Gå til innhold

HAR VITENSKAPEN ført verdens befolkning bak lyset?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Bra å stille seg kritisk til ting. Men når man stiller spørsmål ved etablert vitenskap, bør man i minste fall forsøke å stable en eller annen form for matematisk modell på beina .. Løse teorier om gasser, partikler, fotballer/curlingsteiner på tog, etc. blir på samme nivået som da man hadde naturfagstime i grunnskolen. Enda verre blir det når man nekter å ta til seg ny informasjon. Fornuftige motsvar blir bare glatt ignorert ......

kote: 1) Du kan ignorere tråder fra "Mine innlegg + favoritter". For den tråden du skal ignorere huker du da av i avkrysningsboksen helt til høyre. 2) Du kan ignorere hele kategorier. Gå til "Siste innlegg", trykk på "Innstillinger" og velg kategorier. 3) Du kan også ignorere brukere. Flytt musepeker over brukers navn og trykk "Ignorer" fra popupvinduet.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
nightowl skrev (3 timer siden):

Men når man stiller spørsmål ved etablert vitenskap, bør man i minste fall forsøke å stable en eller annen form for matematisk modell på beina

Matematikk er helt klart en viktig del av fysikken. Klarer man ikke å konkludere en problemstilling med en formel, er det ikke sikkert at det er et godt nok svar.

Lenke til kommentar
14 hours ago, PUK said:

Fysikere vet ikke den dag i dag hvordan det kan ha seg at små partikler og molekyler ikke detter rett ned, jo, på molekyler har de en kinetisk teori som er hinsidig all fornuft, men på små partikler er det mørkt.

Kan ikkje du ta eit fysikkfag?

Det er pinleg åpenbart at du faktisk ikkje forstår fysikk, og ikkje har kunnskaper om temaet. Du har ingen oversikt over kva fysikarar veit eller ikkje, fordi du aldri har opna ei fysikkbok.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Partikler og molekyler påvirkes av flere faktorer, som luftmotstand og varmebevegelse.

Luftmotstand kan beskrives som den kraften som hindrer gjenstander i å bevege seg gjennom lufta uten å miste hastighet. Selv om partikler og molekyler er svært små, vil de fortsatt påvirkes av luftmotstand, og luftmotstanden vil øke jo større overflatearealet på partiklene eller molekylene er, og jo høyere hastigheten er.

Varmebevegelse er også eksempel på noe som kan påvirke hvordan partikler og molekyler beveger seg. Molekyler i en gass beveger seg rundt og kolliderer med hverandre. Disse kollisjonene kan endre retningen på molekylene, og dermed hindre dem fra å falle rett ned.

Disse forklaringene er basert på fundamentale prinsipper i fysikken og er godt dokumentert. Luftmotstand har for eksempel blitt undersøkt og beskrevet i mange år, og kan demonstreres ved hjelp av en rekke eksperimenter. Om du ønsker en bok som kan beskrive dette grundig kan du lese: University physics with modern physics.

Varmebevegelse av molekyler er også et velkjent fenomen som er godt dokumentert i vitenskapelig litteratur. En kilde som beskriver dette er boka Thermodynamic: an engineering approach.

Partikler og molekyler faller altså ikke alltid rett ned på grunn av luftmotstand, varmebevegelse og en rekke andre ting som er fundamentale prinsipper i fysikken og er godt dokumentert.

Endret av BIlly Bones
  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Det gjelde om hvor mye spenning det er i partikkelen/molekylene som den kan lage sitt frastøtende elektromagnetiske felt av som jager andre partikler bort. Steinstøv som biler river løst får høy spenning og rikelig med strøm/ampere til å lage ett sterkt magnetfelt rundt seg som gjør at den inntar så stort volum at den blir like lett som luften rundt. Magnetfeltet skyver luftmolekylene bort. En kan muligens sammenligne med å blåse opp en ballong under vann. 

Lenke til kommentar
PUK skrev (På 1.3.2023 den 2.00):

Gjør pensjonister feil?

Ja, de er ikke ufeilbarlige. Men i snitt har ett langt liv gitt de mer erfaring som kan komme godt med.
Alderen gjør også at en blir mindre redd autoriteter og tør mer stå for det en mener er rett selv om dette strider mot de autoritæres hellige skrifter. 🙂
Fysikere vet ikke den dag i dag hvordan det kan ha seg at små partikler og molekyler ikke detter rett ned, jo, på molekyler har de en kinetisk teori som er hinsidig all fornuft, men på små partikler er det mørkt. Dette gjelder også vann som molekyler eller små dråper. Men de vet at en ballong må være lettere en vekten på det volumet den fortrenger. Molekyler og små partikler må også fortrenge luften runget seg selv til volumet rundt blir større en vekten på omgivelsene for at den ikke skal dette ned. Dette oppnår molekyler og små partikler ved å skyve andre fra seg med magnetfeltet rundt molekylet. Husk at molekyler mm. bare har en magnetisk pol og skyver hverandre fra seg.
Alle objekter skyver på hverandre, men med sterk avtagende styrke ettersom objektet får større masse. Mursteiner svever ikke.

"Flin skrev. Et bord holder en bok oppe ved hjelp av elektromagnetiske krefter." Denne forsto jeg lite av, Flin.  Kan du mer om dette fenomenet?

Nei jeg har ingen tanker om falsifisering, sarfoo.

At du er pensjonist har ingen ting med saken å gjøre. Du kan være redd for autoriteter, dårlig i fysikk og fattig på erfaringer selv om du er pensjonist. Ikke generaliser så mye.

Joda, man skjønner det. Det har med vekselvirkninger mellom objektene å gjøre. 

Angående boret, hva tror du det er som holder ting sammen? Hvorfor faller ikke partiklene i bordet sammen? Hvorfor er noen ting harde? Elektromagnetiske-krefter.

PUK skrev (22 timer siden):

Det gjelde om hvor mye spenning det er i partikkelen/molekylene som den kan lage sitt frastøtende elektromagnetiske felt av som jager andre partikler bort. Steinstøv som biler river løst får høy spenning og rikelig med strøm/ampere til å lage ett sterkt magnetfelt rundt seg som gjør at den inntar så stort volum at den blir like lett som luften rundt. Magnetfeltet skyver luftmolekylene bort. En kan muligens sammenligne med å blåse opp en ballong under vann. 

Hvor går strømmen? Rundt omkring i skyen? Rundt de individuelle partiklene? Skjønner ikke helt greia her.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Flin skrev (2 timer siden):

Hvor går strømmen? Rundt omkring i skyen? Rundt de individuelle partiklene? Skjønner ikke helt greia her.

Jeg vet mindre om det men det naturlige er vel at den går til områder med lavere spenning. I stillestående smog tror jeg styrken mellom objektene er noenlunde lik. Men partiklene over tid vil miste strøm og gå tilbake under føttene våre der de naturlig hører til. 

Lenke til kommentar
On 3/1/2023 at 10:40 PM, PUK said:

Det gjelde om hvor mye spenning det er i partikkelen/molekylene som den kan lage sitt frastøtende elektromagnetiske felt av som jager andre partikler bort. Steinstøv som biler river løst får høy spenning og rikelig med strøm/ampere til å lage ett sterkt magnetfelt rundt seg som gjør at den inntar så stort volum at den blir like lett som luften rundt. Magnetfeltet skyver luftmolekylene bort. En kan muligens sammenligne med å blåse opp en ballong under vann. 

Magnetfelt er veldig enkle å måle. Eit vanleg kompass er ganske sensitivt måleinstrument for magnetfelt. Kan du måle eit slikt magnetfelt rundt støv?

Viare - kor kjem spenning og straum frå? Og for at du skal ha eit magnetfelt må det vere ladning i bevegelse, altså må det gå ein straum der. Kor kjem den frå, og kor går den?

  • Liker 2
Lenke til kommentar
PUK skrev (8 timer siden):

Jeg vet mindre om det men det naturlige er vel at den går til områder med lavere spenning. I stillestående smog tror jeg styrken mellom objektene er noenlunde lik. Men partiklene over tid vil miste strøm og gå tilbake under føttene våre der de naturlig hører til. 

Så da burde du vel kunne måle at det går en strøm gjennom en støvsky? Den strømmen må være stor nok til å holde partiklene i lufta. Du må også beskrive akkurat hvordan disse magnetfeltene vekselevirker og fører til at partiklene holdes oppe. 

Så, lag en røyksky og mål dens magnetfelt eller elektriskefelt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Flin skrev (3 timer siden):

Så, lag en røyksky og mål dens magnetfelt eller elektriskefelt.

Jeg er noe bekymret for deg siden dette blir bare mer og mer svada. 
Hvordan molekyler behandler elektrisitet vet ikke jeg eller du. 
Sannsynligvis er spenningen så liten at vi ikke har instrumenter til å måle det. Men det vet jeg ikke.
 Mine molekyler har bare 1 pol. Om den andre polen muligens ligger i i selve molekylene vet jeg ikke, og det samme kan det være. Mitt poeng her er at molekylene ikke kolliderer men frastøtes av en form for elektrisitet.
Ingen har enda sett ett molekyl, Det er 3×1024, eller
3000 000 000 000 000 000 000 000 vannmolekyler i ett drikkeglass. 

Lenke til kommentar
PUK skrev (1 time siden):

Jeg er noe bekymret for deg siden dette blir bare mer og mer svada. 
Hvordan molekyler behandler elektrisitet vet ikke jeg eller du. 
Sannsynligvis er spenningen så liten at vi ikke har instrumenter til å måle det. Men det vet jeg ikke.
 Mine molekyler har bare 1 pol. Om den andre polen muligens ligger i i selve molekylene vet jeg ikke, og det samme kan det være. Mitt poeng her er at molekylene ikke kolliderer men frastøtes av en form for elektrisitet.
Ingen har enda sett ett molekyl, Det er 3×1024, eller
3000 000 000 000 000 000 000 000 vannmolekyler i ett drikkeglass. 

Men kan du ikke regne ut hvor sterk strøm du trenger i denne skyen din for at det skal gi mening?

Vet du forresten hva en kollisjon betyr på dette nivået? Det er jo akkurat en elektromagnetiske effekt. Partiklene beveger seg rundt i gassen og en kollisjon oppstår når de kommer nærme nok til at ladde partikler frastøter hverandre. Det er ikke behov for en ekstra strøm. Strukturen på atom nivå er opphavet til kollisjonene, det er snakk om elektromagnetiske kollisjoner. Altså kollisjoner der den elektromagnetiske kraften er kilden til vekselvirkningen mellom partiklene.

Uten en vekselvirkning ville det ikke vært en kollisjon. Du må tenke på hva en kollisjon egentlig er, hva betyr det det egentlig at to partikler kolliderer?

 

Joda, man kan "se" molekyler. Ta turen til google.

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
2 hours ago, PUK said:

Jeg er noe bekymret for deg siden dette blir bare mer og mer svada. 

Du kritiserer andre for svada - samtidig som du postulerer at du har Sanninga, men ikkje veit korleis sanninga ser ut, og korleis du kan verifisere det.

Dette er tragisk, enkelt og greit. 

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Flin skrev (1 time siden):

Joda, man kan "se" molekyler. Ta turen til google.

Jeg ser ingen bilder av molekyler, men en drøss fantasibilder som sannsynligvis er tegnet i barnehagen.

https://www.google.com/search?q=bilder+av+molekyler&sxsrf=AJOqlzUpxuGEXipbBnwcc9LtJtpta9DW8g:1677854360099&source=lnms&tbm=isch&sa=X&ved=2ahUKEwjtjvnI_r_9AhVLtIsKHWUcDHwQ_AUoAXoECAEQAw&biw=1415&bih=658&dpr=1.36 

Eller denne som sannsynligvis er avbildet ved utopia i UIO  🙂 

 

Endret av PUK
Lenke til kommentar

Så oppsummert så ignorerer du absolutt alt du ikkje liker, og når folk ber deg komme opp med ekspriment som enten kan falsifisere dagens modeller, eller stadfeste dine modeller, så svarer du at du ikkje veit, eller ikkje bryr deg.

Kom tilbake når du har noko handfast, @PUK.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...