Jump to content

Romeren

Medlemmer
  • Content Count

    813
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

181 :)

Recent Profile Visitors

9095 profile views
  1. Og det er kanskje der mange leter etter guds-indisiene - in the gaps? Men hvorfor det? Om Gud skapte vår verden, "himmel og jord", så er det vel nettopp naturen han skapte? For meg ligger guds-indisiene mye mer i det naturlige enn i det unaturlige.
  2. Jeg sa vel ikke at verken du eller andre måtte det? Dette går på måten de som faktisk gjør det, forstår og tolker den - gjerne kalt lesemåte.
  3. Jeg har vel vært DER lenge. Jeg klarer ikke å se at tro og vitenskap utelukker hverandre. Ikke klarer jeg å se at bibelen må leses så bokstavelig at det ikke er plass eller behov for naturvitenskap, like lite som at naturvitenskapen kan konkludere for oss at Gud ikke eksisterer (eller gjør det). Tvert om tenker jeg at hvilken "side" man står på er noe som kommer før og er uavhengig av synet på vitenskapelige fakta. Ref.: søster Katarina. https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/vMl6w/katarina-er-nonne-og-fysiker-vi-kan-ikke-bevise-gud-med-vitenskap Edit: ikke "synet på" vitenskapelige fakta, men hvordan man konkluderer. Det gir seg selv at dersom man ikke regner med at det finnes noen Gud eller skaper, må livet være oppståttav seg selv. Det er eneste opsjon.
  4. Man regner vel likevel 1. Mosebok kap. 1-11 - urhistorien - som mer en mer symbolsk og skjematisk beskrivelse enn fra kap. 12 av om Abraham og jødenes historie. Minst like viktig tenker jeg det er at vi lar tekstene beskrive det de er tenkt til, nemlig at Gud skapte og hvorfor han gjorde det. De sier ikke noe om hvordan, slik vi tenker vitenskap i dag. "På Guds ord" - ja, han ville det og gjorde det. Spiller det da noen rolle hvordan? Hvilken trosmessige konsekvenser får det om det var slik eller slik?
  5. Leser du hele bibelen slik? Et hvert ord som står der - på norsk - er en nøyaktig beskrivelse og er slik det var og ble sagt? Er det ingen poesi, metaforer eller bilder i tekstene som trenger å tolkes, eller kan forstås på flere plan slik du ser det? Du tenker at fordi vi kan oppleve under og plutselige endringer, så er evolusjon umulig? De to går da ikke sammen?
  6. Hva vil du vise, eller antyde, med dette? At jorden er langt yngre enn det vitenskapen sier, altså ung-jord-kreasjonisme? Av og til i denne type debatter virker det som om vitenskaplige funn brukes der det passer og trekkes i tvil der de ikke gjør det. Vi deler troen på en skapende Gud, men kan ikke bare troen få være tro og vitenskapen vitenskap? Det er da ikke noe i vitenskapen som reduserer Guds storhet? Tvert om, tenker nå jeg.
  7. Slik jeg forsto det var det ikke opphavet - hvem som hadde laget det, men at det i det heletatt var designet som var poenget (mine uthevinger). Bra! Er evolusjon i bunn og grunn noe annet enn kunstig intelligens da? En maskin designet for å bli bedre på egenhånd?
  8. Du spurte hva som beviselig er designet som vi kan sammenlikne med. Og du er jo en biologisk maskin med kompleks koding for bla produksjon av nye deler, eget kraftver, avfallshåndtering, en mengde sensorer og regulering av et utall interne prosesser for å nevne noe?
  9. Det er sant. Og en del meningheter og kirkesamfunn kunne nok med fordel fokusert mer på det og hjulpet folk med å se og bruke sine gaver. Men jeg tenker og at det er en motsatt grøft å falle i om tro og posisjon i menigheten henger sammen med synlige og kraftfulle ytringer. Det kan vise se å være falske fjær om ikke og fruktene er tilstede.
  10. Jo, sikkert (aner jeg visse hint mot kaismatikken her?). Ikke noe galt i det om det gjøres i rette fora og ordnete former. Men så tenker jeg og at det som kjennetegner en rett og god tro - kjennetegn som og utenforstående kan følge - ikke er Åndens gaver, men Åndens frukter - kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet og trofasthet. Gavene er en åndsfylde som skjer fra tid til annen og i situasjoner der det styrker menigheten eller den enkelte i troen eller oppgaver man står oppe i. Den kan komme og gå. Men det som er permanent er det at vi alle får ånden i dåpen og beholder den som et pant inntil den siste dag. Du refererte det selv: "For Ånden var ennå ikke falt på noen av dem, de var bare døpt til Herren Jesu navn." Alle får Ånden i dåpen, i tillegg kan det komme en mer situasjonsbestemt åndsfylde.
  11. - ønsket egenskap? Hvem eller hva vil / ønsker noe i denne sammenhengen? Jeg forstår et ønske som noe som følger etter en refleksjon og overveielse?
  12. Det kan vi nok, men jeg tenker det er bedre å basere seg på løftene og det vi vet utfra bibelen. Stemninger og følelser varierer og kan være en svikefull følgesvenn. Jeg tenker vi lever fordi vi har ønsket å ta imot Jesu frelsergjerning for oss. Vi tror - i betydningen stoler på - at det han har gjort er det som skal til for vår frelse. Vi som tror og er døpt er kledd i Kristus (se f.eks. Gal. 3, 27). Da ser jeg for meg at jeg er inne i Kristus - han er som en kappe over meg - og når Faderen ser på meg ser han ikke lenger meg slik jeg er, men Kristus og hans liv. Han dekker meg og slik kan jeg likevel stå ren for Gud. Ånden - Talsmannen - har vel flere oppgaver? Han er den som hjelper oss til å forstå, som i pinsen da disiplene fikk Ånden og først da forsto sammehengen og betydningen av alt de hadde opplevd. Han gir kraft og utrustning til gjerningene som følger av troen og er samtidig vårt pant på løftet om Jesu gjenkomst. Men igjen - alle disse gjerninger og funksjoner ser jeg på som at det er den ene Gud som gjør hos og for oss. Jeg hørte en gang at Faderen er Gud over oss (skaper og dommer), Jesus er Gud for oss (frelser) og Ånden er Gud hos oss (pant, trøster og talsmann). Hva tenker du?
  13. Jeg tenker at det er en av de tekstene som viser alle personene i den treeninge Gud. Og ta gjerne med verset før (v 18): "Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere." Hele kapittel 14. Helt fra Joh ,13, 33 har han fortalt at han skal dra bort, likevel skal han "komme til dem" og de skal kunne se ham. Ikke den samme personen i Gud, men likevel Gud - nærværende i alle situasjoner og skikkelser. "Jeg" her kan gjerne være hele den treeninge Gud. At vi og lever tenker jeg betyr at vi alt lever med den treeninge Gud i troen og som Bruden, den fjerde person innlemmet i treeningheten, Guds indre relasjon. Der vi egentlig var tenkt fra starten av.
×
×
  • Create New...