Dere menn som blir "valgt bort", hvordan velger dere å leve livene deres?

[Gjest 113d6...552]

Fylte år i helgen og situasjonen min er rett og slett blitt veldig smertefull.

Etter å ha forsøkt å finne noen i ca. 15 år uten å lykkes bortsett fra et 2-årig forhold som var giftig fra start, så har jeg vel begynt å innse at jeg trolig ender opp alene. Har prøvd å gjøre meg mer attraktiv og er høyt utdannet, men det funker ikke. Sliter veldig med tanken på hva jeg skal drive med når alle andre etablerer seg og får barn, slik de gjør nå for tiden. Skaffe seg hund, kanskje? Foreløpig går mye av tiden med på trening, matlaging, planter, friluftsliv og piano, men kjenner det blir stusselig iblant. Kanskje spesielt ifm. bursdag slik som nå eller høytider. Nettverket krymper i takt med at folk får barn og jeg må enten henge med folk som er 10+ år eldre og forbi småbarnsfasen, eller folk i studentalderen. Føler jeg faller mellom to stoler.

Hva gjør dere andre evig single menn, dere som blir "valgt bort"?

Anonymous poster hash: 113d6...552

[Iterion]

Nå vil jeg tro du er litt eldre enn meg mtp du har forsøkt å finne noen i 15 år, noe jeg er ganske så langt unna. Men føler ikke at jeg har blitt valgt bort,  har bare ikke funnet den rette enda. Og da blir jeg heller værende singel enn å bare bli sammen med noen for å ha en kjæreste. Nå er jeg heller ikke spesielt aktiv på SoMe eller er noe særlig på byen o.l da så kan ha noe med det å gjøre. Har alltid hatt draget på damene, men er også i den alderen hvor folk har etablert seg godt med familie osv. Tenker uansett ikke så mye på hva jevnaldrende gjør egentlig og trives godt i eget selskap. Har fortsatt jevnaldrende som også er single og uten barn og dagene går egentlig i ett med jobb, trening, gaming og mer jobb hjemme... 

[Inspector]

Gjest 113d6...552 skrev (48 minutter siden):

Fylte år i helgen og situasjonen min er rett og slett blitt veldig smertefull.

Etter å ha forsøkt å finne noen i ca. 15 år uten å lykkes bortsett fra et 2-årig forhold som var giftig fra start, så har jeg vel begynt å innse at jeg trolig ender opp alene. Har prøvd å gjøre meg mer attraktiv og er høyt utdannet, men det funker ikke. Sliter veldig med tanken på hva jeg skal drive med når alle andre etablerer seg og får barn, slik de gjør nå for tiden. Skaffe seg hund, kanskje? Foreløpig går mye av tiden med på trening, matlaging, planter, friluftsliv og piano, men kjenner det blir stusselig iblant. Kanskje spesielt ifm. bursdag slik som nå eller høytider. Nettverket krymper i takt med at folk får barn og jeg må enten henge med folk som er 10+ år eldre og forbi småbarnsfasen, eller folk i studentalderen. Føler jeg faller mellom to stoler.

Hva gjør dere andre evig single menn, dere som blir "valgt bort"?

Anonymous poster hash: 113d6...552

Dagens samfunn stimulerer ikke akkurat til tradisjonelt familieliv. Til det er krav til «vellykkethet» altfor høyt.
Når realitetene innhenter oss, forstår de fleste at denne overfladiskheten er helt underordnet.  Mange finner derfor en mye bedre hverdag med en ny partner når stressperioden i livet er unnagjort.

Når det er sagt, er du blitt «valgt bort» eller er det du som «velger bort» pga nevnte absurde krav?
Det er mange der ute som ønsker det samme som deg, men som ikke tør å signalisere de samme ønskene.

[Gjest ddbf3...66f]

Jeg er en 26 år gammel jomfru så jeg kan vel svare litt her.

 

Det som skjedde med meg var at jeg aldri helt lærte meg å kommunisere eller flørte med jenter, så da ble det aldri noe forhold eller kjærlighet i ungdomsårene, og når jeg nådde 20+ så trakk jeg meg litt mer og mer tilbake fra det sosiale og fokuserte mer på jobb.

 

Nå i dag har jeg ingen venner og har fortsatt ikke fått mitt første kyss eller forhold.

 

Egentlig så lever jeg helt greit uten kjærlighet, det er ikke ideelt å leve alene, men det er mye i livet som ikke er ideelt. Det som er viktig for meg er at jeg klarer å finne mening i tilværelsen uansett hva slags utfordringer jeg får i livet.

Jeg kunne kanskje puttet litt mer "innsats" i å bli mer sosial og prøve å flørte på byen og sånt, ment det er veldig slitsomt og jeg tviler på at jeg gidder det nå etter så mange år som singel.

Anonymous poster hash: ddbf3...66f

[Gjest cdc96...52f]

Jeg er kvinne, men fikk ikke min første kjæreste før jeg var langt oppi 30-årene og som jeg fortsatt er sammen med, så føler jeg kan svare her.

Jeg har aldri vært spesielt sosial, - gikk aldri på byen, festet ikke, var ikke på Tinder e.l., jobbet som selvstendig næringsdrivende uten kolleger, så mulighetene var sikkert lik null. 😅 

Du har ikke blitt valgt bort, men bare ikke funnet den rette. Tenker om du ikke stresser så mye med det, men er åpen for forhold uten å være påtrengende. Trening og friluftsliv sammen med andre burde gi noen muligheter, eller andre hobbyer som involverer flere. 

Etterhvert som man blir eldre, dukker det jo opp kvinner som har gått ut av et forhold de har vært i, men som da riktignok ofte ikke ønsker eller kan få barn. Det er mange kvinner som ønsker seg en mann å bo sammen med! 

 

Lykke til! 🍀🤞

Anonymous poster hash: cdc96...52f

[trikola]

Håper dette hever stemningen litt:

 

[Iterion]

Gjest ddbf3...66f skrev (47 minutter siden):

Jeg er en 26 år gammel jomfru så jeg kan vel svare litt her.

 

Det som skjedde med meg var at jeg aldri helt lærte meg å kommunisere eller flørte med jenter, så da ble det aldri noe forhold eller kjærlighet i ungdomsårene, og når jeg nådde 20+ så trakk jeg meg litt mer og mer tilbake fra det sosiale og fokuserte mer på jobb.

 

Nå i dag har jeg ingen venner og har fortsatt ikke fått mitt første kyss eller forhold.

 

Egentlig så lever jeg helt greit uten kjærlighet, det er ikke ideelt å leve alene, men det er mye i livet som ikke er ideelt. Det som er viktig for meg er at jeg klarer å finne mening i tilværelsen uansett hva slags utfordringer jeg får i livet.

Jeg kunne kanskje puttet litt mer "innsats" i å bli mer sosial og prøve å flørte på byen og sånt, ment det er veldig slitsomt og jeg tviler på at jeg gidder det nå etter så mange år som singel.

Anonymous poster hash: ddbf3...66f

Ser den. Er du også mann? Jeg var selv ganske så sky i tenårene, men fikk min første flørt som 16-åring på ferie i utlandet hvor jeg møtte en jevnaldrende ung jente som var veldig gira på meg. Det var vel første skikkelige flørten jeg hadde som endte opp med litt klining osv siden hun var såpass gira og var med meg så og si hver dag. Så har en del erfaring med damer sånnsett, har bare ikke funnet kjærligheten. Sist gang jeg var forelska var som 19-20 åring i utlandet. Har heldigvis en del nære venner som jeg mye med, men skulle gjerne hatt noen venninner også og ikke bare guttevenner. Mener det ihvertfall er viktig å ha noen gode venner rundt seg som man kan finne på ting meg. 

Er vel ganske normalt å kjenne på savn av nærhet og initimet, både som mann og kvinne. Damer har lettere å få seg ligg, men det er ofte mennene som avgjør om de vil inn i forhold eller ikke. Men for deg som 26 åring har du mange mange muligheter foran deg for å si det sånn. Som du sier ligger det en del i innsatsen man legger inn, men man trenger også litt flaks. Er ikke bare bare å finne kjærligheten liksom. Forholdsvis lett å få seg et ligg da det er mange single og desperate damer der ute. Kanskje spesielt de i 30 åra som fortsatt er single og uten barn. For de damene begynner klokka å tikke  mtp det å få barn, så de blir ofte mer desperate da. 

[ParadiseCity]

Er i samme situasjon men jeg føler ikke noe spesielt savn. Har en vennegjeng som er single og barnløse de også så blir mye aktivitet  med de. Ser samtidig kompiser som isolerer seg fullstendig når de får unger, jeg tror ikke det er så bra eller sunt heller. Selv med unger bør en finne tid til å sende melding en gang iblant til en gammel kompis bare for å høre hvordan ståa er, eller invitere de over på middag eller noe slikt.

Men ser fra personlig erfaringer og venner at når det blir et seriøst forhold da vil gjerne ene parten at de skal kun ha felles venner, gjerne da vennepar og da forsvinner gamle kompiser ut av bildet temmelig fort. Jeg erfarer også at de man fremdeles jevnlig kontakt med av venner i forhold og barn så blir man kun en ettertanke. For eksempel hvis de skal ha noe familieselskaper/bursdager så har jeg erfart at hvis jeg mottar i det hele tatt noen invitasjon er det gjerne dagen før selskapet, samtidig som felles venner (som er i parforhold og har unger) får invitasjoner flere uker før. Da føler man at man kun er blitt en ettertanke.

[Yakamaru]

"Dere andre menn". Vil vel anta at du er mann og med slik ordlegging. Antar at du er i starten av eller midten av 30-åra?

Nå har ikke akkurat jeg blitt "valgt bort". Mer som "gitt faen" og er ikke interessert i forhold, da jeg har det bra og er lykkelig alene. Jeg er ikke avhengig av andre for å ha det bra, og er ikke interessert i å være avhengig av å være i et forhold for å ha det bra da dette vil ofte være en negativ side å dra inn i et forhold. Når det er sagt er jeg ikke imot et forhold, jeg bare er nøytral på emnet og bryr meg ikke. Er ikke noe jeg er på søken etter. Dog om jeg noengang finner meg ei dame å være med.. Who knows. 

Hvis du har lite hell så er det vel noe du mulig gjør feil eller for lite? Det er åpenbart at du vil ha et forhold, og det å lese kvinner kan være vanskelig. For oss med Autisme kan dette bli meget vanskelig til tider. :P

Mulig utvide hobbyene litt? Og/eller finne flere grupper med folk som har lik eller liknende interesser? Dra ut på en bar/pub/utested? Dra med en makker som mulig kan hjelpe deg med å finne ei dame?

[Gjest 8aad7...77b]

On 2.10.2023 at 9:23 AM, Guest 113d6...552 said:

Fylte år i helgen og situasjonen min er rett og slett blitt veldig smertefull.

Etter å ha forsøkt å finne noen i ca. 15 år uten å lykkes bortsett fra et 2-årig forhold som var giftig fra start, så har jeg vel begynt å innse at jeg trolig ender opp alene. Har prøvd å gjøre meg mer attraktiv og er høyt utdannet, men det funker ikke. Sliter veldig med tanken på hva jeg skal drive med når alle andre etablerer seg og får barn, slik de gjør nå for tiden. Skaffe seg hund, kanskje? Foreløpig går mye av tiden med på trening, matlaging, planter, friluftsliv og piano, men kjenner det blir stusselig iblant. Kanskje spesielt ifm. bursdag slik som nå eller høytider. Nettverket krymper i takt med at folk får barn og jeg må enten henge med folk som er 10+ år eldre og forbi småbarnsfasen, eller folk i studentalderen. Føler jeg faller mellom to stoler.

Hva gjør dere andre evig single menn, dere som blir "valgt bort"?

Anonymous poster hash: 113d6...552

Du kan trøste deg med at menn ikke går ''ut på dato'' ved 30 slik kvinner gjør. Du er fertil nesten hele livet, så om du er 50 eller 60 og vil etterlate deg en arving så kan du stifte familie i latin-amerika eller asia og leve som en konge i fattige land. Innse også at enormt mange er akkurat der du er, menn og kvinner. Du kan finne en dame 30-35, de pleier å være mer omgjengelige og ha senkede standarder.

Jeg engasjerer meg i politikk, er også veldig interessert i vitenskap og politikk/historie verden rundt, jeg liker å lære generelt, og det er jo veldig viktig for en som er politisk engasjert, å vite en del om alt. Spill er jo lite sunt, men det sluker opp litt tid.

For å fikse din nåværende situasjon så er det 3 ting man kan gjøre.
---Bedre deg selv, sørge for å ikke ha gjeld utenom huslån, ha penger investert, bo i egeneid bolig og sørge for at den er ryddig og pen, kvinner reagerer veldig positivt på rene og penkledde menn, så hjelper det alltid å være veltrent og karismatisk, for å bli karismatisk hjelper det å være typen som prater med alle, og innse at alle fokuserer på seg selv slik du gjør, altså er det ulogisk å være flau over noe. 
---Justere ned krav, trenger ikke si mer her.
---Gjøre seg selv tilgjengelig, gå på tur, delta i veldedighet/dugnad lokalt, kanskje studere? Det er aldri for sent.

Anonymous poster hash: 8aad7...77b

[Gjest 621ba...a0d]

Gjest 113d6...552 skrev (På 2.10.2023 den 9:23 AM):

 

Hva gjør dere andre evig single menn, dere som blir "valgt bort"?

Anonymous poster hash: 113d6...552

Stort sett hva jeg vil 🙂

 

Anonymous poster hash: 621ba...a0d

[Rexxus]

Hei gjest trådstarter. 
God dagen til deg.


Kan si det sånn, jeg føler med deg, levd Singel nå over 10 år nærmere 15, og jeg er 45 år, var forlovet 3 år ( planlagt giftermål) så dumpet exen meg og giftet seg men en annen mann etter 1 måned.

2 exen var jeg sammen med 1 år  så gikk dte tapt, jeg har ingen unger heller, men vil si jeg var 30 år da jeg var sammen ex nr 1.

Life sucks for oss som IKKE ser bra ut, eller ikke er rike (( Jeg er i middelklassen ser Normal ut)) 
Problemet er att Mannfolka som er (( IDIOTER )) har  ødelagt ryktet til oss mannfolka at, kvinnfolk tørr ikke, og vil heller leve alene Singel, eller bli Lesbiske/Bifile.

Masse som kan være problematikken, men dem grunnen over er størst, Mannfolka har ødelagt ryltet og vært Idioter mot kvinnfolka, hadde ALLE vært snille mot hverandre hadde ALLE mannfolka hatt 1 kvinnfolk/Jente, men  da hadde det vært mange jenter/Damer som hadde vært single, pga er fler jenter/damer på jorden enn MENN 😛 (( fakta))

Life Sucks, sug opp realiteten og tenk possitivt og lær av fortiden som har vært, tenk fremtiden (( det gjør jeg)) men  fortsatt er det problemer.
Når man ikke får svar fra damer på Møteplassen elelr andre plasser etter 2 mnd er noe galt med samfunnet.

Fleste som har likt meg er Eldre enn meg, og ikke vil eller kan få unger, jeg vil ha unger, derfor også sliter jeg.
Jeg er selvstendig næringsdrivende, jobber alene for meg selv og kommunen.

Sitter MYE på Tv/PC siden jeg var 20 år gammel, (( fikk Ung Ufør)) selv om jeg har  eget firma.
Levd i Data Verdenen siden den gang. 
Festet jævla mye som Tenåring med sprit osv og FEIL vennekrets gjenger og narko folk, (( Aldri tatt noe selv)) kun alkohol drukket.

Har nå kun 1 100% ekte venn jeg kan stole på 99% (( kan aldri stole på noen 100% btw, gjort den tabben av familie av Søsken.

Pappa og Mamma lever ikke mer ( Mor var FARMOR døde i 2013 , 98 år gammel.)
Pappa gikk bort ikke lenge siden 2019 74 år drept av Morfin, selv om dem sier det ikke er grunnen.

Slitt mye psykisk og tydd til Alkohol igjen av ØL.
Life Suck Lær Av Det. 

Takk for mitt svar xD

Hilsen Rex/Sigurd

Endret 3. oktober 2023 av Rexxus

[ParadiseCity]

Hvis det er det sosiale delen du er på utkikk etter, altså med kompiser/venner er det jo mange forskjellige steder du kan finne det. Liker du fotball er det bare å henge rundt enkelte grupperinger blant tilskuerne ved noen av de større klubbene i eliteserien, blir nok invitert inn i varmen da ganske fort. Da har du plutselig 20-30 kompiser som inviterer deg med på turer og sosiale sammenkomster hele tiden. Men det kan til tider bli ganske rølpete. 

Jeg liker selv brettspill og da spesielt warhammer. Er i en del norske facebook-grupper både nasjonalt og regionalt. Der blir det arrangert spillkvelder regelmessig og jeg ser at de mest aktive der er folk i slutten av 20årene og utover 30årene.  De fleste byer og småbyer i Norge har en eller annen form for slike spillklubber. Da har man noe å gjøre et par lørdager i måneden. 

 

[Rexxus]

ParadiseCity skrev (16 timer siden):

Hvis det er det sosiale delen du er på utkikk etter, altså med kompiser/venner er det jo mange forskjellige steder du kan finne det. Liker du fotball er det bare å henge rundt enkelte grupperinger blant tilskuerne ved noen av de større klubbene i eliteserien, blir nok invitert inn i varmen da ganske fort. Da har du plutselig 20-30 kompiser som inviterer deg med på turer og sosiale sammenkomster hele tiden. Men det kan til tider bli ganske rølpete. 

Jeg liker selv brettspill og da spesielt warhammer. Er i en del norske facebook-grupper både nasjonalt og regionalt. Der blir det arrangert spillkvelder regelmessig og jeg ser at de mest aktive der er folk i slutten av 20årene og utover 30årene.  De fleste byer og småbyer i Norge har en eller annen form for slike spillklubber. Da har man noe å gjøre et par lørdager i måneden. 

 

Hei

Det er sånne folk jeg liker bli kjent med og spille med, jeg er vant med PC spill og Brett Spill
Jeg bor i Vestfold, og min by Sandefjord, finnes det ingen jeg selv vet om, bodd her hele mitt liv, eneste er Sjakk klubben jeg tenkte melde meg inn igjen, men flest yngre eller Gamle der  
Vanskelig finne noen på rundt lik alder også.
Spiller Pokemon Go, men fler lokale grupper har blitt slettet exmpel på Discord Chat.
Syns det blir værre og værre i Norge.

Burte være mer grupperinger syns jeg.  (( Mener Norge Generelt))

[OJ Doe]

Nå er jeg gift og har barn, og lever vel det livet mange her da definerer som "riktig". Jeg var vel 22 når jeg ble sammen med hun jeg er gift med, men jeg var ikke akkurat pikenes Jens før studietiden, og knapt nok da heller. 

Litt erfaring vil jeg komme med like vel. Jeg brukte masse tid på trening, og dataspill. Lite tid på studier. Burde nok droppet noen timer med dataspill for studier, men jeg er fortsatt elendig på å få gjort det jeg burde. Trening og det å være velkledd og velstelt hjelper veldig uansett hvordan utgangspunktet er. Har du en fast jobb er du flere hakk opp. 

Viktigst av alt er uansett å være fornøyd med livet som singel, for er du ikke lykkelig alene blir du ikke lykkelig sammen med noen andre heller. 

[ParadiseCity]

Rexxus skrev (9 timer siden):

Hei

Det er sånne folk jeg liker bli kjent med og spille med, jeg er vant med PC spill og Brett Spill
Jeg bor i Vestfold, og min by Sandefjord, finnes det ingen jeg selv vet om, bodd her hele mitt liv, eneste er Sjakk klubben jeg tenkte melde meg inn igjen, men flest yngre eller Gamle der  
Vanskelig finne noen på rundt lik alder også.
Spiller Pokemon Go, men fler lokale grupper har blitt slettet exmpel på Discord Chat.
Syns det blir værre og værre i Norge.

Burte være mer grupperinger syns jeg.  (( Mener Norge Generelt))

Ser at det er en gruppe som heter Warhammer Sandefjord på facebook. Der har du en oppslukende hobby hvis du ikke er kjent med warhammer fra før av 

[Gjest 03c8e...ba0]

Jeg fikk meg kjæreste av samme kjønn istedet. Kjekt å finne ut at man er bifil. 

Anonymous poster hash: 03c8e...ba0

[Gjest efdeb...443]

Jeg er 42 år og singel, hvordan vet man at man er valgt bort? 

Jeg oppfatter ikke meg selv som "valgt bort" men som en ressurs og en tapt mulighet.

Er det mest oppfattelsen av seg selv det går i? Slikt er virkelig ikke attraktivt og en deal breaker for mange.

Anonymous poster hash: efdeb...443

[Olsenhower]

Rexxus skrev (11 timer siden):

Hei

Det er sånne folk jeg liker bli kjent med og spille med, jeg er vant med PC spill og Brett Spill
Jeg bor i Vestfold, og min by Sandefjord, finnes det ingen jeg selv vet om, bodd her hele mitt liv, eneste er Sjakk klubben jeg tenkte melde meg inn igjen, men flest yngre eller Gamle der  
Vanskelig finne noen på rundt lik alder også.
Spiller Pokemon Go, men fler lokale grupper har blitt slettet exmpel på Discord Chat.
Syns det blir værre og værre i Norge.

Burte være mer grupperinger syns jeg.  (( Mener Norge Generelt))

Det er en brettspillklubb i Sandefjord, kommer øverst når en googler. https://www.facebook.com/groups/gokstad.taflating/

Det arrangeres også Spillcon, en brettspillhelg, i Sandefjord.

Ellers finnes det en drøss brettspillklubber spredt over landet.

[Sjørøver]

Gjest 8aad7...77b skrev (På 3.10.2023 den 12:39 PM):

Du kan trøste deg med at menn ikke går ''ut på dato'' ved 30 slik kvinner gjør.

Det er bare piss. Det meste du kommer med er bare svada, egentlig. 

 

Gjest efdeb...443 skrev (6 timer siden):

Jeg er 42 år og singel, hvordan vet man at man er valgt bort? 

Jeg oppfatter ikke meg selv som "valgt bort" men som en ressurs og en tapt mulighet.

Er det mest oppfattelsen av seg selv det går i? Slikt er virkelig ikke attraktivt og en deal breaker for mange.

Anonymous poster hash: efdeb...443

Ganske interessant synspunkt. Hvordan mener du at du er en tapt ressurs og mulighet?