Gå til innhold

Hvorfor er det så lav takhøyde for islamkritikk?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Gjest Slettet+6132
jjkoggan skrev (1 time siden):

Nobelprisen i kjemi (Ahmed Zeweil) 

For meg ser det ut som en egyptisk amerikansk vitenskapsmann som ikke har hevdet å være en muslim selv. Einstein var ikke troende jøde, men mange påsto det. Darwin ble utgitt for troende etter sin død, men hans søster nektet. Det er få av de virkelig smarte som er religiøse, om det er noen.

Her i området er det mange fra muslimske land og født i muslims familie. Ingen jeg vet om og ingen de vet om går i moskeen eller kjenner imamen. Jeg kjenner imamen. Jeg har kjørt han og kona hjem og de er mine naboer. Jeg har lært dem om hagestell og snømåking. Men jeg får vel kjeft for det også?

Lenke til kommentar
Dart skrev (55 minutter siden):

For meg ser det ut som en egyptisk amerikansk vitenskapsmann som ikke har hevdet å være en muslim selv. Einstein var ikke troende jøde, men mange påsto det. Darwin ble utgitt for troende etter sin død, men hans søster nektet. Det er få av de virkelig smarte som er religiøse, om det er noen.

Her i området er det mange fra muslimske land og født i muslims familie. Ingen jeg vet om og ingen de vet om går i moskeen eller kjenner imamen. Jeg kjenner imamen. Jeg har kjørt han og kona hjem og de er mine naboer. Jeg har lært dem om hagestell og snømåking. Men jeg får vel kjeft for det også?

Skal jeg sitere kilder som dokumenterer hans forhold til Islam, eller bare si at du kan google det? 

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+6132
jjkoggan skrev (2 minutter siden):

Skal jeg sitere kilder som dokumenterer hans forhold til Islam, eller bare si at du kan google det? 

Det haster ikke. Jeg leste gjennom en del og søkte, men fant bare at han opptrådte sammen med andre i et par muslimske org. Jeg har også gjort det, andre også, uten å være muslim. Det er ikke sikkert han er muslim selv om han bodde i et muslimsk land og omgikkes muslimer. Det gjorde Einstein med jøder og Darwin med kristne i sin tid også. Mange fra Egypt som ikke er muslimer, og veldig mange koptisk kristne. Alle egyptere har "M"  i passet, også kristne. Men det er vel ikke noe å bry seg om.

Lenke til kommentar
Dart skrev (6 minutter siden):

Det haster ikke. Jeg leste gjennom en del og søkte, men fant bare at han opptrådte sammen med andre i et par muslimske org. Jeg har også gjort det, andre også, uten å være muslim. Det er ikke sikkert han er muslim selv om han bodde i et muslimsk land og omgikkes muslimer. Det gjorde Einstein med jøder og Darwin med kristne i sin tid også. Mange fra Egypt som ikke er muslimer, og veldig mange koptisk kristne. Alle egyptere har "M"  i passet, også kristne. Men det er vel ikke noe å bry seg om.

Jeg kan dokumentere at han var en troende muslim, men hvorfor skal jeg gjøre det?  Ifølge deg er det unødvendig.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+6132

Dokumentere at han ber 5 ganger om dagen og går til fredagsbønnen? Overholder fasten og foretar pilgrimsreisen?
Nei. Det er personlig og jeg har ikke noe med det. Det er bare en religion, er det ikke? 

Noen ganger er det "bare" en religion, andre ganger er det en "livsstil" og så er det noen som ikke har noe valg sier de, og noen som later som av bekvemmelighetsgrunner. Jeg forstår ikke at de gidder. Rart er også at det er om å gjøre å skille mellom de vantro og troende uten at det oppgis grunner. Så sies det at "religionen" har gjort så mye bra, men ingen kan nevne noen eksempler som tåler å bli gransket. Så påstås det at islam er en egenskap, kvalifikasjon eller en evne, men ingen kan nevne noe av det heller. Det påstås også at alle spørsmål besvares, men det er heller ikke sant. Som konsept eller samfunnsdoktrine funker det ikke, men det betyr liksom ikke noe det heller. 

Så jeg lurer på hvorfor det er så viktig å forsvare at noen tror på det, samtidig overbevise at det er så bra.

De sier at de er forfulgt, men når det belyses så viser det seg at muslimer nesten bare forfølger hverandre.

Det drysser løgner ut av alle som skal forsvare det. De samme om og om igjen.

Lenke til kommentar

Dette har blitt forverret etter som vi har stupt med hode først inn i krenketrenden som nå er. Det å være krenket blir bare mer og mer populært og vi ser nesten daglig hvor media blåser opp dette. 

Se siste sak hvor FrP politiker prøvde å poengtere at hijab er frivillig og tilbudde ei som bruker dette plagget 1000 kr for å ta den av midlertidig. 

Dette ble drama skrik uten sidestykke hvor kvinnen gikk til media med ulovelig lydopptak. Det kan hende at personen fra FrP kunne ordlagt seg litt bedre men han gjorde ikke noe galt utenom muligens å ordlegge seg litt dårlig. 

Vi har alle våre meninger og syn om religion men det er sant at det å ytre seg om de blir kun vanskeligere med tiden. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Dart skrev (11 timer siden):

Det er få av de virkelig smarte som er religiøse, om det er noen.

Det er feil, noe som synes å være regelen heller enn unntaket når Dart berører tastaturet. Man blir dessverre ikke så smart av å lese tabloider, som tjener mer penger på å henge ut sprø religiøse framfor å gi et presist bilde av fenomenet religion (eller noe som helst annet for den del).

 

Dessuten:

 

Sitat

According to 100 Years of Nobel Prizes a review of Nobel prizes award between 1901 and 2000 reveals that (65.4%) of Nobel Prizes Laureates, have identified Christianity in its various forms as their religious preference.[81] 

Overall, 72.5% of all the Nobel Prizes in 
Chemistry,[82] 65.3% in Physics,[82] 62% in Medicine,[82] 54% in Economics were either Christians or had a Christian background.[82]

(kilde)

list of nonreligious Nobel laureates
In an estimate by Baruch Shalev, between 1901 and 2000, about 10.5% of all laureates..., fall in this category. [1] 

According to the same estimate, between 1901 and 2000, atheists, agnostics, and freethinkers won 8.9% of the prizes in 
medicine, 7.1% in chemistry, 5.2% in economics, 4.7% in physics...[1] 

  (kilde) 
 

 

List of Christians in science and technology

Endret av Aiven
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Dart skrev (9 timer siden):

Dokumentere at han ber 5 ganger om dagen og går til fredagsbønnen? Overholder fasten og foretar pilgrimsreisen?
Nei. Det er personlig og jeg har ikke noe med det. Det er bare en religion, er det ikke? 

 

Not interested in facts that contradict your own prejudices.], nor do you present any facts, since nothing you share is verifiable.   

Not a very productive way to  discuss issues of the day...

 

BTW, some of the best universities in the world are religious based  institutions.

 

Endret av jjkoggan
  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
Aiven skrev (7 timer siden):

At det å være kristen ikke er til hinder for akademiske resultater burde være godt underbygd av listen din.

Men for f.eks. Isaac Newton, var det egentlig så mange alternativer? Ble han en fremragende fysiker på grunn av sin religion, på tross av sin religion, eller var de to tingene uavhengig? Jeg tror at opplysningstiden og vestlig humanisme henger sammen med kristendom. Lignende utvikling kunne helt sikkert ha skjedd i andre religiøse samfunn, men noe med kristendommen la til rette for den utviklingen som på mange måter har gjort våre samfunn friske, sterke og velstående. Evt så har også vår filosofering rundt frihet og entrepenørskap formet kristendommen til hva den er i dag.

Når Einstein sa at "god does not play dice with the universe" så tas det av enkelte til inntekt for at den kanskje største fysikeren var personlig religiøs. Men etter alt å dømme så var det et uttrykk formet av den tiden han levde i - det han ville fram til var at han ikke trodde på en fysikk som er iboende ikke-deterministisk (og etter alt å dømme tok han feil, men det går over hodet mitt).

Når mange fremragende vitenskapsmenn har vært kristne så kan det ha vært fordi det var "sånn man var" på den tida og det stedet de befant seg. Eller det kan tenkes at religion gjør deg mer disiplinert og målrettet. Eller det kan tenkes at de som undrer på religiøse spørsmål også undrer på hvorfor planetene går i bane. Men felles for alle disse er at man må leve i et samfunn som godtar at man stiller spørsmål, og helst et samfunn som verdsetter det å tenke nye tanker, å gjøre observasjoner og å systematisere disse.

-k

Endret av knutinh
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+6132
jjkoggan skrev (9 timer siden):

Not interested in facts that contradict your own prejudices.], nor do you present any facts, since nothing you share is verifiable.   

Not a very productive way to  discuss issues of the day...

 

BTW, some of the best universities in the world are religious based  institutions.

 

Dette er et norsk forum. Jeg har nå klikket på ignorer for din brukerprofil. Hva du skriver vil ikke syns for meg.
Dette er bare stalking fra deg, ikke debatt.  

Dessuten er det en debatt med vanlige mennesker, ikke en offentlig utredning, masteroppgave eller rapport til regjeringen.
Vanlige mennesker har meninger som ikke alltid er vitenskapelige, bare personlige dannet av f eks opplevelser av ulike slag.

Lykke til med dine sure kommentarer og stalking. 

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+6132
knutinh skrev (3 timer siden):

Jeg tror at opplysningstiden og vestlig humanisme henger sammen med kristendom.

Jeg tror vår sivilisasjons framgang startet med ideene i og etter den franske revolusjon.

Lenke til kommentar
knutinh skrev (6 timer siden):

At det å være kristen ikke er til hinder for akademiske resultater burde være godt underbygd av listen din.

Men for f.eks. Isaac Newton, var det egentlig så mange alternativer? Ble han en fremragende fysiker på grunn av sin religion, på tross av sin religion, eller var de to tingene uavhengig? Jeg tror at opplysningstiden og vestlig humanisme henger sammen med kristendom. Lignende utvikling kunne helt sikkert ha skjedd i andre religiøse samfunn, men noe med kristendommen la til rette for den utviklingen som på mange måter har gjort våre samfunn friske, sterke og velstående. Evt så har også vår filosofering rundt frihet og entrepenørskap formet kristendommen til hva den er i dag.

Når Einstein sa at "god does not play dice with the universe" så tas det av enkelte til inntekt for at den kanskje største fysikeren var personlig religiøs. Men etter alt å dømme så var det et uttrykk formet av den tiden han levde i - det han ville fram til var at han ikke trodde på en fysikk som er iboende ikke-deterministisk (og etter alt å dømme tok han feil, men det går over hodet mitt).

Når mange fremragende vitenskapsmenn har vært kristne så kan det ha vært fordi det var "sånn man var" på den tida og det stedet de befant seg. Eller det kan tenkes at religion gjør deg mer disiplinert og målrettet. Eller det kan tenkes at de som undrer på religiøse spørsmål også undrer på hvorfor planetene går i bane. Men felles for alle disse er at man må leve i et samfunn som godtar at man stiller spørsmål, og helst et samfunn som verdsetter det å tenke nye tanker, å gjøre observasjoner og å systematisere disse.

-k

Før i tida var de langt fleste kristne, slik at kultur og personlig overbevisning ofte, men ikke alltid, var samme sak. Av samme årsak kritiserer jeg folk som legger alle verdens kriger på religiøses skuldre, hvis 100% av folk er religiøse, så er selvsagt krigene begått av religiøse også.

Hvis du sjekker ut lista med hundrevis av navn, så er det veldig mange kontemporære på den, men ingen navn jeg kjente igjen. Jeg tror heller ikke jeg ville kjent igjen en liste over ateistiske vitenskapsfolk i vår tid, så det ble å trekke fram de gamle kjente.

Hva som er på grunn av og hva som er på tross av her vil nok være sterkt påvirket av ens egen tro. Uansett finner jeg grunn til å minne om kristnes og religiøses bidrag i verden, når slik kronisk historieløshet kommer for dagen.

Hva som er den enkeltes overbevisning kan man selvsagt ikke vite, med mindre de har uttalt seg om denne. Visstnok trodde Einstein på Spinozas panteistiske Gud, men foretrakk å omtale seg som agnostiker. "...the problem involved is too vast for our limited minds." Einstein står da heller ikke på lista.

Jeg tror nok at de punktene du påpeker ikke er enten eller for alle kristne vitenskapsmenn, men at bildet er sammensatt og alt sant om noen.

 

At den teknologiske og økonomiske utviklingen i Europa hentet disiplin og inspirasjon fra kristendommen er åpenbart, noe som også preger ord vi bruker i dag som eksempelvis "naturlov" (Gud nedlegger lover som gjelder i naturen). Om den like gjerne kunne skjedd i en annen kulturkrets er et ekstremt avansert spørsmål. Jeg vet at noen historikere mener ja og noen mener nei.

Jeg har egentlig ikke så sansen for Huntington, men dette sitatet synes jeg det er mye sant i: 

“The West won the world not by the superiority of its ideas or values or religion […] but rather by its superiority in applying organized violence. Westerners often forget this fact; non-Westerners never do.”

Endret av Aiven
  • Liker 1
Lenke til kommentar
7 hours ago, knutinh said:

Jeg tror at opplysningstiden og vestlig humanisme henger sammen med kristendom. Lignende utvikling kunne helt sikkert ha skjedd i andre religiøse samfunn, men noe med kristendommen la til rette for den utviklingen som på mange måter har gjort våre samfunn friske, sterke og velstående. Evt så har også vår filosofering rundt frihet og entrepenørskap formet kristendommen til hva den er i dag.

Vestlig humanisme ville jeg sporet til Renessansen, så da snakker man om kristendom i katolske og senere protestantiske områder, men ikke i like stor grad i ortodokse områder og heller ikke i den islamske verden. Entreprenørskap kan man sikkert også koble til protestantismen, da denne retningen hadde mer individuelt fokus. Religion har i hele perioden vært så dominerende at man ikke kan frikoble den fra utvikling. Men siden religionene utvikler seg i forskjellige retninger er det nok også andre faktorer som avgjør.

Lenke til kommentar
Aiven skrev (3 timer siden):

Jeg har egentlig ikke så sansen for Huntington, men dette sitatet synes jeg det er mye sant i: 

“The West won the world not by the superiority of its ideas or values or religion […] but rather by its superiority in applying organized violence. Westerners often forget this fact; non-Westerners never do.”

Huntington er kontroversiell og det er nok mye rett i sitatet. I en verden hvor vold er en akseptert måte å etablere dominans og fordele ressurser (og la oss ikke late som om ikke f.eks Ottomanerne spilte det samme spillet, bare dårligere) så er det vel naturlig at de som er flinkest til det får mest dominans og mest ressurser.

Men er det beskrivende for situasjonen etter 1945? Vant ikke USA over Sovjet mye basert på «soft power»? Det er greit nok å utmatte fiendens ressurser ved å lure dem til å bruke alle pengene på forsvar, men når borgerene dine heller vil flytte til USA og høre på rockemusikk enn å være i systemet ditt så blir det veldig vanskelig å være statsleder.

-k

Lenke til kommentar

Blant flere land korrelerer interesse i vitenskap med "religiosity"  mens generellt saa er det en svak negativ korrelasjon, unntatt i USA, ifølge forskerne.

Forholdet mellom religion og vitenskap ser ut til å ha mer å gjøre med kultur og historie enn religion i seg selv.

 

Finally, the researchers collected additional data from 1,048 subjects from five countries: Brazil, the Philippines, South Africa, Sweden, and the Czech Republic. Here, the relationship between religiosity and attitudes about science was, again, small. Furthermore, greater religiosity was actually related to greater interest in science.

https://www.psypost.org/2020/08/study-suggests-religious-belief-does-not-conflict-with-interest-in-science-except-among-americans-57855

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Samtidig så kan det se ut som om enkelte religioner tenderer til å gi et syn som divergerer fra nåværende vitenskaplig konsensus hva gjelder klimaendringer:

"White [5] contended that there is a link between a Judeo-Christian perspective and a desire for dominion over nature, and that it was this dominion attitude which explained the scale of environmental destruction in the modern world. This dominion perspective has its basis in Genesis 1:26, ‘Then God said, “Let us make mankind in our image, in our likeness, so that they may rule over the fish in the sea and the birds in the sky, over the livestock and all the wild animals, and over all the creatures that move along the ground”‘. In the US, a number of studies have revealed that this perspective manifests itself in a conservative Christianity effect, under which those who have a strong literal interpretation of the bible have a lower concern about the environment and a stronger belief in their own efficacy in controlling outcomes (e.g. [6, 7]). "

https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0134868

Endret av knutinh
Lenke til kommentar
Dart skrev (På 8.9.2021 den 12.17):

Jeg tror vår sivilisasjons framgang startet med ideene i og etter den franske revolusjon.

Nei, før. Den vestlige sivilisasjon kan spores tilbake til oldtidens Hellas og Roma, der ble mye av grunnlaget lagt. Men i den nyere tid er det den vitenskapelige revolusjonen, opplysningstiden osv. Samt den industrielle revolusjon.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
knutinh skrev (17 timer siden):

Samtidig så kan det se ut som om enkelte religioner tenderer til å gi et syn som divergerer fra nåværende vitenskaplig konsensus hva gjelder klimaendringer:

"White [5] contended that there is a link between a Judeo-Christian perspective and a desire for dominion over nature, and that it was this dominion attitude which explained the scale of environmental destruction in the modern world. This dominion perspective has its basis in Genesis 1:26, ‘Then God said, “Let us make mankind in our image, in our likeness, so that they may rule over the fish in the sea and the birds in the sky, over the livestock and all the wild animals, and over all the creatures that move along the ground”‘. In the US, a number of studies have revealed that this perspective manifests itself in a conservative Christianity effect, under which those who have a strong literal interpretation of the bible have a lower concern about the environment and a stronger belief in their own efficacy in controlling outcomes (e.g. [6, 7]). "

https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0134868

Dette «stronger belief in their own efficacy in controlling outcomes” bidrar antageligvis til mer teknologiske utviklinger og resulterende vitenskap samt entreprenørskap 

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...