Klær som lukter surt

[Zeph]

zanta skrev (35 minutter siden):

Prøvd det også, men hjelper ikke. Jeg kan bruke mine trenings-T-shirts noen måneder, men så lukter de vondt uansett hva jeg gjør. Ender opp med å kaste dem etterhvert, selv om de er helt fine. Kanskje prøve treningstøy i ull?

Prøv ei t-skjorte i ull, men pass på at den ikkje er for tjukk. Det finnes skjorter som er blanda med silke. Dei blir veldig glatt og mjuk, men dei eg har hatt synest eg ikkje fungerer like godt. Kan vere fordi dei var tettare vevd.

Devold sine er eg veldig glad i.

Den største ulempa med ull er at dei blir fortare slitt og går hol på. Ull er ikkje like sterkt som bomull.

[zanta]

Sindre Rudshaug skrev (1 time siden):

Har du lagt trenings-t-shirts i bomull i eddik-løsningen "min" over natta uten resultat?

Eddik dreper disse lukt-bakteriene, så det høres rart ut.

Ikke bomull, dette er tekniske T-shirts fra Nike, Adidas og andre.

[zanta]

Zeph skrev (1 time siden):

Prøv ei t-skjorte i ull, men pass på at den ikkje er for tjukk. Det finnes skjorter som er blanda med silke. Dei blir veldig glatt og mjuk, men dei eg har hatt synest eg ikkje fungerer like godt. Kan vere fordi dei var tettare vevd.

Devold sine er eg veldig glad i.

Den største ulempa med ull er at dei blir fortare slitt og går hol på. Ull er ikkje like sterkt som bomull.

Jeg har kjøp noen T-shirts i ren ull, skal prøve disse til trengin. Slitasje er ikke noe problem med min treningsform.

[Sindre Rudshaug]

zanta skrev (39 minutter siden):

Ikke bomull, dette er tekniske T-shirts fra Nike, Adidas og andre.

"Akryl, polyester og nylon er materialer som har lett for å bli «elektrisk» og som fort kan lukte svette."

Ser ut som om du sliter, dersom du må bruke "teknisk" og eddik ikke virker på det.

Da blir det sur lukt, ull eller bomull, kanskje?

Sprøtt at bakteriene overlever i det "tekniske" tøyet, fordi det er laget av plast.

[Sindre Rudshaug]

RadonReady skrev (9 timer siden):

Og grunnen til at surlukta ikke forsvinner er at 40°C ikke er nok til å drepe bakterier.
Ergo overlever bakteriene i klærnes fibre når du vasker klærne, og de ligger innimellom klesfibrene i dvaletilstand og bare venter på å lage ny heisafest straks de får ny næring fra din svette idet du tar på deg de nyvaskede klærne og begynner å jobbe.
De fleste bakterier overlever opp til 45°C, men 60°C eller høyere vil ta knekken på omtrent alt av bakterier.
Du skrev heller ikke hvilke klær eller type stoff problemet ditt gjelder.
Eksempelvis vil ikke bomull eller polyester/polyeten krympe ved 60°C, men ull vil.

Mange klær er også undermerket (sitat) : "Det er riktig at de fleste fargede herretrusene er merket med at de bør vaskes på 40 grader. Men det er en klar undermerking, for bomull kan fint tåle 60 og 90 grader. – Når produsentene anbefaler at sterkt fargede truser vaskes ved 40 grader, er det nok fordi de vil unngå å få reklamasjoner hvis fargen smitter av på annet skittentøy når det vaskes ved 60 eller 90 grader"

Dette gjelder også f.eks syntetisk stoff, som polyester (sitat) : "Mange tenker at polyester er et stoff som tåler lite, men det er tvert om. De syntetiske fibrene er blant de som tåler varme best, og kan i grunn kokes"

Så det beste kjerringrådet er å bare vri temperatur-hjulet på vaskemaskinen videre opp til 60°C før du trykker på startknappen.

Høres ut som mye styr.
Alternativt kan du heller bruke klær av ull.
Forskjellen på en A) nyvasket undertrøye av syntetisk stoff (polyester/polyeten) og en B) nyvasket undertrøye av ull, er at A bruker kun to dager på å utvikle surlukt, mens B bruker 2 uker når ellers alt er likt, dvs samme person, samme mengde aktivitet/svette, etc.
Man har lenge trodd at ullas beviselige gode egenskaper skyldes at ulla har anti-bakterielle egenskaper, men denne mekanismen er ikke bevist.
Så man har m.a.o bevist at ulla beskytter mot surlukt, det er det ingen tvil om, men man har altså ennå ikke forstått helt hvorfor den gjør det.

Så hvor kjapt utvikler bakterier seg?
Bakterier er kjent for å formere seg hver halvtime, dvs etter en halvtime vil en bakterie dele seg til to bakterier, etter en ny halvtime vil hver av de to bakteriene dele seg og danne to nye slik at man får fire bakterier, neste halvtime gir 8, neste halvtime gir 16, neste gir 32, osv.
Etter en arbeidsdag på typisk 8 timer (dvs 16 halvtimer) så har den ene bakterien man startet med blitt til 65536 bakterier (regn ut sjøl, hvis du ikke tror meg).
Men normalt så starter man ikke med kun en eneste bakterie i armhulen, men flere tusen pr kvadrat-centimeter, selv på ren hud.

Jeg er interessert i friluftsliv og må ofte bruke isolerende undertøy i kaldt klima på fjellet, gjerne i lange motbakker og med tung 40 kg ryggsekk mens svetten renner, og ofte på telt-turer som varer i noen uker.
Man trenger ikke mye fantasi for å skjønne at slikt fremmer surlukt ganske kjapt.
Det er veldig langt mellom vaskemaskinene der, for å si det sånn.
Joda, jeg har alltid med meg litt vaskepulver, men du vet, det blir likevel mye styr når f.eks litersvis med kaldt bekkevann skal varmes opp og når klesvasken må foretaes i en pose.
Så for mange år siden prøvde jeg derfor ull-undertøy fra Aclima, kun i den hensikt å motbevise klovnene som påsto at ull-undertøy generelt var overlegent mht surlukt i forhold til det undertøyet av syntetisk materiale som jeg hadde brukt inntil da.
Et annet av mine poenger var at ull klødde ubehagelig i direkte kontakt med hud.
Men den klovnen som ble motbevist på alle poenger, og måtte innrømme å ha tatt grundig feil, var jeg.
Etter det har jeg skydd undertøy av syntetisk materiale som pesten, og jeg bruker alltid ull.
Men merk: ikke bruk vaskepulver med enzymer på ull, for et av enzymene i pulveret er en protease med oppgave å bryte ned proteiner som eksempelvis flekker av blod eller eggeplomme.
Problemet er at ull pr def er rent protein og vil ødelegges etter noen vasker.

Og videre, når det gjelder klær som ikke gir surlukt, så har du jo sølv-alternativet;
La meg begynne med noen fun-facts, som ved første øyekast ikke ser ut til å ha noe som helst å gjøre med saken vi diskuterer, mens som understreker poenget mitt til slutt.
Før i tiden fikk f.eks nyfødte barn dryppet en spesiell løsning kalt lapis i øynene, og dette var for å forhindre at barnet ble smittet hvis mor allerede var smittet med gonore (et fenomen som var relativt vanlig i gamle dager).
På midten av 80-tallet var gonore utryddet i Norge og lapis-dryppingen opphørte, men man drypper fortsatt barnas øyne med lapis i andre land, og man bruker fortsatt lapis utvortes i Norge til sterilisering.
Lapis-løsningen består av 1% sølvnitrat i vann, og dette (sølv-ionene, Ag+) er bevist å være svært giftig for bakterier, men ikke nevneverdig giftig for mennesker i de fortynnede mengdene som brukes.
Dette gjør det også lettere å skjønne hva som ligger bak det gamle kjerringrådet om at småbarn bør drikke melk av en sølvkopp.
Ofte får/fikk barn en sølvkopp i dåpsgave, og mekanismen er at sølvet i koppens vegger frigir sølv-ioner til melka og dreper eventuelle skumle bakterier der.
Det finnes også tannbørster å få kjøpt med sølv i børstehodet.
Men ikke drikk lapis eller liknende i troen på at du skal holde deg frisk, for det gjorde dessverre denne karen.
Kobber er kjemisk sterkt beslektet med sølv, og har de samme antibakterielle egenskapene som sølv, men såpass mye sterkere at metallet blir giftig også for planter, dyr og mennesker.
Det er derfor man impregnerer treverk for utendørs-konstruksjoner med kobber, eller at kobber/kobberlegeringer er anbefalt å brukes i dørhåndtak på utedassen og offentlige steder, eller hvorfor man bør spenne en tråd av kobber langs husmønet for å unngå mosevekst på hustaket, eller hvorfor man bør legge kobber-teip rundt plantepotter man ikke ønsker at plante-etende snegler skal krype oppi, etc.
Så endelig til saken:
Man kan få kjøpt undertøy og treningsklær av stoff med sølv-impregnerte fiber.
På bunnen av nettsiden i lenken foran ser du ulike klesfabrikanter som benytter denne teknologien som går ut på at fibrene bærer mikroskopiske krystaller av sølvklorid.
Ideen er at sølv-ioner vil bli frigjort fra sølvkloridet ved tilstedeværelse av svette, trenger inn i bakterier og forstyrrer bakterienes indre maskineri slik at bakterier ikke får vokse og formere seg.
Sølvklorid er i motsetning til sølvnitrat svært tungtløselig, og vil derfor ikke gå i oppløsning og forsvinne med vaskevannet når du vasker klærne, men bevares til de neste gangene du bruker klærne.
Jeg har sjøl ikke prøvd slike klær, men det påstås at det virker.

Genialt med ull, men du har fortsatt ikke løst problemet for de som svetter i bomull. Bomull som blir liggende vått, henges et sted der tørking tar lang tid, etc - så kommer lukta uten svette. Som en sur klut.

Jeg skal forøvrig vaske en sur t-trøye på 60 grader og se om den lukter ok. Men, min erfaring er at 60 grader krymper bomull mer enn 40 grader.

Uansett bløtlegger jeg 10 t-trøyer og vasker hver gang, så jeg trenger ikke gjøre det ofte. Har ca 40 t-trøyer å bytte mellom, så legger bare til side etterhvert.

Mange gode ideer og innspill her. Vi blir jo eksperter:-)

[Sindre Rudshaug]

zanta skrev (56 minutter siden):

Ikke bomull, dette er tekniske T-shirts fra Nike, Adidas og andre.

SLIK VASKER DU SÆRDELES ILLELUKTENDE TRENINGSKLÆR

 

Hvis treningsklærne dine er VIRKELIG illeluktende, er det på tide å ta i bruk et hemmelig våpen. Eddik. Det stemmer. For treningsklær kan det faktisk gjøre nytten å bløtlegge dem med eddik. Bare tilfør én kopp blank eddik i kaldt vann i en balje, og la treningsklærne bløtlegges der i omtrent 15–20 minutter. Deretter kan du vaske dem som normalt. Den vanlige bekymringen er at du ikke blir kvitt den sterke eddiklukten fra klærne. Dette er ikke tilfellet. Og blank eddik er ekstremt effektivt når det kommer til å fjerne vond lukt fra treningsklær.

https://www.afound.com/no-no/editorial/vaske-treningsklaer

[zanta]

Sindre Rudshaug skrev (2 minutter siden):

 

Hvis treningsklærne dine er VIRKELIG illeluktende, er det på tide å ta i bruk et hemmelig våpen. Eddik. Det stemmer. For treningsklær kan det faktisk gjøre nytten å bløtlegge dem med eddik. Bare tilfør én kopp blank eddik i kaldt vann i en balje, og la treningsklærne bløtlegges der i omtrent 15–20 minutter. Deretter kan du vaske dem som normalt.

Har prøvd både å bløtlegge i eddik, og vaske med eddik i maskin. Samme resultat. Har kjøpt teknisk treningstøy fra mange produsenter, vasket på 60 grader, samme resultat. Endt opp med å kaste tøy etterhver. Tror jeg prøver ull, kanskje det er bedre for meg.

[Sindre Rudshaug]

zanta skrev (10 timer siden):

Har prøvd både å bløtlegge i eddik, og vaske med eddik i maskin. Samme resultat. Har kjøpt teknisk treningstøy fra mange produsenter, vasket på 60 grader, samme resultat. Endt opp med å kaste tøy etterhver. Tror jeg prøver ull, kanskje det er bedre for meg.

Ull er knallbra, folk som sliter med intens fotlukt får kjapt redusert eller blir kjapt kvitt problemet med ull. Jeg bruker ullgenser og tykke ullsokker hele vinteren, har fire gode egenskaper: Lite til null lukt, varmer selv om det er fuktig, transporterer fukt bedre enn bomull, tørker på kroppen.

Litt salt fra en saltdeodorant under armene fjerner et evt luktproblem. Aldri bruk deodorant med zink=giftig.

[Harribo25]

zanta skrev (10 timer siden):

Har prøvd både å bløtlegge i eddik, og vaske med eddik i maskin. Samme resultat. Har kjøpt teknisk treningstøy fra mange produsenter, vasket på 60 grader, samme resultat. Endt opp med å kaste tøy etterhver. Tror jeg prøver ull, kanskje det er bedre for meg.

Kan det være at vaskemaskinen trenger en rens av filter F.eks? Det er gjerne da alt av klær lukter litt rart/vondt etter vask. 

[Zepticon]

Jeg bruker å slenge 3n halv flaske 7% edikk i vaskemaskina og kjøre et program med forvask (uten vaskemiddel) på forvasken og det funker sånn høvelig greit.

 

[zanta]

Harribo25 skrev (21 minutter siden):

Kan det være at vaskemaskinen trenger en rens av filter F.eks? Det er gjerne da alt av klær lukter litt rart/vondt etter vask. 

Maskinen er ganske ny, og det er kun treningstøyet som lukter. Mest T-shirts, ikke samme problem med treningstights, heller ikke lukt av andre klær.

[RadonReady]

Zeph skrev (16 minutter siden):

Ull kan fint vaskast på 60 grader. 90 òg, men det er kanskje unødvendig. Det er bevegelse og friksjon som får ull til å krympe, ikkje tenperaturen. Eg har vaska ull på 60 utan problem.

Det er vel mere kombinasjonen av høy temperatur og friksjon/bevegelse (og vann) som får ulla til å krympe.
Det er riktignok bevegelse som induserer krympingen, men når den induseres så går krympingen kjappere dess høyere temperaturen er.
Det betyr at krymping også vil skje i kaldt vann hvis der er bevegelse, men krympingen vil da naturligvis skje veldig sakte pga den lave temperaturen.
Krymping av ull gjøres av og til med hensikt, eksempelvis hvis man vil ha ullstoffet sterkere og mer kompakt, som ved toving av ullplagg som må ha bevegelse for å skje.
Men tovingen skjer raskere dess høyere temperaturen er, men temperaturer under 40°C er vanligst ettersom høyere temperaturer har en tendens til å løsne på fargen til ulla.

[RadonReady]

Sindre Rudshaug skrev (14 timer siden):

Genialt med ull, men du har fortsatt ikke løst problemet for de som svetter i bomull. Bomull som blir liggende vått, henges et sted der tørking tar lang tid, etc - så kommer lukta uten svette. Som en sur klut.

Høres ut som at problemet ikke er svettingen, men at de behandler klærne feil etter vaskingen. Klær bør tørkes kjapt.

[RRhoads]

Putt klærne i en pose, og legg de i frysern. 

[zanta]

RadonReady skrev (10 timer siden):

Høres ut som at problemet ikke er svettingen, men at de behandler klærne feil etter vaskingen. Klær bør tørkes kjapt.

Vasker treningstøyoverdelene etter hver bruk. Får jeg ikke vasket samme dag som de er brukt, henges de til tørk frem til de kan vaskes. Etter vask henges de til tørk umiddelbart. 

[RadonReady]

Sindre Rudshaug skrev (På 6.10.2023 den 8:52 AM):

Litt salt fra en saltdeodorant under armene fjerner et evt luktproblem. Aldri bruk deodorant med zink=giftig.

Her har du snudd litt opp ned på tingene.
I deodoranter tilsetter man gjerne noe som er giftig for bakterier for å hindre armhule-bakteriene å formere seg og lage lukt.
Problemet er at det som er giftig for bakterier er ofte giftig for deg også.
De aller fleste deodoranter som gir 48 timers beskyttelse benytter aluminium-klorid, for aluminium-ioner er generelt giftige for bakterier.
Men med enhver god nyhet følger en dårlig nyhet: eksempelvis har man funnet relativt store mengder aluminium i hjernen på folk med Alzheimers sykdom (AD), selv om korrelasjonen fortsatt er noe omdiskutert (sitat) :
"In 1965, researchers found that rabbits receiving injections of aluminum developed signs of AD. However, the researchers only found these signs when they injected rabbits with very high doses. These doses were many times higher than the levels that typically enter the human body.  This 2011 studyTrusted Source investigated the link between aluminum and the development of AD. The researchers looked at their own studies and reviewed historical research. They concluded there was growing evidence of a link between aluminum and AD. However, they also noted that the exact cause of AD was still unknown. 
More recently, Canadian scientists studied the links between aluminum in drinking water and AD. They outlined their findings in a 2021 study. They found higher levels of aluminum in some groups of people with AD. However, these individuals also had a genetic factor that already had links to an increase in the risk of developing AD..."

Så hvor kom aluminiumet i hjernen fra?
Det er egentlig få kilder å velge fra hvis vi begynner å tenke etter; eksempelvis aluminium-basert deodorant og aluminium-kasseroller brukt til matlaging.
Så det er altså aluminium som er giftig ettersom aluminium ikke har noen biologisk funksjon i kroppen.
Giftigheten skyldes antakelig at aluminium-ioner generelt binder seg hardt til negativt ladde organiske molekyler, og slike molekyler utgjør det meste av kroppen din.

Negativt ladde organiske molekyler utgjør f.eks også det meste av den grå oppløste skitten i kloakk/avløpsvann, så derfor tilsetter man på vannrenseverket aluminium-ioner (aluminiumklorid) til avløpsvann slik at skitten flokkuleres, dvs bindes sammen av aluminium-ionene til større partikler som faller til bunns som en tjukk fast masse man enkelt kan fjerne med en sil, og man sitter igjen med klart vann.

Det kan hende du har hørt bestemora di fortelle at hennes aluminiums-kasseroller blir så flotte og blanke inni etter at hun har kokt syltetøy i dem.
Men det syltetøyet ville ikke jeg spist.
Årsaken til blankheten er at syrene i syltetøyet løser opp det grå, matte beskyttende laget med aluminiumoksid på innsiden av kasserollen, slik at det blanke metallet bak eksponeres.
Men aluminiumoksidet finnes dermed nå som aluminium-ioner i syltetøyet, så spiser du det syltetøyet, så er du antakelig mer tilbøyelig til å få Alzheimers sykdom senere i livet, hvis vi skal tro på forskningsrapportene.

I motsetning til aluminium, så har zink en biologisk funksjon, og den er såpass viktig at dersom du ikke får zink, så dør du.
Du trenger faktisk ca 11 til 12 milligram zink hver dag gjennom kosten.
Zink føyer seg inn i rekken av metaller som du må ha for å leve, såkalte essensielle spor-metaller som inngår i mange livsviktige enzymer, og felles for disse metallene er at dersom du får for mye av dem, så dør du da også.
Å fortelle hvilken funksjon de har er mer omfattende enn å fortelle hva som typisk skjer hvis du mangler dem, så her er noen eksempler på sistnevnte:
- zink, mangel gir hudskader, kortvoksthet, og sen seksuell modning.
- kobolt, mangel gir gir dødelig anemi.
- kobber, mangel gir svakhet i arteirene, leversykdom, anemi.
- molybden, mangel gir dårlig vekst og tilbøyelighet for tannråte.
- nikkel, mangel gir dårlig vekst og betennelser i huden.
- krom, mangel gir diabetes.
- mangan, mangel gir dårlig skjelettvekst og ufruktbarhet.

Zink i høye konsentrasjoner er giftig for bakteriene i armhulen, men så lenge konsentrasjonene er høye på utsiden av kroppen din, dvs utenpå huden hvor bakteriene lever og ikke inni kroppen din, så går det fint.
Skulle noe zink-ioner mot formodning lekke gjennom huden og inni kroppen din, så går det likevel fint å bruke zink i deodorant for å drepe bakterier, all den tid du uansett trenger zink for å overleve.

Lenger opp i tråden nevnte jeg giftigheten til kobber, men på tross av dens giftighet så må du altså ha 0.9 milligram kobber hver dag gjennom kosten for å overleve.
Man kan derfor spørre: så hvis kobber også er essensielt for mennesker å leve, men er giftig for bakterier, hvorfor bruker man ikke da kobber i deodoranter?
Svaret er enkelt; det er fordi:
1) dess mindre du trenger av et spor-metall, dess mer giftig blir det hvis du får for mye av det, og du trenger kun 1/12 så mye kobber hver dag i forhold til det du trenger av zink. Ergo er din toleranse for kobber mye mindre.
2) i motsetning til zink så er kobber-ioner kjemisk sett svært korrosive og reaktive og vil reagere med det meste av molekyler i kroppen din og ødelegge dem. Dypper du f.eks en jern-spiker nedi en løsning med kobber-ioner, så vil spikeren ruste vekk til ingenting i løpet av kun en dag. Dypper du en jern-spiker i en løsning med zink-ioner, så skjer ingenting.

Konklusjon: zink er mye bedre å bruke i deodoranter enn aluminium som man i dag bruker i det meste av deodoranter som gir 48-timers beskyttelse mot lukt.

 

Endret 19. oktober 2023 av RadonReady
La til mer dokumentasjon

[The Avatar]

RRhoads skrev (På 6.10.2023 den 1:00 PM):

Putt klærne i en pose, og legg de i frysern. 

Enig.
Må kleda ligge over natta uansett så er det mykje enklare å fryse tøyet for å drepe bakteriane enn det er å styre med bøtte og utblanding av eddik. 

[RadonReady]

The Avatar skrev (23 timer siden):

Enig.
Må kleda ligge over natta uansett så er det mykje enklare å fryse tøyet for å drepe bakteriane enn det er å styre med bøtte og utblanding av eddik. 

Feil.
Frysing dreper generelt ikke bakterier.
På laboratoriene rundt omkring her i landet som av ymse grunner dyrker bakterier, så bruker man frysing til å bevare bakterier.
Frysing sender dem kun i dvale, og bakteriene våkner igjen til live straks de tiner.
Skal du drepe dem, så må du gjøre det stikk motsatte, dvs utsette dem for høy temperatur, eksempelvis koking.
Men noen bakterietyper har noen fantastisk effektive overlevelsestrategier, ved at de sporulerer og danner robuste overlevelses-kapsler når de merker at det begynner å røyne på rundt dem, og de kan dermed glatt overleve i titalls- eller hundretalls millioner år inni en slik kapsel, og særlig hvis de fryses ned.
Men selv ved koking vil visse bakterie-typer kunne overleve hvis bakterien har rukket å sporulere (slik som bakterien Clostridium Botulinum som kan forekomme på dårlig tilberedt rakfisk og som i følge Guinness rekordbok produserer verdens giftigste stoff hvor kun en teskje er nok til å drepe 1.4 millioner mennesker).
Og bare for å gjøre dette enda mer interessant; denne giften kan du få injisert inn i kroppen din hvis du ønsker, helt lovlig mot betaling, og dette er visstnok veldig populært blandt kom-og-se-på-meg-damer. Den kalles Botox, og brukes f.eks til å lamme muskler i ansiktet slik at rynker glattes ut. Giften må selvsagt da tynnes ut noen millioner ganger før den kan brukes.

Endret 19. oktober 2023 av RadonReady
la til ekstra dokumentasjon

[The Avatar]

RadonReady skrev (10 minutter siden):

Feil.
Frysing dreper generelt ikke bakterier.

Det er tydeligvis ikkje nødvendig å drepe (alle) bakteriane. Frysing fjerner lukta frå klær, så frysing drep eller lammer bakteriane som gir svettelukt. Reknar med at det er fordi dei bakteriane som lager mest lukt er bakteriar frå kroppen som er utvikla for å trivest best i kroppsvarme. 

[Sindre Rudshaug]

RadonReady skrev (6 timer siden):

Her har du snudd litt opp ned på tingene.
I deodoranter tilsetter man gjerne noe som er giftig for bakterier for å hindre armhule-bakteriene å formere seg og lage lukt.
Problemet er at det som er giftig for bakterier er ofte giftig for deg også.
De aller fleste deodoranter som gir 48 timers beskyttelse benytter aluminium-klorid, for aluminium-ioner er generelt giftige for bakterier.
Men med enhver god nyhet følger en dårlig nyhet: eksempelvis har man funnet relativt store mengder aluminium i hjernen på folk med Alzheimers sykdom (AD), selv om korrelasjonen fortsatt er noe omdiskutert (sitat) :
"In 1965, researchers found that rabbits receiving injections of aluminum developed signs of AD. However, the researchers only found these signs when they injected rabbits with very high doses. These doses were many times higher than the levels that typically enter the human body.  This 2011 studyTrusted Source investigated the link between aluminum and the development of AD. The researchers looked at their own studies and reviewed historical research. They concluded there was growing evidence of a link between aluminum and AD. However, they also noted that the exact cause of AD was still unknown. 
More recently, Canadian scientists studied the links between aluminum in drinking water and AD. They outlined their findings in a 2021 study. They found higher levels of aluminum in some groups of people with AD. However, these individuals also had a genetic factor that already had links to an increase in the risk of developing AD..."

Så hvor kom aluminiumet i hjernen fra?
Det er egentlig få kilder å velge fra hvis vi begynner å tenke etter; eksempelvis aluminium-basert deodorant og aluminium-kasseroller brukt til matlaging.
Så det er altså aluminium som er giftig ettersom aluminium ikke har noen biologisk funksjon i kroppen.
Giftigheten skyldes antakelig at aluminium-ioner generelt binder seg hardt til negativt ladde organiske molekyler, og slike molekyler utgjør det meste av kroppen din.

Negativt ladde organiske molekyler utgjør f.eks også det meste av den grå oppløste skitten i kloakk/avløpsvann, så derfor tilsetter man på vannrenseverket aluminium-ioner (aluminiumklorid) til avløpsvann slik at skitten bindes sammen av aluminium-ionene til større partikler som faller til bunns som en tjukk fast masse man enkelt kan fjerne med en sil, og man sitter igjen med klart vann.

Det kan hende du har hørt bestemora di fortelle at hennes aluminiums-kasseroller blir så flotte og blanke inni etter at hun har kokt syltetøy i dem.
Men det syltetøyet ville ikke jeg spist.
Årsaken til blankheten er at syrene i syltetøyet løser opp det grå, matte beskyttende laget med aluminiumoksid på innsiden av kasserollen, slik at det blanke metallet bak eksponeres.
Men aluminiumoksidet finnes dermed nå som aluminium-ioner i syltetøyet, så spiser du det syltetøyet, så er du antakelig mer tilbøyelig til å få Alzheimers sykdom senere i livet, hvis vi skal tro på forskningsrapportene.

I motsetning til aluminium, så har zink en biologisk funksjon, og den er såpass viktig at dersom du ikke får zink, så dør du.
Du trenger faktisk ca 11 til 12 milligram zink hver dag gjennom kosten.
Zink føyer seg inn i rekken av metaller som du må ha for å leve, såkalte essensielle spor-metaller som inngår i mange livsviktige enzymer, og felles for disse metallene er at dersom du får for mye av dem, så dør du da også.
Å fortelle hvilken funksjon de har er mer omfattende enn å fortelle hva som typisk skjer hvis du mangler dem, så her er noen eksempler på sistnevnte:
- zink, mangel gir hudskader, kortvoksthet, og sen seksuell modning.
- kobolt, mangel gir gir dødelig anemi.
- kobber, mangel gir svakhet i arteirene, leversykdom, anemi.
- molybden, mangel gir dårlig vekst og tilbøyelighet for tannråte.
- nikkel, mangel gir dårlig vekst og betennelser i huden.
- krom, mangel gir diabetes.
- mangan, mangel gir dårlig skjelettvekst og ufruktbarhet.

Zink i høye konsentrasjoner er giftig for bakteriene i armhulen, men så lenge konsentrasjonene er høye på utsiden av kroppen din, dvs utenpå huden hvor bakteriene lever og ikke inni kroppen din, så går det fint.
Skulle noe zink-ioner mot formodning lekke gjennom huden og inni kroppen din, så går det likevel fint å bruke zink i deodorant for å drepe bakterier, all den tid du uansett trenger zink for å overleve.

Lenger opp i tråden nevnte jeg giftigheten til kobber, men på tross av dens giftighet så må du altså ha 0.9 milligram kobber hver dag gjennom kosten for å overleve.
Man kan derfor spørre: så hvis kobber også er essensielt for mennesker å leve, men er giftig for bakterier, hvorfor bruker man ikke da kobber i deodoranter?
Svaret er enkelt; det er fordi:
1) dess mindre du trenger av et spor-metall, dess mer giftig blir det hvis du får for mye av det, og du trenger kun 1/12 så mye kobber hver dag i forhold til det du trenger av zink. Ergo er din toleranse for kobber mye mindre.
2) i motsetning til zink så er kobber-ioner kjemisk sett svært korrosive og reaktive og vil reagere med det meste av molekyler i kroppen din og ødelegge dem. Dypper du f.eks en jern-spiker nedi en løsning med kobber-ioner, så vil spikeren ruste vekk til ingenting i løpet av kun en dag. Dypper du en jern-spiker i en løsning med zink-ioner, så skjer ingenting.

Konklusjon: zink er mye bedre å bruke i deodoranter enn aluminium som man i dag bruker i det meste av deodoranter som gir 48-timers beskyttelse mot lukt.

 

Takk!

Jeg mente aluminium. Kamerat advarte meg, så jeg skiftet fra alu-deo til saltstick fra Thailand.

"Hvorfor inneholder antiperspiranter aluminium? Aluminiumsalt er virkestoffet i alle antiperspiranter. Enkelt forklart hemmer saltet svetteproduksjon. Dermed svetter du ikke så mye under armen, og det blir mindre fukt og lukt."