Gå til innhold

Nei, vindtur­biner produserer ikke strøm bare 4 av 12 måneder i året


Anbefalte innlegg

Mon tro om Teknisk Ukeblad også jobber for statens vindkraftbaroner? Dette er jo Fake News, i beste fall propganda. 

Professor: Nei, sol- og vindkraft er ikke kostnadseffektivt – de trenger balansekraft

Han sier at sol og vind blir billige energiløsninger gjennom «uansvarlighet». Kraften leveres til uforutsigbare tider. Man avhengig av et stabilt kraftnett og i Norge er det vannkraften.

– At vannkraftens tilgjengelige reserver for balansekraft er nesten oppbrukt, blir ignorert. Videre utbygging av sol og vind vil derfor kreve en tilsvarende mengde balansekraft fra andre energikilder som backup når solen ikke skinner eller vinden ikke blåser, skriver professor ved NTNU, Jan Emblemsvåg i Aftenposten, kommer med et eksempel.

– Tyskland har på 20 år økt installert kapasitet med 80 prosent, men strømproduksjonen har økt med bare 5 prosent. Resultatet er noen av de høyeste strømprisene i verden med store konsekvenser for kostnadseffektiviteten.

Emblemsvåg skriver at dette viser sårbarhetene av å være prisgitt uregelmessighetene til sol og vind. Man presser grensene for forsyningssikkerhet fordi balansekraft er svært dyrt. Pålitelige energikilder tvinges ut av markedet med fornybarsubsidier og politiske preferanser. Sol og vind blir billige energiløsninger gjennom «uansvarlighet».

– Kostnadene knyttet til sol- og vindkraft er kun lave dersom man utelater at sol og vind hverken bidrar med balansekraft, reaktiv effekt, raske effektreserver eller andre systemtjenester. Dette er noe annen kraftproduksjon må bidra med for at systemet skal fungere, sier han, og legger til:

 

– Vannkraften kan fungere som balansekraft, men da må den bygges om for slike belastninger. Det er en stor kostnad vind og sol bør bekoste.

– Jeg er enig i Emblemsvågs betraktninger, sier Hans Borge til Resett.

Borge er leder av Klimarealistene, og sier at en annen sak han synes er merkelig er at når vindkraftprosjekter omtales i media så oppgis det effekt (det vil si så mye energi man kan produsere per sekund). Det er langt mer relevant å snakke om årlig produsert energimengde (antall kWh) og til hvilken forventet gjennomsnittspris. Da kan man enkelt gjøre egne vurderinger av lønnsomheten i et slikt prosjekt. Lønnsomhet er en (av flere) betingelser for miljøvennlighet. 

– Vi må huske at eventuelle subsidier også har et miljømessig fotavtrykk, bemerker Borge.

https://resett.no/2022/06/09/professor-nei-sol-og-vindkraft-er-ikke-kostnadseffektivt-de-trenger-balansekraft/ 

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
22 minutes ago, Roger Dyrøy said:

Mon tro om Teknisk Ukeblad også jobber for statens vindkraftbaroner? Dette er jo Fake News, i beste fall propganda. 

Professor: Nei, sol- og vindkraft er ikke kostnadseffektivt – de trenger balansekraft

Han sier at sol og vind blir billige energiløsninger gjennom «uansvarlighet». Kraften leveres til uforutsigbare tider. Man avhengig av et stabilt kraftnett og i Norge er det vannkraften.

– At vannkraftens tilgjengelige reserver for balansekraft er nesten oppbrukt, blir ignorert. Videre utbygging av sol og vind vil derfor kreve en tilsvarende mengde balansekraft fra andre energikilder som backup når solen ikke skinner eller vinden ikke blåser, skriver professor ved NTNU, Jan Emblemsvåg i Aftenposten, kommer med et eksempel.

– Tyskland har på 20 år økt installert kapasitet med 80 prosent, men strømproduksjonen har økt med bare 5 prosent. Resultatet er noen av de høyeste strømprisene i verden med store konsekvenser for kostnadseffektiviteten.

Emblemsvåg skriver at dette viser sårbarhetene av å være prisgitt uregelmessighetene til sol og vind. Man presser grensene for forsyningssikkerhet fordi balansekraft er svært dyrt. Pålitelige energikilder tvinges ut av markedet med fornybarsubsidier og politiske preferanser. Sol og vind blir billige energiløsninger gjennom «uansvarlighet».

– Kostnadene knyttet til sol- og vindkraft er kun lave dersom man utelater at sol og vind hverken bidrar med balansekraft, reaktiv effekt, raske effektreserver eller andre systemtjenester. Dette er noe annen kraftproduksjon må bidra med for at systemet skal fungere, sier han, og legger til:

 

– Vannkraften kan fungere som balansekraft, men da må den bygges om for slike belastninger. Det er en stor kostnad vind og sol bør bekoste.

– Jeg er enig i Emblemsvågs betraktninger, sier Hans Borge til Resett.

Borge er leder av Klimarealistene, og sier at en annen sak han synes er merkelig er at når vindkraftprosjekter omtales i media så oppgis det effekt (det vil si så mye energi man kan produsere per sekund). Det er langt mer relevant å snakke om årlig produsert energimengde (antall kWh) og til hvilken forventet gjennomsnittspris. Da kan man enkelt gjøre egne vurderinger av lønnsomheten i et slikt prosjekt. Lønnsomhet er en (av flere) betingelser for miljøvennlighet. 

– Vi må huske at eventuelle subsidier også har et miljømessig fotavtrykk, bemerker Borge.

https://resett.no/2022/06/09/professor-nei-sol-og-vindkraft-er-ikke-kostnadseffektivt-de-trenger-balansekraft/ 

Du mener TU er fake news, mens du på samme tid linker til de to største fake news kanalene i Norge; Resett og Klinarealistene 😕 

Sånn for ordnes skyld: å si at man økte noe med 80% og så konkluderer med at et annet tall bare økte med 5% er jo… interessant. Man må i så fall finne ut av hvor mye eksisterende vindkraft det var, hvor mye denne utgjorde av daværende energimiks og så sammenlikne med nåværende tall. Man sammenlikner ikke epler og pærer, av gode grunner.

Vil også nevne at det er ingen næringer som har mottatt like mye subsidier som fossile næringer eksempelvis olje. Her er det skatteparadis stemning etter covid (som de egentlig ikke trengte) samt at man fortsatt får mesteparten av letevirksomheten dekket av Norge AS. Det som finnes vil kanskje heller aldri medføre drift, slik at eventuelt inntekter uteblir.

Så, litt subsidier til noen vindmøller kan man leve fint med tatt helheten i betraktning.

Endret av The Very End
  • Liker 4
  • Innsiktsfullt 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
KalleKanin skrev (12 timer siden):

Jeg tror de fleste skjønte hva motvind ville frem til. Slike forenklede bilder brukes hele tiden, så hvorfor de akkurat går etter dette er litt pussig. (Egentlig ikke så pussig når man ser på hvilke saker faktisk.no går etter...)

*Jeg* skjønner hva motvind vil frem til, de vil fremstille vindkraft i et dårligst mulig lys og bruker derfor bevisst argumenter som er uklare og kan misforstås. Da kan de overlate jobben med å fremføre de skikkelig dårlige argumentene til sympatisører som *ikke* skjønner hva kapasitetsfaktor er og dermed kan fremføre argumenter som at 'de står jo stille 8 måneder i strekk'.

Motvind gjør ofte det, de balanser argumentene sine på kanten av løgn også overlater de fremføring av selve løgnen til aktører lavere ned på rangstigen som *ikke* risikerer å bli avkrevd svar fra faktisk.no

  • Liker 5
  • Innsiktsfullt 4
Lenke til kommentar
KalleKanin skrev (12 timer siden):

Snakk om å misforstå med vilje. 

Dette er et eksempel på hvorfor "faktisk.no" er  håpløse og etter min mening bommer på mandatet sitt. 

.

Nei, her angriper de en påstand som er direkte feil og tilpasset sutring som tydeligvis du er en del av. Her følte du deg krenket siden argumentet ditt ble totalt knust. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
uname -i skrev (2 minutter siden):

Hvorfor fjernet faktisk.no ordet "gjennomsnittlig" fra overskriften? Det er et veldig viktig ord i Motvinds uttalelse. Ser ut som faktisk.no bruker ethvert uredelig triks for å vinne over folk de ikke liker.

Det er uvesentlig. Skal det nærme seg korrekt så må en si i gjennomsnitt av summert produksjon sammenlignet med maksimal oppnåelig produksjon. I gjennomsnitt produserer de hver eneste dag. Poenget som dere sutrere går glipp av her er at ingenting leverer maksimal produksjon hele året. Det finnes ingen grunn til å påstå at en kun produserer når det går for fullt.

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Bengt Who skrev (1 minutt siden):

Det er uvesentlig. Skal det nærme seg korrekt så må en si i gjennomsnitt av summert produksjon sammenlignet med maksimal oppnåelig produksjon. I gjennomsnitt produserer de hver eneste dag. Poenget som dere sutrere går glipp av her er at ingenting leverer maksimal produksjon hele året. Det finnes ingen grunn til å påstå at en kun produserer når det går for fullt.

Ingenting leverer maksimal produksjon hele året, men mye kan produsere for fullt når man ønsker det. I motsetning til vindkraft. 

Folk bør lese Motvinds sitt fulle svar lenket i artikkelen. Mye der faktisk.no også valgte å utelate for å vinne. Det er et paradoks at aktivist-organisasjonen Motvind fremstår som de voksne her.

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Roger Dyrøy skrev (1 time siden):

Han sier at sol og vind blir billige energiløsninger gjennom «uansvarlighet». Kraften leveres til uforutsigbare tider. Man avhengig av et stabilt kraftnett og i Norge er det vannkraften.

– At vannkraftens tilgjengelige reserver for balansekraft er nesten oppbrukt, blir ignorert. Videre utbygging av sol og vind vil derfor kreve en tilsvarende mengde balansekraft fra andre energikilder som backup når solen ikke skinner eller vinden ikke blåser, skriver professor ved NTNU, Jan Emblemsvåg i Aftenposten, kommer med et eksempel.

Dette er en påstand. Den må underbygges med fakta og empiri om det skal få troverdighet. Siden det høres for utrolig ut til å være sant at vi allerede har brukt opp regulerbarheten i ~33 GW vannkraft, med bare ~10 GW vindkraft, så tar jeg det for å være BS inntil det motsatte er godt underbygget.

  • Liker 4
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Roger Dyrøy skrev (2 timer siden):

Mon tro om Teknisk Ukeblad også jobber for statens vindkraftbaroner? Dette er jo Fake News, i beste fall propganda. 

Professor: Nei, sol- og vindkraft er ikke kostnadseffektivt – de trenger balansekraft

Han sier at sol og vind blir billige energiløsninger gjennom «uansvarlighet». Kraften leveres til uforutsigbare tider. Man avhengig av et stabilt kraftnett og i Norge er det vannkraften.

– At vannkraftens tilgjengelige reserver for balansekraft er nesten oppbrukt, blir ignorert. Videre utbygging av sol og vind vil derfor kreve en tilsvarende mengde balansekraft fra andre energikilder som backup når solen ikke skinner eller vinden ikke blåser, skriver professor ved NTNU, Jan Emblemsvåg i Aftenposten, kommer med et eksempel.

– Tyskland har på 20 år økt installert kapasitet med 80 prosent, men strømproduksjonen har økt med bare 5 prosent. Resultatet er noen av de høyeste strømprisene i verden med store konsekvenser for kostnadseffektiviteten.

Emblemsvåg skriver at dette viser sårbarhetene av å være prisgitt uregelmessighetene til sol og vind. Man presser grensene for forsyningssikkerhet fordi balansekraft er svært dyrt. Pålitelige energikilder tvinges ut av markedet med fornybarsubsidier og politiske preferanser. Sol og vind blir billige energiløsninger gjennom «uansvarlighet».

– Kostnadene knyttet til sol- og vindkraft er kun lave dersom man utelater at sol og vind hverken bidrar med balansekraft, reaktiv effekt, raske effektreserver eller andre systemtjenester. Dette er noe annen kraftproduksjon må bidra med for at systemet skal fungere, sier han, og legger til:

 

– Vannkraften kan fungere som balansekraft, men da må den bygges om for slike belastninger. Det er en stor kostnad vind og sol bør bekoste.

– Jeg er enig i Emblemsvågs betraktninger, sier Hans Borge til Resett.

Borge er leder av Klimarealistene, og sier at en annen sak han synes er merkelig er at når vindkraftprosjekter omtales i media så oppgis det effekt (det vil si så mye energi man kan produsere per sekund). Det er langt mer relevant å snakke om årlig produsert energimengde (antall kWh) og til hvilken forventet gjennomsnittspris. Da kan man enkelt gjøre egne vurderinger av lønnsomheten i et slikt prosjekt. Lønnsomhet er en (av flere) betingelser for miljøvennlighet. 

– Vi må huske at eventuelle subsidier også har et miljømessig fotavtrykk, bemerker Borge.

https://resett.no/2022/06/09/professor-nei-sol-og-vindkraft-er-ikke-kostnadseffektivt-de-trenger-balansekraft/ 

Vannkraften er på samme måte som vindkraften avhengig av været og årstidene, med store variasjoner i nedbør og tilsig - og vind. Magasinering av vann til bruk i perioder med lavt tilsig er nødvendig, og vinterkraften sikres i veldig stor grad med magasinert vann. All vindkraft som i dag produseres om vinteren kan i prinsipp lagres i magasinene. Med den andelen vindkraft vi har til nå er dette bare et spørsmål om reguleringer og samkjøring av systemet. Faktisk er forsyningssikkerheten i vannkraftnorge svært  mye bedre nå enn tidligere.

Typisk vil et elvekraftverk og en vindmølle være like dårlige energikilder på grunn av lav vannføring eller lite vind. Altså har vi mange vannkraftverk som leverer kraft kun noen få måneder i året. Skal man øke slukeevnen i kraftverkene for å eksportere store mengder kraft når prisene er høye "i Europa", så blir den norske forsyningssikkerheten på samme lave nivå som på kontinentet. Med kapasiteten på de siste to store sjøkablene kan man langt på vei havne der.

Endret av NERVI
  • Liker 1
Lenke til kommentar
The Very End skrev (2 timer siden):

Du mener TU er fake news, mens du på samme tid linker til de to største fake news kanalene i Norge; Resett og Klinarealistene 😕

Kan du dokumentere påstandene dine at de er de desisterte 2 største fakenews mediene i Norge eller baserer du påstandene dine på på generelle svertekampanjer fra venstresiden ?

Jeg kjenner til flere andre Norske medier som er mer på kanten når det gjelder og sminke sannheten.

Endret av Nautica
Lenke til kommentar
-Birger- skrev (11 timer siden):

Og dermed er løgnen om at de bare produserer i 4 måneder mer riktig?

Alle kraftprodusenter har variasjon. Mange vannkraftverk variere mye. Det er feks. ikke alle vannkraftverk som har store demninger som magasinerer opp vann. Disse elvekraftverkene leverer mye kraft når det er mye vann i elva. De er ikke dermed inoperative når det er lite vann.....

Kan du dokumentere påstandene dine at små uregulerte vannkraftverk har kapasitet til å produsere 100% strøm uansett mengde vann som renner i bekken/elva,  mener du at det er normalt og montere inn en overdimensjonert turbin så man kan få full kapasitet de gangene det er 100 års flom, etc. ?

For jeg går utifra at du ikke sminker på sannheten :)

Endret av Nautica
Lenke til kommentar

I likhet med en del andre her mener jeg her at faktisk.no misforstår med vilje. Det er ingen som tror at de bokstavelig talt bare er "på" i fire måneder.

Det faktisk.no burde fokusert på er hvordan dette tallet sammenlignes med andre typer kraftverk:

  • Vannkraftverk med magasin: ~50%
  • Vannkraftverk uten magasin: ~40%
  • Vindkraft: ~33%
  • Solkraft: ~10% (ref. Solgrid i Stor-Elvdal (kun ett lite anlegg, så dårlig grunnlagsdata)

Vindkraft kommer ikke så godt ut her heller, men det setter det i en kontekst om ikke annet.

  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 4
Lenke til kommentar
Nautica skrev (5 minutter siden):

Kan du dokumentere påstandene dine at små uregulerte vannkraftverk har kapasitet til å produsere 100% strøm uansett mengde vann som renner i bekken/elva,  mener du at det er normalt og montere inn en overdimensjonert turbin så man kan få full kapasitet de gangene det er 100 års flom, etc. ?

Det er nok ikke uvanlig å installerer dobbelt så stor effekt/slukeevne som middelvannføringen i et elvekraftverk. Man vil jo nyttiggjøre seg flomvannføringen for å kunne samle vann i magasinene, men dette krever jo regulert samkjøring med tanke på forsyningssikkerhet. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
NERVI skrev (3 minutter siden):

Det er nok ikke uvanlig å installerer dobbelt så stor effekt/slukeevne som middelvannføringen i et elvekraftverk. Man vil jo nyttiggjøre seg flomvannføringen for å kunne samle vann i magasinene, men dette krever jo regulert samkjøring med tanke på forsyningssikkerhet. 

Nå snakker vi dog om uregulert vannkraft.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Motoren i bilen min er alt for stor! Når jeg kjører bil fra Bergen til Oslo trenger jeg bare å gi gass fram til Hardangerbroen.

Når det er sagt så mener jeg at dette var en unødvendig "faktasjekk". Det er ingen som tror at vindturbinene er av 8 måneder av året.

Lenke til kommentar
46RVOV46 skrev (Akkurat nå):

Motoren i bilen min er alt for stor! Når jeg kjører bil fra Bergen til Oslo trenger jeg bare å gi gass fram til Hardangerbroen.

Når det er sagt så mener jeg at dette var en unødvendig "faktasjekk". Det er ingen som tror at vindturbinene er av 8 måneder av året.

Bruker du ikke 100% effekt hele tiden på bilen din 😛

Lenke til kommentar
46RVOV46 skrev (6 minutter siden):

I likhet med en del andre her mener jeg her at faktisk.no misforstår med vilje. Det er ingen som tror at de bokstavelig talt bare er "på" i fire måneder.

Det faktisk.no burde fokusert på er hvordan dette tallet sammenlignes med andre typer kraftverk:

  • Vannkraftverk med magasin: ~50%
  • Vannkraftverk uten magasin: ~40%
  • Vindkraft: ~33%
  • Solkraft: ~10% (ref. Solgrid i Stor-Elvdal (kun ett lite anlegg, så dårlig grunnlagsdata)

Vindkraft kommer ikke så godt ut her heller, men det setter det i en kontekst om ikke annet.

Her begynner du nok  å nærme deg "sannheten" ja,  i motsetning til hva denne professoren ville fortelle oss! Gasskraft og kullkraft ligger vel også rundt 50% hvis jeg ikke husker feil? Produksjon av drivstoff til transport og "balansekraft"/magasinering er vel det missing link foreløbig, men det må jo utvikles https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2590174521000027

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...