Gå til innhold

Dette vet vi om iPhones nye USB-C-kontakt


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Uderzo skrev (På 18.9.2023 den 8:53 AM):

At Apple fremdeles ikke støtter fast charging er helt latterlig. Det er så kjekt å kunne fylle på en del prosenter på batteriet på bare noen minutter. Mobilprodusenter som bruker Android bare øker ladehastigheten, Apple står på stedet hvil :( 

Er dette virkelig "latterlig"?
La oss se litt nærmere på påstanden din, dvs la oss finne ut hvor "latterlig" det egentlig er at Apple har så treg lading, og især i forhold til kinesiske telefonmerker.
Følgende tekst er omfattende, så for å spare tid, så kan du allerede nå velge 1) eller 2) blandt følgende valg:
1) forkaste hele teksten og all dokumentasjonen som løgner og pisspreik, slik folk ofte gjør når de får sin forestillingsverden snudd opp ned, og leve lykkelig videre i den gode gamle boblen bygd opp av falske illusjoner og dogmer.
2) lese hele teksten, og få vekk skylappene ved lære litt mer om hvordan verden egentlig fungerer og hvordan du og alle andre blir lurt. Dette krever jo selvfølgelig litt ryggrad av deg, men hvis du velger å lese alt, så vil jeg at du til slutt spør deg sjøl om hva som egentlig var det latterlige her: er det Apples trege lading, eller er det de kinesiske telefonmerkenes superraske lading?

Verden måtte sperre opp øynene for 3 år siden da den kinesiske produsenten Oppo presenterte en lader på 125 W som ladet Oppos telefon fra 0 til 100% på 15 minutter.
Oppo er ikke alene om dette, for liknende nyheter har vi sett fra andre kinesiske telefonmerker, men i dette innlegget holder jeg meg av kapasitetsgrunner til Oppo.
Joda, der er nok mange fjortiser og andre Android-fanbois der ute som får fløtesaus i trusa og skriker i ekstase av sånne nyheter, godt nørt oppunder av visse journalister (eksempelvis på Tek.no og særlig på DinSide.no) som i årevis har gått av hengslene og spunnet rundt sin egen akse av begeistring når de uten spor av undersøkende journalistikk i sine artikler helt ukritisk videreformidler slike "nyheter" om ultrakorte ladetider.
Problemet til disse fanboisa og lissom-journalistene er at de ikke skjønner-, eller ikke ønsker å skjønne, at det er noe som skurrer, for innen bransjen så er det ingen hemmelighet at dess kjappere du lader, dess raskere ødelegger du batteriet, og dette er noe Oppo sjøl innrømmer ikke-offentlig, sitat Anandtech:
"Oppo outright confirmed to us that their 40w degrades to 70% capacity in the same cycles 15w would to 90%. it's all a crock of shit marketing race seeking to have the bigger numbers.....it's something that's well known in the industry and why the big players such as apple and samsung aren't engaging in, because they know the trade-off isn't worth it. 15w is as much as you'd ever want with current battery tech"
Problemet her er at produsentene av Li-ionebatterier ikke anbefaler høyere ladehastigheter enn 0.8C, der C er batteriets kapasitet, og da skal den totale ladetiden fra 0 til 100% ikke være noe mindre enn 2-3 timer, sitat BatteryUniversity: "Charging Lithium-ion....The advised charge rate of an Energy Cell is between 0.5C and 1C; the complete charge time is about 2–3 hours. Manufacturers of these cells recommend charging at 0.8C or less to prolong battery life".

Hvem er så Anandtech, og hvorfor bør vi lytte til Anandtech?
Har Anandtech noen spesiell troverdighet her?
Anandtech var kjent for å gjøre de grundigste (laboratorie-)testene av mobiltelefoner du kan finne på nettet, men også kjent for å avsløre juks og fanteri innenfor mobilbransjen.
For nye lesere her inne så kan det være verdt å merke seg at det var Anandtech som avslørte benchmark-jukset for noen år siden, der det ble avslørt at flere kjente produsenter av Android-baserte mobiltelefoner, eksempelvis Samsung og OnePlus, hadde lagt inn kode i telefonen som bidro til at den kunne detektere når den var under benchmark-test slik at prosessorhastigheten ble justert opp til et nivå som var urealistisk ved vanlig bruk, men i den hensikt å gi et skinn av at telefonen ytte mer enn den virkelig kunne gjøre i praksis, noe følgende artikler bekrefter:
https://www.anandtech.com/show/7384/state-of-cheating-in-android-benchmarks
https://bgr.com/2018/09/07/huawei-p20-pro-benchmark-cheating-practice/
https://www.androidauthority.com/the-companies-we-busted-cheating-on-benchmarks-in-2018-936168/
Dette er helt analogt til juksingen med utslipps-parametre som VW og andre bilmerker utførte på sine biler noen år senere.
Det morsomme her at i den videre teksten under, så skal vi se at Oppo og VW knyttes indirekte sammen på en ikke-flatterende måte.

 

På slutten artikkelen under Anandtech-lenken over, så finner vi en liten men viktig detalj som er lett å overse, nemlig at det var TüV som var ansvarlige for å bekrefte de fantastiske laderesultatene til Oppo.
Siden troverdigheten til Oppos lade-resultater derfor blir ganske avhengige av troverdigheten til TüV, så er det naturlig for nye lesere å få definert hva TüV er:
TüV er ikke en organisasjon og er heller intet offentlig kontrollorgan.
TüV er ikke den tyske analogen til norske SINTEF, slik mange feilaktig tror, fordi oppbyggingen og avhengigheten til andre organsisasjoner/selskaper er helt forskjellig.
TüV er derimot flere private profitt-orienterte kommersielle selskaper som konkurrerer mot hverandre (og mot andre test-selskaper), med den fellesnevner at de alle har rett til å bære navnet “TüV”.
Alt dette i følge TüV sjøl.
Et annet fellestrekk er at disse selskapene mottar penger direkte fra oppdragsgiver for sine tjenester.
Slikt skaper økonomisk avhengighet og interessekonflikt, punktum, og ingen vits i å diskutere.
Og denne interessekonflikten har ført til en rekke uheldige situasjoner og skandaler for TüV, som har ført til at TüV har mistet mye om ikke all troverdighet.
Eksempelvis ble TüV Rheinland for få år siden dømt i fransk høyesterett til å betale titalls millioner Euro i erstatning mht brystinnplantat-skandalen som raste over Europa rundt 2010;
En produsent (PIP) av brystimplantater brukte TÜV Rheinland for å skaffe seg CE-sertifisering, men TüV evnet ikke under noen av sine totalt 13 årlige inspeksjoner å detektere at brystimplantatene var ren svindel som inneholdt søppelsilikon som i sin tur førte til 400 000 kvinner over hele verden ble uskyldige ofre og hvorav flere dusiner av dem fikk kreft som noen allerede har dødd av.
Svindelen ble ikke avslørt før den totalt uavhengige “National Agency for the Safety of Medicines and Health Products", direkte underlagt franske myndigheter, gjorde en sjekk av implantatene.
Kilde: https://pipaworld.com/en/pip-implants/
Siste nytt er at TüV nå er dømt også i tysk domstol til å betale erstatning, og flere dommer i andre land vil høyst sannsynlig følge.

Eksempelvis feilet også TüV i sine tester å avdekke at bilprodusernten VW jukset med diesel-utslippene jeg nevnte lenger opp.
VW brukte TüV for å sertifisere at avgass-utslippene holdt seg innenfor myndighetenes krav.
Resultatene av testene på avgassutslippene til VW sine dieselbiler skulle avgjøre hvilken skatt VW skulle betale; dess mindre skadelige utslipp, dess mindre skatt.
I likhet med Android-mobilprodusentene så hadde VW lagt inn ulovlig kode i bilenes computer som detekterte når bilen var under benk-test, og motoren ble da justert av bilens computer til en tilstand med lave avgass-utslipp, men denne tilstanden var helt urealistisk under vanlig kjøring.
Som sagt var jukset helt analogt til hva Samsung m.fl. gjorde med sine flaggskip-telefoner noen år i forveien, der prosessorens hastighet ble oppjustert til et nivå under benk-testing som var urealistisk for vanlig bruk ettersom vanlig bruk i det daglige i denne tilstanden ville føre til at prosessoren overopphetet.
Det var totalt uavhengige forskere i "International Council on Clean Transportation" som oppdaget at 500 000 av VW sine dieselbiler i USA, og dermed 10 500 000 biler i resten av verden, slapp ut 40 ganger mer skadelige NOx-gasser enn oppgitt av TüV Süd.
Sitat: "Thirty years ago, Fleischhans got a glimpse of the scandal that rocked the auto industry in 2015, when Volkswagen Group (VW) admitted it had used software to cheat on emissions tests....'Back then, I had already heard suspicions that the first electronically controlled cars had control units that could recognise the car was being tested. That was in 1986' he said.....Anomalies. Fleischhans and his team had raised the issue already in 2012. 'We had found things that were not normal'.....The technical services are responsible for carrying out the tests to verify that a car fulfils European requirements. The two official Czech test labs are Dekra and TUV Sud, both subsidiaries of German multinationals. 'But they have done nothing. They are friends with the car manufacturers. They are only testing on paper, and fill out forms like the manufacturers want,' said Fleischhans. As others have pointed out before him, there is a conflict of interest when the company you are testing, is also your customer."
Kilder:
https://euobserver.com/dieselgate/133552
https://www.caranddriver.com/news/a15339250/everything-you-need-to-know-about-the-vw-diesel-emissions-scandal/
https://www.caranddriver.com/news/a15352518/how-volkswagen-got-busted-for-gaming-epa-diesel-emissions-standards/
Sitat: "VW Scandal Exposes Cozy Ties in Europe’s New Car Tests....Not only is TÜV Nord at the forefront of finding a new testing regimen for automakers, but it is also the company that signed off on VW’s emissions tests in Europe"
Kilde: https://www.nytimes.com/2015/10/15/business/international/cozy-relations-complicate-europes-bid-for-new-car-tests.html
Hvor mange hundre millioner mennesker som har fått astma-problemer og lungekreft verden over pga ulovlig høye utslipp i årevis som TüV kunne ha avslørt tidlig dersom TüV hadde vært ærlig og gjort jobben sin, finnes det ingen oversikt over, så det kan vi bare spekulere i.
Men det vi vet er at disse helseproblemene pga trafikk-utslipp koster EU opptil 800 milliarder kr hvert år.
Så mens helt vanlige bilmekanikere på vanlige bilverksteder merket at noe var riv ruskende galt allerede fra begynnelsen da jukset startet, så var ledelsen i TüV istedet opptatt med å stryke VW og andre bil-produsenter med hårene, kåt på de astronomiske honorarene som bilprodusentene betaler for den typen tjenester som TüV utfører.

OK, så nå når vi har fått et solid inntrykk av hva TüV egentlig er for noe og hva TüV står for, så er tiden inne til å vurdere resultatenene til Oppo og deres troverdighet, men det overlater jeg i trygghet til oppegående lesere å gjøre på egen hånd.
Det var forresten TüV Rheinlands kinesiske avdeling i Guangdong Kina, og ikke TüV Rheinlands kontor i Tyskland, som utførte bestillingsverket til den kinesiske mobil-produsenten Oppo.
Men det hjelper vel neppe noe for saken, all den tid Kina er et av verdens mest korrupte land.

 

Et rimelig spørsmål å stille seg er hvorfor det kun er kinesiske selskaper, og ingen vestlige selskaper, som besitter denne "fantastisk overlegne" ladeteknologien som opprinnelig ble utviklet av amerikanske (+ noen japanske) forskere, og som kinesiske forskere ikke har bidratt noe til?
Trenger vi virkelig minne om det faktum at f.eks det største kinesiske selskapet Huawei, som forresten ingen kjenner eierene til (*), er/ble utestengt fra vestlige markeder ifm 5G utbyggingen mht bevis for juks og spionasje?

En smakebit på hvor utbredt kinesisk spionasje er finnes f.eks i følgende dokumenter, sitat "About 80 percent of all economic espionage prosecutions brought by the U.S. Department of Justice (DOJ) allege conduct that would benefit the Chinese state, and there is at least some nexus to China in around 60 percent of all trade secret theft cases."
https://www.justice.gov/archives/nsd/information-about-department-justice-s-china-initiative-and-compilation-china-related
https://www.csis.org/programs/strategic-technologies-program/archives/survey-chinese-espionage-united-states-2000

(*) Ikke helt sant, for idag vet vi egentlig med stor sannsynlighet hvem som eier Huawei.
Ved overfladiske undersøkelser så er eierskapet ikke definerbart, dvs journalister som har prøvd å finne ut av det ved å spørre direkte konkrete spørsmål til Huawei får kun goddagmann-økseskaft-svar tilbake.
Bare det er mistenkelig i seg sjøl.
Huawei påstår på sine egne nettsider at det er de ansatte som eier Huawei og at selskapet ikke er tilknyttet-, eller kontrolleres på noen måte av kinesiske myndigheter.
Men kan vi tro på det?
De to som har kommet nærmest i å avsløre hvem som egentlig eier Huawei er Christopher Balding som er amanuensis i økonomi ved Fulbright University Vietnam og Donald C. Clarke som er professor i juss ved George Washington University Law School.
De to gjorde en dypere undersøkelse på på dette og konkluderte med at de aldri ble 100% sikre på hvem som eide Huawei, men en ting var de sikre på; det er IKKE de ansatte som eier Huawei.
Videre skriver de (sitat): "Given the public nature of trade unions in China, if the ownership stake of the trade union committee is genuine, and if the trade union and its committee function as trade unions generally function in China, then Huawei may be deemed effectively state-owned"
Kilde: https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=3372669
Funnene rimer m.a.o jævli dårlig med hva Huawei påstår om seg sjøl på egne nettsider.
Tar man forannevnte i betraktning, samt det faktum at Huawei etterhvert har fått et frynsete rykte for å drive spionasje på vegne av kinesiske myndigheter, som bidrar til at selskapet stenges ute fra 5G-utbygging stadig flere steder i verden, og ellers er under etterforsking for andre spionasje-saker (stikkord: eksport av teknologi til Iran, Tappy-saken og Den Afrikanske Union-saken), så skulle vel det bety at kinesisk eierskap kan by på problemer.
Halvparten av de 5000 aktive spionasjesakene som er under etterforskning i USA er relatert til Kina, og det iverksettes nye etterforskningsaker av kinesisk spionasje hver 10ende time i landet, ifølge FBI-sjef C. Wray.

Men tilbake til hovedsaken som handler om lading og ladetider; På side 40 i dette dokumentet har den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA gjort i overkant av 650 fulle ladesykler på flere batterier, og man observerer dermed at batterikapasiteten alltid synker til under 80%, mye mer enn Oppo sine tall tyder på.
Tallene i NASA-dokumentet, som forteller om en degradering som styres av fysisk/kjemiske naturlover som er vanskelig å endre på, er forøvrig i perfekt overenstemmelse med tall oppgitt fra seriøse vestlige mobil-produsenter, som f.eks Apple, som saken her gjelder.
Det skulle vel være unødvendig for meg å minne om at NASA var pokka nødt til å være realistisk mht hvilke batterier de skulle bruke, når de valgte de aller beste Li-ionebatteriene som var å oppdrive til å putte inn i sine to Mars-rovere til en kostnad på 25 milliarder kroner hver.
Det ville jo blitt litt flaut hvis hele prosjektet havarerte der oppe på Mars pga ønsketenking og urealistiske forhåpninger mht hva batteriene ytte, ikke sant?
Degraderingen man konkluderer med gjelder forøvrig selvfølgelig også andre enheter man observerer og bruker i dagliglivet og som drives av Li-ionebatterier, som f.eks el-biler, og grunnen er enkel: Li-ionekjemi er Li-ionekjemi uansett hvilken type enhet kjemien foregår i:
https://forskning.no/energi-kjemi-materialteknologi/hurtiglading-taerer-pa-bilbatteriet/1913680
https://www.tek.no/nyheter/nyhet/i/q1eXEg/ny-elbilstudie-advarer-mot-hurtiglading

Er det da ikke merkelig at Oppo, en kinesisk telefonprodusent, kan vise frem Li-ionebatterier som tilsynelatende er myyyyyye bedre enn det NASA brukte/bruker?
Merkelig synes i hvertfall jeg at det er.
Så det hele koker ned til hvem du stoler på;
A målinger gjort av et kinesisk kommersielt selskap A med tilhold i et kommunistdiktatur med tradisjonell kultur for korrupsjon, juksing og bedrag, og hvor målingene er bekreftet av et annet korrupt selskap B som påberoper seg å være uhildet men som beviselig ikke er det, og hvor selskapet A sin profitt er sterkt avhengig av hvor gode disse disse tallene er?
eller
B målingene gjort av et helt uavhengig vestlig/amerikansk føderal etat (romfartsorganisasjon) med et internasjonalt ekstremt høyt ry, og som ikke tjener en fjært uansett hvordan målingene ser ut?

Igjen overlater jeg avgjørelsen til oppegående lesere, men bevares, hvem du velger å tro på eller kjøpe fra for at du skal leve lykkelig, for stå for din regning.

Jeg ville heller aldri kjøpt et produkt fra et selskap som har ukjente eiere, og hvor den eieren som i størst grad peker seg ut i følge grundige undersøkelser, står for spionasje, forfølgelser av dissidenter, utryddelse av etniske minoriteter, samt brudd på menneskerettigheter.
Men det får være en annen historie.

Men tilbake til det opprinnelige spørsmålet:
Er det Apples trege lading, eller er det de kinesiske telefonmerkenes superraske lading, som er latterlig her, mener du?

 

 

Endret av RadonReady
La til mer dokumentasjon
  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 7
Lenke til kommentar
Bäcker skrev (3 timer siden):

Mener å ha sett at batteriene til iPhone har lavere kapasitet enn det vi finner i Android, så dette går vel opp i opp? Sånn rent tidsmessig?

Nå er det slik at måten Android og iOS er bygd opp er forskjellig.
Android krever f.eks mer RAM enn iOS for å fungere.
Faktisk er det slik at Android trenger 3 ganger mer RAM enn iOS for å gjøre samme oppgave like effektivt.
Men 3xRAM krever selvfølgelig mer vedlikeholds-strøm enn 1xRAM, så da blir det jo ikke rart at Android-telefoner generelt har lavere batteritid enn iPhone på tross av at Android-telefonene som regel har større batteri.
Eller sagt med andre ord: iPhone klarer seg med mindre batteri enn Android-telefoner generelt gjør før batteriet er tomt og når samme antall og type oppgaver er gjort.

Den lengre ladetiden for iPhone skyldes helt andre grunner, se mitt første svar til Uderzo.

Endret av RadonReady
  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Dette blir selvsagt bare etterpå-sutring, men likevel noe jeg lurer på:
Hva synes dere som er iPhone-brukere om at man nå går over til USB-C?

Jeg har kun hatt 1 iPhone da de hadde den store pluggen, og har ellers brukt Android.
Men en av de tingene jeg har synes har virket å være bedre med iPhone har vært nettopp ladepluggen. Mitt inntrykk er at USB-C lettere blir full av dritt og feilmeldinger som at "det er fuktighet i pluggen" o.l. i tillegg til større sjanse for å rett og slett ikke virke/bli slitt/ødelagt.

Jeg har på min siste telefon kjøpt meg en liten gummiplugg for USB-C-porten for å begrense mengde dritt på min Android-telefon, men mitt inntrykk er at dette er et minimalt problem på iPhone.

Kan det dermed bli spennende å se hvordan overgangen blir mottatt?

(I tillegg er jo selve miljøargumentet for byttet ganske teit, da mange nå må kjøpe helt nye ladere, og kabler uansett må byttes innimellom uavhengig om det er USB-C eller ikke)

Lenke til kommentar
RadonReady skrev (1 time siden):

Men tilbake til det opprinnelige spørsmålet:
Er det Apples trege lading, eller er det de kinesiske telefonmerkenes superraske lading, som er latterlig her, mener du?

Som nevnt før, dine lange avhandlinger er bortkastet på meg, bruk heller tiden på folk som bryr seg. Du hadde spart mye tid ved å kun stilt spørsmålet over, med en gang.

Det jeg skrev, at Apple fremdeles ikke støtter (super)fast charging, som er latterlig. Samsung lader 0-100% på omtrent 60-70 min, iPhone tar fremdeles omtrent 90-100 min.
Det er ikke snakk om ekstreme hastigheter, Samsung sine mobiler som støtter "quick charge 2/3.0" er raskt nok.

  • Liker 5
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar

Ladehastigheten er for dårlig, det er det ingen tvil om. Aldri ladet tregere enn jeg gjorde siden jeg byttet fra Android til iOS. Jeg overlever, men det er litt flaut at det går så sakte. 20w ladingen kan gi meg litt ekstra boost før jeg drar noen steder, men det burde vært minst 35 watt egentlig. Helst 50 watt, i alle fall på pro-modellene. Den superraske ladingen som enkelte kinesiske telefoner har er for drøyt, det kan umulig holde i lengden. Men det betyr ikke at man bør godta sneglefart.

Det som er minst like flaut er at det kun er USB 2.0 på iPhone 15. Om Pro-navnet skulle vært noe å gå etter så burde 15 Pro hatt thunderbolt eller USB 4 og så kunne non-pro fått USB 3. Det er komisk hvordan Apple kan være så langt framme på noen områder og likevel levere så dårlig på andre ting. Spesielt med tanke på hvor lite det hadde kostet de, og hvor mye mer moderne de hadde virket.

De mangler fortsatt T9-tastatur i telefon-appen. LOL.

bo1e skrev (1 time siden):

 Er det noen spesiell grunn til at du skriver på den ekstremt nedlatende og brekningsfremkallende måten som du gjør?

Kanskje skadet av for mye radon.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
KalleKanin skrev (1 time siden):

Hva synes dere som er iPhone-brukere om at man nå går over til USB-C?

Jeg synes det er greit at dette standardiseres, så man etterhvert har kun USB-C. Har fortsatt noe som skal lades med Micro-USB, noe med USB-C og noe med Lightning. Har skuffer med utdaterte kabler liggende, både den gamle store Apple-kontakten, den like store (men forskjellige) Samsung-kontakten, og Mini-USB.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
KalleKanin skrev (33 minutter siden):

Dette blir selvsagt bare etterpå-sutring, men likevel noe jeg lurer på:
Hva synes dere som er iPhone-brukere om at man nå går over til USB-C?

Jeg har et mer nyansert syn på dette enn de fleste, og vil si at overgangen har både positive og negative sider.
Det mest positive er at USB-C muliggjør f.eks mye større overføringshastighet med USB3.x-protokollen i forhold til gamle Lightning (i den grad dette har noen betydning for iPhone-eierne som er blitt vant til å overføre trådløst via f.eks AirDrop som Android-konkurrentene mangler maken til).
Men USB-C involverer eksempelvis også kabelkaos pga for løs og dårlig standardisering.
Man kan f.eks ikke bruke en USB-C kabel rangert for 3 Ampere for å lade en enhet som forlanger 5 ampere og som derfor krever en USB-C kabel rangert for nettopp 5 Ampere.
Noen synlig forskjell på kabelen er det vanskelig å finne for forbruker Hvermannsen, men du kan jo prøve å utføre eksperimentet for moro skyld.
Det overordnete argumentet, eller kongetanken om du vil, er at en og samme kabel skal kunne brukes til alt ved at all forbrukerelektronikk skal bruke USB-C-pluggen.
Men er det blitt slik, og ser det ut til at det kommer til å bli slik?
La oss se litt på det:
Mange eksperter mener at bokstaven "C" i "USB-C" står for "Chaos", og jeg er tilbøyelig til å være enig.
Joda, ideen med USB er god; å koble alle mulige enheter med samme plugg, men det er bare det at USB-C ikke tar hensyn til grunnleggende forskjeller enheter imellom; noen krever høy strømstyrker, andre krever store datahastigheter.
Eksempelvis krever en 1920×1080 pikslers skjerm på 60 Hz rundt 2,8 Gbit/s, mens en 5k-skjerm krever 19,8 Gbit/s, og krever derfor de tjukke USB-C DisplayPort-kablene.
Strømforsyninger trenger også fysisk tjukkere (kobber) kabler for å transportere frem strøm uten nevneverdig impedans.
Det er kun når du vil koble til en mus eller et tastatur, at det er behov for hverken høy datahastighet eller høy strøm.
Du trenger kanskje ikke en DisplayPort-USB-C kabel til musen, men du kan ikke bruke en USB-C musekabel til 5K-skjermen.
Men ser forbrukeren Hvermannsen forskjell på dem?
Neppe.
Så hva gjør man? Det finnes USB-C-kabler med bare fem ledere innabords (slik som man har med den gamle standarden USB 2.0) dvs de såkalte USB 2.0 Type-C-kablene.
Så har man fullt tilkoblede USB-C-kabler som er kompatible med masse annet og mer avanserte ting.
Altså: idag eksisterer både USB-C-kabler som kun støtter USB 2.0, og andre USB-C-kabler som støtter mye mer.
Men ser forbrukeren Hvermannsen forskjell på dem når han drar disse opp av roteskuffen sin?
Neppe.
Så kom USB 3.1 for datamaskiner, og disse doblet datahastigheten til 10 Gbit/s.
Dette var selvfølgelig helt OK, men problemet var at man inkluderte også den forrige standarden der.
Dette betydde at "USB 3.0" nå var blitt til "USB 3.1 Gen 1" mens det faktiske nye hastighetsnivået ble kalt "USB 3.1 Gen 2". Dette betyr at hvis en enhet støtter "USB 3.1", så er det uklart om den er i stand til 5 eller 10 Gbit/s.
Så gjorde man samme stuntet da USB 3.2 kom, der det gamle fikk navnene "USB 3.2 Gen 1" og "USB 3.2 Gen 2".
Og siste versjon har fått navnet "USB 3.2 Gen 2×2".
Hurra!
Og dette mener USB-C-entusiaster at forbruker Hvermannsen skal ta innover seg og bare forstå når han drar USB-C kablene sine opp av roteskuffen og opplever at USB-C-kabelen han valgte ikke fungerer etter hensikten.
Men det gjør han neppe.
Joda, litt fornuftighet følger med den nye USB 3.2-spesifikasjonen som legger til en overføringsmodus der to par ledebaner i kablene er ment brukt for å oppnå maks hastighet, men dette krever altså en fullt tilkoblet kabel for å fungere.
Hvis man bruker en USB-C kabel hvor kun ett par er tilkoblet, så gir det kun halvparten av hastigheten.
Den halverte hastigheten kan selvfølglig være bittelitt irriterende for forbruker Hvermannsen når han prøver å koble til sin eksterne USB-C harddisk, men drit i det, for USB-C er jo visstnok fasiten uansett, ikke sant?
Og så driter jo også Hvermannsen selvfølgelig i TV'en hans ble svart fordi den USB-C kabelen han plugget i praksis fungerer som en av-bryter for en ekstern skjerm hvis dens oppløsning ikke støttes av kabelen, for man har jo vedtatt at USB-C er frelsen uansett, ikke sant?
Og for å gjøre tingene enda mer komplisert: USB 3.1 Gen 1 har en litt annen overføringsprotokoll i forhold til USB 3.0, så førstnevnte kan være litt kjappere, men kun hvis enhetene i hver ende støtter det.
Men USB 3.1 Gen 2 og USB 3.2 Gen 2 er nøyaktig det samme, så for å få dette mer oversiktlig, så har vi altså pr. idag forskjellige kabler med USB-C-plugg som støtter:
USB 3.0
USB 3.1 Gen 1, USB 3.2 Gen 1, (nesten det samme som USB 3.0)
USB 3.1 Gen 2, USB 3.2 Gen 2
USB 3.2 Gen 2×2

Men merk: siste versjon, dvs USB 3.2 Gen 2×2, kan fortsatt ikke gjøre alt.
Den kan f.eks drive en 4k-skjerm, men ikke en 5k-skjerm.
For å sistnevnte til kreves Thunderbolt 3, som forøvrig har samme USB-C-plugg, og som kan kjøre 40 Gbit/s og kan derfor også drive de største dokkingstasjonene og skjermene.
Men ser forbrukeren Hvermannsen forskjell på dem?
Neppe
I tillegg til dette finnes der forskjellige alternative moduser som støttes, og disse er selvfølgelig indikert med mikroskopiske ikke-intuitive kryptiske ikoner for å indikere for folk med mye mer enn gjennomsnittlige datakunnskaper at porten støtter eksemplevis høyere datahastighet, DisplayPort Alternate Mode, Thunderbolt eller Power Delivery.
Alle disse inkluderer selvfølgelig den store frelsen, dvs USB-C-pluggen, men de er som sagt egentlig alle forskjellige.
Men hey, ikke fortvil, for hjelpen er nær: for å hjelpe oss ut av dette USB-C-helvetet så finnes heldigvis et "USB-C travel kit" å få kjøpt, som inkluderer:
- To små USB-C til hunn USB Type-A-adaptere for tilkobling til eldre enheter, for eksempel flash-stasjoner.
- En kort adapterkabel med en USB Type-A hannplugg i den ene enden og en hann USB-C i den andre.
- En USB-C AC-adapter.
- En USB-C hann-til-hann-kabel til tilbehør.
- En USB-C Ethernet-adapter når kablet nettverk er tilgjengelig.
- En HDMI-adapter for å koble to kabler sammen.
- En Baseus 8-i-1 USB C Hub-dokkingstasjon som har tre Type-A USB 3.0-porter av den gamle skolen og en USB-C-kontakt som kan levere opptil 100 watt strøm.
Forøvrig har Huben til et halvt tusen kr også en kablet Ethernet-port for Gb/sek-overføring, spor for SD-kort i full størrelse og mikro-SD-kort, og en HDMI-port som kan mate 4K-video til en skjerm.
Dobbelt hurra.
Men vent nå litt.....skulle det liksom ikke være Apple som hadde hegemonien på forhatte adaptere, for det er jo nettopp det som særlig Windows-PC-fænb....øh...entusiaster  har tutet ørene våre fulle av årevis?
OK, da stemmer ikke det, og vi kan legge den myten død.
Men bevares, ikke ta mine ord for dette, sitat Android Authority:
"It's 2022 and USB-C is still a mess....USB-C is billed as the solution for all our future cable needs, aimed at unifying power, and data delivery with display and audio connectivity. Ushering in an age of the one-size-fits-all cable. Despite the USB-C connector supplied as default in modern smartphones, the standard has, unfortunately, failed to live up to its promises....Even the seemingly most basic function of USB-C — powering devices — continues to be a mess of compatibility issues, conflicting proprietary fast charging standards, and a general lack of consumer information to guide purchasing decisions. The data speeds available over USB-C have also become increasingly convoluted. The problem is that the features supported by different USB-C devices aren’t always clear, yet the defining principle of the USB-C standard makes consumers think everything should just work".
Lenger ned på den siden ser vi følgende:
Har du både telefon, 30 Watts lader og USB-C-kabel fra OnePlus, så kan du lade med forventede 26 W.
Men bytter du ut USB-C-kabelen med en USB-C-kabel fra Huawei, så går ladingen ned til 7 Watt.
Videre: har du både telefon, 18 Watts lader og USB-C-kabel fra Google, så kan du lade med forventede 16 W.
Men bytter du ut USB-C-kabelen med en USB-C-kabel fra OnePlus eller Huawei, så går ladingen ned til hhv 7 og null Watt.
Hurra for det glade USB-C-vannvidd.
Mooohaaaahaaahaaahahahahaha!


Spørsmål til leseren: Synes du sjøl at dette rimer med det storslagne USB-C tusenårsriket som du er blitt forespeilet og som USB-C-fanat....øh...entusiastene har likt å stirre inn i mens gledestårene renner nedover kinnet?
Kan vi dermed konkludere at USB-C har bidratt til at forbrukerne kan kaste alt av kabler og erstatte dem med en eneste kabel, eller at dette på magisk vis vil skje straks Apple "tvinges" over på USB-C?
Langt derifra.
Noen unyanserte USB-C-entusiaster har påstått at for å unngå problemet, så er det bare å konsekvent kjøpe kun Thunderbolt-kabler og bruke de over alt.
Paradokset er at Thunderbolt-kabler er de dyreste, og når de samme entusiastene før har påstått (feilaktig) at det overskyggende problemet med Lightning-kabelen er at den er så dyr, så er vel det meste sagt om troverdigheten i det argumentet.
Men så er jo fa....entusiaster kjent for nettopp å bare flytte målstengene når spillet ikke går deres vei.

Sitat

Men en av de tingene jeg har synes har virket å være bedre med iPhone har vært nettopp ladepluggen. Mitt inntrykk er at USB-C lettere blir full av dritt og feilmeldinger som at "det er fuktighet i pluggen" o.l. i tillegg til større sjanse for å rett og slett ikke virke/bli slitt/ødelagt.

Det har du helt rett i.
Vedtaket om at USB-C skulle være standard global ladekabel innenfor EU var rent politisk hvor man ikke tok hensyn til dens tekniske/mekaniske egnethet.
For med USB-C får du to kaviteter som kan samle støv og dritt og som forøvrig er fylt med bevegelige deler som kan slites, dvs både pluggen og porten den skal inn i.
Porten har i tillegg et tynt innvendig septum man lett kan brekke.
Med USB-C Lightning får du kun en kavitet som kan samle støv og dritt, dvs kun Lightning-porten, og hvor pluggen er uten bevegelige deler som kan slites. Der finnes heller intet tynt innvendig septum man lett kan brekke i porten.
Men så er jo EU kjent for å gjøre vedtak uten å ta hensyn til teknisk/mekanisk egnethet, slik som da EU for noen år siden vedtok at den mekaniske skrøpelige micro-USB-pluggen som kun kunne brukes en vei, var den store frelsen som alle skulle ta i bruk.
Vi så jo alle hvordan det gikk.
Især da iPad ble lansert, med et svært batteri som krevde stor ladestrøm og som derfor ikke kunne bruke den pysete ladestrømmen som micro-USB var rangert for, og som derfor tvang Apple til å finne opp en ny og bedre plugg.
Den het Lightning.

Men for andre selskaper som potensielt ønsket å lansere enheter med store batterier som skulle lades, og som ikke hadde det Forsknings-og Utviklingsbudsjettet som Apple hadde, så bidro micro-USB-vedtaket til EU ganske sikkert til å stoppe innovasjonen.

  • Innsiktsfullt 4
Lenke til kommentar
zanta skrev (6 timer siden):

Jeg synes det er greit at dette standardiseres, så man etterhvert har kun USB-C.

Viktig å huske at USB-C er en kontaktstandard, ikke en protokollstandard. Hvilke tjenester som kjøres gjennom USB-C-kontakten avhenger av hva leverandøren av enheten velger å legge inn, og hva kabelen som brukes støtter. Eksempelvis kan én laptop støtte både data, video og lading over USB-C, mens en annen støtter kun data.

  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
zanta skrev (14 minutter siden):

Viktig å huske at USB-C er en kontaktstandard, ikke en protokollstandard. Hvilke tjenester som kjøres gjennom USB-C-kontakten avhenger av hva leverandøren av enheten velger å legge inn, og hva kabelen som brukes støtter. Eksempelvis kan én laptop støtte både data, video og lading over USB-C, mens en annen støtter kun data.

Det viktigste er som regel lading og da har kontakten mest å si. De som bryr seg om rask dataoverføring kan nok klare å kjøpe riktige USB-C kabler

Lenke til kommentar
Comma Chameleon skrev (6 minutter siden):

Det viktigste er som regel lading og da har kontakten mest å si. De som bryr seg om rask dataoverføring kan nok klare å kjøpe riktige USB-C kabler

Kanskje det. Min laptop støtter hverken lading eller video over USB-C, kun data. Da hjelper ikke "riktig" USB-C-kabel.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...