Jump to content
Inspector

Rasime i det engelske kongehuset ?

Recommended Posts

Subara skrev (2 timer siden):

Det handler om antall spørsmål av typen "hvor kommer du fra", når man ser ut som man ikke kommer herfra, samtidig som man ønsker å komme herfra fordi man nettopp gjør det, for eksempel født i Norge og snakker flytende norsk. Men foreldrene eller den ene av foreldrene har mørk hudfarge, man arvet hudfargen og havner dermed i kategorien innvandrer/utlending. Vel vitende om at noen er i mot innvandring.

Spørsmålet er ofte en påminnelse om aldri å kunne bli norsk nok eller god nok.

Først. Jeg antar at du ikke snakker om at man blir spurt flere ganger av samme person. For isåfall kan jeg forstå det (såfremt personen som spør ikke lider av alzheimer eller noe sånn). 

Det du sier understreker jo bare at dette dreier seg nettopp om det jeg har skrevet. Å automatisk trekke konklusjonen i negativ retning. Altså; "Du spør fordi du er negativ til innvandrere/folk med mørk hud/er en rasist/jeg er ikke god nok." Så hva er det du egentlig svarer på?

"Å, du lurer på kvifor eg er brun?
..Folk vil gjerne ha ein interessant samtale med ho om å vere brun.."

Nei, jeg vet hvorfor noen har brunere hud enn andre. Det er overhodet ikke interessant. Hvorfor det spørres har alt blitt forklart, men det er du som velger hvordan du selv vil møte andre. Om du vil internalisere det til en helt annen intensjon enn den tiltenkte. En som ser spøkelser på høylys dag; "Brun først, så dotter. Brun først, så venn. Brun først, så kunstnar". Det du oppnår er å forsure din egen tilværelse, og helt unødvendig skape grobunn for "oss og dem"-konflikt. 

Sitat

Man trenger ikke bekymre seg over i nevneverdig grad om "hvor man kommer fra" når man ser ut som majoriteten. Selv om nordlendinger og østlendinger kan ha meninger om hverandre.

Man trenger ikke bekymre seg nettopp fordi så godt som ingen har noe imot hvor man kommer fra eller ser ut. Så hvorfor gidde å internalisere slikt? Stammementalitet, krig og konflikt har eksistert oppigjennom århundrene også innad i land (inkludert Norge). Man kom seg videre, så hva med å prøve det? Det er derimot ikke lenge siden hutuer og tutsier bedrev gruppekrig og folkemord innad i både Burundi og Rwanda.

Sitat

Jeg er enig i at de fleste stiller dette spørsmålet både for å være hyggelige og av interesse, og da kan det føles urettferdig å bli beskyldt for å ha dårlige hensikter. Men det er kjent stoff nå at spørsmålet kan være plagsomt, så da hadde jeg latt være. Men det blir opp til den enkelte.

Hvor er logikken i dette? Du anerkjenner at de fleste stiller spørsmålet for være hyggelige og interesserte, og forstår at det å bli falskt beskyldt for noe ikke fører til noe godt. Likevel så velger du å legge hensynet hos dem som snur om på intensjonen til den som stiller spørsmålet. Hvorfor? Hva er vitsen?? Slik vil du aldri bli kvitt problemet, og risikerer isteden at det bare eskalerer. Du underbygger bare forståelse for å internalisere noe som du vet er ment godt, til å være ment vondt. Jonathan Haidt, og hva han sier om victimhood culture kan kanskje hjelpe.. 

Jeg har ingen interesse av kongelige, så slik "Se og Hør"-journalistikk har jeg ikke satt meg nok inn i, og vil derfor ikke kommentere. Jeg ser at det er trådtema, så beklager det. Jeg besvarte bare en post her som jeg reagerte på, på generelt grunnlag, og som ikke så ut til å være myntet spesielt på kongelige. Kritisk raseteori derimot er tydeligvis på dagsorden i England (NRK-programmet i lenken er derfra). Det er virkelig ikke bra, og kan gjøre enorm skade.

Share this post


Link to post
Daisy 🌸 skrev (23 timer siden):

Det at det typisk er de man skulle tro var tolerante, som ikke er det. Og, vice versa, at de man tror er intolerante, gjerne er svært tolerante.

Dette er gull.

Å være «tolerant» eller «liberal» er ikke en ekstern handling hvor man kappes om å hate de slemme. Det er en indre prosess hvor man kjemper mot sine egne antipatier for å prøve å akseptere eller forstå de man har vanskelig for å … akseptere eller forstå.

-k

  • Like 2
  • Innsiktsfullt 1

Share this post


Link to post
7 hours ago, knutinh said:

Dette er gull.

Å være «tolerant» eller «liberal» er ikke en ekstern handling hvor man kappes om å hate de slemme. Det er en indre prosess hvor man kjemper mot sine egne antipatier for å prøve å akseptere eller forstå de man har vanskelig for å … akseptere eller forstå.

-k

Dette bør dog ikke fremstilles som en quick fix som utføres med tilsnakk og kanskje utskjelling. Merker mange nok stor avstand mellom erfaringer (indre som ytre) og det en bør føle - kombinert med sosial usikkerhet - så kan dette slå uheldig ut politisk.

Edited by lada1
  • Like 1

Share this post


Link to post
11 hours ago, knutinh said:

Dette er gull.

Å være «tolerant» eller «liberal» er ikke en ekstern handling hvor man kappes om å hate de slemme. Det er en indre prosess hvor man kjemper mot sine egne antipatier for å prøve å akseptere eller forstå de man har vanskelig for å … akseptere eller forstå.

-k

Jepp :) 

Og for ordens skyld, jeg mener altså IKKE å promotere verken toleranse eller liberalisme. 

Det jeg mener er at det er latterlig når enkelte skryter av at de selv er så tolerante, og klandrer andre for å være intolerante, når de selv har et veldig snevert vindu for hva de rent faktisk tolererer.

Det er da bare å ta en aldri så liten test;

«Jeg elsker noen av samme kjønn som meg selv, og mener at vi bør kunne gifte oss og få barn.»

«Jeg mener at homofili er synd, og at man bør tilby hjelp til å komme ut av homofilien for de som ønsker dette.»

«Jeg mener at homofili er helt greit, men ikke tale om at homofile skal kunne gifte seg og ha de samme rettighetene som heterofile.»

«Jeg synes porno er fint og flott, alle bør se porno.»

«Jeg mener at pornobransjen profiterer på overgrep, og bør bekjempes.»

«Skal man kjempe for kvinners rettigheter, så kan man ikke samarbeide med de som kler av kvinner og fremstiller kvinner som sexobjekter.»

«Neida, ikke vær så snever, alle kan være feminister, også de som spiller på kropp og sex, feminisme er for alle.»

«Alle kvinner bør ha muligheten til selvvalgt abort, det er kvinnens kropp og hennes valg.»

«Jeg mener at et foster er et selvstendig individ helt fra befruktning, og at abort er drap, og bør straffes som drap.»

«Kvinner bør kvoteres inn i enkelte stillinger og verv, for ellers får vi ingen reell likestilling.»

«Jeg ønsker å gå hjemme med barna, mens mannen forsørger meg.»

«Alle de som opplever at de ikke føler seg som det kjønnet de er født med, bør snarest mulig tilbys en mulighet for å begynne med kjønnsbekreftende behandling.»

«Alle de som opplever at de ikke føler seg som det kjønnet de er født med, har en psykisk lidelse, og bør snarest mulig få psykiatrisk hjelp.»

Dette er bare en liten mengde utsagn som jeg kom på i farten, men jeg tenker det gir en pekepinn.

Les utsagnene og kjenn etter hvordan det kjennes.

Tenker man at disse menneskene er like mye verdt som en selv, og er like oppegående en selv, og har tenkt like hardt gjennom sine holdninger som en selv, og at man derfor bør lytte til hvordan de har kommet frem til sine meninger, eller, i alle fall mene at de har like stor rett på sine meninger som hva man selv har på sine meninger…ja, da vil jeg si at man er temmelig tolerant.

Tenker man i stedet at man er bedre enn disse menneskene, at man er mer oppegående og har tenkt bedre gjennom egne synspunkt enn hva de har, eller føler man har rett til å belære, forklare, komme med nedvurderinger, nekte å lytte til hvorfor de mener noe…ja, da vil jeg påstå at man ikke er tolerant, man er i stedet temmelig intolerant.

Og det er særlig denne ‘jeg er bedre enn deg, jeg er smartere enn deg, jeg har tenkt gjennom mer enn deg, du har nok ikke en gang tenkt gjennom følgene av dine meninger, la meg belære deg’-holdningen som jeg reagerer på.

Det at man kaller seg tolerant i samme vending som man viser at man er intolerant.

«All animals are equal. But some animals are more equal than others.»


Nåvel, det hele startet vel i grunn da jeg prøvde å svare @ITtraktor på om det finnes noen som liker grumpy og negative mennesker.

Nå er det å være grumpy og negativ, kanskje ikke en mening eller en holdning i seg selv. Men det er en sinnstilstand som gjerne knyttes til intelligens.

Mens selvmotsigelsen ‘jeg er så tolerant altså, men jeg er bedre enn deg og vet mer enn deg og må belære deg’, gjerne knyttes til…’andre ting’ :) 

  • Like 1

Share this post


Link to post
Fustasjeopphengsforkobling skrev (13 timer siden):

Først. Jeg antar at du ikke snakker om at man blir spurt flere ganger av samme person. For isåfall kan jeg forstå det (såfremt personen som spør ikke lider av alzheimer eller noe sånn). 

Det du sier understreker jo bare at dette dreier seg nettopp om det jeg har skrevet. Å automatisk trekke konklusjonen i negativ retning. Altså; "Du spør fordi du er negativ til innvandrere/folk med mørk hud/er en rasist/jeg er ikke god nok." Så hva er det du egentlig svarer på?

"Å, du lurer på kvifor eg er brun?
..Folk vil gjerne ha ein interessant samtale med ho om å vere brun.."

Nei, jeg vet hvorfor noen har brunere hud enn andre. Det er overhodet ikke interessant. Hvorfor det spørres har alt blitt forklart, men det er du som velger hvordan du selv vil møte andre. Om du vil internalisere det til en helt annen intensjon enn den tiltenkte. En som ser spøkelser på høylys dag; "Brun først, så dotter. Brun først, så venn. Brun først, så kunstnar". Det du oppnår er å forsure din egen tilværelse, og helt unødvendig skape grobunn for "oss og dem"-konflikt. 

Nei, hun får spørsmålet av forskjellige personer. Poenget er at hun aldri slipper unna spørsmålet. Og at hun ikke hadde fått det så ofte hvis hun hadde hatt lys hud. Hun er ikke ute etter å lage konflikt, men å beskrive hvordan det oppleves å ha en annen hudfarge og alltid måtte stå til rette for den. Takket være forfatteren og andre som skriver i media har vi fått ny kunnskap, og hvis vi tar den inn, kan vi bli bedre på "small talk", skape god stemning og unngå å at folk trekker seg unna.

Fustasjeopphengsforkobling skrev (13 timer siden):

Man trenger ikke bekymre seg nettopp fordi så godt som ingen har noe imot hvor man kommer fra eller ser ut. Så hvorfor gidde å internalisere slikt? Stammementalitet, krig og konflikt har eksistert oppigjennom århundrene også innad i land (inkludert Norge). Man kom seg videre, så hva med å prøve det? Det er derimot ikke lenge siden hutuer og tutsier bedrev gruppekrig og folkemord innad i både Burundi og Rwanda.

Det stemmer ikke. Men det går an å være naiv optimist så lenge det ikke rammer en selv. Jeg trenger ikke bekymre meg fordi jeg har lys hud. Jeg har aldri blitt utsatt for rasisme. Jeg mener man må starte med seg selv.

Fustasjeopphengsforkobling skrev (13 timer siden):

Hvor er logikken i dette? Du anerkjenner at de fleste stiller spørsmålet for være hyggelige og interesserte, og forstår at det å bli falskt beskyldt for noe ikke fører til noe godt. Likevel så velger du å legge hensynet hos dem som snur om på intensjonen til den som stiller spørsmålet. Hvorfor? Hva er vitsen?? Slik vil du aldri bli kvitt problemet, og risikerer isteden at det bare eskalerer. Du underbygger bare forståelse for å internalisere noe som du vet er ment godt, til å være ment vondt. Jonathan Haidt, og hva han sier om victimhood culture kan kanskje hjelpe.. 

Hvorfor skulle det eskalere? Jeg tror ikke at å snakke om ting gjør noe verre, heller bedre. Jeg vil ikke tilbake til generasjonen før oss med skam, tabuer og innestengt agg.

Grunnen til at vi hører om rasisme er fordi det skjer og at flere har begynt å si i fra. Da kan man ta tak i problemene og løse dem. Det skal styrke til å stå fram som sårbar. I et humant samfunn har man lov til å være både svak og sterk. Det er ikke noe mål i seg selv å være et offer. Og samfunnet kan legge til rette for å unngå at det skjer.

Man bør være opptatt av at hele befolkningen skal ha det godt i et demokrati. Det faller tilbake på en selv også. Koster det så mye å la andre få det litt bedre i hverdagen ved å være en lytter og støttespiller?

Fustasjeopphengsforkobling skrev (13 timer siden):

Jeg har ingen interesse av kongelige, så slik "Se og Hør"-journalistikk har jeg ikke satt meg nok inn i, og vil derfor ikke kommentere. Jeg ser at det er trådtema, så beklager det. Jeg besvarte bare en post her som jeg reagerte på, på generelt grunnlag, og som ikke så ut til å være myntet spesielt på kongelige. Kritisk raseteori derimot er tydeligvis på dagsorden i England (NRK-programmet i lenken er derfra). Det er virkelig ikke bra, og kan gjøre enorm skade.

I tråden du linker til er jeg enig med @Red Frostraven (Hvordan får jeg navnet hans til å bli uthevet?)

Edited by Subara
  • Like 1
  • Innsiktsfullt 1

Share this post


Link to post

Jeg aner ikke om det har noe å si at man bruker Mac, synes det høres rart ut hvis det har det.

Men det klusser seg lett når man prøver å tag’e noen, særlig hvis man har bommet én gang, så vil heller tro det er det som gjør det.

Hvorvidt man får varsler eller ikke, er avhengig av hva slags innstillinger man selv har valgt.

Jeg tok nå vekk sitatet fra deg, og tag’er deg i stedet, @Subara, så kan du se hvordan det ser ut for deg :) 

  • Like 1

Share this post


Link to post
Daisy 🌸 skrev (2 timer siden):

Dette er bare en liten mengde utsagn som jeg kom på i farten, men jeg tenker det gir en pekepinn.

Les utsagnene og kjenn etter hvordan det kjennes.

Tenker man at disse menneskene er like mye verdt som en selv, og er like oppegående en selv, og har tenkt like hardt gjennom sine holdninger som en selv, og at man derfor bør lytte til hvordan de har kommet frem til sine meninger, eller, i alle fall mene at de har like stor rett på sine meninger som hva man selv har på sine meninger…ja, da vil jeg si at man er temmelig tolerant.

Tenker man i stedet at man er bedre enn disse menneskene, at man er mer oppegående og har tenkt bedre gjennom egne synspunkt enn hva de har, eller føler man har rett til å belære, forklare, komme med nedvurderinger, nekte å lytte til hvorfor de mener noe…ja, da vil jeg påstå at man ikke er tolerant, man er i stedet temmelig intolerant.

Og det er særlig denne ‘jeg er bedre enn deg, jeg er smartere enn deg, jeg har tenkt gjennom mer enn deg, du har nok ikke en gang tenkt gjennom følgene av dine meninger, la meg belære deg’-holdningen som jeg reagerer på.

Det at man kaller seg tolerant i samme vending som man viser at man er intolerant.

Jeg tenker nok at noen meninger er bedre enn andre, og at noen meninger er mer velfundert enn andre.

At alle mine meninger skulle være mer gjennomtenkt enn alle dine synes helt urimelig. Du har sikkert tenkt og erfart innen områder som jeg er nokså uvitende.

-k

  • Like 1
  • Innsiktsfullt 1

Share this post


Link to post
Subara skrev (2 timer siden):

Nei, hun får spørsmålet av forskjellige personer.

Netopp. Akkurat som jeg antok.

Sitat

Poenget er at hun aldri slipper unna spørsmålet. Og at hun ikke hadde fått det så ofte hvis hun hadde hatt lys hud.

Du skjønner at det er fordi man ikke ser noen hensikt i å spørre hvor de kommer fra? Fordi man antar at de fleste kommer fra det samme stedet som en selv. Og så lenge vedkommende er en ukjent så er man helt blank, bortsett fra det helt åpenbare som man kan se der og da. Altså som utseende, klær, kroppsspråk. Med mindre man oppdager at de kanskje er fra et annet sted i landet (via dialekten deres f.eks.) som allerede nevnt. Da kommer det samme spørsmålet sånn omtrent akkurat like ofte, og det har heller ikke da noe med noen negativ hensikt å gjøre. 

Sitat

Hun er ikke ute etter å lage konflikt

Det tror nok heller ikke jeg (i de fleste tilfeller), men du forstår hva jeg snakker om, eller? Altså konsekvensen av å bli falskt mistenkt/beskyldt for noe man ikke har gjort. Altså det å ha en vond intensjon bak sin handling når det ikke er tilfellet (som insinuerer/innebærer at man er noe av det verste som tenkes kan; rasist, nazi, kvinnehater/voldtektsmann, transfob eller hva enn som står på den kritiske teori-menyen i gjeldende situasjon). Eller forestiller du deg at det å bli falskt beskyldt for noe ikke betyr noenting, og at praten etterpå bare kan fortsette som om ingenting har hendt? Du skjønner at slikt lager grobunn for konflikt?

Sitat

, men å beskrive hvordan det oppleves å ha en annen hudfarge og alltid måtte stå til rette for den.

"stå til rette for den", som om det var det som var intensjonen bak et slikt spørsmål (man må stå til rette og forklare seg fordi man har brun hud). Du beviser bare igjen at du ikke vil forstå, men heller misforstå med vilje.

Sitat

Takket være forfatteren og andre som skriver i media har vi fått ny kunnskap

Det vi har fått er et fenomen jeg kun har sett et par få ganger i hele min levetid. Før det plutselig dukket opp, og hvor man nå skal belæres at folk skal inndeles i grupper etter hudfarge (eller annen gruppeinndeling). Basert på søppel-teori som avviser fargeblindhet (at hudfarge er irrelevant), og som går ut på (i dette tilfellet) å finne rasisme overalt, selv der det ikke finnes. For rasismen er der alltid, og dermed gjelder det bare å grave dypt nok (kritisk raseteori).

DnF4893.jpg

Sitat

og hvis vi tar den inn, kan vi bli bedre på "small talk", skape god stemning og unngå å at folk trekker seg unna.

Det er altså snarere det motsatte av hva du oppnår. Du oppnår misnøye, dårlig stemning, at folk trekker seg unna, og i verste fall hat og gruppekonflikt/tribalisme. Ja, sett boritfra personen som du hjelper å underbygge forståelse for da vel og merke. Altså personen som internaliserer noe som du vet er ment godt, til å være ment vondt.

Sitat

Det stemmer ikke.

Hva er det som ikke stemmer?

Sitat

Men det går an å være naiv optimist så lenge det ikke rammer en selv. Jeg trenger ikke bekymre meg fordi jeg har lys hud. Jeg har aldri blitt utsatt for rasisme. Jeg mener man må starte med seg selv.

Man må ikke starte med seg selv, men jeg kan gjerne gjøre det hvis det er hva du ønsker. Jeg har ikke opplevd rasisme i form av hudfarge-problematikk, men noe lignende i form av annen gruppedynamikk (både som barn og voksen). Jeg har (som barn) blitt banket og tvunget ned på kne for å slikke urinen til personen som banket og tvang meg ned, bare fordi min far hadde et klistermerke på bilen som sa noen sånn som "Jesus, verdens lys". Jeg har sett en kamerat bli banket på lignende måte (og vet om andre). Jeg har også opplevd å bli falskt beskyldt for grove ting jeg ikke har gjort. Jeg har også snakket med mange (og lest om) flere former for dette, inkludert mørkhudete som har opplevd rasisme. Jeg har også snakket med hvite som har opplevd "motsatt rasisme"; å få kastet en glassflaske midt i trynet helt utav det blå. Så ikke kom til meg å prat om "naivitet som ikke rammer en selv". Da er det kanskje bedre du forholder deg til din egen regel med å starte med deg selv, og din egen naivitet, ettersom du ikke har måttet kjenne på slik form for bekymring?

Sitat

Hvorfor skulle det eskalere? Jeg tror ikke at å snakke om ting gjør noe verre, heller bedre. Jeg vil ikke tilbake til generasjonen før oss med skam, tabuer og innestengt agg.

Du har fått det forklart, og har blitt henvist til dyktige skolerte som kan forklare det enda bedre om du vil. Ja, snakke om ting er bra, men det kommer selvsagt an på hvordan man snakker om ting. Noen ganger kan skam være kvelende (urettmessig). Andre ganger kan skam være veldig passende. Det kommer helt an på.

Sitat

Grunnen til at vi hører om rasisme er fordi det skjer og at flere har begynt å si i fra.

Det er langt ifra alt som kalles rasisme som er det idag.

Sitat

Da kan man ta tak i problemene og løse dem.

Først må man forstå problemet, basert i virkeligheten/fakta, og ikke ved å eksempelvis tillegge folk hensikter de ikke har.

Sitat

Det skal styrke til å stå fram som sårbar.

Hvis man er et ekte offer, så ja, riktig. Hvis man heller er ute etter å grave frem rasisme der det ikke finnes, så er man ikke sårbar, men en gjøk.

Sitat

Man bør være opptatt av at hele befolkningen skal ha det godt i et demokrati. Det faller tilbake på en selv også. Koster det så mye å la andre få det litt bedre i hverdagen ved å være en lytter og støttespiller?

Det er ingen som er uenig i noe sånn.

Sitat

I tråden du linker til er jeg enig med @Red Frostraven

Sukk. Det forklarer vel det meste.

Edited by Fustasjeopphengsforkobling
  • Innsiktsfullt 1

Share this post


Link to post
On 12/9/2022 at 6:36 PM, tommyb said:

Jeg forsøker, og jeg bruker hen, men foreløpig kun i betydning 1. Ref. språkrådet. Jeg skjønner ikke ennå at folk kan eie pronomen eller adjektiver i andres munn. Respekten for den litterære løsningen, at pronomen nå er noe man eier og kan diktere, den mangler jeg helt. Det framstår som absurd, og jeg påkrever meg retten til å skille mellom problemet og løsningen.

Respekt for problemet: Jeg skjønner hva jeg blir fortalt om hvordan det oppleves, og jeg mener at jeg tåler å etterleve det. Gi meg tid.

Mangel for respekt for løsningen: Selv vil jeg på forhånd reservere adjektivet 'velutstyrt', hvis adjektiver også blir noe man kan få definere for seg selv. I tillegg til 'turkis ork', altså. Men det er jo allerede lov å definere sitt eget navn fritt, så dette kan bli bra. Individualismens gullalder er tilbake. 'Selveste Harald' gikk greit så kanskje 'Velutstyrte' også slipper gjennom.

Jeg tror imidlertid at gjennom å få folk til å slutte med begrep (n-ordet) og fraser (egentlig fra?) så har man ikke vunnet noe. Man angriper deres evne til å kommunisere og mister deres vilje til å kommunisere. Er det egentlig bedre at jeg sier "med fremmedkulturell bakgrunn" for å forklare en situasjon hvor noen med den bakgrunnen aldri hadde vært der før, der Aftenposten jfr. 1962 skrev "neger"? Vi vet alle at intensjonen i kommunikasjonen er den samme, og at ethvert utrykk jeg vil bruke for å uttrykke den intensjonen vil bli like bannlyst on noen år. Det nytter ikke å stjele språket til (typisk eldre) folk for å få større aksept for mangfold. Tvert imot.

Sorry sent svar, det var helg, og jeg kjenner jeg begynner å bli litt lei denne siden. Men nok om det.

Jeg skjønner hva du mener, og det blir kanskje litt tydeligere hvis man bytter ut neger med noe som er mer åpenbart nedsettende som pakkis, eller guling, men det er kanskje denne u-tydeligheten i neger du vil peke på?
At det bare er et portugisisk ord for svart?
Når man kalte aboriginere for australnegere, var vel det fordi man synes det kommuniserte godt, beskrev hva slags typer man kunne komme over der nede. Likevel fremstår vel betegnelsen aboriginer mer respektfull, som om man snakker med dem, fremfor til dem.
Jeg tror aversjonen mot neger som begrep, går med på hvordan Afrikanere ble definert av Europeere, fremfor ordets kliniske mening.

Å gi utrykk for at du ikke vil bli beskrevet på den eller den måten, synes jeg er helt rimelig.
Samtidig som man selvsagt ikke kan tvinge noen til å etterkomme dine ønsker, hvis folk reagerer med sinne, og melder seg inn i vigrid, så ville jeg nok ikke følt så mye ansvar over det heller "Se hva du fikk meg til å gjøre nå" Hvis det å være fleksibel og imøtekommende ovenfor andre får en til å reagere hatefullt, så vet jeg ikke om problemet bunner i en neger-debatt.

De som insisterer på å si neger, sier neger ennå, og det er nok av dem, det er ikke få sykepleiere, hjemmehjelper, vaskepersoner, taxisjåfører, servitører, etc. som daglig får oppleve hvilke gloser folk velger å tviholde på.

Det samme gjelder trans-folket, hvis du spør dem som har andre opplevelser med kjønn og kjønnsutrykk hvilket pronomen de helst vil gå under, så har de gjerne et svar på det, hvis man nekter å bruke et slikt pronomen av prinsipp, så knytter dere antagelig ikke noen dypere relasjon der og da, uten at det er noen ny opplevelse for trans-personen, tvert imot.

Hvis du vil peke på at du vil fremstilles som velutstyrt i navnet ditt, så vær min gjest, jeg ville nok tenkt at du slet med noen komplekser rundt egen penis og idéen om penis i en eller annen hierarkisk modell, uten at det dermed er noe du fortjener å latterliggjøres for.

Quote

Det som nytter er å øke kunnskapen og kjennskapen til et bredere spekter. Den betydningsfulle forskjellsbehandlingen i Norge skjer hos de som velger at vi ikke leser om afrikanske kriger i nyhetene eller ser filmer om å vokse opp i Asia på TV, når vi ser så mye fra USA. Og sorry, da mener jeg ikke at man skal endre representasjonen i amerikanske western-filmer, britiske kostymedrama eller innbyggerne i Emond's Field. (Virkelig. Wheel of Time løste representasjon skandaløst dårlig og platt, gitt det rike utgangspunktet.)  Påtatt fargeblindhet er absurd. Igjen, det bare skaper motreaksjoner og ødelegger for dialogen. Jeg tror noen kommer til å pushe ut nye serier som fråtser i rasisme bare for å utnytte anti-woke bølgen. Og de to halve USAene vi ser nå er et resultat av feilet samhandling og kommunikasjon - skapt av media.

Jeg er helt enig i at det er betenkelig hvilke såkalte nyheter vi serveres, og hva som ikke gis oppmerksomhet, nyhetene som tv-konsept slik det er på fks. tv2 slår meg som smått absurd.
Jeg har ikke sett wheel of time, men har ikke noe problem med å tro på deg, hvis du sier representasjonen av mangfold er mislykket.
(Jeg vet ikke om det er relvant å peke på, men det å få anledning til å delta i en produksjon selv om du er ikke-hvit handler jo litt om arbeidsmuligheter for skuespillerne også, det angår ikke kun seeren.)
Anti-woke bølgen er vel allerede egentlig utnyttet og oppmuntret, det er mange som allerede kapitaliserer på denne outrage-kulturen.
Daily Wire har vel også begynt å produsere spillefilmer.
Hele greia er vel allerede backlash-kultur, altså en tilsynelatende uungåelig mot-reaksjon til diverse progressive tiltak, altså er hensikten allerede å skremme folk til en eller annen taushet, så man kan ikke egentlig basere seg på hvilke reaksjoner denne gruppen koker sammen, eller man kan det, men det er jo målet med backlash-en.

Quote

Litt aggresjon skaper oppmerksomhet rundt temaet. Så jeg lærer litt nå fordi det diskuteres av visere folk enn meg. Men jeg har sett alt for mange bli sta og sette foten ned når de blir pusha for raskt og hardt. Man skaper ikke respekt og forståelse gjennom aggresjon eller historieforfalskning. Man skaper det gjennom samhandling og kunnskap.

Det er en verden av forskjell å bli forklart noe gjennom et arrangement e.l og å bli forklart noe i garderoben på arbeidsplassen.
Førstnevnte ville fks. (jeg tar utgangspunkt i historieforfalskning eksempelet ditt, bare for å illustrere) handlet om kunst på offentlig plass, hvilken rolle man gir hvem i bybildet, og hvem som skal avgjøre hvem og hvor denne representanten for noe skal stå.
Sistnevnte ville fort presentert det som at aktivister vil ødelegge kunst, og forfalske historien, gjennom å gjemme bort disse representantene for gårsdagens moral eller triumf.
Sistnevnte metode er mer gøy, både fordi aktørene er endimensjonale og fordi man skaper sosiale bånd gjennom sin felles indignasjon, altså har den stor anledning til å spre seg og bli en vanlig oppfatning. Kort sagt, indignasjon selger.
(Fks. Slik alle er lei av samtaler om hva kommunisme er, og ikke er, fordi man krangler mot en vanlig oppfatning som innebærer vanlige feil.)
Nordmenn er kanskje allerede litt sure på aktivister, i den hele historien-serien til NRK hevdes det på et tidspunkt at folket i brumunddal først stilte seg på ny-nazistenes side fordi blitzerne som kom så så rare ut.

Quote

Det perspektivet jeg presenterer her er ikke ment for å forsvares eller beskyttes, ikke ment for å respekteres, heller ikke ment for å provosere. Men ment for å forstås. Så kan det hende dere har hørt det hundre ganger før. Det vet ikke jeg. Men forståelse av forskjellige oppfatninger kan vel bare være bra, eller?

Det er veldig nyttig å lufte sine tanker, bekymringer, observasjoner og synspunkt, i verste fall får man utrykket seg selv, i beste fall har man lært noe, eller lært bort noe.

  • Innsiktsfullt 1

Share this post


Link to post
2 hours ago, knutinh said:

Jeg tenker nok at noen meninger er bedre enn andre, og at noen meninger er mer velfundert enn andre.

At alle mine meninger skulle være mer gjennomtenkt enn alle dine synes helt urimelig. Du har sikkert tenkt og erfart innen områder som jeg er nokså uvitende.

-k

Jeg er helt enig med deg, jeg.

Man kan nokså trygt anta at vi begge vet mer enn den andre om noe, og dermed er mer kompetente meningsprodusenter på det området. Og det finnes helt sikkert også noen meninger som er bedre enn andre - i alle fall synes jeg mine meninger er nokså overlegne :) 

Men tenk deg at det fantes ett område hvor jeg hadde doktorgrad, og du kun hadde lest en artikkel, og jeg var uenig med deg. Kunne jeg da ha sagt;

«Herregud, knutinh, så fjern du er, nå skal jeg lære deg hva som er riktig og hva du skal og bør mene!»

Jeg mener nei.

Jeg kan håpe på at du er villig til å lytte til mine argumenter, og jeg kan håpe på at du innser at dette hadde du ikke tenkt på, og dette visste du ikke, og at nå var du enig med meg.

Men jeg kan også risikere at du ikke vil lytte.

Eller, at du lytter, men bare blir desto mer enig med deg selv og uenig med meg.

Og det ville være din lovfestede rett.

Så er det noen som tror, at fordi de er enig med flertallet om noe, så er det deres rett å banke andre i hodet, belære og tvinge.

Flertallstyranni.

Og jeg er riktignok en tørrlagt liberaler, som Asle Toje så fint formulerte det, en tørrlagt sosialliberaler. Men det er ett prinsipp som fremdeles følger meg, og det er det som handler om mindretallets rettigheter. Minoriteten. Den svakeste part.

Dersom man ikke ønsker flertallstyranni, så må man aktivt lytte til, og hensynta, den svakeste part, i en sak som gjelder de selv.

Et eksempel er omskjæring av guttebarn. Mange norske menn og kvinner, som verken er omskåret selv, eller har omskåret sine barn, eller har venner som er omskåret, har likevel sterke meninger om saken;

«Det er barbari, vi må stoppe det, stakkars små, uskyldige barn!»

Hva vet vel de om disse barna?

De har aldri snakket med noen av de.

De som selv er omskåret eller som selv får barn i en kultur hvor man forventer omskjæring av guttebarn, de er like kompetente som oss andre. De bør bestemme, mener jeg. Og kanskje mener de at det er en utdatert tradisjon og barbari. Og kanskje mener de at det er unødvendig, men de synes det er så fint å være del av et kulturfellesskap, som de fleste nordmenn bare kan drømme om, at de ønsker å fortsette tradisjonen.

Og dermed er vi også tilbake til trådens tema.

Det er de som opplever noe, som bør få bestemme hva som er greit.

Det er den minoriteten som blir spurt om hvor de kommer fra - på bakgrunn av at de ser annerledes ut enn flertallet - som bør få bestemme om dette er greit eller ikke.

Jeg må si jeg blir nokså lamslått av å høre så mange som sier;

«Jeg liker å bli spurt selv, jeg har ingenting mot det, jeg har aldri opplevd problemer med det, derfor spør jeg ivei selv!»

De utnytter det at de er blant flertallet, den sterkeste part, og tar ikke hensyn til den andre.

Det er i skjæringspunktet mellom majoritet og minoritet, at begrepet ‘hvite middelaldrende menn’ har kommet til.

Det er de som gjennom livet er vant med å være i flertall, være sterkeste part, og som har utnyttet det for alt det er verdt, som får smake sin egen medisin.

Og jeg må si, når jeg leser tråden, at det er nok en del som har litt av hvert i vente…

  • Like 2

Share this post


Link to post
Fustasjeopphengsforkobling skrev (3 timer siden):

Netopp. Akkurat som jeg antok.

Du skjønner at det er fordi man ikke ser noen hensikt i å spørre hvor de kommer fra? Fordi man antar at de fleste kommer fra det samme stedet som en selv. Og så lenge vedkommende er en ukjent så er man helt blank, bortsett fra det helt åpenbare som man kan se der og da. Altså som utseende, klær, kroppsspråk. Med mindre man oppdager at de kanskje er fra et annet sted i landet (via dialekten deres f.eks.) som allerede nevnt. Da kommer det samme spørsmålet sånn omtrent akkurat like ofte, og det har heller ikke da noe med noen negativ hensikt å gjøre. 

Det tror nok heller ikke jeg (i de fleste tilfeller), men du forstår hva jeg snakker om, eller? Altså konsekvensen av å bli falskt mistenkt/beskyldt for noe man ikke har gjort. Altså det å ha en vond intensjon bak sin handling når det ikke er tilfellet (som insinuerer/innebærer at man er noe av det verste som tenkes kan; rasist, nazi, kvinnehater/voldtektsmann, transfob eller hva enn som står på den kritiske teori-menyen i gjeldende situasjon). Eller forestiller du deg at det å bli falskt beskyldt for noe ikke betyr noenting, og at praten etterpå bare kan fortsette som om ingenting har hendt? Du skjønner at slikt lager grobunn for konflikt?

"stå til rette for den", som om det var det som var intensjonen bak et slikt spørsmål (man må stå til rette og forklare seg fordi man har brun hud). Du beviser bare igjen at du ikke vil forstå, men heller misforstå med vilje.

Det vi har fått er et fenomen jeg kun har sett et par få ganger i hele min levetid. Før det plutselig dukket opp, og hvor man nå skal belæres at folk skal inndeles i grupper etter hudfarge (eller annen gruppeinndeling). Basert på søppel-teori som avviser fargeblindhet (at hudfarge er irrelevant), og som går ut på (i dette tilfellet) å finne rasisme overalt, selv der det ikke finnes. For rasismen er der alltid, og dermed gjelder det bare å grave dypt nok (kritisk raseteori).

DnF4893.jpg

Det er altså snarere det motsatte av hva du oppnår. Du oppnår misnøye, dårlig stemning, at folk trekker seg unna, og i verste fall hat og gruppekonflikt/tribalisme. Ja, sett boritfra personen som du hjelper å underbygge forståelse for da vel og merke. Altså personen som internaliserer noe som du vet er ment godt, til å være ment vondt.

Hva er det som ikke stemmer?

Man må ikke starte med seg selv, men jeg kan gjerne gjøre det hvis det er hva du ønsker. Jeg har ikke opplevd rasisme i form av hudfarge-problematikk, men noe lignende i form av annen gruppedynamikk (både som barn og voksen). Jeg har (som barn) blitt banket og tvunget ned på kne for å slikke urinen til personen som banket og tvang meg ned, bare fordi min far hadde et klistermerke på bilen som sa noen sånn som "Jesus, verdens lys". Jeg har sett en kamerat bli banket på lignende måte (og vet om andre). Jeg har også opplevd å bli falskt beskyldt for grove ting jeg ikke har gjort. Jeg har også snakket med mange (og lest om) flere former for dette, inkludert mørkhudete som har opplevd rasisme. Jeg har også snakket med hvite som har opplevd "motsatt rasisme"; å få kastet en glassflaske midt i trynet helt utav det blå. Så ikke kom til meg å prat om "naivitet som ikke rammer en selv". Da er det kanskje bedre du forholder deg til din egen regel med å starte med deg selv, og din egen naivitet, ettersom du ikke har måttet kjenne på slik form for bekymring?

Du har fått det forklart, og har blitt henvist til dyktige skolerte som kan forklare det enda bedre om du vil. Ja, snakke om ting er bra, men det kommer selvsagt an på hvordan man snakker om ting. Noen ganger kan skam være kvelende (urettmessig). Andre ganger kan skam være veldig passende. Det kommer helt an på.

Det er langt ifra alt som kalles rasisme som er det idag.

Først må man forstå problemet, basert i virkeligheten/fakta, og ikke ved å eksempelvis tillegge folk hensikter de ikke har.

Hvis man er et ekte offer, så ja, riktig. Hvis man heller er ute etter å grave frem rasisme der det ikke finnes, så er man ikke sårbar, men en gjøk.

Det er ingen som er uenig i noe sånn.

Sukk. Det forklarer vel det meste.

Du har noen tøffe erfaringer som preger deg. Jeg tenker det er kriminalitet.

Jeg kan bare snakke utifra meg selv. De innvandrerne jeg kjenner er helt vanlige folk som går på jobben og betaler skatt, ikke-voldelige personer.

Jeg er opptatt av hverdagsrasismen og nedarvede holdninger fra generasjonene før oss. Feks. at man en gang syntes det var greit å stille ut afrikanere i dyrehager.

Det synes jeg er så ille at jeg tåler å svelge noen kameler i dag - bli fortalt at jeg er rasistisk eller er nedlatende når jeg ikke tenker over at jeg er det. Lyshudete befinner seg fortsatt øverst i hierarkiet. Hatytringer mot mørke spres på nettet med et tastetrykk og må tas tydelig avstand fra.

Vi oppfører oss omtrent som foreldrene våre, forhåpentligvis med noen forbedringer. Feks. var mormor antisemitt. Moren min lærte at det var noen barn hun ikke skulle leke med eller butikker hun kunne handle i; de norsk-jødiske, og vi vet hvordan det gikk med dem. På 70-tallet var det pakistanerne som fikk gjennomgå. Det vil fortsette hvis de som opplever rasisme og diskriminering ikke sier i fra.

Tegneserien med personer som sikter på hverandre med pistol synes jeg ikke noe om. Det er skremmende. Vi har ikke rasekrig.

Å grave dypt i noe er for å komme til bunns i det, se hva som ligger i samfunnstrukturen. Ikke for å ta noen eller spre skyld, men for å få forståelse for hva utfordringene er for å kunne løse dem.

  • Innsiktsfullt 1
  • Heart 1

Share this post


Link to post
Daisy 🌸 skrev (7 timer siden):

Men tenk deg at det fantes ett område hvor jeg hadde doktorgrad, og du kun hadde lest en artikkel, og jeg var uenig med deg. Kunne jeg da ha sagt;

«Herregud, knutinh, så fjern du er, nå skal jeg lære deg hva som er riktig og hva du skal og bør mene!»

Jeg mener nei.

Jeg kan håpe på at du er villig til å lytte til mine argumenter, og jeg kan håpe på at du innser at dette hadde du ikke tenkt på, og dette visste du ikke, og at nå var du enig med meg.

Det ville være «appeal to authority». Og noen av disse PhD-ene er spesielle mennesker som jeg ikke ubetinget ville ha stolt på vurderingsevnen til.

Jeg prøver å lytte til alle som holder en god og høflig tone. Ikke dermed sagt at jeg alltid klarer å leve opp til mine idealer.

Sitat

Så er det noen som tror, at fordi de er enig med flertallet om noe, så er det deres rett å banke andre i hodet, belære og tvinge.

Noen ganger så gir det mening å opplyse om at «ståstedet ditt er noe marginalt». Hvis jeg mener at jorda er flat så forutsetter det en temmelig omfattende konspirasjon av NASA og alle mulige organisasjoner og fagfolk. 

Sitat

Det er de som opplever noe, som bør få bestemme hva som er greit.

Det er den minoriteten som blir spurt om hvor de kommer fra - på bakgrunn av at de ser annerledes ut enn flertallet - som bør få bestemme om dette er greit eller ikke.

Jeg håper at vi aldri får en lov som regulerer dette.

Hva som er god takt og tone er subjektivt. Jeg tenkte litt på det på fredag når jeg stod i kø for å kjøpe øl til konserten med oslo fagott-kor, når noen lett animerte middelaldrende kvinner stod bak meg i køen og tydelig var redd for at de ikke skulle få handlet før konsertstart og ba meg om å få opp farta. Når de plukket opp at jeg var nordnorsk så hermet de etter dialekten min.

Jeg lurer på hvis jeg hadde vært litt mer tynnhudet. Eller bare hadde lyst på kvalme. Kunne jeg ha lagd bråk over at berusede damer gjorde narr av hvor jeg kommer fra? Hva hadde skjedd om jeg kom fra Somalia og de snakket til meg med liksom-Somalisk-Norsk aksent?

Sitat

Det er i skjæringspunktet mellom majoritet og minoritet, at begrepet ‘hvite middelaldrende menn’ har kommet til.

Har vi flere middelaldrende menn enn kvinner da? Har vi flere 50-åringer enn 30-åringer? For meg virker det som om de selverklærte tolerante har plukket ut menn på 50 som et belagelig fokus-punkt for intoleransen sin?

-k

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...