Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse

[Morromann]

Neptun1 skrev (12 timer siden):

Interessentene er Statkraft, Statnett, kraftprodusenter som stjeler kraften fra dem som har bekostet utbyggingen av vannkraftverk og linjenettet, Fornybar Norge, subsidiejegere, stortingsflertallet, kraftmeglere (parasitter!), utenlandske vindmølleutbyggere og flere. Og faktisk også NHO og LO
 

Nettopp stortingslfertallet er det jo velgerne selv som har sørget for å få til makten så vi har jo et ansvar som samfunn for å følge med og ikke å gi disse fornyet tillit og tenke litt lenger enn "jens og jonas er så kjekke og flotte så de stemmer jeg på". Da har man ikke rett til å klage. Jeg har forhåndslevert min proteststemme i år ihvertfall.

Hvorfor er LO såpass integrert inni denne heksegryta egentlig? Det sliter jeg litt med å forstå. Kraftregimet til "arbeider"-partiet er til stor skade for norske arbeidsplasser og levestandard.

 

Neptun1 skrev (12 timer siden):

Ingen av disse har intelligens eller integritet nok til å skjønne at elektrifisering av Melkøya og sokkelen samt eksport for profitt og symbolpolitikk er flerfoldige ganger mindre lønnsomt enn industriell utnyttelse av den rene vannkraften og norske arbeidsplasser.

Kanskje de skjønner det men faktisk gir f*en fordi det ikke rammer dem selv og deres posisjoner. Når det gjelder elektrifisering er dette symbolpolitikk som sikkert gir Støre og Barth Eide stjerner i boka internasjonalt og muligens toppjobber utenlands når vi endelig blir kvitt dem. Barth Eide skal heldigvis ikke fortsette til høsten men det vil ikke forundre meg om en eller annen internasjonal pampejobb som også innebærer 0 skatt til Norge står og venter.

 

Frank Olsen skrev (11 timer siden):

Jo det er kablene som er problemet.
Hadde det ikke vært for kablene så hadde det ikke vært noe strøm å selge.
det er heller ikke tyskernes feil at strømmen er dyr i Norge.
Det er de som selger den som setter prisen og da må Nordmenn betale samme pris som kjøperne i Tyskland, Nederland og England.
Det hadde ikke vært noe problem å selge strømmen for 20 øre per kWt men det er det ingen som vil når man kan få 3 kroner for den.

Det er ene og alene politikernes skyld som kunne innført makspris på strøm men ikke vil fordi noen av vennene deres "trenger penger".

 

Jarmo skrev (11 timer siden):

Pluss abo, kan ikke lese..

 

Et gjentagende problem i disse trådene dette og jeg har sluttet å påpeke det. Men som alltid synes jeg det er greit om man gir et lite sammendrag fra hva som står i disse pluss-artiklene.

 

[Simen1]

Morromann skrev (1 time siden):

Kjetil Lura skrev (14 timer siden):

Dyr strøm her nå: https://www.vg.no/stromprisen/kommune/sandnes/

Norgespris er lureri.

191% økning siden 2013.

Jeg kan ikke se noe om KPI-justering der og vil bare minne om at KPI har økt 44,5% siden 2013. Pengene er ikke verdt det de engang var. Lønningene våre har høyere antall kroner nå for å kompensere for at hver krone er mindre verdt.

Man kan jo lure på hva VGs motiv er for å ikke KPI-justere? Forsøker de å overdrive prisøkningen med vilje eller er det bare uvitenhet?

Debatten hadde blitt mer konstruktiv og troverdig dersom riktige tall for "dyrere" ble lagt til grunn og blant annet VG ikke hadde blitt tatt med buksa nede i å overdrive hvor mye dyrere det egentlig har blitt.

Endret i går, 09:42 av Simen1

[Frank Olsen]

Kjetil Lura skrev (11 timer siden):

 

Hvem skulle være miljø vennlig, norge eller tyskland(98vann?) Og sol og vind i tyskland. Hadde de kjørt alle atomkraften de har skudd av, ville vi ikke hatt det problemet vi har nå? 

Eller har jeg feil??

 

Nei det er riktig det.
Og nå skal de til med 10 nye gasskraftverk for å bøte på galskapen 🤣

[Frank Olsen]

Morromann skrev (1 time siden):

 

 

Det er ene og alene politikernes skyld som kunne innført makspris på strøm men ikke vil fordi noen av vennene deres "trenger penger".

 

 

 

"Noen av vennene deres" er jo i stor grad deg og meg det da siden størsteparten av vannkraftverka er offentlig eid.

[Simen1]

Mandag 18. august

Det blir feil å kalle kl 13-15 for happy hour med ~30 øre/kWh, men pga priser på opp mot 2,04 kr/kWh en av kveldstimene i et av prisområdene så kan det være så mye som 1,74 kr/kWh å spare på å flytte forbruket for de som ikke har strømstøtte. For de som har strømstøtte så begrenser også sparingen seg til ca 58 øre. Har man fastpris sparer man ingenting, selv om 30 øre er langt mindre enn fastprisen.

[Camlon]

Jeg lurer på om de har tenkt på konsekvensene av norgespris, fordi dette er hva jeg ser for meg.

1. Norgespris blir introdusert 1 oktober.

2. Høyt strømforbruk, kombinert med lite snøsmelting våren 2025, fører til lavere vannmagasiner og større forbruk når det er mangel på strøm.

3. Vi må importere mer strøm fra EU og næringslivet klager.

4. Regjeringen vedtar en strømpakke for næringslivet.

5. ENØK bedriftene klager til EU at det er ikke lønnsomt med tiltak for å redusere strømforbruket.

6. ESA/EU krever at vi stopper norgespris og subsidierer til næringslivet.

7. Norge kapitulerer og lager en ny ordning som koster mye mer enn hva de forventet at norgespris skal koste.

[sk0yern]

https://www.varden.no/meninger/leserinnlegg/i/RzWpr8/gale-paastander-i-kraftdebatten

Sitat

Tre påstander brukes flittig i den betente kraftdebatten, men blir ikke riktige av den grunn.

 

[Simen1]

@Camlon Punkt 2 tar for i praksis for seg netto eksport. Jeg tror ikke norgespris vil endre den så mye at det blir nevneverdig forskjell i vannverdien (pris-vippepunktet mellom import og eksport). Jeg er derimot mer bekymret for at norgespris fjerner incentivet til å flytte strømforbruk fra de dyreste til de billigste timene innad i et døgn. F.eks at folk velger norgespris for å slippe å tenke på når de skal lade elbilen, kjøre vaskemaskinen osv. samt om de investerer i effekt-flyttende smart-teknologier som f.eks nye varmtvannsberedere som automatisk gjenoppvarmer vannet de billigste timene i døgnet. Desto flere som bruker denne norgesprisen som hvilepute for å slippe å tenke på varierende strømpriser, jo høyere blir forbruket de timene det er pristopp, med den konsekvens at forbruket synker tilsvarende de lavest prisede timene. For alle som ikke har Norgespris vil det si at de dyreste timene blir dyrere og de billigste timene billigere. Prisene vil gå ennå mer berg og dalbane enn nå.

TLDR: Norgespris -> mer jojoprising for alle med spotrisavtale

[fredrik2]

15 minutes ago, Simen1 said:

 

TLDR: Norgespris -> mer jojoprising for alle med spotrisavtale

Tror vanligt folks forbruk som kan ändras på grund av priset er i det närmaste neglisjerbart mot vanligt förbruk som ikke ändras, industri och andra bedrifters forbruk och framför allt att det faktiskt i första hand er eksport /importen som sätter de dyra priserna och som är orsaken till de allra mesta av topparna. 

Som man kan se i for exempel följande data. Er faktiskt ikke norska husholldningars kokevanner som gör att det blir dyrt når folk lagar mat.

[fredrik2]

Tror vel också att det er rätt begränsat vad folk flest kan spara på att ändra tidspunkten för förbruket. Er vel mest de med el-bil som kan göra det under antagandet att de ikke bruker den når det er billig ström. Den senaste tiden mitt på dagen.

Men det är ju som vanligt, vad som är ett bra ström pris och pris ordning beror ju på vad folk har för intresse konflikter.

De som säljer värmepumpar vill ha så högt som möjligt, de som tjänar på strömeksporten vill ha minimalt norsk forbruk och ännu fler kablar, de som säljer smarta lösningar vill ha ett varierande spotpris, de som vill ha vindkraft vill ha batterifabriker och datacenter etc.

[Simen1]

Jeg har importert spot timeprisene i NO2 siste to måneder og laget en graf (blå) 🔵 av det. Denne prisen er representativ for næringslivet og det offentlige. I tillegg har jeg laget en rød 🔴 graf som overlapper den blå for alle verdier opp til 75 øre, men som er justert for strømstøtte for alle verdier over. Denne er representativ for husholdninger før mva, andre avgifter og produkter. Til slutt har jeg lagt inn en grov antagelse fastprisavtalene som kraftkrevende industri har, i gult 🟡. På landsbasis mottar husholdninger, jordbruk og drivhusbransjen strømstøtte og står for ca 35% av det norske forbruket. Kraftkrevende industri står for ca 28% av forbruket. Øvrig næringsliv og det offentlige står da formodentlig for de resterende 47% av forbruket.

Spoiler

Snittpriser i NO2 siste 2 måneder:

🔵 Næringsliv 76,55 øre/kWh

🔴 Husholdninger 66,11 øre/kWh

🟡 Kraftkrevende industri veldig grovt anslått 50 øre/kWh

Legg merke til hvor effektivt strømstøtten skjermer husholdningene fra topper, mens husholdningene får ta full glede av prisfall. Legg også merke til at kraftkrevende industri skjermes mot både ubehagelige topper og gledelige bunner.

Jeg kunne sikkert gjort meg litt flid med å korrigere for typiske forbrukskurver gjennom døgnet og året for de ulike forbrukergruppene, men så langt har jeg ikke kommet.

Endret i går, 15:42 av Simen1

[Simen1]

fredrik2 skrev (36 minutter siden):

Tror vanligt folks forbruk som kan ändras på grund av priset er i det närmaste neglisjerbart mot vanligt förbruk som ikke ändras

Legg merke til at grafen din ikke starter på 0. Gjennomsnittlig produksjon ligger i det diagrammet rundt 15 GW, norsk forbruk er i snitt ca 12 GW, mens eksportbalansen går fra ca -2 til +6 GW.

Kraftkrevende industri har som regel jevnt forbruk gjennom døgnet mens næringslivet er konsentrert rundt dagtid, i en mellomting på kveldstid og har lavt forbruk gjennom natta. Husholdninger har lavt forbruk om natta, middels om dagen og to topper, en på morgenkvisten og en rundt middagstid. Dusj-toppen om morgenen kan flyttes enkelt ved å kjøpe ny varmtvannsbereder med prisbasert smartstyring. Varmtvannsberedere har en levetid på ~20 år i snitt så dette kommer til å gi større innvirkning når disse gir større effekt, helt uten at forbrukeren trenger å løfte en finger, men det tar nok ~20 år før potensialet er godt utnyttet. Middagstoppen er ikke så mye å gjøre noe med. Middag lages når middag trengs. Men elbillading kommer mer og mer, og styringene er i stor grad smarte allerede. Så det forbruket vil hovedsaklig legge seg på natt, helt uten at folk trenger å tenke over det på daglig basis. Videre har vi oppvaskmaskin og klesvask som noen flytter litt i tid eller sparer opp klesvasken til helga og kan sette den på ganske fritt når prisene er lave. Totalt sett så er det helt klart et potensial for å flytte en betydelig del av husholdningers forbruk. Kanskje rundt +/- 0,5 GW om ca 20 år. Det høres kanskje lite ut men det er vil bidra til å flytte forbruk bort fra pristopper og mot prisbunner på samme måte som f.eks et tilskudd på 0,5 GW pumpekraft. Jeg vil ikke kalle det neglisjerbart.

fredrik2 skrev (26 minutter siden):

Tror vel också att det er rätt begränsat vad folk flest kan spara på att ändra tidspunkten för förbruket.

Prisgrafene er ofte ganske flate mot midten og brattere når forbruket topper seg eller går mot en bunn. Derfor tror jeg prisene vil kunne påvirkes ganske mye når man flytter forbruk mellom disse to bratte delene av prisgrafene. Totalt sett vil det bli en utflating. Jeg har ikke tilgang på data på samme måte som analyseselskapene så jeg får ikke regnet på det selv, men håper analyseselskapene tar på seg jobben og er åpen om resultatene.

fredrik2 skrev (26 minutter siden):

De som säljer värmepumpar vill ha så högt som möjligt, de som tjänar på strömeksporten vill ha minimalt norsk forbruk och ännu fler kablar, de som säljer smarta lösningar vill ha ett varierande spotpris, de som vill ha vindkraft vill ha batterifabriker och datacenter etc.

Det er bra du trekker fram at det finnes mange egeninteresser. Jeg tenker det er statens oppgave å finne en metode for prising som gjør det mest mulig rettferdig innenfor de lovrammer som gjelder.

[fredrik2]

2 minutes ago, Simen1 said:

Legg merke til at grafen din ikke starter på 0. Gjennomsnittlig produksjon ligger i det diagrammet rundt 15 GW, norsk forbruk er i snitt ca 12 GW, mens eksportbalansen går fra ca -2 til +6 GW.

Kraftkrevende industri har som regel jevnt forbruk gjennom døgnet mens næringslivet er konsentrert rundt dagtid, i en mellomting på kveldstid og har lavt forbruk gjennom natta. Husholdninger har lavt forbruk om natta, middels om dagen og to topper, en på morgenkvisten og en rundt middagstid. Dusj-toppen om morgenen kan flyttes enkelt ved å kjøpe ny varmtvannsbereder med prisbasert smartstyring. Varmtvannsberedere har en levetid på ~20 år i snitt så dette kommer til å gi større innvirkning når disse gir større effekt, helt uten at forbrukeren trenger å løfte en finger, men det tar nok ~20 år før potensialet er godt utnyttet. Middagstoppen er ikke så mye å gjøre noe med. Middag lages når middag trengs. Men elbillading kommer mer og mer, og styringene er i stor grad smarte allerede. Så det forbruket vil hovedsaklig legge seg på natt, helt uten at folk trenger å tenke over det på daglig basis. Videre har vi oppvaskmaskin og klesvask som noen flytter litt i tid eller sparer opp klesvasken til helga og kan sette den på ganske fritt når prisene er lave. Totalt sett så er det helt klart et potensial for å flytte en betydelig del av husholdningers forbruk. Kanskje rundt +/- 0,5 GW om ca 20 år. Det høres kanskje lite ut men det er vil bidra til å flytte forbruk bort fra pristopper og mot prisbunner på samme måte som f.eks et tilskudd på 0,5 GW pumpekraft. Jeg vil ikke kalle det neglisjerbart.

Prisgrafene er ofte ganske flate mot midten og brattere når forbruket topper seg eller går mot en bunn. Derfor tror jeg prisene vil kunne påvirkes ganske mye når man flytter forbruk mellom disse to bratte delene av prisgrafene. Totalt sett vil det bli en utflating. Jeg har ikke tilgang på data på samme måte som analyseselskapene så jeg får ikke regnet på det selv, men håper analyseselskapene tar på seg jobben og er åpen om resultatene.

Det er bra du trekker fram at det finnes mange egeninteresser. Jeg tenker det er statens oppgave å finne en metode for prising som gjør det mest mulig rettferdig innenfor de lovrammer som gjelder.

Långt inlägg där du helt ignorerar det jag försökte visa med grafen. 

Förbruket i Norge er i det närmaste konstant under dagen, det finns inga tydliga toppar eller dalar under morgon, dag och kväll. Normännens dusj vanner syns ikke ens. På natten går förbruket ned (antagligen er skillnaden mycket mindre på vintern). 

Produktions topparna och dalarna beror till en väldigt stor del på vad som sker i utlandet och det är alltså eksport och importen som är drivande.  

Det er också troligt att en eventuellt minskning i norskt förbruk en viss tid till stör del äts upp av ekstra eksport samma tidspunkt.

 

[Simen1]

fredrik2 skrev (10 minutter siden):

Långt inlägg där du helt ignorerar det jag försökte visa med grafen. 

Da må du lese på nytt fordi jeg har kommentert grafen. Inkludert det du påpeker under her.

fredrik2 skrev (10 minutter siden):

Förbruket i Norge er i det närmaste konstant under dagen, det finns inga tydliga toppar eller dalar under morgon, dag och kväll. Normännens dusj vanner syns ikke ens. På natten går förbruket ned (antagligen er skillnaden mycket mindre på vintern). 

Norges totale forbruk er en sum av de tre hovedforbruksgruppene. Se forklaringen min lengre opp her. F.eks vil grafen for husholdninger med topp om morgenen og ettermiddagen summeres sammen med grafen for næringslivet som har jevnt høyt forbruk mellom de to toppene til husholdningene. Summen er altså at toppene kommer på ulike tidspunkt sånn at de "forsvinner". Men ser man på typiske forbrukskurver for husholdninger alene, så er de toppene helt tydelig til stede. Slike kurver fra faktiske data i Norge har vært dokumentert tidligere i tråden. Kraftkrevende industri har som sagt jevnt forbruk gjennom døgnet så den bidrar ikke noe til formen på grafen, bare hvor høyt den ligger.

fredrik2 skrev (11 minutter siden):

Produktions topparna och dalarna beror till en väldigt stor del på vad som sker i utlandet och det är alltså eksport och importen som är drivande.  

Hvis norske husholdninger flytter forbruket sitt med f.eks +/- 0,5 GW en gang i framtida, bort fra pristopper og til prisbunner, så kan vi eksportere mer på de tidspunktene vi får best betalt for strømmen, og importere mer når den er billig for oss. Det gir netto økte inntekter til landet og lavere forbruksvektede priser til husholdninger og næringsliv.

Sagt på en annen måte: Vi håver inn mer penger på "powerbank"-tjenestene fra utlandet. Flaskehalsinntekter som går til Statkraft vil bidra til å bremse prisveksten i nettleia, fordi disse inntektene subsidierer nettleia.

fredrik2 skrev (11 minutter siden):

Det er också troligt att en eventuellt minskning i norskt förbruk en viss tid till stör del äts upp av ekstra eksport samma tidspunkt.

Nettopp! Det er hele poenget. Når prisen topper seg ønsker vi å minke forbruket i Norge, både for å spare kWh strøm når prisen er høy (og bruke de samme kWh når den er billig), og fordi Norge tjener mer penger på eksport. Når Norge tjener mer penger på eksport så er dette i all hovedsak inntekter til Statkraft og kraftselskapene. Statkraft eier, vedlikeholder og utvikler sentralnettet i Norge. Økte inntekter fra utland betyr lavere utgifter for alle oss som betaler nettleie. Kraftselskapene eies i all hovedsak av norske kommuner. Økte inntekter til disse = penger i kommunekassene = bedre tjenester og/eller lavere kommunale avgifter til oss forbrukere.

[fredrik2]

19 minutes ago, Simen1 said:

Da må du lese på nytt fordi jeg har kommentert grafen. Inkludert det du påpeker under her.

Norges totale forbruk er en sum av de tre hovedforbruksgruppene. Se forklaringen min lengre opp her. F.eks vil grafen for husholdninger med topp om morgenen og ettermiddagen summeres sammen med grafen for næringslivet som har jevnt høyt forbruk mellom de to toppene til husholdningene. Summen er altså at toppene kommer på ulike tidspunkt sånn at de "forsvinner". Men ser man på typiske forbrukskurver for husholdninger alene, så er de toppene helt tydelig til stede. Slike kurver fra faktiske data i Norge har vært dokumentert tidligere i tråden. Kraftkrevende industri har som sagt jevnt forbruk gjennom døgnet så den bidrar ikke noe til formen på grafen, bare hvor høyt den ligger.

Hvis norske husholdninger flytter forbruket sitt med f.eks +/- 0,5 GW en gang i framtida, bort fra pristopper og til prisbunner, så kan vi eksportere mer på de tidspunktene vi får best betalt for strømmen, og importere mer når den er billig for oss. Det gir netto økte inntekter til landet og lavere forbruksvektede priser til husholdninger og næringsliv.

Sagt på en annen måte: Vi håver inn mer penger på "powerbank"-tjenestene fra utlandet. Flaskehalsinntekter som går til Statkraft vil bidra til å bremse prisveksten i nettleia, fordi disse inntektene subsidierer nettleia.

Nettopp! Det er hele poenget. Når prisen topper seg ønsker vi å minke forbruket i Norge, både for å spare kWh strøm når prisen er høy (og bruke de samme kWh når den er billig), og fordi Norge tjener mer penger på eksport. Når Norge tjener mer penger på eksport så er dette i all hovedsak inntekter til Statkraft og kraftselskapene. Statkraft eier, vedlikeholder og utvikler sentralnettet i Norge. Økte inntekter fra utland betyr lavere utgifter for alle oss som betaler nettleie. Kraftselskapene eies i all hovedsak av norske kommuner. Økte inntekter til disse = penger i kommunekassene = bedre tjenester og/eller lavere kommunale avgifter til oss forbrukere.

Kan du visa mig graferna för ström förbruket för husholdningarna och andra konsumenter? Har inget minne av att jag har sett en sådan graf. Är också skeptiskt till att man har distinkta toppar mellan hjem förbruk och industriförbruk. 

Sen tycker jag du fremdeles ignorerar min poäng med grafen. Utlandet är det som har klart störst toppar och bunnar och sen når du nok en gang kommer med perspektivet om att målet är störst möjligt utbyte med utlandet och att det vi sparar nog kommer eksporteras istället så sier det sig vel själv att det ikke er så väldigt troligt att ändra en liten del av förbruket faktiskt kommer påverka priset i nämnvärd grad.  

Når man eksporter 6 MWh i topparna och det norska förbruket samtidigt er 13 MWh (och 11 MWh på natten) så sier det vel sig själv att en minskning med 0.5 MWh som du tog upp (hittade på?, tror ikke man kommer i närheten av det.) ikke kommer ha noen direkt stor effekt. 

Dygns variationerna drivs absolut inte av att normänn dusjar, vaskar klär eller lagar mat. Den drivs av att Tyskar och andra på kontinenten dusjar, vaskar klär och lagar mat tillsammans med att det er mer sol på dagen och ofta också mer vind på dagen i Tyskland och omliggande länder. 

[Jarmo]

Simen1 skrev (2 timer siden):

Kraftkrevende industri veldig grovt anslått 50 øre/kWh

N02 har ørten+++ kommuner som har konsesjonskraft. Da er det kommuner selv som kan bestemme prisen på tildelt kraft. Ved veldig høy forbruk(over kvoten) må dette kompenseres med spot. Prises deretter..

Her hos meg ang. konsesjonskraft: 

• Næring: 39 øre/kWh, inkludert elsertifikat og mva.

PPA avtaler kommer utenom. Noen STORE har egenproduksjon av kraft for eget forbruk. osv..

Edit: I Norge er det 232 kommuner som mottar inntekter fra konsesjonskraft, ifølge tall fra 2020-2022.

Endret i går, 17:17 av Jarmo

[agvg]

Ja, norgespris er en merkelig konstruksjon, de kunne jo bare ha økt strømstøtten i steden for denne idiotiske fastprisavtalen, begriper ikke hva poenget er utover og låse folk til dyr strøm om sommeren.

Endret i går, 17:38 av agvg

[Camlon]

3 hours ago, Simen1 said:

@Camlon Punkt 2 tar for i praksis for seg netto eksport. Jeg tror ikke norgespris vil endre den så mye at det blir nevneverdig forskjell i vannverdien (pris-vippepunktet mellom import og eksport). Jeg er derimot mer bekymret for at norgespris fjerner incentivet til å flytte strømforbruk fra de dyreste til de billigste timene innad i et døgn. F.eks at folk velger norgespris for å slippe å tenke på når de skal lade elbilen, kjøre vaskemaskinen osv. samt om de investerer i effekt-flyttende smart-teknologier som f.eks nye varmtvannsberedere som automatisk gjenoppvarmer vannet de billigste timene i døgnet. Desto flere som bruker denne norgesprisen som hvilepute for å slippe å tenke på varierende strømpriser, jo høyere blir forbruket de timene det er pristopp, med den konsekvens at forbruket synker tilsvarende de lavest prisede timene. For alle som ikke har Norgespris vil det si at de dyreste timene blir dyrere og de billigste timene billigere. Prisene vil gå ennå mer berg og dalbane enn nå.

TLDR: Norgespris -> mer jojoprising for alle med spotrisavtale

Jeg snakker hovedsakelig om lave vannmagasiner i år. Sjekk vannmagasinene i områder hvor norgespris vil lønne seg og du vil se at vi er under normalen.

Norgespris bare heller bensin på bålet. Hvis man vet at prisen alltid er lav så blir man mindre forsiktig med strømforbruket. Det gjelder spesielt de som ikke følger med på strømprisene men vil helst unngå å betale 5kr per kWh. Så selv om jeg er enig at det blir mer jojoprising så vil det også bli høyere forbruk totalt sett.

Endret i går, 17:59 av Camlon

[Simen1]

Camlon skrev (1 minutt siden):

Norgespris bare heller bensin på bålet. Hvis man vet at prisen alltid er lav så blir man mindre forsiktig med strømforbruket.

Helt enig.

Jeg fikk med meg poenget ditt om konsekvensen for fyllingsgrad i NO2 og bare utdypet det videre med norgesprisen også vil øke prisvariasjonene på døgnbasis. Som en tilleggseffekt til det du nevner om fyllingsgrad.

[Simen1]

agvg skrev (8 minutter siden):

Ja, norgespris er en merkelig konstruksjon, de kunne jo bare ha økt strømstøtten i steden for denne idiotiske fastprisavtalen, begriper ikke hva poenget er utover og låse folk til dyr strøm om sommeren.

Tja, jeg tror det er viktigere å utvide strømstøtten til å gjelde næringsdrivende også.