militarily despite a continuing occupation in the West Bank and hostile actors at its southern and northern borders. Normalcy was a promise that appeared to have been delivered but was then shattered.

“This approach collided with a brick wall and proved to be a complete failure on Oct. 7,” said Yohanan Plesner, president of the Jerusalem-based Israel Democracy Institute.

All this is taking place as Israelis remain divided over the country’s leadership and the government’s handling of the war. Netanyahu’s right-wing, ultranationalist and religiously conservative coalition is once again under attack by antigovernment protesters calling for new elections. Divisions among members of Netanyahu’s own war cabinet over how to give priority to the competing war aims of rescuing hostages and destroying Hamas have spilled into public view, deepening the sense that the leadership is fighting itself while also fighting a war.

All the while, Netanyahu has delayed a plan for who will rule postwar Gaza, saying a Palestinian state is off the table and refusing to work with the Palestinian Authority.

It is adding up to a situation where, despite many tactical wins on the ground in Gaza, a strategic victory for Israel appears far off.

In six months, the Israeli military has seen many tactical achievements. Around 40% of Hamas’s tunnel system has been destroyed, 18 out of 24 battalions dismantled, the majority of rockets destroyed and many senior Hamas commanders killed. Israel now has freedom of action in most of Gaza.

Netanyahu says victory is near, but a majority of the country, polls show, isn’t convinced.

Hamas shows no signs of surrendering. Hamas operatives are able to infiltrate areas as soon as Israeli troops withdraw, a sign that an insurgency is building.

Mounting tensions with the Biden administration are limiting Israel’s options over the final battle for Rafah, the Gazan city that borders Egypt and where Israel says Hamas has four remaining battalions. More than one million Palestinians are sheltering there.

The U.S., however, has warned Israel that it would be crossing a red line if it operates in Rafah without a credible plan to keep the civilian population safe, which U.S. officials say Israel hasn’t presented.

Netanyahu has said that if necessary, Israel will operate in Rafah without American approval.

“If we take Rafah but lose America, we’ve lost the war,” said Goodman.

Det som bygd seg opp mot 7. oktober er et direkte resultat av Netanyahus politikk omkring "det palestinske spørsmålet" og den irrasjonelle aggressiviteten mot Iran som fulgt til iransk aggresjon og defensiv-aggressiv strategi gjennom vasallmilitser og satellittsenklaver som styrkes etter det illegale attentatet mot Soleimani av Trump i januar 2020, som påstår i ettertiden at det var på Netanyahus oppmuntring.

Siden hadde Netanyahu skapt en militærpolitisk doktrine basert på avskrekking gjennom strafexpedition (straffeekspedisjon), terroristbekjemping, splitt-og-hersk for å sette palestinere mot hverandre, dislegitimering av det palestinske folket gjennom rettighetsran og territorial overtagelse - og sist oppdemning med ustanselig bruk av militærmakt mot de iranskstøttede vasallmilitsstyrkene i Libanon, Syria, Irak og Jemen som Vestbredden/Gaza. Men dette er ikke en troverdig krigsstrategi - dette er bare en pasifiseringsstrategi. 

Ingen pasifiseringsstrategi kan virke når det bare er pisk, eller når motparten bli for farlig og sterk. Det er ikke lenge mulig å gjøre seg fryktet når man presse motparten mot bristepunktet, da frykten vil overvinnes av desperasjon og hat som vil eksplodere - Vestbredden er blitt en kruttstønne, og det er rapporter om at infiltrering fra Jordan kommer til å bli en realitet om det ikke allerede har hendt, mens Gaza er så ødelagt at den er blitt en alvorlig sikkerhetstrussel for lang tid.  

Trolig er denne doktrinen den direkte årsaken bak det katastrofale valget av strategi som gjør at Israel er i ferd med å tape krigen mot Hamas. Netanyahu nekte å utkjempe en normal krig mellom likeverdige og det er hvor det gikk helt galt. 

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
JK22 skrev (16 minutter siden):

.... den irrasjonelle aggressiviteten mot Iran som fulgt til iransk aggresjon og defensiv-aggressiv strategi gjennom vasallmilitser og satellittsenklaver som styrkes etter det illegale attentatet mot Soleimani av Trump i januar 2020, som påstår i ettertiden at det var på Netanyahus oppmuntring.


Æhm, Iran er alle terrorstaters mor, og aggresjon mot Iran er ikke "irrasjonell", den er berettiget.

Nå som man vet at Iran er på terskelen til å bli en atommakt, med egne atomvåpen, så burde verden reagert for lengst, og aggresjonen mot iran burde trappes opp ti hakk, for å få slutt på terroriseringen deres, og for å unngå at de får eget arsenal med atomvåpen, som vil gjøre hele verden utrygg, og føre til at det blir vanskeligere å fjerne presteskapet.
  

JK22 skrev (16 minutter siden):

Netanyahu nekte å utkjempe en normal krig mellom likeverdige og det er hvor det gikk helt galt. 


Det er ingenting likeverdig med Israel og Hamas.

Og for n'te gang, et land som har et overlegent flyvåpen, og etteretning om hvor tusenvis av Hamas sine tuneller, våpenlagre, raketter og annet befinner seg, sender ikke sine egne folk inn i et område som Hamas har brukt to tiår på å befeste, hvor israelske soldater hadde blitt slaktet ned.

Alle oppegående ledere, politiske og militære, forstår at man bomber fienden først, for å svekke målet, særlig når fienden er befestet på denne måten.

Noe annet er galskap, og ville ført til enda større protester i Israel.

Endret av 0laf
  • Liker 7
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
0laf skrev (24 minutter siden):


Æhm, Iran er alle terrorstaters mor, og aggresjon mot Iran er ikke "irrasjonell", den er berettiget.

Nå som man vet at Iran er på terskelen til å bli en atommakt, med egne atomvåpen, så burde verden reagert for lengst, og aggresjonen mot iran burde trappes opp ti hakk, for å få slutt på terroriseringen deres, og for å unngå at de får eget arsenal med atomvåpen, som vil gjøre hele verden utrygg, og føre til at det blir vanskeligere å fjerne presteskapet.
  


Det er ingenting likeverdig med Israel og Hamas.

Og for n'te gang, et land som har et overlegent flyvåpen, og etteretning om hvor tusenvis av Hamas sine tuneller, våpenlagre, raketter og annet befinner seg, sender ikke sine egne folk inn i et område som Hamas har brukt to tiår på å befeste, hvor israelske soldater hadde blitt slaktet ned.

Alle oppegående ledere, politiske og militære, forstår at man bomber fienden først, for å svekke målet, særlig når fienden er befestet på denne måten.

Noe annet er galskap, og ville ført til enda større protester i Israel.

Dette innlegget avslører sterke nedlatende menneskesyn på "de andre" som hvis disse er mindreverdige undermennesker, og det er akkurat det det gikk helt galt for israelerne, som hadde i eldre tid sett på sine fiender som farefulle motstandere man ikke burde undervurdere eller se ned på, ennå er det helt presist hva som hendt i de siste tjue år. Når man mener palestinerne er beister, bestialske monstre, dyr og undermennesker og deretter nekte å vurdere disse på lik fot med seg selv, er dette meget dype rasistiske holdninger av Ku Klux Khan-karakter, og helt jevnlikt med de ekstreme antisemittiske holdningene Hamas formidler. 

En god indianer er en død indianer. 

Det er hvordan situasjonen kunne ha gått så galt som mulig for den israelske staten som er i ferd med å bli så isolert, at dens eksistensberettigelse kan sees i fare. Det hjelpe ikke ved å bruke vold og atter vold. Det hjelpe ikke ved å mene alle er terrorister, pakk og skadedyr. Det hjelpe ikke ved å innta en nazistisiskinspirerte holdning som gjør at man vil være i evig krig. Assyrerne prøvd seg på dette i antikken, de ble nærmest utryddet av sine naboene som var kommet til å hate dem svært intenst. 

Du biter helt på Netanyahus argumentene og ser ikke at bare fortapelse ligger der denne galningen forfekter. 

Endret av JK22
  • Liker 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
JK22 skrev (1 time siden):

In Six Months, Everything Has Changed for Israel

TEL AVIV—On Oct. 6, Israel appeared on the cusp of a new era of recognition from the Muslim world, close to a peace deal with Saudi Arabia that would move it to the center of a realigned Middle East after years on its fringes. The historic conflict with the Palestinians that had defined its existence for most of its 75-year history appeared to have finally receded into the background.

It all changed on Oct. 7.

Today, after a bloody attack that might have brought it the world’s sympathy, Israel is closer to being a global pariah than ever before. Its Saudi peace deal is on hold. The Palestinian question is again roiling its Arab neighbors. It is in open argument with its main ally, the U.S. And its physical living space has been shrunk by dangers on its northern and southern borders.

In six months, the world has turned upside down for this small nation. On Oct. 7—or Black Sabbath, as Israelis now call it—the Jewish state experienced a fundamental shock that upended its sense of security and belief in the strength of its military. It responded with a heavy-handed invasion of Gaza that in much of the world’s eyes left it the aggressor and its attackers the victims. The resulting isolation could be more of a threat to its future than the attack by Hamas that killed 1,200 people on Oct. 7.

“Israel’s longevity is in question for the first time since its birth,” said Benny Morris, an Israeli historian. The only time Israel faced a similar existential threat, he said, was in its war for independence in 1948, when it battled five Arab countries and local Palestinian militias.

The outpouring of global sympathy on display after the worst attack on Jews since the Holocaust has dwindled, having been replaced by images of starving and dead Palestinians in Gaza. Images projected across the world show swaths of the Gaza Strip turned into rubble. More than 33,000 Palestinians have been killed, according to Palestinian health authorities, whose numbers don’t distinguish between combatants and civilians.

This week, the killing of seven aid workers trying to feed desperate Gazans appears to have punctured the notion for much of the world that the Israeli military isn’t running amok in Gaza and has caused a rethink by the U.S. about its support for Israel.

Normalization with Saudi Arabia is on hold, while ties with Arab allies such as Egypt and Jordan have frayed. Pro-Palestinian protesters have thronged the streets of Western capitals, at times calling for Israel’s demise. A surge in antisemitism has shocked and alarmed not only Israelis but Jews across the globe. It is all strengthening a feeling inside Israel that the country can only rely on itself.

Israel faces a dilemma where it wants to be loved by the West, but needs to be feared by its enemies in the Middle East to ensure its long-term existence, said Micah Goodman, an Israeli author and philosopher.

“That’s the catch-22 we’re in,” he said.

Israel, about the size of New Jersey, has had its livable land space diminished. Hundreds of thousands of displaced Israelis from the Gaza periphery and the northern border near Lebanon have been evacuated from their homes. Many have moved back to communities in the south, but none have been able to return to communities in the north. Many are still living in hotels.

As the war in Gaza drags on, Israelis still don’t know if the worst has yet to come.

The West Bank is on edge. A full-blown war with the Lebanese militant group Hezbollah, which is far more powerful than Hamas and has been fighting Israel since Oct. 8, appears more likely with each passing day. Israel is also bracing for retaliation by Iran or one of its allied militias for a suspected Israeli airstrike Monday on an Iranian diplomatic building in Syria.

Israel has only begun to feel the economic impact the war is having, as hundreds of thousands of reservists have been forced to leave their jobs to fight in the war.

Amid all this, Israel has achieved neither of its war goals of returning all the hostages abducted on Oct. 7 and successfully routing Hamas from Gaza.

For Israel’s political leadership, Oct. 7 challenged the notion that the conflict with the Palestinians could be contained with a mix of security measures and economic incentives, rather than through a peace accord. Prime Minister Benjamin Netanyahu’s tenure was marked by the belief that he could continue to divide Palestinian leadership between the Palestinian Authority, which controls the West Bank, and Hamas in Gaza, thereby avoiding the need to negotiate a two-state solution. Israel believed it could thrive economically, politically and militarily despite a continuing occupation in the West Bank and hostile actors at its southern and northern borders. Normalcy was a promise that appeared to have been delivered but was then shattered.

“This approach collided with a brick wall and proved to be a complete failure on Oct. 7,” said Yohanan Plesner, president of the Jerusalem-based Israel Democracy Institute.

All this is taking place as Israelis remain divided over the country’s leadership and the government’s handling of the war. Netanyahu’s right-wing, ultranationalist and religiously conservative coalition is once again under attack by antigovernment protesters calling for new elections. Divisions among members of Netanyahu’s own war cabinet over how to give priority to the competing war aims of rescuing hostages and destroying Hamas have spilled into public view, deepening the sense that the leadership is fighting itself while also fighting a war.

All the while, Netanyahu has delayed a plan for who will rule postwar Gaza, saying a Palestinian state is off the table and refusing to work with the Palestinian Authority.

It is adding up to a situation where, despite many tactical wins on the ground in Gaza, a strategic victory for Israel appears far off.

In six months, the Israeli military has seen many tactical achievements. Around 40% of Hamas’s tunnel system has been destroyed, 18 out of 24 battalions dismantled, the majority of rockets destroyed and many senior Hamas commanders killed. Israel now has freedom of action in most of Gaza.

Netanyahu says victory is near, but a majority of the country, polls show, isn’t convinced.

Hamas shows no signs of surrendering. Hamas operatives are able to infiltrate areas as soon as Israeli troops withdraw, a sign that an insurgency is building.

Mounting tensions with the Biden administration are limiting Israel’s options over the final battle for Rafah, the Gazan city that borders Egypt and where Israel says Hamas has four remaining battalions. More than one million Palestinians are sheltering there.

The U.S., however, has warned Israel that it would be crossing a red line if it operates in Rafah without a credible plan to keep the civilian population safe, which U.S. officials say Israel hasn’t presented.

Netanyahu has said that if necessary, Israel will operate in Rafah without American approval.

“If we take Rafah but lose America, we’ve lost the war,” said Goodman.

Det som bygd seg opp mot 7. oktober er et direkte resultat av Netanyahus politikk omkring "det palestinske spørsmålet" og den irrasjonelle aggressiviteten mot Iran som fulgt til iransk aggresjon og defensiv-aggressiv strategi gjennom vasallmilitser og satellittsenklaver som styrkes etter det illegale attentatet mot Soleimani av Trump i januar 2020, som påstår i ettertiden at det var på Netanyahus oppmuntring.

Siden hadde Netanyahu skapt en militærpolitisk doktrine basert på avskrekking gjennom strafexpedition (straffeekspedisjon), terroristbekjemping, splitt-og-hersk for å sette palestinere mot hverandre, dislegitimering av det palestinske folket gjennom rettighetsran og territorial overtagelse - og sist oppdemning med ustanselig bruk av militærmakt mot de iranskstøttede vasallmilitsstyrkene i Libanon, Syria, Irak og Jemen som Vestbredden/Gaza. Men dette er ikke en troverdig krigsstrategi - dette er bare en pasifiseringsstrategi. 

Ingen pasifiseringsstrategi kan virke når det bare er pisk, eller når motparten bli for farlig og sterk. Det er ikke lenge mulig å gjøre seg fryktet når man presse motparten mot bristepunktet, da frykten vil overvinnes av desperasjon og hat som vil eksplodere - Vestbredden er blitt en kruttstønne, og det er rapporter om at infiltrering fra Jordan kommer til å bli en realitet om det ikke allerede har hendt, mens Gaza er så ødelagt at den er blitt en alvorlig sikkerhetstrussel for lang tid.  

Trolig er denne doktrinen den direkte årsaken bak det katastrofale valget av strategi som gjør at Israel er i ferd med å tape krigen mot Hamas. Netanyahu nekte å utkjempe en normal krig mellom likeverdige og det er hvor det gikk helt galt. 

«Normal krig mellom likeverdige» er ikke normalt og har heller aldri vært det. Og når det har skjedd, har det medført vanvittige menneskelige tap.

  • Liker 7
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Skrevet (endret)

Ny meningsmåling i Israel hos Channel 12.

- 49% mener at Netanyahu først og fremst handler ut fra sine egne politiske interesser
- Kun 34% mener regjeringen gjør nok for å få tilbake gislene. 56% mener regjeringen ikke gjør nok
- Bare 14% svarer at de er sikre på at regjeringen gjør hva de kan for å få tilbake gislene
- Finansminister Smotrich sitt høyreekstreme parti faller under sperregrensa

- 41% mener at Netanyahu er den som er ansvarlig for det de kaller "krisen" mellom USA og Israel, mens 30% mener Biden er ansvarlig. 21% mener at begge er like ansvarlige.

- 46% mener Israel bør innlede en militær kampanje mot Hizbollah. 38% mener de bør finne en diplomatisk løsning.

- Dersom et valg ble holdt i dag ville Netanyahus blokk fått 47 seter, mens opposisjonen ville fått 68.

https://www.mako.co.il/news-politics/2024_q2/Article-2ca5b638779be81027.htm
https://www.timesofisrael.com/liveblog_entry/poll-almost-50-of-israelis-believe-netanyahu-is-acting-out-of-political-motives/

Endret av Snikpellik
  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
JK22 skrev (2 timer siden):

Når man mener palestinerne er beister, bestialske monstre, dyr og undermennesker og deretter nekte å vurdere disse på lik fot med seg selv, er dette meget dype rasistiske holdninger av Ku Klux Khan-karakter...


Beklager, jeg trodde du mente en likeverdig krig mellom Israel og Hamas, og jeg svarte derfor at det ikke er noe likeverdig mellom disse to, på bakgrunn av at det ene er et demokratisk land, og det andre er en terrororganisasjon.

Når du hevdet Israel burde sende tropper i døden, så slo det meg ikke at du mente disse troppene skulle gå i en likeverdig krig med alle palestinere, jeg antok at det dreide seg om kun Hamas, med mindre du mener alle palestinere er Hamas?

Hvor du tar resten av våset fra, aner ikke jeg?

Endret av 0laf
  • Liker 7
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar

USA sier Israels uttrekking av styrker fra Sør-Gaza trolig er fordi de trenger hvile og rotasjon, som JK22 var inne på tidligere. De mener det ikke er et ledd i planleggingen av en ny operasjon.

US says Israel's withdrawal from Khan Younis is likely so its troops can "rest and recover"
https://edition.cnn.com/middleeast/live-news/israel-hamas-war-gaza-news-04-07-24/h_19d664d01ed2a6d636c4541cdfef3ee4

Sitat

Israel's partial withdrawal from the southern Gaza Strip is likely so its troops can "rest and refit," rather than a move towards a new operation, the White House said Sunday.

But National Security spokesperson John Kirby stressed it was “hard to know exactly what that tells us right now,” on ABC’s "This Week."

Kirby added, “the word is they’re [Israeli troops] getting tired” after four months of fighting in Gaza. 

Israel announced it would withdraw troops from Khan Younis came ahead of an announcement that it would attend ceasefire talks in Cairo.

 

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Entern skrev (19 minutter siden):

«Normal krig mellom likeverdige» er ikke normalt og har heller aldri vært det. Og når det har skjedd, har det medført vanvittige menneskelige tap.

På det menneskelige feltet. 

Du vinner først nå du behandle din motstander som en likeverdig - som betyr at han utgjør en alvorlig trussel man må ta med størst mulig alvor fremfor å behandle ham nedlatende og gjøre seg sårbar for egne feil som hans overraskelser. 

Det er litt for mange - uansett hvilken land man er i - som ikke er i stand til å forstå potensialitet for grusomhet, vold og bestialitet i mennesket uansett opprinnelsessted, det kunne være en nordmann som voldtok og deretter skjøt henne i hodet midt i aktet som det er kommet kraftige påstander om fra 7. oktober, det kunne være en palestiner som sitter i et F-15 fly og dumpe flere 1-tonns bomber på Tel Aviv. ALLE ER LIK I VOLDSPOTENSIALITET. 

Jeg lært dette i høsten 1992 da en krigførende part som jeg hadde støttet, begynte å hundse, plyndre, torturere, voldta og myrde uskyldige sivilister for deretter å synke ned til det samme nivået som den tredje krigførende parten som hadde utsatt den første for uante grusomheter. Siden da har jeg på det mest bestemt nektet å drive forskjellbehandling mellom folk fra forskjellige land som grupper kun på disses vold, jeg vil være førstemann til å offentliggjøre, kritisere og fordømme norske krigsforbrytelser uten den minste nølingen. Når det gjelder kultur og andre kriterier som ikke nødvendigvis er voldsfremmende, er forskjellbehandling og kritikk basert på egne preferanser ikke bare tillatt, men også nødvendig for egne standpunkt som en representant for en vestlig-skandinavisk kultur. 

Du vinner når du tar din fiende på alvor og ikke synke ned i selvfornedring og fordommer. 

Det var hvordan nazistene beseires. 

  • Liker 3
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Snikpellik skrev (34 minutter siden):

Ny meningsmåling i Israel hos Channel 12.

- 49% mener at Netanyahu først og fremst handler ut fra sine egne politiske interesser
- Kun 34% mener regjeringen gjør nok for å få tilbake gislene. 56% mener regjeringen ikke gjør nok
- Bare 14% svarer at de er sikre på at regjeringen gjør hva de kan for å få tilbake gislene
- Finansminister Smotrich sitt høyreekstreme parti faller under sperregrensa

- 41% mener at Netanyahu er den som er ansvarlig for det de kaller "krisen" mellom USA og Israel, mens 30% mener Biden er ansvarlig. 21% mener at begge er like ansvarlige.

- 46% mener Israel bør innlede en militær kampanje mot Hizbollah. 38% mener de bør finne en diplomatisk løsning.

- Dersom et valg ble holdt i dag ville Netanyahus blokk fått 47 seter, mens opposisjonen ville fått 68.

https://www.mako.co.il/news-politics/2024_q2/Article-2ca5b638779be81027.htm
https://www.timesofisrael.com/liveblog_entry/poll-almost-50-of-israelis-believe-netanyahu-is-acting-out-of-political-motives/

En annen ny meningsmåling i Israel fra Maariv:

Most Israelis unhappy with current progress in Gaza war, new poll shows
https://www.jpost.com/israel-hamas-war/article-795726

Sitat

Less than a third of Israelis said they are satisfied with the results achieved so far in the war, which crossed its six-month mark on Sunday, half a year after Hamas's attack on October 7. More than half (62%) of respondents said that they are dissatisfied with the results achieved so far, and 9% said they don’t know. 

 

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
JK22 skrev (26 minutter siden):

Du vinner først nå du behandle din motstander som en likeverdig ...

Betyr det at Israel bør behandle Hamas, slik Hamas behandler Israel?

  

JK22 skrev (26 minutter siden):

ALLE ER LIK I VOLDSPOTENSIALITET.


Vel, nei !

Ikke alle hadde klart å utføre noen av de grusomme tingene Hamas gjorde 7. oktober. 

 

JK22 skrev (26 minutter siden):

Det var hvordan nazistene beseires. 


Jeg trodde allierte styrker, med hjelp av russerne, bombet nazistene sønder og sammen, og drepte 4.3 millioner av de, men det er mulig det også var ved å ikke synke ned i selvfornedring og fordommer.
Det første virker mer relevant dog, altså den faktisk enorme krigføringen som ble ført mot nazistene.

Endret av 0laf
  • Liker 5
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Snikpellik skrev (9 minutter siden):

USA sier Israels uttrekking av styrker fra Sør-Gaza trolig er fordi de trenger hvile og rotasjon, som JK22 var inne på tidligere. De mener det ikke er et ledd i planleggingen av en ny operasjon.

Dette nærmere tvinge seg på fordi det hadde i lang tid vært fåtallige styrker, som må roteres - som ikke har vært regelen - for å opprettholde et militært nærvær i møte med den palestinske motstanden. De må trekkes ut for R&R for å returnere til det høye nivået av stridsdyktig tilstand, en utmattet soldat med slitt utstyr er en dårlig soldat. 

Begynner å tro Netanyahu trekke ut krigen så lenge som mulig og Gallant var med på det for å spare hans mennene, muligens fordi han var mer opptatt av Hizbollah enn Hamas som egentlig er ikke annet enn et irritasjonselement for et sterkt militærvesen. Gantz er jeg litt mer usikkert på, men det virker som at han ikke bryr seg om annet enn å gi Netanyahu nok tau å henge seg med. 

For å begå handlinger som du vet ikke kunne forsvares, må man ha de rette omstendigheter og de riktige unnskyldninger å argumentere med, og det var et vindu for dette fram til månedsskiftet november-desember, da hadde man internasjonalt sett en "blankofullmakt" for å bruke full kraft som respons på 7. oktober. Da den andre uken kom, begynte man å innse at noe var galt, da Gallant nekte å lansere mindre operasjoner over grensen og deretter vente - og vente - på klarsignal tross en rekke erklæringer. Det var ikke bare Hizbollahs trussel og Biden-administrasjonens press som var sentralt for de israelske krigsplanleggerne, det var allerede den gang klart at en strategi var valgt - som gikk ut på total utslettelse uten en tanke på det som kommer etterpå. 

De rette midlene var på plass. Omstendighetene var de rette. Man hadde mer eller mindre grønt lys.

Dette får man ikke tilbake. 

  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Snikpellik skrev (6 minutter siden):

Most Israelis unhappy with current progress in Gaza war, new poll shows


Fordi det ikke går fort nok, og de enda ikke har utslettet Hamas, eller fordi de er i mot krigen?

Det går ikke frem av artikkelen?

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Snikpellik skrev (7 minutter siden):

En annen ny meningsmåling i Israel fra Maariv:

Most Israelis unhappy with current progress in Gaza war, new poll shows
https://www.jpost.com/israel-hamas-war/article-795726

 

Egentlig ikke så overraskende. De fleste i Israel kan orientere seg og ser at det er et blindspor de er inne på. Blant de misfornøyde finner du sikkert både de som vil bombe mer og de som vil bombe mindre for å si det slik. Men jeg håper flertallet ser at mer vold og krig ikke vil gi ønsket resultat.  Tviler sterkt på at det er gisler levende igjen også - er det noen så må en vel neste kalle det et mirakel.  Israel har i alle fall gitt etter for press fra vesten og spesielt Biden mhp å få inn nødhjelp ser jeg - og det er i alle fall positivt for oss som heier på færre døde. 

 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
0laf skrev (3 minutter siden):

Ikke alle hadde klart å utføre noen av de grusomme tingene Hamas gjorde 7. oktober. 

Jo. Snakk med de norske frontkjemperne fra den 2.vk. Jeg vet om en frontkjemper som skrytet av å ha deltatt i massemord på jøder og deltatt i "partisanbekjemping" i Østfronten. Denne frontkjemperen var en fjern slektning av en familie min tante hadde giftet seg inn i for mange tiår siden. 

Den verste massemorderen i Skandinavias historie basert på antall over ofre var en nordmann fra Tangen som fikk mellom 10,000 og 20,000 drept, og som pyntet hans hage med kroppsdeler for å skape skrekk og gru, belgiske historikerne i ettertiden mente han var en av de verste verstinger i "Fristaten" Kongo.

Vi finner dessuten stadig bevis på menneskeofring her i Norge, det hadde vist seg at mange grav for velstående døde fram til 900-tallet hadde henrettede treller med seg - og det har dukket opp mulig bevis på kannibalisme fra steinalderen. Da vikinger herjet i de britiske øyene, begikk de grusomheter som stundom var langt verre enn i 7. oktober. 

Jeg har studert historien om krigsforbrytelse, menneskeofring, kannibalisme og voldtektsforbrytelser i tretti år. 

Så jeg vet at selv om volden kunne være kulturrelativt diktert, er det i virkeligheten ingen som helst sperring først når voldsdynamikken helt overtar. 

  • Liker 6
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
JK22 skrev (29 minutter siden):

Jo. Snakk med de norske frontkjemperne fra den 2.vk.


Edit, ser nå at du skrev "frontkjempere", altså de som kjempet for nazistene. De kjenner jeg ingen av, men antar de alle er døde.

Et kjapt søk viser at 3600 nordmenn deltok i kamper for nazistene.
Mange falt under krigen, resten ble dømt som landssvikere.

At disse deltok i grusomheter, tviler jeg ikke på, men har vanskelig for å se at det beviser at "hvem som helst" har et voldspotensiale og kan bli gal nazist som kjemper i fronten for Hitler.

De som meldte seg til den tjenesten, var neppe "hvem som helst".

Endret av 0laf
  • Liker 6
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...