Spørsmål til religiøse mennesker

[HowardGayle]

Krøvel Vellevoll skrev (35 minutter siden):

Joda, alle svar gir noe å tenke på. 

Slik du skriver det virker det som om du bruker zen som et praktisk verktøy. Er det kun dette, eller er det for deg noen form for kosmisk refleksjon rundt det? Knyttes ditt forhold til zen opp mot hva universet er og kommer fra? Vil du si du har opplevd noen form for spirituell følelse i den sammenheng?

Ok, jeg skal forsøke å forklare dette enkelt. I zen forsøker man unngå dualitet. Å gjøre en ting, mens du tenker på noe annet, er dualitet.Vil du vaske tallerknene etter et måltid for å bli ferdig, eller vil du vaske tallerkner for å vaske tallerkner? Man forsøker å fjerne dualiteten (som er gjøre noe for å bli ferdig, tankene dine er på sluttproduktet ikke det du gjør), og man vasker tallerkner for å vaske dem. Ikke videre kosmisk dette.

Videre; meditasjon. Når man mediterer med fokus på pusten oppnår man indre fred. Tanker kommer og går, og man må trene litt for å få fokus på pusten; jeg liker Thich Nhat Hahns (mens du puster inn) tenk : jeg roer kroppen, (når du puster ut) jeg smiler. Pass på smilet og kjenn det helt inn til hjertet. Det kan sikkert virke naivt, og veldig lite religiøst, men ved å øve på fokus på pusten (og å smile) blir det enklere å unngå dualitet. Igjen, ikke videre kosmisk.

Pusten kan man også fokusere på alltid, alt kan være en meditasjon. Før møter sitter jeg ofte og bare kjenner pusten, inn ut, det roer meg, gjør meg fokusert.

Det litt videre aspektet du etterlyser er vanskelig å svare på. Når man innser at alle er buddhavesener, eller man forsøker se på alle konflikter med 2 sider som en mor ville sett på sine to barn som krangler, eller en grattitude meditation hvor man virkelig innser hvor mye man har å være takknemlig for (siden tannpine er ganske ille, burde man være takknemlig for hver dag med ikke-tannpine), metta meditasjon hvor man ønsker alle i kretsen, selv de man virkelig har hatt konflikter med  etter tur "May you be safe, healthy, and happy.” “May you be filled with loving-kindness.” “May all beings be peaceful and filled with joy.”  før man ønsker seg selv det samme til slutt. Jeg vet ikke om følelsen man får er spirituell.men den er ikke vond. Man gjør jo dette fordi det er godt. Man gjør det etterhvert fordi man gjør det, som tannpuss, dusj, spising. 

Men svaret er sikkert nei fra de flestes perspektiv. Hva universet er og hvor det kommer fra blir vel mer et meningsløst spørsmål; fordi det ER, og det er egentlig alt man forholder seg til. Meningsløshet kan på en måte være godt.

Shunryu Suzuki, zen mester fra ca 50 år tilbake, det ble skrevet en bok av alle foredragene hans som er veldig bra, Zen Mind, Beginners Mind, oppsummerte zen slik: Zen is not some kind of excitement, but concentration on our usual everyday routine.

Så sikkert kjedelig for de som søker religiøs ekstase.

[Jobs]

Krøvel Vellevoll skrev (6 timer siden):

Hvordan vet du at det var atombomben han snakket om? 

Og hva mener du eksakt med å ta anstøt?

Fordi Jesus snakket om de siste tider før Han kom tilbake,og det er bare en atombombe som legger øde,og det er bare en atomkrig som kan skape en slik trengsel som Han snakket om. Han sa også om ikke de dager ble forkortet ville ingen bli frelst. Anstøt er og ta avstand ,og det er som Bibelen beskriver de fattige og utslåtte som ikke har noen ære igjen tar i mot ,men de stolte og de som er høyt på strå i egne øyne står Gud i mot. Dette er grundig forklart i Bibelen. Det slår meg  hvor fantastisk Bibelen er laget, og hvordan den henger sammen.

[Romeren]

SanneOrdForDeg skrev (20 timer siden):

Folk glemmer en fundamental ting, du skal faktisk bygge samfunnet på de samme konklusjonene du gjør i bibelen. Hvor ekkelt er ikke det å tenke på.

Her har du en tilfeldig kristen som skumleser 1000 sider og sier "Jepp, dette er sant"

For min egen del sier jeg: "Måtte herren beskytte meg dersom han skulle bli dommer eller advokat"

Og det er kanskje det han gjør gjennom det du avviser? Hvordan vet du at du har mye bedre kontroll på innholdet i de 1000 bibelsidene enn andre og ikke skumleser selv?

SanneOrdForDeg skrev (14 timer siden):

Der er fremdeles folk som tror at man kan be syndene sine bort. Da jeg vokste opp ble vi lært at vi måtte endre karakter, vi måtte rett og slett endre oss som mennesker for å få bort syndene.

De kan ikke bes bort, dette er det neste innen kristelig revolusjon jeg håper de lærer seg å løse i hodene.

Da er det ikke lenger kristendom, men hva som helst annet. Gjerne det, men det som skjedde på korset handler om mye mer enn din og min synd.

Når du vil droppe kristendommen og at alle skal bli "normale" - er det verden i dag som er ditt ideal? Hvis det var opp til deg, hvordan ville du skaffe alle som lider urett rettferdighet?

[SanneOrdForDeg]

9 minutes ago, Romeren said:

Og det er kanskje det han gjør gjennom det du avviser? Hvordan vet du at du har mye bedre kontroll på innholdet i de 1000 bibelsidene enn andre og ikke skumleser selv?

Da er det ikke lenger kristendom, men hva som helst annet. Gjerne det, men det som skjedde på korset handler om mye mer enn din og min synd.

Når du vil droppe kristendommen og at alle skal bli "normale" - er det verden i dag som er ditt ideal? Hvis det var opp til deg, hvordan ville du skaffe alle som lider urett rettferdighet?

Normalt for meg er ikke noe komplisert, behøver ikke utdype det.

Hvordan jeg ville skaffe de rettferdighet? Det er ikke engang rettferdig at en mann skal gjøre det for han er ikke istand til å gå inn i alle mikrodetaljene som er nødvendige for å skape fullkommen rettferdighet selv om det han skapte ville vært bedre enn det som var fra før.

Verden er fundamentalt "skrudd" og det er fordi vi skaper menneskene i senga, det er der planen blir laget. Og den planen tenker som regel ikke så veldig nøye gjennom detaljene hvordan de vil at menneskene skal se ut og hvordan de skal bli i karakter. Det går som regel veldig fort i svingene og noen påstår at designet av mennesker går altfor fort i svingene. Det som kommer ut er ikke alltid det vil vil ha.

Jeg kan forestille meg at i fremtiden så vil vi kunne bruke kunstig intelligens som erstatning for domstolene og da får vi fullkommen rettferdighet.

Endret 6. september 2023 av SanneOrdForDeg

[Romeren]

SanneOrdForDeg skrev (5 minutter siden):

Hvordan jeg ville skaffe de rettferdighet? Det er ikke engang rettferdig at en mann skal gjøre det for han er ikke istand til å gå inn i alle mikrodetaljene som er nødvendige for å skape fullkommen rettferdighet selv om det han skapte ville vært bedre enn det som var fra før.

Om det var et svar, så var det på noe jeg ikke spurte om. Igjen - hvordan ville du sørge for at de svarkeste får sin rettferdighet?

[SanneOrdForDeg]

4 minutes ago, Romeren said:

Om det var et svar, så var det på noe jeg ikke spurte om. Igjen - hvordan ville du sørge for at de svarkeste får sin rettferdighet?

Det er veldig individuelt. Livet er forøvrig ikke urettferdig, men fordi vi har en veldig sterk sosial tilknytning til hverandre så definerer vi det likevel slik. Men hvis vi skal analysere med iskalde øyne så er ikke livet ment å være rettferdig.

Dersom du er en svak person og du får et barn som også blir svak så er ikke livet ment for noen av dere å være rettferdig selv om begge vil oppleve en form for sosial rettferdighet gjennom snille og koselige primater.

Endret 6. september 2023 av SanneOrdForDeg

[Romeren]

SanneOrdForDeg skrev (1 minutt siden):

Det er veldig individuelt. Livet er forøvrig ikke urettferdig, men fordi vi har en veldig sterk sosial tilknytning til hverandre så definerer vi det likevel slik. Men hvis vi skal analysere med iskalde øyne så er ikke livet ment å være rettferdig.

Så det er en mening, men den inkluderer ikke rettferdighet? Er det dette du vil møte mennesker som lider og blir undertrykt med? Hva med dem som ikke opplever noen sterk sosial tilknytning for seg og sine? De lar vi bare gå til grunne?

Iskalde øyne, du ...

[SanneOrdForDeg]

Rettferdighet er for arrogante mennesker, kjærlighet er for realister. Erstatt rettferdighet med kjærlighet så gir det mening.

Skal vi gi kjærlighet, bør vi det? Ja, det er jo det som får sirkelen til å fungere. Ikke ta meg feil, jeg setter pris på det vi definerer som rettferdighet, men fullkommen rettferdighet klarer ingen mennesker å lage.

Fullkommen rettferdighet er å kontrollere hele verden. Når du kontrollerer den da kontrollerer du også rettferdigheten. Så vi får aldri til å lage den.

Endret 6. september 2023 av SanneOrdForDeg

[Romeren]

SanneOrdForDeg skrev (26 minutter siden):

Rettferdighet er for arrogante mennesker, kjærlighet er for realister. Erstatt rettferdighet med kjærlighet så gir det mening.

Skal vi gi kjærlighet, bør vi det? Ja, det er jo det som får sirkelen til å fungere. Ikke ta meg feil, jeg setter pris på det vi definerer som rettferdighet, men fullkommen rettferdighet klarer ingen mennesker å lage.

Fullkommen rettferdighet er å kontrollere hele verden. Når du kontrollerer den da kontrollerer du også rettferdigheten. Så vi får aldri til å lage den.

Nei, nettopp. Det er derfor vi håper og stoler på at Gud klarer det vi ikke klarer: at alle mennesker, ikke minst de svakeste blandt oss, skal få sin rettferdighet.

Så når du kritiserer bibelen på den måten du gjør klarer jeg ikke å se at du har et godt alternativ.

[HvemFormetMeningeneDine]

Jobs skrev (11 timer siden):

Kan noen forklare hvordan Jesus kunne snakke om atombomben i Matteus 24 ? Han sa styggdommen som legger øde,og det skulle bli en slik trengsel som aldri før hadde vert på jorden . 

Jobs skrev (3 timer siden):

….det er bare en atombombe som legger øde,og det er bare en atomkrig som kan skape en slik trengsel som Han snakket om. Han sa også om ikke de dager ble forkortet ville ingen bli frelst. 

Tyskland under nazistyre skapte ganske stor trengsel. 
Matteus: When ye therefore shall see the abomination of desolation, spoken of by Daniel the prophet, stand in the holy place, (whoso readeth, let him understand:)”

Atombombe på et hellig sted?

[hatredFan911]

10 hours ago, HowardGayle said:

Ok, jeg skal forsøke å forklare dette enkelt. I zen forsøker man unngå dualitet. Å gjøre en ting, mens du tenker på noe annet, er dualitet.Vil du vaske tallerknene etter et måltid for å bli ferdig, eller vil du vaske tallerkner for å vaske tallerkner? Man forsøker å fjerne dualiteten (som er gjøre noe for å bli ferdig, tankene dine er på sluttproduktet ikke det du gjør), og man vasker tallerkner for å vaske dem. Ikke videre kosmisk dette.

Videre; meditasjon. Når man mediterer med fokus på pusten oppnår man indre fred. Tanker kommer og går, og man må trene litt for å få fokus på pusten; jeg liker Thich Nhat Hahns (mens du puster inn) tenk : jeg roer kroppen, (når du puster ut) jeg smiler. Pass på smilet og kjenn det helt inn til hjertet. Det kan sikkert virke naivt, og veldig lite religiøst, men ved å øve på fokus på pusten (og å smile) blir det enklere å unngå dualitet. Igjen, ikke videre kosmisk.

Pusten kan man også fokusere på alltid, alt kan være en meditasjon. Før møter sitter jeg ofte og bare kjenner pusten, inn ut, det roer meg, gjør meg fokusert.

Det litt videre aspektet du etterlyser er vanskelig å svare på. Når man innser at alle er buddhavesener, eller man forsøker se på alle konflikter med 2 sider som en mor ville sett på sine to barn som krangler, eller en grattitude meditation hvor man virkelig innser hvor mye man har å være takknemlig for (siden tannpine er ganske ille, burde man være takknemlig for hver dag med ikke-tannpine), metta meditasjon hvor man ønsker alle i kretsen, selv de man virkelig har hatt konflikter med  etter tur "May you be safe, healthy, and happy.” “May you be filled with loving-kindness.” “May all beings be peaceful and filled with joy.”  før man ønsker seg selv det samme til slutt. Jeg vet ikke om følelsen man får er spirituell.men den er ikke vond. Man gjør jo dette fordi det er godt. Man gjør det etterhvert fordi man gjør det, som tannpuss, dusj, spising. 

Men svaret er sikkert nei fra de flestes perspektiv. Hva universet er og hvor det kommer fra blir vel mer et meningsløst spørsmål; fordi det ER, og det er egentlig alt man forholder seg til. Meningsløshet kan på en måte være godt.

Shunryu Suzuki, zen mester fra ca 50 år tilbake, det ble skrevet en bok av alle foredragene hans som er veldig bra, Zen Mind, Beginners Mind, oppsummerte zen slik: Zen is not some kind of excitement, but concentration on our usual everyday routine.

Så sikkert kjedelig for de som søker religiøs ekstase.

Av egen erfaring, har kropp og pust vært en blokkering fra den mystiske opplevelsen min. Husker eg var på god vei inn i opplevelsen, men så forsvant pusten mer og mer fra sinnet og eg fikk panikk og avbrøt reisen min.
Sier ikke at å fokusere på pust er feil, det kan være et godt steg videre, men eg er overbevist om at etterhvert må fokuset over på dette øyeblikket, det som er no. Lettere sagt enn gjort, for eg har veldig sterke tendenser på å ha en tidslinje, dagens agenda f.eks, hvor eg putter alle ting på en rad av oppgaver, og då får eg denne dualiteten.
Lengre perioder med å trene sinnet i å være tilstedet her og nå, gjør det lekende lett å å få tilgitt/frigitt tankene rundt absolutt alt av egne konsepter.

Å få en mystisk opplevelse må eg gå all-in. Det har aldri fungert for meg å ha et lite anker i "virkeligheten". Det er ganske fryktinngytende når en ser alt av konsepter forsvinner bort, for hele min person må vekk, alt eg har av tanker om familie, venner, jobb og ulike roller og forventninger må gies slipp på. Det funker ikke å ta vekk de grusomme bitene, og beholde gledesbitene. Man forstår at det positive og det negative er av samme mynt. Det er mye intern motstand når en ser alt en tror en er, blir gitt slipp på.

 

[Krøvel Vellevoll]

Romeren skrev (2 timer siden):

Nei, nettopp. Det er derfor vi håper og stoler på at Gud klarer det vi ikke klarer: at alle mennesker, ikke minst de svakeste blandt oss, skal få sin rettferdighet.

Så når du kritiserer bibelen på den måten du gjør klarer jeg ikke å se at du har et godt alternativ.

Her berører du noe sentralt, som jeg har lurt på,

Ser man på hvordan universet fungerer, kan man ikke se at rettferdighet for svake organismer eksisterer. I stedet er det slik at svake organismer dør, og sterke overlever. Hos mennesker er det lett for de rike å bli rikere, og de fattige å bli fattigere. I løpet av menneskets historie har hundretusenvis/millioner av mennesker blitt født inn i et liv i slaveri, til foreldre som misbruker dem eller inn i krigsherjede områder, mens andre får et liv som er helt motsatt. Det hadde gått an å argumentere for at mennesker faktisk er mer rettferdige enn naturen som skapte oss. 

Spørsmålene blir da:

Er du enig i skildringen av virkeligheten slik jeg har skrevet den ovenfor?

Hvis du er det, på hvilken måte er Gud rettferdig, og hvordan opprettholder du tillit til Gud? 

Hvis du ikke er det hadde jeg vært interessert i å høre din vurdering og hvordan du ser verden.

[Krøvel Vellevoll]

HowardGayle skrev (11 timer siden):

Ok, jeg skal forsøke å forklare dette enkelt. I zen forsøker man unngå dualitet. Å gjøre en ting, mens du tenker på noe annet, er dualitet.Vil du vaske tallerknene etter et måltid for å bli ferdig, eller vil du vaske tallerkner for å vaske tallerkner? Man forsøker å fjerne dualiteten (som er gjøre noe for å bli ferdig, tankene dine er på sluttproduktet ikke det du gjør), og man vasker tallerkner for å vaske dem. Ikke videre kosmisk dette.

Videre; meditasjon. Når man mediterer med fokus på pusten oppnår man indre fred. Tanker kommer og går, og man må trene litt for å få fokus på pusten; jeg liker Thich Nhat Hahns (mens du puster inn) tenk : jeg roer kroppen, (når du puster ut) jeg smiler. Pass på smilet og kjenn det helt inn til hjertet. Det kan sikkert virke naivt, og veldig lite religiøst, men ved å øve på fokus på pusten (og å smile) blir det enklere å unngå dualitet. Igjen, ikke videre kosmisk.

Pusten kan man også fokusere på alltid, alt kan være en meditasjon. Før møter sitter jeg ofte og bare kjenner pusten, inn ut, det roer meg, gjør meg fokusert.

Det litt videre aspektet du etterlyser er vanskelig å svare på. Når man innser at alle er buddhavesener, eller man forsøker se på alle konflikter med 2 sider som en mor ville sett på sine to barn som krangler, eller en grattitude meditation hvor man virkelig innser hvor mye man har å være takknemlig for (siden tannpine er ganske ille, burde man være takknemlig for hver dag med ikke-tannpine), metta meditasjon hvor man ønsker alle i kretsen, selv de man virkelig har hatt konflikter med  etter tur "May you be safe, healthy, and happy.” “May you be filled with loving-kindness.” “May all beings be peaceful and filled with joy.”  før man ønsker seg selv det samme til slutt. Jeg vet ikke om følelsen man får er spirituell.men den er ikke vond. Man gjør jo dette fordi det er godt. Man gjør det etterhvert fordi man gjør det, som tannpuss, dusj, spising. 

Men svaret er sikkert nei fra de flestes perspektiv. Hva universet er og hvor det kommer fra blir vel mer et meningsløst spørsmål; fordi det ER, og det er egentlig alt man forholder seg til. Meningsløshet kan på en måte være godt.

Shunryu Suzuki, zen mester fra ca 50 år tilbake, det ble skrevet en bok av alle foredragene hans som er veldig bra, Zen Mind, Beginners Mind, oppsummerte zen slik: Zen is not some kind of excitement, but concentration on our usual everyday routine.

Så sikkert kjedelig for de som søker religiøs ekstase.

Da virker det for meg som dette da kun er et praktisk verktøy, det høres ikke ut som det ligger noe "religiøst" i det for din del. Jeg har meditert en del selv, og har lest litt av Thich Nhat Hahn, Alan Watts og flere, og for meg var det, i tillegg til et praktisk verktøy, en åpning inn i det jeg må kalle "spirituelle" opplevelser. Spørsmålet er hvor dette kommer fra, og du skrev noe jeg biter meg merke i: 

"Men svaret er sikkert nei fra de flestes perspektiv. Hva universet er og hvor det kommer fra blir vel mer et meningsløst spørsmål; fordi det ER, og det er egentlig alt man forholder seg til. Meningsløshet kan på en måte være godt."

Er det slik at du aldri har tenkt særlig mye på spørsmålet om universets opphav eller om det finnes en mening med dette?

Hvordan forholder du deg til din egen død? 

[Krøvel Vellevoll]

Jobs skrev (4 timer siden):

Fordi Jesus snakket om de siste tider før Han kom tilbake,og det er bare en atombombe som legger øde,og det er bare en atomkrig som kan skape en slik trengsel som Han snakket om. Han sa også om ikke de dager ble forkortet ville ingen bli frelst. Anstøt er og ta avstand ,og det er som Bibelen beskriver de fattige og utslåtte som ikke har noen ære igjen tar i mot ,men de stolte og de som er høyt på strå i egne øyne står Gud i mot. Dette er grundig forklart i Bibelen. Det slår meg  hvor fantastisk Bibelen er laget, og hvordan den henger sammen.

Det finnes flere ting som legger øde. Naturkatastrofer, krig, sykdommer. Trengsel kan oppstå på mange måter. For meg ser det ut som at hvis du konkluderer med at Jesus mente atombombe, så kan du, innerst inne, ikke være helt sikker så lenge flere muligheter finnes. 

Eller er det noe annet som tyder på at han kan ha ment atombombe?

Det stemmer jo at fattige mennesker ofte tenderer mot religion, mens rike ikke har noe behov for det. Det virker som om bønn til høyere makter som regel brukes for å komme seg gjennom harde tider, og rike mennesker har færre harde tider.

Men dette forstår jeg ikke.Hvordan forklares dette i Bibelen? Er det Gud som har gjort de rike? For i så fall har Gud forårsaket årsaken til at de ikke tror. Men samtidig vil han at de skal tro? 

[Colin.]

21 hours ago, Krøvel Vellevoll said:

Da du ble kristen, vurderte du andre religioner, eller bare visste du at du var kristen? 

Har alltid følt meg slik så lenge jeg kan huske. Personlig forhold med Gud, der jeg tar ansvar for mine egne feil og ber om tilgivelse. Tror mye av dette ledet til at jeg fikk oppleve Gud på nært hold, med direkte inngripen i mitt liv. Som gjorde meg helt sikker. Måten og hvor denne inngripenen skjedde hadde også stor betydning. Min tanke er at dem som er ydmyke nok til å ta imot den hellige ånds kraft, skal få oppleve.

21 hours ago, Krøvel Vellevoll said:

Og hva tenker du om homofile prester? 

Velger å ikke svare på dette. 

[Krøvel Vellevoll]

Colin. skrev (12 minutter siden):

Har alltid følt meg slik så lenge jeg kan huske. Personlig forhold med Gud, der jeg tar ansvar for mine egne feil og ber om tilgivelse. Tror mye av dette ledet til at jeg fikk oppleve Gud på nært hold, med direkte inngripen i mitt liv. Som gjorde meg helt sikker. Måten og hvor denne inngripenen skjedde hadde også stor betydning. Min tanke er at dem som er ydmyke nok til å ta imot den hellige ånds kraft, skal få oppleve.

 

Hmm, ja, interessant å lese. Det hadde vært spennende å vite hvilke personlighetstrekk som skiller religiøse fra ikke-religiøse (gjennomsnittlig sett, selvfølgelig), men det krever et større dypdykk enn jeg ønsker å gjøre. 

Colin. skrev (16 minutter siden):

Velger å ikke svare på dette. 

Det er helt i orden. Jeg tenker homofile prester generelt er et sentralt tema, fordi det belyser gapet mellom doktrine og virkelighet svært sterkt. Jeg har lurt veldig på hvorfor noen kristne mener dette er greit og andre ikke. Men du skal få slippe å spekulere i dette om du ikke vil. 

[skaftetryne32]

Krøvel Vellevoll skrev (På 4.9.2023 den 10.42):

ettersom det var lett å se at du mener religiøse mennesker er arrogante som mener de har svaret

Vel mange av dem mener de har det rette svaret, gjerne helt uten dokumentasjon, de har ved enkelte tilfeller snakket med gudene deres, det er jo litt unikt kan en si. 

Krøvel Vellevoll skrev (På 4.9.2023 den 14.36):

Jeg kunne antakelig stilt det samme spørsmålet til en jøde, og han ville gitt lignende svar. Hvorfor er du ikke jøde, tror du? 

Er det noe som får meg til å tvile på disse gudene så er det at nesten alle velger sin geografisk korrekte religion, en ukjent stamme kjenner ikke til disse gudene, hva er grunnen til det ? Hvorfor har ikke de rette gudene introdusert seg, slått på trån, sendt en mail, et eller annet ? 

[skaftetryne32]

Jobs skrev (14 timer siden):

Kan noen forklare hvordan Jesus kunne snakke om atombomben i Matteus 24 ? Han sa styggdommen som legger øde,og det skulle bli en slik trengsel som aldri før hadde vert på jorden . Og forklare hvorfor alle som ikke er frelst tar anstøt av navnet Jesus ? Han sa ril sine disipler før Han gikk på Korset at fra nå av vil dere ta anstøt i fra Meg. Dette gjelder alle,og ja jeg har selv grunnet på dette ,da jeg selv opplevd dette. Og ingen kan si Jesus er Herre uten den Hellige Ånd.

Nevner jesus en atombombe med det ordet eller ser du bare mønstre ?

Menneskehjernen er veldig flink til å finne mønstre som passer med det man allerede tror. Styggedommen som legger øde kan ha vært nærmest hva som helst. 

Sjekk ut denne videoen.

 

[Tangent]

1 hour ago, Krøvel Vellevoll said:

Det stemmer jo at fattige mennesker ofte tenderer mot religion, mens rike ikke har noe behov for det. Det virker som om bønn til høyere makter som regel brukes for å komme seg gjennom harde tider, og rike mennesker har færre harde tider.

Men dette forstår jeg ikke.Hvordan forklares dette i Bibelen? Er det Gud som har gjort de rike? For i så fall har Gud forårsaket årsaken til at de ikke tror. Men samtidig vil han at de skal tro? 

Her må jeg gå helt tilbake til skapelsesberetningen og det såkalte syndefallet:

Når Gud  iflg bibelen skapte menneskene, ble de skapt i hans bilde. Om det menes billedlig eller mer som form og fasong (les humanoid for Sci-fi fans) kan diskuteres i det vide og brede. Like mange meninger som debattanter. Poenget er at når menneskene ble skapt (les Adam og Eva), var de fri for synd, sorg, sykdom og død + en bonus: De fikk noe som heter "den frie vilje". Hva menes med dette tro? Tenk deg at du er en Gud og lager noe flott. Hadde det ikke vært fint om du kunne samhandle med dette på "likefot"? Ikke det at menneskene skulle være Gud, men å kunne holde en "samtale" ut fra egne erfaringer og holdninger. Hvor spennende er det å kommunisere med noe/noen som bare sier det du vil/ønsker å høre - hvordan stimulerer det deg? Kan virke som han ønsket noe som kunne "utfordre" ham litt (ikke krigersk, men for å stimulere). Hvor kult er det å alltid ha eksistert, og alltid eksistere "alene" uten noen form for stimuli??

Vel nok om den slags filosofi som vi aldri får svaret på. Det viktigste poenget over, er at mennesket fikk "den frie vilje". I berettelsen om syndefallet, var ikke det værste AT Adam og Eva spiste av det forbudte epletreet, men faktisk at de gjorde det av egen fri vilje, av nysgjerrighet (og fristelse fra "slangen") - Curiosity killed the cat får plutselig en dypere mening. Som straff for dette ble de forvist fra dette jordiske paradis, og fikk slengt på seg noen laster som, muligheten for å bli syke, bli lei seg og faktisk begrenset levetid.

Så for å ta dette med rike mennesker som ikke plages og bare har det "flott", hva de gjør med denne rikdommen kan ha vidtrekkende konsekvenser. Om mennesker virkelig hadde brydd seg om alt og alle på en positiv måte, ville vi ikke hatt disse ytterpunktene - rik og fattig. Det at fattige har lettere for å ty til religion, kan nesten tolkes dit hen at de gir opp og bare går rundt og håper at noe skal løfte dem ut av uføret. Blir vel nesten som å gå på NAV og tro at man kan leve som Petter Stordalen. Dette var en utrolig oversimplifisering av begrepet fattigdom, men det var kun for eksempelets skyld.  Kun støtte/omtanke, målrettethet, ståpåvilje og guts er vel det som i de fleste tilfeller får folk ut av uføret.

Så igjen, dette med å bry seg, koker ned til "den frie vilje". Og den frie vilje er vel på en måte skyld i det aller meste som måtte være galt og også godt.. Det er hvordan man bruker denne frie viljen som vel må være svaret eller løsningen på det aller meste....

Endret 6. september 2023 av Tangent

[HowardGayle]

hatredFan911 skrev (57 minutter siden):

Av egen erfaring, har kropp og pust vært en blokkering fra den mystiske opplevelsen min. Husker eg var på god vei inn i opplevelsen, men så forsvant pusten mer og mer fra sinnet og eg fikk panikk og avbrøt reisen min.
Sier ikke at å fokusere på pust er feil, det kan være et godt steg videre, men eg er overbevist om at etterhvert må fokuset over på dette øyeblikket, det som er no. Lettere sagt enn gjort, for eg har veldig sterke tendenser på å ha en tidslinje, dagens agenda f.eks, hvor eg putter alle ting på en rad av oppgaver, og då får eg denne dualiteten.
Lengre perioder med å trene sinnet i å være tilstedet her og nå, gjør det lekende lett å å få tilgitt/frigitt tankene rundt absolutt alt av egne konsepter.

Å få en mystisk opplevelse må eg gå all-in. Det har aldri fungert for meg å ha et lite anker i "virkeligheten". Det er ganske fryktinngytende når en ser alt av konsepter forsvinner bort, for hele min person må vekk, alt eg har av tanker om familie, venner, jobb og ulike roller og forventninger må gies slipp på. Det funker ikke å ta vekk de grusomme bitene, og beholde gledesbitene. Man forstår at det positive og det negative er av samme mynt. Det er mye intern motstand når en ser alt en tror en er, blir gitt slipp på.

 

Jeg tror jeg skjønner hva du mener, men poenget mitt var å forklare dette så enkelt som mulig. Dessuten tror jeg at alles opplevelse er "personlig", alle har sitt eget utgangspunkt. Da jeg startet å praktisere for ca 20 år siden fikk jeg selv veldig sterke opplevelser etterhvert (jeg følte meg annerledes hver eneste gang, så på meg selv og verden annerledes hver eneste gang), men siden jeg kom fra kaotiske omgivelser og jobbet i et stressende miljø var det allikevel en enorm ro, komme hjem selv om alle oppfatninger ble utfordret. Men jeg tror bakgrunn er viktig her; alle starter på et punkt. Mange av mine oppfatninger fra barndom, foreldre, venner, "jeg" følelse, planer, karriere, kjærlighet, hadde på en måte revnet før jeg begynte, av ting jeg hadde opplevd, og jeg var en ung mann.

For egen del er pusten essensiell hele tiden, den ankrer meg i alle situasjoner, uansett hva jeg gjør. Det var vendepunktet for meg. For da jeg begynte å bruke pusten som anker "hele tiden" ble meditasjonen dypere. Men jeg vil ikke kalle opplevelsen mystisk. Kanskje fordi jeg nesten ikke husker hvordan det føltes før. Og selv om jeg har hatt perioder med pauser i praksisen, og av og til bare føler meg som "deltids" zen buddhist, er pusten der; basen. Ser heller ikke, sikkert fordi jeg ikke har nådd dypt nok, noen forskjell mellom pust og her og nå. Pusten er her og nå. Det er der jeg er. det er jo ikke som om det er noe jeg gjør, kroppen puster, og jeg observerer. Og mens jeg observerer skjer det jo ting, jeg blokker ikke av noe, demper ikke noe, lar alt komme og hviler i det som skjer.