Er det ikke slik at servitutter "arves" når en tomt fradeles?

[Gjest 527e4...9d2]

Da vi kjøpte boligen vår fikk vi opplyst at vi hadde en servitutt på naboens eiendom.

I vårt skjøte står det også at opprinnelig ble overført en servitutt til vår eiendom da den ble fradelt. Orginalskjøte til naboeiendom spesifiserer også retten.

Men i dag er det ikke lenger èn tomt der nede, det er delt opp i tre ulike deler og det er nye skjøter på dem. Grunnbok for delen hvor den påståtte veiretten går har ingen referanse om aktuell servitutt, men det står følgende å lese i grunnbok:
 

Quote

Servitutter tinglyst på hovedbruket/avgivereiendommen før fradelingsdatoen, eller før eventuelle arealoverføringer, er heller ikke overført. Disse finner du på grunnboksutskriften til hovedbruket/avgivereiendommen.

Naboeiendommen har byttet eier to ganger etter vi flyttet inn, og nå sist ble det ikke opplyst fra selger/megler at vår servitutt eksisterte. De som bor der nå forholder seg litt uforstående til at noe sånt kan finnes.

Vi har ikke påstått for mye her, siden ble litt usikker selv og prøver å ikke være for påståelig mot nabo nå før vi får orden i hva som gjelder.

Men; betyr ikke setningen sitert over at det finnes "arvede" servitutter på eiendommen som man må slå opp selv, og de gjelder selv om selve eiendommen ikke finnes der lenger? Regner med det ikke er slik at man kan slette rettigheter til en tredjepart ved å dele opp en tomt?

Anonymous poster hash: 527e4...9d2

[Eskove]

Slik jeg tolker det så eksisterer ennå servituttene.
Så her mener jeg det at du fremdeles har dine rettigheter.

Om megler ikke har varslet nyeste eier om dette er det noe dem må ta opp med megleren.
Og man skal ikke glemme at man som kjøper har undersøkelsesplikt. 

[Donkey Kong]

Når servitutter er tinglyst er de beskyttet mot godtroende erververe.

Med andre ord: At megler ikke opplyste kjøper om servitutten (og kjøper ikke sjekket grunnboken) medfører ikke at servitutten bortfaller. 

[Gjest 527e4...9d2]

8 minutes ago, Donkey Kong said:

Når servitutter er tinglyst er de beskyttet mot godtroende erververe.

Med andre ord: At megler ikke opplyste kjøper om servitutten (og kjøper ikke sjekket grunnboken) medfører ikke at servitutten bortfaller. 

Problemet er at de har lest grunnboken, men ikke forstår det som står i grunnboken som at servitutten fra avgivereiendom har noe med dem å gjøre. Derfor jeg spør om min forståelse i OP er korrekt, gjerne med henvisning.

Anonymous poster hash: 527e4...9d2

[Inge Rognmo]

Teksten under "ofte stilte spørsmål" - "Hvorfor blir både servitutter og økonomiske heftelser overført(...)"  her underbygger din (og min) forståelse av ordlyden.

https://www.kartverket.no/eiendom/slette-fra-grunnboken/hvordan-slette-fra-grunnboken

Sitat

 

Alle heftelser blir overført for å synliggjøre eventuelle rettigheter til en annen person. Selv om du fradeler et areal av tomten din kan det være at en annen har for eksempel en veirett på det arealet. Selv om det opprettes et nytt bruksnummer på det arealet veien ligger vil ikke den som har rettigheten, miste sin rettighet.

Tidligere ble ikke alle heftelsene synliggjort på den utskilte eiendommen på samme måte. Det var kun de økonomiske heftelsene som ble synlige på grunnboksbladet. Selv om heftelsene tidligere ikke ble overført, så kunne de fremdeles være gyldige på den utskilte eiendommen, men var vanskeligere å oppdage. Den eneste reelle forskjellen fra før er at det nå er lettere for kjøper og selger å vurdere eventuelle heftelser som ligger på eiendommen.

Dersom eiendommen ble utskilt før 18. april 2017 vil de eldre servitutter på grunnboksbladet inneholde en varseltekst som henviser til at servitutter tinglyst før fradelingen er synlige på eiendommen den ble skilt ut i fra.

 

 

 

[mobile999]

1. Eiendom A har en heftelse til fordel for eiendom B

2. Det deles av tomter fra eiendom B.

3. Fradelte tomter fra B må se på grunnboken til A for rettigheter.

[krikkert]

Man kan ikke overdra større rett enn den man selv har. Dette er lovens utgangspunkt - en servitutt følger med eiendommen uavhengig av hvem som er eier. Dette kan man naturligvis ikke omgå ved å dele opp eiendommen. 

Tinglysningsloven § 20 bestemmer at når et dokument er registrert i grunnboken (dvs. tinglyst), går rettigheten dokumentet gir uttrykk for, foran alle rettigheter som ikke er registrert samme dag eller tidligere. Også dette kan ikke omgås ved å dele opp eiendommen.