La oss diskutere dagligvareprisene

[Salvesen.]

Simen1 skrev (4 minutter siden):

Jeg synes den bonden burde startet med gårsdutsalg. Kanskje til og med samarbeidet med andre bønder i nærområdet som produserer andre varer, og dannet et slags cooperativ..

ja rekoringen eller hva det heter er ett kjempe flott tilbud flere burde benytte seg av. Det er gjerne ikke billigere, men bonden får mer penger inn og en får gode produkter

[Baranladion]

Salvesen. skrev (31 minutter siden):

Altså, jeg har på ingen måte sagt at de i butikk har den laveste lønnen. Det er mange andre eksempler. Men det som er så rått i den bransjen er de store forskjellene mellom "de på gulvet" og de på toppen. Den er ofte helt ekstrem. Men igjen, dette er ikke bare butikk men det skjer absolutt der. Den viktigste for meg er nok de i barnehagen. De er dårlig kompansert de. 

Må ikke glemme alle de i mellom da. Det er enormt med ledd i disse verdikjedene der mange ikke regnes som minstelønnede. Lastebilsjåfører, terminalarbeidere, lagerarbeidere, industriarbeidere, innkjøpere, mellomledere, økonomiarbeidere, reklamefolk og lista er sikkert ganske lang. Det er vel naturlig at de på gulv i butikk tjener lavere enn de oppover som har større ansvar, krav til kompetanse og utdanning etc?
Hadde vært interessant å sett en "stige" på dette, for å få litt oversikt. Tror det blir altfor enkelt å hevde at de på øverste topp tjener altfor mye i forhold til de "helt på bunn" av stigen. 

 

[Salvesen.]

Baranladion skrev (Akkurat nå):

Må ikke glemme alle de i mellom da. Det er enormt med ledd i disse verdikjedene der mange ikke regnes som minstelønnede. Lastebilsjåfører, terminalarbeidere, lagerarbeidere, industriarbeidere, innkjøpere, mellomledere, økonomiarbeidere, reklamefolk og lista er sikkert ganske lang. Det er vel naturlig at de på gulv i butikk tjener lavere enn de oppover som har større ansvar, krav til kompetanse og utdanning etc?
Hadde vært interessant å sett en "stige" på dette, for å få litt oversikt. Tror det blir altfor enkelt å hevde at de på øverste topp tjener altfor mye i forhold til de "helt på bunn" av stigen. 

 

Litt usikker på hva du er på jakt etter. Det er ingen tvil, i denne bransjen er de på toppen stein rike. Generelt sett. Mens de som arbeider for de har noen av de laveste lønningene. Det er en stor forskjell, det er en uting og med den store rikdommen er det åpenbart muligheter for justering. Men den trengs velvilje fra den rike. Og når de ser de flytter til Sveits for de får en ekstra promille i formueskatt så ser en jo at velvilje er det lite av. 

[Baranladion]

Salvesen. skrev (9 minutter siden):

Litt usikker på hva du er på jakt etter. Det er ingen tvil, i denne bransjen er de på toppen stein rike. Generelt sett. Mens de som arbeider for de har noen av de laveste lønningene. Det er en stor forskjell, det er en uting og med den store rikdommen er det åpenbart muligheter for justering. Men den trengs velvilje fra den rike. Og når de ser de flytter til Sveits for de får en ekstra promille i formueskatt så ser en jo at velvilje er det lite av. 

Jeg tror de er steinrike, fordi de over lang tid har hatt et lite overskudd (iforhold til omsetning)  hvert år i flere tiår, i en bransje med enorm omsetning. Du legger det frem som at de har blitt rike fordi de skor seg på altfor billig arbeidskraft. 
Jeg tror det er veldig mye mer komplekst enn det, ingen av oss har nok helt rett. 

Tjener de på gulvet i butikk lite for at de aller øverste skal blir rikest mulig, eller tjener de på gulvet i butikk lite fordi det er en jobb hvemsomhelst kan ha, uten noe utdanning eller ansvar og hvor lønningene må holdes lave nok til at butikken skal gå i pluss?

Jeg har igjen bedt om klargjøring av hva du mener er en god lønn "på gulvet" , men får aldri noe ordentlig svar annet at det er astronomisk forskjell mellom hva de tjener og de øverst tjener. 






 

[Salvesen.]

Baranladion skrev (1 minutt siden):

Jeg tror de er steinrike, fordi de over lang tid har hatt et lite overskudd (iforhold til omsetning)  hvert år i flere tiår, i en bransje med enorm omsetning. Du legger det frem som at de har blitt rike fordi de skor seg på altfor billig arbeidskraft. 
Jeg tror det er veldig mye mer komplekst enn det, ingen av oss har nok helt rett. 

Tjener de på gulvet i butikk lite for at de aller øverste skal blir rikest mulig, eller tjener de på gulvet i butikk lite fordi det er en jobb hvemsomhelst kan ha, uten noe utdanning eller ansvar og hvor lønningene må holdes lave nok til at butikken skal gå i pluss?

Jeg har igjen bedt om klargjøring av hva du mener er en god lønn "på gulvet" , men får aldri noe ordentlig svar annet at det er astronomisk forskjell mellom hva de tjener og de øverst tjener. 






 

Når har du bedt om dette? Minstelønnen er jo noe å se etter. Café ansatte har over 200 etter 4 måneder som voksen som minimum. I butikk er det ikke minstelønn, de som har tariff ligger vell på minimum 180 men det er også mange uten tariff og hvem vet hva disse tjener…

[Baranladion]

Salvesen. skrev (Akkurat nå):

Når har du bedt om dette? Minstelønnen er jo noe å se etter. Café ansatte har over 200 etter 4 måneder som voksen som minimum. I butikk er det ikke minstelønn, de som har tariff ligger vell på minimum 180 men det er også mange uten tariff og hvem vet hva disse tjener…

Muligens i en annen tråd/diskusjon vi har hatt. 

- Hvor mange jobber i cafe? Hvor mye mer avanse har en cafe på tingene de selger? 
Det er ikke sammenlignbare bransjer, på noen annen måte at de selger noe av de samme tingene. 

Dagligvare er ekstremt presset, så løsningen pr nå er nok ikke å sette minstelønn eller tariff, fordi det vil være krise for de butikkene med lav omsetning. Det som derimot er en løsning, er å finne en måte å redusere antall butikker, slik at hver enkelt butkk kan ha en høyere omsetning og derfor lønne sine ansatte bedre. 
 

[Salvesen.]

Baranladion skrev (1 minutt siden):

Muligens i en annen tråd/diskusjon vi har hatt. 

- Hvor mange jobber i cafe? Hvor mye mer avanse har en cafe på tingene de selger? 
Det er ikke sammenlignbare bransjer, på noen annen måte at de selger noe av de samme tingene. 

Dagligvare er ekstremt presset, så løsningen pr nå er nok ikke å sette minstelønn eller tariff, fordi det vil være krise for de butikkene med lav omsetning. Det som derimot er en løsning, er å finne en måte å redusere antall butikker, slik at hver enkelt butkk kan ha en høyere omsetning og derfor lønne sine ansatte bedre. 
 

De er sammenlignbare i den forstand at de er overfylt av samme type mennesker. De uten utdanning.

og det er ikke nødvendigvis slik at summen er rett. Den er fortsatt lav. 200 kroner i dag er lavt. Men det er i alle fall ett lovfestet minimum i en bransje som folk ofte ble utsatt for lav lønn. Og slik er det nå i butikk, om en er heldig nok til å ha tariff så kan en fortsatt ha mindre enn minstelønn for en anne bransje en kan jobbe i. Men uten kan en ha langt mindre.

absolutt ikke i mot å ha mindre butikker jeg. Det kan jeg fint leve med.

[obygda]

 I bunn og grunn er det for få aktører i Norge til at man får reell konkurranse. Det er noe man burde sett mer på. 

[Trulss]

obygda skrev (3 minutter siden):

 I bunn og grunn er det for få aktører i Norge til at man får reell konkurranse. Det er noe man burde sett mer på. 

Hvor mange aktører er det i Sverige og Danmark? Jeg synes ikke prisene er så veldig mye lavere.

Et annet spørsmål er om bedre vareutvalg vil øke prisene betraktelig?

[trikola]

3 minutes ago, obygda said:

 I bunn og grunn er det for få aktører i Norge til at man får reell konkurranse. Det er noe man burde sett mer på. 

Skulle man kanskje tro.

Men når jeg leser bare litt lenger opp i tråden så finnes det jo allerede for mange butikker og antallet gjør at de tjener for lite ift utgiftene.

Men konkuranse bør være større på grossist-ledd - åpner grenser kunne hjelpe betydelig.

[Tussi]

ole_marius skrev (2 timer siden):

Slenger meg inn her på sidelinjen. 

Et general måte å bryte ned diskusjonen er også å si at dette med å levere mat er et samfunnsoppdrag. Ettersom det er kritisk samfunnsoppgave er det lov å etterspørre om hvor mye profitt skal enn tillate på samfundsinfrastruktur når man vet hvor utrolig mange som ikke har råd til alle måltider hver dag. 

Her trekker blant annet Mimir at SIFO viser til 200 000 husstander er hva dette tallet ligger på. Dette er tall fra 2023, samt påpekning fra meg er at en husstand ikke nødvendigvis betyr 1 person per husstand, kan være flere.

Hvis man nå setter opp 200 000 husstander opp mot samfunnsoppdraget med å levere mat som del av en samfunnsinfrastrukturen som matbutikker er, så tenker jeg det er legitimt å etterprøve hvor mye profitt bør enn tillate. 

Jeg er enig, det bør være begrenset hvor mye man kan tjene på samfunnskritisk infrastruktur som mat og strøm. Det sjal vøre lønnsomt, men det finnes grenser.

Endret 12 timer siden av Tussi

[Baranladion]

Tussi skrev (28 minutter siden):

Jeg er enig, det bør være begrenset hvor mye man kan tjene på samfunnskritisk infrastruktur som mat og strøm. Det sjal vøre lønnsomt, men det finnes grenser.

Hvor lønnsomt skal det få lov å være? Idag er lønnsomheten mellom 3-4% i dagligvarebransjen.
Eller tenker du mer på et makstak for antall kroner man har lov å sitte igjen med i bransjen? 

Strøm er verre, her er det umulig å forstå noenting av hvordan det fungerer, og her burde vi hatt mulighet til å regulere bedre enn vi gjør nå, ved å feks ha en lav pris på normalt forbruk og høyere pris for de som sløser, men jeg vet ikke hvordan man skulle fått de til i praksis

 

[Tussi]

Baranladion skrev (2 minutter siden):

Hvor lønnsomt skal det få lov å være? Idag er lønnsomheten mellom 3-4% i dagligvarebransjen.
Eller tenker du mer på et makstak for antall kroner man har lov å sitte igjen med i bransjen? 

Strøm er verre, her er det umulig å forstå noenting av hvordan det fungerer, og her burde vi hatt mulighet til å regulere bedre enn vi gjør nå, ved å feks ha en lav pris på normalt forbruk og høyere pris for de som sløser, men jeg vet ikke hvordan man skulle fått de til i praksis

 

Idag er det faktisk slik at matprisene er så høye at mange ikke har råd til nok mat og sunn mat. Samtidig bidrar matprisene til inflasjonen mer enn andre sektorer,  og dermed til høyrente, som igjen rammer de som har minst men har bolig f eks.

Vi har dobbelt så lange matbutikker som Sverige, med mkndre befolkning, dette bidrar til økte kostnader i sektoren og økte priser igjen.  

Jeg mener at når prisene er så høye, og det ikke er en logisk forklaring på alle prisøknkngene så må noe gjøres fra myndighetene. Det er merkelig 95% av alle.produkter har samme pris i alle såkalte lavpriskjeder. Det er også merkelig at prisene stiger når råvarene stiger, men de synker ikke når prisene synker igjen.

Ja, jeg mener det bør være et tak på hva kjeder kan sitte igjen med, på samme vis som det er et tak for hva nettselskapene kan sitte igjen med. 

Og jeg er klar ovet at dette er antikapitalistisk tankegang, Mn kjedene har fått mange sjanser, og de tenker kun på profitt, ikke samfunnet. Og i en samfunnskritisk sektor er det uakseptabelt

[wampster]

Tussi skrev (31 minutter siden):

Jeg er enig, det bør være begrenset hvor mye man kan tjene på samfunnskritisk infrastruktur som mat og strøm. Det sjal vøre lønnsomt, men det finnes grenser.

Hva annet som er samfunnskritisk?

Telefondekning/abn?
Fiber/internett?
Varetransport?
Finansiering/Boliglån?
Hvitevarer?
Byggvarer?
Håndtverkertjenester?

Skal det være samme "begrensning" på hva man kan tjene rund baut eller skal det variere?
Hvem skal bestemme det og hvordan/hvorfor?
Hva skal skje med firmaene som går bra/overstiger forhåndsbestemte inntjening?
Skal det tas et gjennomsnitt og i så fall hvor mange år?

Hadde det ikke heller vært enklere/bedre at man (politikerne) sluttet med importvern og la opp til bedre/større konkurranse istedenfor å la de allerede store institusjonene kjøpe de mellomstore (DNB / Norgesgruppen / etc) og tvinge aktører som prøver å etablere seg ut (Lidl) og etterpå klage på for få aktører?

[Tussi]

wampster skrev (1 minutt siden):

Hva annet som er samfunnskritisk?

Telefondekning/abn?
Fiber/internett?
Varetransport?
Finansiering/Boliglån?
Hvitevarer?
Byggvarer?
Håndtverkertjenester?

Skal det være samme "begrensning" på hva man kan tjene rund baut eller skal det variere?
Hvem skal bestemme det og hvordan/hvorfor?
Hva skal skje med firmaene som går bra/overstiger forhåndsbestemte inntjening?
Skal det tas et gjennomsnitt og i så fall hvor mange år?

Hadde det ikke heller vært enklere/bedre at man (politikerne) sluttet med importvern og la opp til bedre/større konkurranse istedenfor å la de allerede store institusjonene kjøpe de mellomstore (DNB / Norgesgruppen / etc) og tvinge aktører som prøver å etablere seg ut (Lidl) og etterpå klage på for få aktører?

Joda, jeg har tatt tiø prdenfor å fjerne importvernet og fånknn utenlandske kjeder mange ganger, da blir det faktisk reell konkurranse, og alle må da faktisk konkurrere på pris, noe INGEN gjør idag 

[Subara]

https://www.xn--finansrdet-75a.no/lonn/butikkmedarbeider/
Ifølge Statistisk Sentralbyrå er gjennomsnittslønnen for en butikkmedarbeider på ca kr 380 000 i året. Dette er gjennomsnittstallet på tvers av alle butikkmedarbeidere i Norge

[wampster]

Tussi skrev (1 minutt siden):

Joda, jeg har tatt tiø prdenfor å fjerne importvernet og fånknn utenlandske kjeder mange ganger, da blir det faktisk reell konkurranse, og alle må da faktisk konkurrere på pris, noe INGEN gjør idag 

Ja, og dette er ene og alene i politkerenes hender. Det de (politikerne) har klart er å gjøre det stikk motsatte av hva som er bra for forbrukeren ved hver eneste store avgjørelse.

1, La Norgesgruppen kjøpe ICA
2, La DNB kjøpe Sbanken
3, Tvinge Lidl ut av landet
4, Selge strøm billig til utlandet på lange kontrakter (Tysk jernbane, men usikker på om dette stemmer?)

[obygda]

Subara skrev (13 minutter siden):

https://www.xn--finansrdet-75a.no/lonn/butikkmedarbeider/
Ifølge Statistisk Sentralbyrå er gjennomsnittslønnen for en butikkmedarbeider på ca kr 380 000 i året. Dette er gjennomsnittstallet på tvers av alle butikkmedarbeidere i Norge

Medianen er da?

Snitt sier så lite...

 

Edit: Fant ut at median ligger på ca 430.000..Mao den vanligste lønnen er rundt 430.000

Endret 11 timer siden av obygda

[Salvesen.]

obygda skrev (10 minutter siden):

Medianen er da?

Snitt sier så lite...

 

Edit: Fant ut at median ligger på ca 430.000..Mao den vanligste lønnen er rundt 430.000

Median over snitt? 😛 yeah right. Minstelønn for voksne med tariff er 360 000 pr år. Mange tjener under da det ikke finnes minstelønn samt at alle ikke har tariff. Det er EKSTREMT lavt i dag.

EDIT: Faktisk eksakt lønn jeg hadde i første lønn etter min første utdanning, i 2013. Dog hadde jeg fagbrev. 

Endret 11 timer siden av Salvesen.

[Baranladion]

Tussi skrev (18 minutter siden):

Ja, jeg mener det bør være et tak på hva kjeder kan sitte igjen med, på samme vis som det er et tak for hva nettselskapene kan sitte igjen med. 

Og jeg er klar ovet at dette er antikapitalistisk tankegang, Mn kjedene har fått mange sjanser, og de tenker kun på profitt, ikke samfunnet. Og i en samfunnskritisk sektor er det uakseptabelt

Så hva skal taket være for hva de kan sitte igjen med? 

Som du sier, så vet vi ingenting om hvorfor prisene øker, og aldri synker igjen, men allikevel så kan du bastant hevde at kjedene kun tenker profitt? Jeg tror det er altfor mye vi ikke vet om hvilke faktorer som spiller inn, en av faktorene er som du sier, at det er altfor mange butikker, som hver seg må tjene penger. Omsetningen deles altså på flere butikker enn det burde, og det driver nok priser 

Så er det jo slik at  alle som driver business må jo tenke profitt, hvis ikke kalles det veldedige organisasjoner. Enhver business som drives, må generere profitt , eller, så må det være forutsetninger om å gå i pluss på sikt, hvis ikke så er man jo ikke lenger en business, men konkurs.