Laveste fyllingsgrad i vannmagasinene i Øst- og Sørvest-Norge på 20 år

[Redaksjonen.]

Laveste fyllingsgrad i vannmagasinene i Øst- og Sørvest-Norge på 20 år

[trikola]

NTB - samme historie, oppdaterte tall, litt ny vinkling 😴

[NERVI]

 Det er vel momentum nå, for å se på effekten av utviklingen av det nye kraftmarkedet har hatt på forvaltningen av et gjennomtenkt vannkraftsystem. Er man i ferd med å forandre bruken av vannkraftsysyemet for å tilpasse seg det nye effektbaserte markedssalget? Jeg er redd for det, etter å ha sett hvordan man har styrt produksjonen av vannkraft de siste to årene. Det var noe som ikke stemte ut over våten og sommeren I 2021. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/1OK0bM/frykter-stroemrasjonering-kan-bli-foerste-gang-i-norge-i-moderne-tid

Ser man på planene for oppgraderinger av eksisterende vannkraftverk, så handler det om å øke slukeevne/installerer større maskiner. Det er sjelden snakk om å utvide nedbørfeltet/overføre vann, eller å øke magasinkapasiteten. Dette tyder på at reguleringskapasitet er mer etterspurt enn kraftproduksjon "alle timer, helei året" I de aller fleste år. Årsmagasiner og flerårsmagasiner har vært Ryggraden I systemet, og samling av vann i sesong har vært en prioritet. Og eksport av overskuddskraft. Systemet var jo overdimensjonert for å ha forsyning I år med lite nedbør, og for å importere kraft i tørrår. 

Når man de siste årene har fokusert på muligheten for å "selge dyrt og kjøpe billig", og i den sammenheng bruke magasinkraften som et "europas batteri" så har man nok forregnet seg. For det første kan man ikke kaste på båten at årsnedbøren er uforutsigbar, og selge "dyr kraft" i fyllingsperioden og gamble på at man får fylt opp magasinene til høsten. Det kan se ut som man gjorde det i 2021. Flerårsmagasiner var halvtømt I fjor høst, og ser ikke bedre ut ett år etter! Det kan ta to år til å få de opp på ønsket nivå.

Hvis vi har uflaks, så får vi ikke "ladet" det som skulle være "europas batteri" til vinteren og neste år. Vi må ha nedbør. Etter forventningen om å "selge dyrt" og " kjøpe billig" ( som låter litt optimistisk med tanke på timing), så kan vi snart havne i "kjøpsposisjon" uansett pris. Med vannkraft som innsats, så må man se hele året I sammenheng, og i tillegg holde øye med nedbør og snømengde.

Jeg er redd man forregner seg på grunn den samlede effekten som har kommet til med vindkraften, og disponerer magasinvann som om vindkraften skal kompensere for overforbruk av magasinvann. I bunn og grunn så innebærer en slik tanke at man I realiteten reduserer reguleringsgraden av hele kraftsystemet, og ender opp med lavere forsyningssikkerhet over årstidene. Det er min litt forenklede hypotese. I ytterste konsekvens risikerer man at et velregulert vannkraftsystem ender opp som et eneste stort elvekraftverk hvis man ikke bruker magasinene etter formålet.

Det blir spennende å følge med frem til neste høst!

 

Endret 24. august 2022 av NERVI

[Simen1]

Artikkelen sier i praksis Ca samme situasjon som forrige uke - move on. Bare fantasien setter grenser for hvor mange tema man kunne krevet det samme om. "Potetene koster det samme denne uka som forrige uke på Østlandet, nesten det samme som på Vestlandet" også sitter det 5,4 millioner potetpriseksperter land og strand rundt og mener noe om det.

[Den åttende profet]

"Mann i Nord-Norge som får strømmen hivd etter seg, synes strømmarkedet fungerer aldeles utmerket"

 

Stinker vel litt av at Simen1 sannsynligvis profiterer på syke strømpriser, kanskje en slags strømtrader som tjener på å utnytte situasjonen. Eller så er han bare et gedigent troll.

[bojangles]

Tja hva skal en tro? Vi fikk feilaktig info i forkant av de nye kablene. De snakket om 2 kanskje 3 øre ekstra per kw/h. Prisene var stygghøye alt før krigen, sist høst var og dyr. I forkant av invasjonen og krigen. 

Har noen kjøpt seg internasjonal toppjobb i bytte mot norsk kraft? 

Vi er i en situasjon hvor vi risikerer at siste rest av norsk industris konkurransefortrinn forsvinner. Da er de store sjanser for at industrien og reiser. Vi ser at noen bedrifter feks bønder, bakere og glassblåsere snart er konkurs pga dagens priser. Prisene har jo mangedoblet seg, og hver uke er det nye prisrekorder, og kanskje ser vi et konkursras i blant norske bedrifter pga strømprisen? Og den prisen kommer jo på toppen av renteoppgang, og generell prisøkning langt over normalen. Hvor lenge holder bedriftene hodet over vannet? Og hva med hvermansen? Hvor lenge klarer folk dette før de mister kanskje både jobb, inntekt og bolig? Vi vil jo ikke ha en repetisjon av slutten av 80 begynnelsen av 90 tallet. Du og eg kan ingenting gjøre, for de fleste har nok skrudd ned forbruket for lenge siden, både av strøm og pengebruk. Politikerne derimot, de kan faktisk gjøre noe slik at nasjonen ikke havner i en økonomisk hengemyr so er stri å komme opp av.

Er det kanskje tid nå for at vi benytter styringsretten i forhold til kraften og sikrer at vi ikke eksporterer oss lukt inni fattigdommen eller kveler næringslivet?

Endret 25. august 2022 av bojangles

[jacobandersen]

Folk var sinte når staten meldte oss inn i acer sammarbeidet. Folk var sinte når de skulle bygge flere kabler til europa og storbritannia. Folk var sinte når det ble enklere å selle utenlands.

Folk flest var redde for ekstremt høye strømpriser.

Ekspertene mente at vi ville få marginalt dyrere strøm og mer jevn strømpris. Det var positivt for norsk industri og den norske befolkningen.

Strøm ble ekstremt mye dyrere i fjor og ble enda dyrere etter alle sanksjonene mot Russland. Ekspertene tok ikke feil, fordi målet deres aldri var å gi riktig informasjon. Målet var å villede og få i gjennom noe alle visste var negativt for oss.

Lærdomen er at folk må stole på sunn fornuft.

Endret 24. august 2022 av jacobandersen

[esfets]

17 minutes ago, jacobandersen said:

Folk var sinte når staten meldte oss inn i acer sammarbeidet. Folk var sinte når de skulle bygge flere kabler til europa og storbritannia. Folk var sinte når det ble enklere å selle utenlands.

Folk flest var redde for ekstremt høye strømpriser.

Ekspertene mente at vi ville få marginalt dyrere strøm og mer jevn strømpris. Det var positivt for norsk industri og den norske befolkningen.

Strøm ble ekstremt mye dyrere i fjor og ble enda dyrere etter alle sanksjonene mot Russland. Ekspertene tok ikke feil, fordi målet deres aldri var å gi riktig informasjon. Målet var å villede og få i gjennom noe alle visste var negativt for oss.

Lærdomen er at folk må stole på sunn fornuft.

Men det fortsetter, med forsøk på å snakke rundt grøten med store ord, floskler, og selvsagt det som er spesiellt for en type yrkeskategori; å komme med lovnader.

Folk må holde hodet kaldt fremover mot valget. Slutte å kjøpe denne formen for prat, selv om den backes av mediehus og miljøer som har akkurat dette som jobb. Stol på det forfedrene våre gjorde, lytt til teknisk kompetanse, sett dere grundig inn i tingene, og stol på dere selv. For dere har gjerne rett!

[NERVI]

Simen1 skrev (2 timer siden):

Artikkelen sier i praksis Ca samme situasjon som forrige uke - move on. Bare fantasien setter grenser for hvor mange tema man kunne krevet det samme om. "Potetene koster det samme denne uka som forrige uke på Østlandet, nesten det samme som på Vestlandet" også sitter det 5,4 millioner potetpriseksperter land og strand rundt og mener noe om det.

Er det ikke slik at man selger og kjøper strømmen/potetene på samme torg, og må betale mer enn andre på torget for å få kjøpt strøm?  NordPool og Euronext?

Kraftprodusenter i nord taper penger, og produsenter i sør flår befolkningen mens ansatte i offentlige kraftforetak bygger seg egne tjenestepensjonsfond for milliardbeløp. Med en nasjonal fastpris ville ikke kraftprodusenter i Nord tape penger, og 2/3 av befolkningen  og næringslivet sør for Dovre ville slippe å bli flådd!

Ja, det er krig I Ukraina, men de nordmenn som er nærmeste nabo til den angripende part har biligste strøm i landet, og der skiper vi ut LNG til krigens priser.

Endret 24. august 2022 av NERVI

[kremt]

Enkelt sagt kan man vel si at prisene som er på strøm kommer av børshandel. De fleste har solgt noe de ikke har, og når de ikke lenger kan levere det billig blir det store problemer. Utenlandskablene gjør det sikkert ikke noe enklere, men det er kanskje en fin unnskyldning å ha når man skal skylde på et rigget marked?

[Bengt Who]

Og alt det vannet som mangler tilsvarer det som ble eksportert i 2021. Vi har ikke tørrår på noen som helst måte, men spekulanter har tømt reservene.

[sk0yern]

Et annet interessant aspekt, er at virkningsgraden går ned når fyllingsgraden i magasinene er lav.
Vi "taper" altså energi på at de har solgt unna mye av vannet i fjor.
Men dette er pga Putin.

 

[Roger Dyrøy]

NTB bekrefter altså at Støre og AP-ledede NVE løy i forrige uke, men det er jo ingen nyhet lenger.  

[Rune_says]

Hva tror vi - pristopper på 12-18 kr/KWh i vinter ?

[trikola]

11 minutes ago, Rune_says said:

Hva tror vi - pristopper på 12-18 kr/KWh i vinter ?

De siste dagene i alle fall - jevnt og trutt:

[bojangles]

1 hour ago, Rune_says said:

Hva tror vi - pristopper på 12-18 kr/KWh i vinter ?

Tja blir det langvarig kulde i europa ser vi vel fort det dobbelte?
Hvilket europeisk land toppet 40 kr kw/h sist uke? 

[kremt]

Estland tror jeg stanget i 40 kroner taket. Når noen stanger i taket blir det hevet, trolig til 50-60 kroner. Forrige nivå var 20.

[esfets]

Ja hvorfor ikke 1000kr pr kWt med en gang. Så kan alle gå på nav å få utdelt mat og dusjkuponger fra everket.

Sjefene på jobben må stille seg i kø hver morgen for å få utdelt sin kvote strøm.

[Simen1]

Bengt Who skrev (9 timer siden):

Og alt det vannet som mangler tilsvarer det som ble eksportert i 2021. Vi har ikke tørrår på noen som helst måte, men spekulanter har tømt reservene.

Det vannet som mangler tilsvarer også hvor mye mindre nedbør det var i 2021 og 1H 2022, enn det ville vært i et median år.

NVE har visst en egen definisjon på tørrår så det begrepet får man bare pepper for å bruke selv om tilsiget var 8 TWh mindre enn i normalår.

 

[Simen1]

sk0yern skrev (8 timer siden):

Et annet interessant aspekt, er at virkningsgraden går ned når fyllingsgraden i magasinene er lav.
Vi "taper" altså energi på at de har solgt unna mye av vannet i fjor.

Kan du forklare hvorfor virkningsgraden skulle synke ved synkende fyllingsgrad?