Alkohol. Hvorfor Vol% og hvorfor 4,7%? Folkeaksjonen for Pilsen

[Gjest Slettet+6132]

Volumprosent er oppgitt på alle flaskene. Mens i andre blandinger av stoffer oppgis vektprosent. Tettheten på alkohol er 0,79. Dvs at en flaske vin med Vol% på 10 med alkohol inneholder 79 g/l. En treliters vin på 13 Vol% inneholder da 307,5 g Vektprosenten er lavere, 7.9%. Skal vi bruke Vol% til å regne med, må vi gange Vol% med 0,789 for å få gram. 

Hvorfor ikke oppgi alkoholen med vekt% eller gram/liter og gram innhold i flaska?

Hvordan kom våre myndigheter fram til akkurat butikkgrensen på 4,7 Vol% øl?
Det er "polgrensen" dvs for drikke som kan selges i butikk som har bevilling, og alt som inneholder mere enn 4,7 Vol% må selges på Polet. 
Hos myndighetene vet de ikke svaret på disse spørsmålene.

Noe helt annet: Hvor ble det av 1 mill kr som ble samlet inn av Folkeaksjonen for Pilsen? Har noen rappa dem?

[Gavekort]

Dart skrev (1 time siden):

Hvordan kom våre myndigheter fram til akkurat butikkgrensen på 4,7 Vol% øl?

Du er faktisk inne på det selv. Det er fra alkoholloven i 1913 da man regnet vektprosent der grensene var <2,25% abw for svakt øl, 2,25-3,75% abw for alminnelig øl og 3,75%-5,5% abw var sterk øl. Som du kan se så er det en del trangere marginer for gruppering og runde tall tall er ikke presist nok.

Så i 1917 da man gikk over til volumprosent så ble disse tallene omtrentlig konvertert til 2,8%, 4,7% og 7,0%, bryggeriene la seg litt i underkant, så det dannet øltyper som grupperte seg på 4,5%-4,7%, 2,5%-2,8% og 6-7%.

http://anders.geekhouse.no/blog/beer/Fire-Komma-Sju.html

[Milhouse85]

Er ikke butikkøl i Sverige 3,5%? Og der må man være over 20 år for å handle på Systembolaget. Altså; kan ikke 18-åringer i Sverige få sterkere saker enn 3,5%.

Fordelen med statseide Vinmonopolet er at de faktisk har et utrolig godt utvalg sterkøl til svært gode priser - ser man internasjonalt på det. Man får godt øl av høy kvalitet til en normal pris. Rett å slett fordi avansen spesialbutikkene i utlandet tar er høyere enn Vinmonopolet; på tross av avgiftsnivået vi har. 

Et tilfeldig eksempel: https://www.beergium.com/en/brouwerij-3-fonteinen/3613-3-fonteinen-framboos-oogst-2018-2019-30th-blend-75cl.html - pris 40 euro, eller litt over 400 kr,-

Pris Vinmonopolet - 249 kr,- 

Dart skrev (1 time siden):

Hvordan kom våre myndigheter fram til akkurat butikkgrensen på 4,7 Vol% øl?

Tok meg 7 sekunder å finne ut av. 

Sitat

Gammel grense

Fra en talsmann hos Helse- og omsorgsdepartementet får vi historien om hvorfor grensen egentlig er satt til 4,7 volumprosent alkohol.

I utgangspunktet handlet det om avgifter på ingrediensene som øl og pils er fremstilt av, og hvilken skatteklasse de øltypene vi da hadde, sorterte under.

Prosenter

ABV står for Alcohol by volume, og refererer til volumprosent - eller % Vol. Det er dette vi måler alkoholprosent i, i dag.
ABW står for Alcohol by weight - eller vektprosent.

Sterkere øl i butikken?

Ja eller nei til sterkere øl i butikkene? (Avsluttet)

Ja(91%) 42638

 

Nei(7%) 3159

 

Ingen mening(2%) 945

 

Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.

Dette bekrefter også Hege Ramseng, prosjektleder i Bryggeri- og drikkevareforeningen, til Dinside, som forteller at vi fikk den første inndelingen etter styrke i 1904, hvor man skilte mellom svakt øl og vanlig øl. Grensa gikk ved 2,25 prosent, men da målte man alkoholinnholdet i vektprosent (abw) og ikke volumprosent (abv), som vi bruker i dag.

- 1. januar 1913 ble den nye alkoholloven innført i Norge. Det som tidligere hadde vært en maltbeskatning (man betalte per kilogram av korn som ble brukt til malting) ble erstattet med skatteklasser, der det skulle betales en fast skattetakst per liter for alt øl i samme skatteklasse. Det gav implisitt en skatt på øl, men det var egentlig uinteressant hvor sterke ølene var, siden det generelt gikk mer malt med til de sterkere ølene, og følgelig høyere skatt jo sterkere øl, forteller Ramseng.

Hun henviser videre til Anders Christensen, som har skrevet om nettopp dette på bloggen sin:

- Fremdeles i 1913 regnet man i vektprosent, og klasse 1 - svakt øl - var øl under 2,25% abw. Klasse 2 - alminnelig øl - var mellom 2,25 og 3,75% abw, mens klasse 3 - sterkt øl - var fra 3,75 opp til 5,5% abw. De tre grenseverdiene i volumprosent blir omkring 2,8%, 4.7% og 7,0%. Øl over 7% så man ikke bort fra kunne lages, men bryggeriene hadde ikke slike produkter, så man satte øvre grense for tillatt øl der, skriver Christensen.

For å utnytte avgiftssystemet optimalt, utviklet bryggeriene produkter som lå tett opp til klassens øvre grense. Dermed fikk vi øltypene som ligger på 4,5 til 4,7 prosent, 2,5 til 2,8 prosent og 6-7 prosent.

I 1917 kom så overgangen fra vektprosent til volumprosent, der grensene ble satt på 2,50 prosent, 4,75 prosent og 7,00 prosent.

Ifølge Helse- og omsorgsdepartementet, ble grensen på 4,75 endret til 4,7 rett og slett fordi det var vanskelig å foreta så nøyaktige målinger. Dette skjedde i 2008.

 

I dagens regelverk har vi dermed følgende avgiftssystem:

• Klasse A: opp til og med 0,7%
• Klasse B: over 0,7% opp til og med 2,7%
• Klasse 😄 over 2,7% opp til og med 3,7%
• Klasse 😧 over 3,7% opp til og med 4,7%

Ingen diskusjon og ingen ølfaglig begrunnelse

Kilde: https://dinside.dagbladet.no/okonomi/derfor-er-grensa-pa-butikkol-47/61016525

 

Veldig mange av "rare ting" vi har i samfunnet - kommer fra gamle lover og regler som ikke har blitt modernisert. Den såkalte Brustabua er et godt eksempel på dette. Hvis jeg husker rett var det stortingsrepresentant Sylvia Brustad fra AP som i 1997 (?) bestemte at søndagsåpne butikker kunne være maks 100 kvm. Ergo; navnet "Brustadbua". Fare for faktafeil her. 

 

[Gjest Slettet+6132]

Milhouse85 skrev (2 timer siden):

Tok meg 7 sekunder å finne ut av. 

Jeg fant det, men fikk ikke logga inn der . Takk.

Ja det er bra øl til rimelig pris på Polet. Synd de ikke har flere kjølere.

Endret 5. september 2021 av Slettet+6132

[Gjest Slettet+6132]

Milhouse85 skrev (2 timer siden):

Rett å slett fordi avansen spesialbutikkene i utlandet tar er høyere enn Vinmonopolet; på tross av avgiftsnivået vi har. 

Ser man til Sverige så er det litt sant. Men tyskerne drar likevel til Polen for å kjøpe øl, danskene drar til Tyskland, Svenskene til Danmark og vi til Sverige.

Endret 5. september 2021 av Slettet+6132
Skrivefeil