Gå til innhold

Når voldsutøver har startet å jobbe samme sted som deg..


Gaea

Anbefalte innlegg

Hva gjør man egentlig når man finner ut at den personen som har utøvd vold, voldtatt deg og kommet med drapstrusler har begynt å jobbe samme sykehus som deg? 

For den situasjonen er jeg nemlig i nå. Fant dette ut veldig nylig.  Jeg føler meg rådvill, egentlig. Jeg trives jo godt på jobben og vil jo fortsatt jobbe der. Skal prate med bistandsadvokat på onsdag og forhøre meg litt med henne, men jeg er veldig usikker på hva jeg skal si til sjefen og evt hva til kollegaer. 

Noen som har noen gode råd å gi? Hvordan skal jeg evt formulere dette her til sjefen? Bør HR involveres? 

  • Liker 1
  • Hjerte 3
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gaea skrev (31 minutter siden):

Hva gjør man egentlig når man finner ut at den personen som har utøvd vold, voldtatt deg og kommet med drapstrusler har begynt å jobbe samme sykehus som deg? 

For den situasjonen er jeg nemlig i nå. Fant dette ut veldig nylig.  Jeg føler meg rådvill, egentlig. Jeg trives jo godt på jobben og vil jo fortsatt jobbe der. Skal prate med bistandsadvokat på onsdag og forhøre meg litt med henne, men jeg er veldig usikker på hva jeg skal si til sjefen og evt hva til kollegaer. 

Noen som har noen gode råd å gi? Hvordan skal jeg evt formulere dette her til sjefen? Bør HR involveres? 

Du kan anmelde i ettertid. Har du noen dokumentasjon på det du er utsatt for?

Lenke til kommentar
ili skrev (1 time siden):

Er denne personen dømt for dette? Sonet ferdig? Eller venter på rettsak? Venter på soning?

Ikke dømt, ikke anmeldt fordi jeg har vært for traumatisert og redd for ham. Han har blitt anmeldt før av noen andre, men denne saken ble henlagt (vet om dette da han kontaktet meg for å be meg vitne til fordel for ham).

Markiii skrev (1 time siden):

Du kan anmelde i ettertid. Har du noen dokumentasjon på det du er utsatt for?

Ja, jeg var en egentlig i prosess med å vurdere ammeldelse, pratet med politiet sist i høst som sa at jeg burde vurdere å få anmeldt før det evt blir foreldet, men nå har jeg blitt ganske usikker i og med at jeg kan risikere å møte ham. Vi jobber stort sett ikke i samme bygg, av og til kan det forekomme. Har dokumentasjon på at jeg har fått skader etter voldtekt og draptrusler og psykisk vold. 

mandodiao skrev (1 time siden):

Jeg vet ikke hva eller hvem man bør snakke med,(ikke si noe til kollegaer før du har avklart mere med sjef etc.) men støtter deg i å ta grep.

Du skal ikke behøve å evt. møte eller samarbeide med din overgriper, og føle deg utrygg på arbeidsplassen.

Ja, tenkte ikke å si noe til kollegaer før jeg evt har pratet med sjefen om det. Vet bare ikke helt hvordan jeg begynner samtalen rundt det med sjefen. Jeg har en veldig snill og forståelsesfull sjef, kollegaer også, det er mer hvordan jeg skal fortelle det. Når jeg er på selve avdelingen hvor jeg er mesteparten av tiden så antar jeg at jeg er trygg. Vi har avdeling med svært syke pasienter så er aldri alene på jobb, omgitt av kollegaer jeg føler meg trygg sammen med. Det er mer fra/til jobb da det mulig vi tar samme buss til/fra jobb, og evt om jeg er utenfor avdelingen min av ymse årsaker eller at jeg er på to andre avdelinger som ligger i samme bygg som han jobber. Jeg tror nok at jeg kommer til å hyperventilere og skjelve om jeg skulle møte på ham, også om jeg er omgitt av mine kollegaer, så om det skulle skje er det jo på en måte greit at kollegaene mine vet om det også, sånn at de forstår hvorfor jeg plutselig kan få et panikkanfall ut av det blå, men som sagt, det vil i så fall være en vurdering jeg tar sammen med sjefen. 

  • Liker 1
  • Hjerte 3
Lenke til kommentar

Veldig leit å lese om denne situasjonen, du burde slippe å risikere å møte denne **** på ditt eget arbeidssted :( 
Du burde så absolutt snakke med sjefen din om dette.

Har du snakket med sjefen før om det du har opplevd? Vet hen hva du har vært gjennom? Hvis ikke, kunne du prøvd å forsiktig fortelle at du har opplevd vonde ting påført deg av en annen person - hva slags ord du beskriver det med må du nesten vurdere selv, om du vil fortelle rett frem hva som skjedde, men kanskje lenger uti samtalen - og at du vet at han nå har begynt å jobbe på samme sykehus og du er redd for å møte ham der.

Det at du ikke har anmeldt ham pga. frykt er forståelig og noe som kanskje bør nevnes, siden det er store sjanser for at sykehuset ikke vet noe om dette, men det han har gjort, inkludert drapstruslene, burde de nesten få vite om i fall han skulle prøve seg igjen på en eller annen. Kanskje en forsiktig, prøvende samtale med sjefen og fortelle hva og hvor mye du føler du kan/bør fortelle.

Du har i hvertfall min fulle støtte, som mandodiao sa, du skal ikke behøve å måtte treffe en som har gjort deg noe vondt på din egen arbeidsplass og føle deg utrygg der ♥️

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
N-4K0 skrev (3 minutter siden):

Har du snakket med sjefen før om det du har opplevd? Vet hen hva du har vært gjennom

Ja, hun vet litt. Jeg åpnet meg om da jeg fikk et tilbakefall av PTSD, og ble sykemeldt over noen uker. Men at eksen min nå jobber samme sted og at han i likhet med meg også er helsepersonell har jeg ikke fortalt noe om, det førstnevnte fant jeg jo selv veldig nylig ut. 

Ikke dumt forslag med å legge opp vaktordningene slik at vi ikke treffes.

Lenke til kommentar

Trist å høre at dette har skjedd. Og jeg har stor empati for folk som må jobbe sammen med mennsker som har utsatt dem for eller utsetter dem for traumer. Det skjer i mye større grad enn de fleste er klar over - dessverre.

Men dessverre er også samfunnet slik at de som utsetter andre for slikt som regel slipper for lett unna. Vi har en lignende sak på jobben hvor lederen som har gjort at dette nå slipper unna uten en ripe i lakken og vi snakker 10+ år med stygge saker. Det er trist å se offrene få ødelagt livene mens overgriperen får gode referanser og koordinert story for å komme seg videre.

Endret av Theo343
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Theo343 skrev (3 minutter siden):

Trist å høre at dette har skjedd. Og jeg har stor empati for folk som må jobbe sammen med mennsker som har utsatt dem for eller utsetter dem for traumer. Det skjer i mye større grad enn de fleste er klar over - dessverre.

Men dessverre er også samfunnet slik at de som utsetter andre for slikt som regel slipper for lett unna. Vi har en lignende sak på jobben hvor lederen som har gjort at dette nå slipper unna uten en ripe i lakken og vi snakker 10år med stygge saker. Det er trist å se offrene få ødelagt livene mens overgriperen får gode referanser og forfattet story.

Enig, det er kjipt, men jeg har aldri anmeldt han heller ( på grunn av frykt og fordi jeg har hatt nok med å reise meg selv igjen) så at han slipper unna med det er ikke så rart. Om jeg bør anmelde nå og evt vurdere voldsalarm som jeg er kjent med at vi jobber samme sted er jo noe jeg har planer om å diskutere sammen med bistandsadvokaten. 

Lenke til kommentar

Det som er hevet over enhver tvil, er at for at det reelt sett skal skje noe som helst, så må du anmelde hendelsen. 
Selv om din leder forhåpentligvis hører på det du forteller til vedkommende, så er det kun dine ord frem til det foreligger noe papirspor.

Sykehuset kan åpenbart ikke si opp vedkommende, eller kreve at vedkommende går noen vakter som strider med hans ansettelsesforhold eller lignende.

Det er selvfølgelig en meget ubekvem situasjon for deg, og det jeg ville gjort er nok å oppsøkt fastlegen for å fortelle om situasjonen.
Igjen, så er alt avhengig av hva du tidligere har fortalt og til hvem. Om f.eks fastlegen din vet om at du får PTSD pga denne situasjonen, så vil det være ingen problem å få en sykemelding.

Utover det, så må du oppsøke politiet så snart som mulig. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Leatherass skrev (2 minutter siden):

Det som er hevet over enhver tvil, er at for at det reelt sett skal skje noe som helst, så må du anmelde hendelsen. 
Selv om din leder forhåpentligvis hører på det du forteller til vedkommende, så er det kun dine ord frem til det foreligger noe papirspor.

Sykehuset kan åpenbart ikke si opp vedkommende, eller kreve at vedkommende går noen vakter som strider med hans ansettelsesforhold eller lignende.

Det er selvfølgelig en meget ubekvem situasjon for deg, og det jeg ville gjort er nok å oppsøkt fastlegen for å fortelle om situasjonen.
Igjen, så er alt avhengig av hva du tidligere har fortalt og til hvem. Om f.eks fastlegen din vet om at du får PTSD pga denne situasjonen, så vil det være ingen problem å få en sykemelding.

Utover det, så må du oppsøke politiet så snart som mulig. 

Fastlegen min vet veldig mye om situasjonen ja, han har fulgt meg tett de siste årene, vi skal prate om dette neste legetime og han skrev til meg at vi skulle se på løsninger sammen så håper han har noen gode råd.  

Ønsker helst ikke sykemelding, jeg har lyst til å jobbe, trenger innhold i dagene mine, trenger å føle meg nyttig og det å være sykemeldt er ikke så bra for psyken min og det har vært viktig for meg å kunne ta tilbake livet mitt. 

Jeg har ingen forventning om at de skal si han opp, eller at han må endre på sine vakter, tenkte at det er enklere at mine vakter endres litt. For eksempel at jeg kan komme en halvtime tidligere og da heller gå en halvtime tidligere for å minske sjansen for at treffer på han fra/til jobb. Folk har jo slike tilpasninger av arbeidshverdag på helt grunn andre årsaker, som f.eks pga henting/levering av barn i barnehage så det burde ikke være helt umulig for meg. 

Politiet har jeg hatt sporadisk kontakt med ift saken min men jeg har altså ikke anmeldt, men det er en del ting som er loggført hos de, som draptruslene f.eks. Politiet rådet meg til å prate med bistandsadvokat så jeg prøver først det før jeg evt gjør noe mer.  

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Gaea skrev (Akkurat nå):

Fastlegen min vet veldig mye om situasjonen ja, han har fulgt meg tett de siste årene, vi skal prate om dette neste legetime og han skrev til meg at vi skulle se på løsninger sammen så håper han har noen gode råd.  

Ønsker helst ikke sykemelding, jeg har lyst til å jobbe, trenger innhold i dagene mine, trenger å føle meg nyttig og det å være sykemeldt er ikke så bra for psyken min og det har vært viktig for meg å kunne ta tilbake livet mitt. 

Jeg har ingen forventning om at de skal si han opp, eller at han må endre på sine vakter, tenkte at det er enklere at mine vakter endres litt. For eksempel at jeg kan komme en halvtime tidligere og da heller gå en halvtime tidligere for å minske sjansen for at treffer på han fra/til jobb. Folk har jo slike tilpasninger av arbeidshverdag på helt grunn andre årsaker, som f.eks pga henting/levering av barn i barnehage så det burde ikke være helt umulig for meg. 

Politiet har jeg hatt sporadisk kontakt med ift saken min men jeg har altså ikke anmeldt, men det er en del ting som er loggført hos de, som draptruslene f.eks. Politiet rådet meg til å prate med bistandsadvokat så jeg prøver først det før jeg evt gjør noe mer.  

Fint!
Det gjør saken mye lettere at det er et etablert papertrail på saken.

Men ja. Innen noe er politianmeldt, så er det dessverre kun slik at du må tilpasse deg han. 
Derfor er det meget viktig at du ikke sier noe til kollegaer før du evt politianmelder.

Om du sier noe, og dette kommer ut, så vil vedkommende ha en ganske sterk sak mot deg. 
Uten sammenligning forøvrig, så kan du se Wallin vs Virtanen, hvor kvinnen som som anklaget mannen tapte rettsaken, og må betale ganske mye i erstatning pga disse påstandene.

Skulle du f.eks anklage vedkommende for voldtekt, og så blir saken henlagt, så kan vedkommende kreve ganske mye i oppreisning fra deg. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

La oss si at du en gang i fremtiden hadde i vært i stand til å gå forbi vedkommende, og nesten ikke føle noe som helst og ignorere ham fullstendig. Hadde det vært ønskelig?

Fordi alternativet som blir foreslått er å kontinuerlig unngå denne personen av frykt, kanskje resten av ditt voksne arbeidende liv, avhengig av hvor lenge du og han skal arbeide der. Jeg har selvfølgelig full forståelse for at du vil unngå ham, fordi det må føles helt jævlig at en person som skadet deg psykisk og fysisk skal få lov til å romstere fredfullt der du skal være. Helt på din side der.

Jeg tipper du har veldig lyst til å en dag bli i stand til å gi F i ham, uansett om du ser ham, ikke ser ham, eller om du går forbi ham. Derfor kan det hende det finnes gode terapi, eller psykolog muligheter, eller noe så enkelt som en god venn som kan snakke med deg i timesvis, flere dager, for å virkelig grave opp i denne frykten. Som kanskje endelig tilslutt kan resultere i at frykten bare forsvinner av seg selv.

Frykten er jo der for å beskytte deg, den er i hovedsak fornuftig. Men hvis du skal være redd mye av dagen, hver dag, hver uke, hver måned, så kommer det til å tære ekstremt. Det med voldsalarm er nok ett bra første steg. Men jeg vil si at her trenger du ekstra støtte psykisk, kanskje fra profesjonelle.

Det er kanskje ikke så bra å starte rykter på arbeidsplassen mellom kolleger, som påpekt av andre. Men det skal vel være tillitsvalgte tilgjengelig.

Håper dette ordner seg til det bedre over tid, og ikke blir til noe statisk der du må leve med frykten.

Endret av Selfuniverse
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Leatherass skrev (17 minutter siden):

Fint!
Det gjør saken mye lettere at det er et etablert papertrail på saken.

Men ja. Innen noe er politianmeldt, så er det dessverre kun slik at du må tilpasse deg han. 
Derfor er det meget viktig at du ikke sier noe til kollegaer før du evt politianmelder.

Om du sier noe, og dette kommer ut, så vil vedkommende ha en ganske sterk sak mot deg. 
Uten sammenligning forøvrig, så kan du se Wallin vs Virtanen, hvor kvinnen som som anklaget mannen tapte rettsaken, og må betale ganske mye i erstatning pga disse påstandene.

Skulle du f.eks anklage vedkommende for voldtekt, og så blir saken henlagt, så kan vedkommende kreve ganske mye i oppreisning fra deg. 

Takk, dette er slik info som er veldig relevant og viktig for meg å vite. Kan jeg si noe til sjefen min? Eller må jeg også anmelde for å kunne si noe som helst? Har ikke planer om å "oute" ham med navn uansett på arbeidsplassen men mer info at er en på arbeidsplassen som jeg må passe meg litt for, og at man kanskje kan være litt restriktiv med å dele ut informasjon om meg for uvedkommende, samt kanskje litt forståelse rundt hvorfor jeg kun kan være på den hovedavdelingen som ikke ligger i samme bygg som min eks. (Holder stort sett til i nabobygget til eksen, men det hender at vi sørver to andre avdelinger i tillegg v/behov)

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Selfuniverse skrev (2 minutter siden):

Men jeg vil si at her trenger du ekstra støtte psykisk, kanskje fra profesjonelle

Jeg har gått i traumebehandling på DPS hos psykologspesialist og psykomotorisk fysio og er ferdig der.  Hadde veldig god effekt av EMDR og traumefokusert kognitivt terapi samt psykomotorisk fysio.  Jeg fungerer så og si normalt og har følt meg klar for å jobbe igjen, jeg er ikke konstant redd som jeg var før men jeg følges uansett tett opp med fastlegen videre så akkurat den delen det er ivaretatt. Men her snakker vi jo om å skulle forholde seg til en som faktisk har gjort meg fysisk og psykisk vondt, det er en særdeles spesiell situasjon å være i.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...