"Cancel culture", "shaming", boikott: sosial skam eller fornuftig forretningsdrift?

[knutinh]

https://www.nytimes.com/2021/04/18/opinion/cancel-culture-social-media.html

Et godt innlegg om dynamikken i sosiale medier og konsekvensen for individer ved å si noe kontroversielt eller noe som misoppfattes, bedrifters og arbeidsgiveres rolle og interesse.

Kanskje et subsett av det jeg tenker på som "cancel culture", men om hvordan utsagn som privatperson kan få (urimelig) store økonomiske og sosiale konsekvenser for personen pga dynamikken i sosiale medier, og frykten arbeidsgivere har for å være assosiert med noe som kundene deres misliker.

Også interessant sett kommentarer under.

 

Folk skriver ting som "trigger" meg. Det ser teit og nedlatende og ignorant og ufyselig ut. Det presenteres på en skjerm i en liten rute nettopp for å trigge meg. Uten kontekst. Kanskje er det rett at vedkommende "burde skamme seg". Kanskje burde moren eller en venn forklare henne at "du er bedre enn det der", "sånn oppfører vi ikke oss". Men er det alltid rimelig at 100.000 mennesker burde erklære sin avsky, at vedkommende mister jobben eller slutter å få oppdrag, blir persona non grata i sosiale sammenhenger så lenge google består? Hvis det er rett for <sett inn politisk ståsted du avskyr>, er det også rett for <politisk ståsted som andre enn deg avskyr>? Hvis det er rett for Erna som frivillig har oppsøkt en eksponert stilling, er det også rett for en mellomleder innen marketing?

Plukk et tema som veldig mange av oss er enige om. Lag et ufyselig utsagn. F.eks. "alle som har mørk hud burde flyttes til Afrika". Jeg antar at >99% av leserne her inne er enige i at å si noe slikt er ufyselig. At den som sier noe slikt burde skamme seg og kanskje ikke bli invitert på te på lørdag. Men hvis Randi (52) sier noe slikt en ettermiddag, fortjener hun å bli arbeidsledig fram til pensjonsalder? Fortjener hun å ikke kunne betjene huslånet? Eller er det nok at hun får vite at (f.eks.) 99% av oss finner utsagnet ufyselig, og synes hun burde skamme seg?

Plukk så et tema som vi er jevnere fordelt på. F.eks "det offentlige burde eie en større andel av bedriftene i Norge". Si at 49% er på den ene siden og 51% på den andre siden. Burde vi da ta jobben fra de 49% (enten det nå er de "blå" eller "røde")? Eller er det absolutte grenser for hva man kan si og ikke kan si for å bli utstøtt? I så fall, hvordan definerer man den grensen uten å legge til grunn sitt eget syn på sak, og dermed at det uansett blir majoriteten som definerer hva man har lov til å si? Er det tilstrekkelig tabu å si at" Donald Trump og de som stemmer på ham er suppegjøker"? Eller å mene noe om biologisk kontra psykologisk kjønn? Eller å si at "de ansvarlige for USAs krigføring i Irak burde straffes som kriminelle"?

 

Jeg tror at takhøyden burde være _svært_ høy for å si motbydelige ting. Hvis noen sier noe kontroversielt som de fleste av oss avskyr så vil denne avskyen være tilstrekkelig straff uten at man må gire opp polariseringen til privat økonomi og varig/omfattende sosial eksklusjon. Rent praktisk så er det enklere å "slippe unna" med upopulære utsagn hvis man er "Randi (52), saksbehandler" enn hvis man er toppleder i Telenor eller Kygo. Men i prinsippet vil jeg gjerne at selv de mest eksponerte skal ha frihet*) til å privat mene "rare" ting om verden rundt seg. De er presumptivt over snittet intelligente, ressurssterke mennesker med unike erfaringer. Hvorfor skal ikke de kunne delta i debatten som privatpersoner også når det handler om noe annet enn arbeidsgiverens mer eller mindre uttalte agenda?

-k

*)"frihet" ikke bare som i "fravær av straff fra staten" men også som i "fravær av urimelig/uforholdsmessig kollektiv sosial, økonomisk og karrieremessig straff fra samfunnet"

Endret 19. april 2021 av knutinh

[Vaniman]

Organisasjoner og ulike felt innen næringslivet utvikler egne kulturer, ofte med politisk slagside. Det er en naturlig prosess. Det skaper tillit, fellesskap og samhold. Men det kan også føre til gruppetenkning og utidig sosial kontroll. 

Men det handler ikke bare om det. Med Internett har vi også fått nye, digitale mobber, som ofte er personer rasket sammen på en tilfeldig måte. De lynsjer ikke folk, som i gamle dager. Men de mobber og herser, og jager i flokk. Men hva kan vi forvente? Jeg mener: Når var mobben kjent for å oppføre seg rasjonelt? 

 

[Morromann]

Jeg er ikke abbonent på New York Times og det regner jeg med at de færreste her inne er også.

Uansett har jeg ikke inntrykk av at dette er noe stort problem i Norge. Vi har tross alt en viss og sunn distanse til den verste galskapen som finner sted på andre siden av Atlanterhavet. Dessuten lar det seg ikke så godt gjøre å bare sparke noen for noe de kan ha skrevet på Facebook for 10 år siden eller ytret privat for 30-40 år siden. Vi har tross alt noe som heter stillingsvern og om en sjef bare vil sparke noen på et slikt grunnlag har vi lover og et rettsvesen som beskytter mot slikt og arbeidsgivere vil neppe ta den risikoen å måtte møte i retten for å forsvare sparkingen av en ansatt på bakgrunn av en nachspiel-spøk en eller annen gang på 90-tallet. Det er mulig det er lov å bare sparke folk på et slikt grunnlag i USA, men i Norge er det helt klart ikke det.

Endret 19. april 2021 av Morromann

[knutinh]

Morromann skrev (1 time siden):

Jeg er ikke abbonent på New York Times og det regner jeg med at de færreste her inne er også.

NYT lar meg se 3 gratis artikler pr mnd. Hvis jeg virkelig vil så går det an å se flere ved å sette nettleseren i «privacy modus».

Sitat

Uansett har jeg ikke inntrykk av at dette er noe stort problem i Norge. Vi har tross alt en viss og sunn distanse til den verste galskapen som finner sted på andre siden av Atlanterhavet. Dessuten lar det seg ikke så godt gjøre å bare sparke noen for noe de kan ha skrevet på Facebook for 10 år siden eller ytret privat for 30-40 år siden. Vi har tross alt noe som heter stillingsvern og om en sjef bare vil sparke noen på et slikt grunnlag har vi lover og et rettsvesen som beskytter mot slikt og arbeidsgivere vil neppe ta den risikoen å måtte møte i retten for å forsvare sparkingen av en ansatt på bakgrunn av en nachspiel-spøk en eller annen gang på 90-tallet. Det er mulig det er lov å bare sparke folk på et slikt grunnlag i USA, men i Norge er det helt klart ikke det.

Norge har helt klart bedre vern av lønnsmottakere enn USA. Vi er også flinke til å dilte etter USA på godt og vondt.

Dersom en person blir erklært uønsket av samfunnet så kan muligheten for å få nye jobber, sosialt liv og kjærlighetsliv bli avorlig hemmet. Kanskje er det moralsk «rett» i noen tilfeller. Men det er trolig mer sannsynlig nå enn for 20 år siden, uten at alle har reflektert over konsekvensene.

Kanskje er det illiberal høyre-side som er mest utsatt for dette nå, men jeg tror at det er uklokt å gjøre dette til en «høyre-sak» eller «venstre-sak». Det er ikke veldig lenge siden antatte kommunister ble frosset ut, ilagt yrkes-begrensninger og utsatt for ulovlig spionasje. Prinsippene bak «stor takhøyde» burde gjelde alle flanker og båser, ikke bare dem man sympatiserer med.

-k

Endret 19. april 2021 av knutinh

[Abigor]

Stadig er det amerikanske problemer som blir diskutert i Norge.

[knutinh]

Abigor skrev (30 minutter siden):

Stadig er det amerikanske problemer som blir diskutert i Norge.

Det et vel ikke universal enighet om det er et _problem_. Noen vil se dette som en demokratisk bruk av forbrukermakt og sosiale virkemidler (som det uten tvil _kan_ være). Det er en glidende overgang fra å nekte å kjøpe Israelske appelsiner, til å presse et stort firma til å sparke en fyr for å ha hatt feil påkledning på et karneval i 1994.

Når Norske bibliotekarer «ikke ønsker å framheve» Harry Potter-bøker fordi forfatteren har sagt noe kontroversielt om transkjønnede så er det vel i ferd med å bli et Norsk fenomen? Antagelig har vi alltid hatt klikker som bestemmer seg for å "straffe" ytringer og ståsteder de anså som tabu, enten åpent eller i det skjulte. Men tempoet og temperaturen kan anta nye høyder med sosiale medier.

Som debatten om «blackface» viser så kan rent Amerikanske fenomener feie inn over oss ganske kjapt, drevet av globale sosiale medier.

https://www.aftenposten.no/kultur/i/2d9lzl/bibliotekarer-sier-nei-til-aa-promotere-harry-potter-boeker-etter-jk-r

-k

Endret 19. april 2021 av knutinh

[Theo343]

Dette forekommer også i Norge. Kanskje ikke så mye i "åpen" sosial media men definitivt i det norske samfunnet.

[jjkoggan]

Abigor skrev (21 timer siden):

Stadig er det amerikanske problemer som blir diskutert i Norge.

Jeg frykter norske tilstander som gjør ytringer som «hate speech» ulovlig og er velkjent for sin sosial konformitet 

[shockorshot]

'Cancel culture' er bare et annet ord for boikotting. Folk på motsatt politisk side oppfatta det bare som et problem når det for første gang starta å fungere. Hvis man er for det frie marked og retten til å kunne velge sin egen jobb, så har man ingenting imot 'cancel culture'.

[The Avatar]

Er enig i at dette fyrst og fremst er eit amerikansk problem som direkte følge av at den jamne amerikanske arbeidstakarar ikkje har eit stillingsvern som gir beskyttelse frå usaklege oppseiingar.

[Abigor]

2 hours ago, jjkoggan said:

Jeg frykter norske tilstander som gjør ytringer som «hate speech» ulovlig og er velkjent for sin sosial konformitet 

Hat er en av våre store eksportartikler, det blir aldri ulovlig.

[Morromann]

The Avatar skrev (2 timer siden):

Er enig i at dette fyrst og fremst er eit amerikansk problem som direkte følge av at den jamne amerikanske arbeidstakarar ikkje har eit stillingsvern som gir beskyttelse frå usaklege oppseiingar.

Har folk som jobber for multinasjonale selskaper med avdelinger i Norge like godt stillingsvern som de på alminnelige norske arbeidsplasser eller står disse monsterkonsernene over loven i landene de er etablerte i der også? Noen som vet? Vi vet jo fra før at de juridisk står over loven i flere land, da spesielt i skattepolitikk men også på andre områder.

Endret 20. april 2021 av Morromann

[knutinh]

Morromann skrev (30 minutter siden):

Har folk som jobber for multinasjonale selskaper med avdelinger i Norge like godt stillingsvern som de på alminnelige norske arbeidsplasser eller står disse monsterkonsernene over loven i landene de er etablerte i der også? Noen som vet? Vi vet jo fra før at de juridisk står over loven i flere land, da spesielt i skattepolitikk men også på andre områder.

Hvis du er ansatt i Norge så gjelder vel Norsk lov.

Mulig at egne regler/avtaler gjelder for lederstillinger og «spesielt uavhengige» stillinger. For toppsjefer så er det vel vanlig at man «kjøper seg» muligheten til å be folk om å gå på dagen hvis tilliten uteblir.

De fleste av oss blir ikke i 40 år i samme jobb. Hvis du har et ønske om å bytte jobb så er det fritt fram for å ikke ansette deg hvis du blir ansett som kontroversiell.

Jeg ville nok også ha vært skeptisk til å ansette charter-maske-Svein eller sian-Fanny i enkelte stillinger basert på personen vi blir kjent med i mediene. Men å ilegge Kjetil Rollness eller Mimir yrkesforbud fordi de sier kontroversielle ting? Eller Randi (52) som sa noe stygt en gang på facebook?

-k

Endret 20. april 2021 av knutinh

[The Avatar]

Morromann skrev (20 minutter siden):

Har folk som jobber for multinasjonale selskaper med avdelinger i Norge like godt stillingsvern som de på alminnelige norske arbeidsplasser eller står disse monsterkonsernene over loven i landene de er etablerte i der også? Noen som vet? Vi vet jo fra før at de juridisk står over loven i flere land, da spesielt i skattepolitikk men også på andre områder.

Med mindre ein er formelt tilsett i utlandet under utenlandsk lov eller nokre av dei få unntaka som arbeidsmiljølova ikkje gjeld for så gjeld arbeidsmiljølova for alle tilsettingsforhold i Norge.

Så om eit utenlandsk selskap som har tilsette i Norge seier opp den tilsette på usakleg grunnlag så kan den tilsette reise erstatningssøksmål. 

[jjkoggan]

Abigor skrev (40 minutter siden):

Hat er en av våre store eksportartikler, det blir aldri ulovlig.

Det er dette jeg frykter-

§ 135 a.

 Den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år.

[Abigor]

Norge er verdenskjent for å offentlig sette frem hatefulle ytringer. Helt ustraffet.

[jjkoggan]

Abigor skrev (37 minutter siden):

Norge er verdenskjent for å offentlig sette frem hatefulle ytringer. Helt ustraffet.

Dere er verdenskjente for konformitet, det hindrer hatefulle ytringer.  Samtidig synes ingen innbyggere i andre vestlige land å være mer konforme enn nordmenn (Bond & Smith, 1996).

https://psykologtidsskriftet.no/fagessay/2007/01/nordmenn-verdens-mest-konforme-folkeferd

[knutinh]

jjkoggan skrev (8 timer siden):

Jeg frykter norske tilstander som gjør ytringer som «hate speech» ulovlig og er velkjent for sin sosial konformitet 

Jeg forstår ikke hva du sier her. Kan du si det på

en annen måte?

-k

[jjkoggan]

knutinh skrev (6 minutter siden):

Jeg forstår ikke hva du sier her. Kan du si det på

en annen måte?

-k

1. Hate speech er ulovlig i Norge
2. Norge er velkjent for sin sosial konformitet.

Ytringsfriheten er begrenset og individualisme hindres pga høy sosial konformitetet.  Jeg frykter begge to.  Jeg husker uroen i nabolaget når jeg bodde i Norge og naboen kjøpte seg  3 biler.  3 Biler!!!!  Herregud!!!

[knutinh]

shockorshot skrev (8 timer siden):

'Cancel culture' er bare et annet ord for boikotting. Folk på motsatt politisk side oppfatta det bare som et problem når det for første gang starta å fungere. Hvis man er for det frie marked og retten til å kunne velge sin egen jobb, så har man ingenting imot 'cancel culture'.

Å prøve å presse en nasjonal-stat til å slutte med apartheid ved å straffe dem økonomisk og kulturelt synes vesensforskjellig fra en lønnsmottaker som havner i skvis mellom internett med høygafler og en arbeidsgiver som er ute etter å kutte egne tap.

-k