Gå til innhold

Glitre vil lage hydrogen ved elvekraftverk [Ekstra]


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

I følge Wikipedia har Tyrifjorden et reguleringsvolum på 134 000 000 m3, mens Gravfoss I og II har en samlet slukeevne på 292 m3/s. Det betyr at en kan holde igjen vann i bortimot 1 uke. Randsfjorden lenger oppe i vassdraget er også regulert.  Da er det ikke snakk om et rent elvekraftverk. Ved å øke reguleringshøyden i Tyrifjorden og Randsfjorden kan magasinkapasiteten økes betraktelig. Det er også relativt høytliggende innsjøer i nærheten som kan utnyttes til pumpekraftverk.

Endret av J-Å
Lenke til kommentar
Sitat

I lavpristimer kan det være like lønnsomt å bruke strømmen til hydrogenproduksjon som å selge den via kraftnettet.

Hvor lav må prisen være for å regnes som lavpristime og hvor mange slike timer har det vært f.eks de siste 10 årene? Vil et hydrogenverk akseptere å ha så lav driftstid eller vil de måtte kjøpe dyrere strøm ellers, sånn at hydrogenverket i praksis vil ta av kapasiteten ellers også og bidra til å heve prisnivået?

Hvor mye hydrogen må lagres for at energiinnholdet skal tilsvare 1 mm regulerbar høyde på Randsfjorden og Tyrifjorden?

Endret av Simen1
  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Det som kan leses mellom linjene her er at man har fått med på laget noen som vet hvordan gravemaskiner blir brukt. Har de selv batteribil i tillegg, så vet de at batterilading i arbeidstiden er en dødfødt løsning. Man må stort sett etablere en tilførselslinje med batteripakker for å få ladet, da anleggsarbeider sjelden foregår nær en kraftledning. Så blir det veldig snevert å regne kun strømpris som i alle fall er uforutsigbar, og batteripakker må jo også lades på en hvilken som helst strømpris. Det er ganske åpenbart at lokal produksjon av hydrogen blir konkurransedyktig i forhold til kostnadene ved transport av både ladde og tomme batterier og hydrogen. Hydrogen kan tross alt lagres, så man kan ha dagevis med buffer på anleggsstedet. Som med diesel.

Endret av NERVI
Lenke til kommentar
7 minutes ago, NERVI said:

Det er ganske åpenbart at lokal produksjon av hydrogen blir konkurransedyktig i forhold til kostnadene ved transport av både ladde og tomme batterier og hydrogen.

Det er mulig at det finnes en nisje for hydrogenbasert drivstoff i anleggsbransjen. Men at det skal foregå ved at en slags "melkebil" kjører omkring på lokale kraftverk og samler en fjert her og en fjert der, og selger dette på anleggsplasser,  det har jeg liten tro på. Spesielt ikke i region 1, hvor det er et nesten kontinuerlig kraftunderskudd og et bra utbygd internt nett.  Da har jeg mer tro på et storskala produksjons- og distribusjonssystem for grønn ammoniakk og LOHC, tilsvarende det vi har for diesel og MGO nå. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
4 hours ago, Simen1 said:

Hvor lav må prisen være for å regnes som lavpristime og hvor mange slike timer har det vært f.eks de siste 10 årene? Vil et hydrogenverk akseptere å ha så lav driftstid eller vil de måtte kjøpe dyrere strøm ellers, sånn at hydrogenverket i praksis vil ta av kapasiteten ellers også og bidra til å heve prisnivået?

Hvor mye hydrogen må lagres for at energiinnholdet skal tilsvare 1 mm regulerbar høyde på Randsfjorden og Tyrifjorden?

Jeg tviler på at noen som bygger noe nå gjør det med utgangspunkt i kraftmiksen fra ti år siden. Det er langt mer relevant å vurdere hva kraftmiksen forventes å være om ti år, noe som er noe helt annet.

Men mer tilknytting av sol og vind og når produksjonsmengden av disse i snitt begynner å bli så stort at det nærer seg eller overgår faktisk totalt forbruk*, da vil periodene med kraftoverskudd øke dramatisk.

Om ikke vind og solutbygging stopper helt opp (lite trolig) blir dermed det å se på de siste ti år være en særdeles lite instruktiv øvelse i annet enn å se trenden frem til nå.

Å bruke timer med overskudd de siste ti år og fra det konkludere et dette vil bli for alltid invariant blir omtrent som å si at bensin/dieselbiler var dominerende for ti år siden og dermed for alltid vil forbli dominerende. Denne typen tankegang ingnorerer at det faktisk skjer en utvikling som endrer fundamentale forhold i markedet.

Maksimal potensiell energi for en mm vann på tyrifjorden er ca 23MWh, (Ca en husstands årlige forbruk) men omsatt til elektrisk energi må du fovente vesentlige tap da dette bare er potensiell energi gitt tyrifjordens høyde over havet. Dette tilsvarer brennverdien av 690kg H2. (33m^3 ved 350Bar)

*) Noe som kan være billigere enn å bygge en perfekt miks av lagring og produksjon.

Endret av sverreb
Lenke til kommentar
4 hours ago, Simen1 said:

Hvor mye hydrogen må lagres for at energiinnholdet skal tilsvare 1 mm regulerbar høyde på Randsfjorden og Tyrifjorden?

Disse innsjøene har et samlet areal på 278 000 000 m2. En mm vanndybde utgjør da 278000 m3. Disse kraftverkene sluker ca 292 m3/s, og de produserer da 48 MW. Så med denne vannmengden kan de holde det gående i ca. 15 minutter, og produserer da rundt 12MWh. Det trengs 50 kWh for å produsere 1 kg hydrogen. Så svaret er da at det kan produseres 240 kg hydrogen med den energien. Men så har brenselceller en virkningsgrad på ca 60%. Så det trengs da 400 kg hydrogen.

 

Endret av J-Å
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...