Gå til innhold

Svalbard får Norges største batterier. Skal sikre energiforsyningen til Longyearbyen [Ekstra]


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Tittelen på denne artikkelen er sterkt misvisende, da den gir inntrykk av at batterier er noe mer enn lagring av strøm (TU som ledende tidsskrift, burde vite bedre).

Det er kullkraftverket som vil fortsette å produsere strøm og varme, inntil en ny energiløsning er på plass.

Ingen av alternativene til ny kraftløsning som er omtalt i artikkelen, som sol og vind lokalt i Longyearbyen, eller import av hydrogen fra fastlandet, er realistiske. Det som trengs er en ny stabil, karbonfri kraft/varme-løsning og da peker småskala kjernekraft seg ut som mest aktuelt. Dette er ikke fremtidsmusikk, men noe som kan realiseres innen 10-15 år.

I mellomtiden kan nåværende kraftverk konverteres til fyring med biokull og derved bli tilnærmet klimanøytralt.

For å komme raskt i gang med en kjernekraftløsning, bør det innledes kontakt med finske kjernekraftmyndigheter/aktører, blant disse f.eks. VTT/Energiforsk. Finland planlegger å installere et flertall små/mikro-skala reaktorer, blant annet til fjernvarme. Canada gjør det samme for sine arktiske områder.

Russland har allerede på plass med et flytene kraft/varme-anlegg i Pevek, på kysten nordøst i Sibir.

Det er på tide at vi kommer ut av kjernekraft-fobien her til lands og begynner å tenke rasjonelt, særlig når det gjelder ny kraft/varme-løsning i Longyearbyen. Lær av det som skjer hos vår nabo Finland. Her har også TU en oppgave å ta fatt i.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Kjell Traa skrev (4 timer siden):

Tittelen på denne artikkelen er sterkt misvisende, da den gir inntrykk av at batterier er noe mer enn lagring av strøm (TU som ledende tidsskrift, burde vite bedre).

Det er kullkraftverket som vil fortsette å produsere strøm og varme, inntil en ny energiløsning er på plass.

Ingen av alternativene til ny kraftløsning som er omtalt i artikkelen, som sol og vind lokalt i Longyearbyen, eller import av hydrogen fra fastlandet, er realistiske. Det som trengs er en ny stabil, karbonfri kraft/varme-løsning og da peker småskala kjernekraft seg ut som mest aktuelt. Dette er ikke fremtidsmusikk, men noe som kan realiseres innen 10-15 år.

I mellomtiden kan nåværende kraftverk konverteres til fyring med biokull og derved bli tilnærmet klimanøytralt.

For å komme raskt i gang med en kjernekraftløsning, bør det innledes kontakt med finske kjernekraftmyndigheter/aktører, blant disse f.eks. VTT/Energiforsk. Finland planlegger å installere et flertall små/mikro-skala reaktorer, blant annet til fjernvarme. Canada gjør det samme for sine arktiske områder.

Russland har allerede på plass med et flytene kraft/varme-anlegg i Pevek, på kysten nordøst i Sibir.

Det er på tide at vi kommer ut av kjernekraft-fobien her til lands og begynner å tenke rasjonelt, særlig når det gjelder ny kraft/varme-løsning i Longyearbyen. Lær av det som skjer hos vår nabo Finland. Her har også TU en oppgave å ta fatt i.

Atomkraftverk for 2300 innbyggere? 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
HF- skrev (2 timer siden):

Atomkraftverk for 2300 innbyggere? 

Tja, hvorfor ikke? Danskene har vel et konsept med tanke på små øysamfunn, og at kraftverket ikke behøver å være stort er også en fordel. Kanskje et kraftverk som i en atomubåt, eller et hangarskip kunne være nok?

Endret av NERVI
Lenke til kommentar

Jeg antar batteriet skal "frikoble" varme og strøm-produksjonen slik at varmekraftverket kan gå mer optimalt gjennom døgnet. I tillegg blir det vel også frekvensstøtte.

Håper de planlegger et energilager på varmesiden av kraftverket. En stor tank som kan forsyne byen med stabil varme selv når det kommer en kuldeperiode på 1-2 uker, uten at varmekraftverket må kjøre på ugunstige driftsbetingelser.

Lenke til kommentar
Kjell Traa skrev (19 timer siden):

Russland har allerede på plass med et flytene kraft/varme-anlegg i Pevek, på kysten nordøst i Sibir.

Hva koster så den strømmen per kWh? Atomkraft på Svalbard er den absolutt mest spinnville løsningen en kan tenke seg. Det finnes et stort antall andre og mye bedre løsninger.

Det finnes muligheter for små atomkraftanlegg som kan produsere både kraft og varme i fremtiden. Foreløpige er stikkordet FREMTIDEN og sannsynligvis vil det være alt for dyrt, selv om både brensel og reaktor var gratis (husk at både sol og vind er i utgangspunktet gratis). Solceller er masseproduserte enheter. De blir stadig billigere og utbyttet (solutnyttelsen) kan etter hvert dobles (per m2). Vindturbiner blir også stadig billigere og alle komponenter er produsert i store serier. Nye og kraftigere turbiner er oftest videreutviklinger av eksisterende modeller. Vindturbinene (ute i sjøen) blir stadig større og mer effektive og ikke minst med høyere kapasitetsfaktor (65% snart) . Drift og vedlikeholdsutgifter går dramatisk ned. En kan ta det første spatak på en vindpark og en vet med 99% sikkerhet at denne vindparken leverer eksakt den mengde strøm som beregnet etter ca to år. To år før spataket vet en eksakt hva turbinene vil koste, hva kablene vil koste og hvor mye det vil koste å sette opp hele vindparken. Alt er altså ekstremt forutsigbart (en har som oftest gjort akkurat det samme minst fem ganger før). Altså så er kostnadssiden og tidsbruken veldig avklart (+-2%). Legg så til at all strømmen er solgt neste tiår i en kontrakt (PPA eller statlige kontrakter), så snakker en om enormt sikre prosjekter som en kan låne penger til med minimal rente (det meste av kostnadene rundt sol og vind er knyttet til kapitalkostnader). Hvis en ser på atomkraft på den andre siden, så har man her stort sett den omvendte situasjon, stor fare for at prosjektet kollapser på et eller annet tidspunkt, tiden til ferdigstillelse svært usikker,  prosjektkostnader ekstremt usikre osv, store driftsutgifter, katastrofale følger om verket faller ut (må ha 100% backup).

Sol og vind har sine utfordringer. Men en er veldig sikker på årsproduksjonen (+-10% avhengig av vindforhold) og også månedsproduksjonen langt på vei meget forutsigbar. Batterier er nå så rimelige at når forholdene ligger til rette for det (som i California) kan de brukes til å balansere produksjon og behov over døgnet. Batterier bli fort billigere slik at de også kan balansere over er par døgn (men ikke lenger).

Om sol og vind produserer langt fra behovet over dager og et par uker, må strøm suppleres med produksjon fra gassturbiner og hydrogen (ikke alle har vannkraft og bassenger! I tillegg finnes et utall andre løsninger og en kan minimere behovet for øyeblikkelig stømbehov (i Danmark har de fjernvarme som står for varmt vann og varme. Dermed har en redusert behovet for øyeblikkelig strøm med ca 80% i forhold til i Norge på en kald vinterdag).

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Trestein skrev (22 minutter siden):

Man legger kabel fra Eidfjord i Hardanger til Storbritannia. Man kunne lagt en like lang kabel fra Alta til Svalbard. Ca 800km

 

Man kan mye rart! På Svalbard behøver en 10 MW og en kabel til England har typisk en kapasitet på 1400 MW. Da en kabel på 10 MW ikle blir så veldig mye billigere enn en på 1400 MW, er jeg redd for at kabel også er blant de minst dårlige løsningene!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Ketill Jacobsen skrev (1 time siden):

Man kan mye rart! På Svalbard behøver en 10 MW og en kabel til England har typisk en kapasitet på 1400 MW. Da en kabel på 10 MW ikle blir så veldig mye billigere enn en på 1400 MW, er jeg redd for at kabel også er blant de minst dårlige løsningene!

Ek kabel hadde løst problemene for mange år. Økonomien hadde vert tvilsom. 
 

Forstår ikke at de bare setter opp en biogass tank og bygger et kombikraftverk.

Det ville produsert strøm og varme med over 90% virkningsgrad. 
 

Hvorfor man skal ha ekstremt miljøvennlig kraftproduksjon til et kullgruvesamfunn forstår jeg heller ikke.

Lenke til kommentar

Av verdens 60000 kraftverk så er 50000 av de drevet på kull, så at vi har en liten en på Svalbard så spiller ikke det noe rolle fra eller til.

Sløseri uten like å bruke mye penger på erstatte den, spesielt når fattigdommen øker og kjøpekraften generelt i befolkningen minker.

Men de stormannsgale politikerne på tinget så tviler jeg ikke et sekund at kaster flere milliarder på håpløse prosjekter som sikkert i tillegg er dyrere å drifte på sikt.

Lenke til kommentar
martin91 skrev (19 minutter siden):

Dere glemmer soten/partiklene som produseres og som legger seg på snøen som igjen gjør at den igjen smelter fortere. Dette i seg selv har vist seg å bety mere enn CO2 utslipp enkelte plasser. kanskje det også gjør det på svalbard?

Forby internasjonal skipstrafikk i samme slengen også da eller siden de drives av bunkersolje med større eller mindre andel diesel?

Svovel utslipp blir også fraktet med vinden, er jo ikke mange månedene sidene at det kom flere regnskyer fra Øst-Europa til Norge fylt med dritt som møkka til vinduer, biler og terrasser.

Om det var kull eller hva det nå enn var vet jeg ikke, men hadde vært interessant å vist hvor mye svovel og andre mineraler som blir slept ut på kullkraftverket i longyearbyen. Jeg tviler på at det er mye eller noe å snakke om overhode i den store sammenhengen.

Endret av freddy85
Lenke til kommentar
On 12/19/2020 at 1:27 PM, Kjell Traa said:

Tittelen på denne artikkelen er sterkt misvisende, da den gir inntrykk av at batterier er noe mer enn lagring av strøm (TU som ledende tidsskrift, burde vite bedre).

Det er kullkraftverket som vil fortsette å produsere strøm og varme, inntil en ny energiløsning er på plass.

Ikkje berre.  Til dømes har flyplassen på Svalbard solcellepanel som dekkjer opp til 75% av forbruket.  Som forklart i artikkelen er noko av poenget med batteriet å leggje til rette for innfasing av meir slik fornybar energi.  Det største problemet med det gamle kolkraftverket er nemleg rask regulering for tilpassing av produksjon til forbruk, og solcellepanela har skapt ekstra utfordringar med at ein god del av "baselasta" forsvinn.  Kolkraftverket vert veldig ineffektivt med lite last, men òg med veldig høg last.  Jamn last er ideelt.

On 12/19/2020 at 1:27 PM, Kjell Traa said:

Ingen av alternativene til ny kraftløsning som er omtalt i artikkelen, som sol og vind lokalt i Longyearbyen, eller import av hydrogen fra fastlandet, er realistiske. Det som trengs er en ny stabil, karbonfri kraft/varme-løsning og da peker småskala kjernekraft seg ut som mest aktuelt. Dette er ikke fremtidsmusikk, men noe som kan realiseres innen 10-15 år.

Det er som sagt allereie ein del solcellepanel på Svalbard.  Dei er spesielt effektive der om sommaren pga konstant lys og låg temperatur.  Kolkraftverket vert nok ikkje erstatta på kort sikt, men på litt lengre sikt kan ein kombinasjon av sol, vind, vatn og batteri godt vere ei løysing.  Kanskje med ein dieselgenerator i backup, som i dag.

 

Etter alle skandalene på Kjeller og i Halden vert nok ikkje småskala kjernekraftverk aktuelt på hundre år.

On 12/19/2020 at 1:27 PM, Kjell Traa said:

I mellomtiden kan nåværende kraftverk konverteres til fyring med biokull og derved bli tilnærmet klimanøytralt.

Er det heilt slutt på fangst på Svalbard?  Det er mykje energi i spekk.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
20 hours ago, freddy85 said:

Av verdens 60000 kraftverk så er 50000 av de drevet på kull

Pisspreik.  Berre i Noreg er det 1700 vasskraftverk, og Noreg er ein vasskraft-miniputt samanlikna med til dømes Kina.  Av og til vert eg skremd av kva folk får seg til å tru på.  Det skal ikkje mykje snev av kritisk sans til for å avsløre den bløffen.

 

Globalt står kol (medrekna torv og oljeskifer) for 38% av kraftmiksen, fornybart for 26%, gass for 23%, kjernekraft genererer 10% og resten er olje.  Fornybart passerte gass i 2013.  Fornybart veks mykje, gass har ein liten vekst og alt anna går ned.  Olje har hatt den største nedgangen.  Kol var ganske flatt til olje fall under 5% i 2013.  Etter det har kol hatt størst nedgang målt i prosent av kraftmiksen.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Sturle S skrev (29 minutter siden):

Pisspreik.  Berre i Noreg er det 1700 vasskraftverk, og Noreg er ein vasskraft-miniputt samanlikna med til dømes Kina.  Av og til vert eg skremd av kva folk får seg til å tru på.  Det skal ikkje mykje snev av kritisk sans til for å avsløre den bløffen.

 

Globalt står kol (medrekna torv og oljeskifer) for 38% av kraftmiksen, fornybart for 26%, gass for 23%, kjernekraft genererer 10% og resten er olje.  Fornybart passerte gass i 2013.  Fornybart veks mykje, gass har ein liten vekst og alt anna går ned.  Olje har hatt den største nedgangen.  Kol var ganske flatt til olje fall under 5% i 2013.  Etter det har kol hatt størst nedgang målt i prosent av kraftmiksen.

Kull øker totalsett og mye spesielt i land som kina og india.

Ja jeg tok feil på antall kullkraftverk, jeg googlet det å fikk opp tallet 50000. Jeg burde ha sjekket det opp ytterligere, da jeg selv også stusset på tallet.

Mulig jeg tok feil vedr skipstrafikk også, vet ikke hvor mye skipstrafikk det er så langt nord. Men det er det samme. Å legge ned kullkraftverket er sløseri syntes jeg uansett.

Edit, jeg også syntes at sotpartikler på isen er et problem, men om den soten kommer fra det norske kullkraftverket på Svalbard er jeg tvilsom til.

Endret av freddy85
Lenke til kommentar
6 minutes ago, freddy85 said:

Kull øker totalsett og mye spesielt i land som kina og india.

Kolforbruket nådde toppen i 2013 i Kina.  Auken i kolkraftproduksjon (TWh elektrisk energi) i Kina kjem av at nye og meir effektive kraftverk tek over for gamle.  I Indonesia og India aukar kolforbruket framleis, men i India er kol i ferd med å tape konkurransen mot solenergi.  India har òg eit stort vasskraftpotensiale i nord, men dei manglar overføringskapasitet til forbrukarane i sør.

6 minutes ago, freddy85 said:

Mulig jeg tok feil vedr skipstrafikk også, vet ikke hvor mye skipstrafikk det er så langt nord. Men det er det samme. Å legge ned kullkraftverket er sløseri syntes jeg uansett.

Skipstrafikken får dessutan stadig strengare krav til reinsing.  I stort sett heile Europa er tungolje i praksis forbode utan reinsing av avgassane (scrubbing).

 

Med tida kjem kolkraftverket uansett til å verte overflødig pga meir fornybar kraftproduksjon.  I byrjinga kan ein leggje det stille nokre veker om sommaren.  Etter kvart som det står stille i større og større delar av året, er det berre fornuftig å erstatte det med ein mindre generator som er meir eigna til å levere høg effekt i korte periodar.

6 minutes ago, freddy85 said:

Edit, jeg også syntes at sotpartikler på isen er et problem, men om den soten kommer fra det norske kullkraftverket på Svalbard er jeg tvilsom til.

Eg veit ikkje noko om korleis avgassane frå kolkraftverket er reinsa, so det anar eg ikkje.  Uansett vert det mindre eksos og færre kolpartiklar av at kraftverket kan køyrast meir effektivt med mindre variasjon i lasta.

Lenke til kommentar
freddy85 skrev (27 minutter siden):

Kull øker totalsett og mye spesielt i land som kina og india.

Kullforbruket øker ikke. Det har ligget på samme nivå siden 2013. Selv i Kina har de ennå ikke nådd nivået i 2012/13.

The world’s coal power plants in 2020 (carbonbrief.org)

En graf viser at produksjonkapasiteten på verdensbasis har økt svakt siden 2013, mens CO2-utslipp har gått ned. Nedlagt kapasitet har vokst år for år, mens planlagte verk har gått ned og likedan verk under bygging hvert år siden 2013. Du må nok fortsett oppdatere deg om kullkraftens realiteter!

Endret av Ketill Jacobsen
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...