Fra krise til katastrofe: Vi må snakke om elefanten i rommet

[Gjest Slettet+5132]

9 minutes ago, joakimb said:

Det var også en vinkling.

Joa, men seriøst, oppvarming bidrar omtrent null og niks til Norges CO2-utslipp.  Tar vi bort olje/gass, bergverk, landbruk og transport, sitter vi igjen  med 10% av CO2-utslippene.

Selv med transportutslipp (veitrafikk og transport generelt), sitter vi igjen med kun 40% av utslippene.

[Sturle S]

Just now, Burg3rn said:

Al Gore var presidentkanditat og kunne vært vår president.

Javel?  Eg forstår med dette at du ikkje er norsk.  Noreg er eit kongerike, ikkje ein republikk.  Når det er sagt hadde eg vald Al Gore (eller kva om helst vaksent menneske – eller ein nokon lunde oppegåande unge) framfor Trump.

Just now, Burg3rn said:

Han har hatt stor påvirkningskraft. Han er en del av det vi folket får av informasjon, og han la fra det forskere fortalte ham (Etter eget utsagn). At du sammenligner alle personer med Sophie Elise sier litt om deg. Hun har etter min mening en lav forståelse på komplekse temaer. Hun Jo er av en annen dimensjon enn Elise. Jeg vil heller ikke sammenligne Elise og Al. (Jeg vil heller ikke si at Al er ekspert)

Eg kan ikkje hugse at eg har høyrt noko slikt frå Al Gore noko gong, berre som ein konstant vind frå vitskapsfornektarar på ulike forum, so eg tenkjer Al Gore-sitata dine får stå for di eiga rekning til du kan finne ei påliteleg kjelde.

Når det gjeld Jo Nova (Nova er forresten namnet til ein figur ho spelte på Barne-TV, som ho brukar som bloggar-namn), er ho akkurat like godt kvalifisert til å uttale seg om straumnett som Sophie Elise.  Det er ikkje eit fagfelt ho har noko som helst kunnskap om eller erfaring med.

Just now, Burg3rn said:

Vi forholder oss til det store trykket av informasjon vi får av klima. Al var en av dem. Norske og utenlandske nyheter var et annet eksempel. Vil du virkelig si at du selv ikke husker noen prediskjoner som ikke har slått til? Er du så ung, eller husker du så dårlig?

Eg legg nok ikkje mykje vekt på predikasjonar som ikkje kjem frå vitskapeleg hald.  Som du ser av lenkja eg sendte deg tidlegare, med samanlikning av tidlege framskrivingar av klimaet med det som vart realiteten, ser du at dei vitskapeleg funderte modellane har treft skremmande godt.

[aanundo]

Rildonaldo skrev (37 minutter siden):

Jeg er enig i at vi må fortsette å bygge landet, rigge det for nye tider. Den kapitalen vi sparer oss opp i oljefondet vil forsvinne fort dersom vi ikke får rigget for påfyll. Bruk noe av det man investerer i skyskrapere i New York og melker fra finansielle mekanismer til ekte verdibygging som gir fremtidig avkastning.

Uenig i at staten må ha aktivt eierskap eller ta på seg en aktiv rolle på den måten at de leier dekksplass på merder.  Det er å låse seg til en forretnings-modell som ikke virker sterkt overbevisende og legge sterke begrensinger eller sågar stopper videre utvikling. La utviklingen styre dette, så gror de beste idèene frem.

Og idèene må løftes opp i riktig forum, i diskusjonsforum skjer det minimalt med realisering.

Og idèene må løftes opp i riktig forum, i diskusjonsforum skjer det minimalt med realisering.

På dette punktet er vi ikke enige, da det å få ideer og tanker ut i lyset er bra for et samfunn. Jeg var fylkesleder i Kystpartiet for 10 år siden, og ville at partiet skulle lage en nettside hvor medlemmene fikk være med i den politiske debatten og påvirke programarbeidet. Trolig var dette et forslag med liten støtte, da jeg ikke fikk informasjon fra partiledelsen etter dette. Har i alle år hatt et prinsipp om å betale kontingent til et politisk parti, som takk for demokratiet på en måte. Etter episoden i Kystpartiet forandret jeg prinsipp til kun å betale kontingent dersom partiet hadde en åpen debatt for medlemmene på nettsiden. Fortsatt finnes ikke et slikt parti, men jeg meldte meg inn i Krf likevel, bare for å støtte Ropstad. Hadde Krf omfavnet Ap hadde det blitt et "Dødskyss", og jeg er en av de som håper vi pusser støv av den kristne arven etter "Eidsvollmennene".

I dag er jeg en stor tilhenger av tankene til Hans Nielsen Hauge, og har jeg forstått Ropstad rett er han en som kan tenke seg å pusse støv av minnet hans.

Historien sier at kanskje så mange som 7000 arbeidsplasser kan tilskrives denne mannen, enda han fikk bare virke i 8 år.

Da ble han kastet i fengsel og satt på en måte i varetekt i 10 år.

 

 

Endret 18. desember 2019 av aanundo

[0laf]

Sturle S skrev (2 timer siden):

  Det kan vere lurt å lese artikkelen du lenkjer til. 

Her er eit sitat:

Merk at strømprisene i oversikten er prisen som private husholdninger betaler, og at de inneholder strømprisen, nettleie, samt elektrisitetssavgifter og merverdiavgifter. Spesielt avgiftene kan variere mye fra land til land.

Danmark har svært høge avgifter på straum til hushaldningar, og det har dei alltid hatt.  Nettleiga utgjer òg ein mykje større del av det ei dansk hushaldning betaler, fordi straumforbruket er mykje mindre enn i Noreg.  Dermed vert det færre kWh å fordele nettleiga på. 

Mener du at danskene kan kjøpe strømmen sin på NordPool, uten avgifter og nettleie?

Du svarer på et innlegg som hevder danske strømpriser er helt ville, og hevder at strømprisene i Danmark er de samme som i Norge.

Det er på ingen måte tilfelle, danske strømpriser er høyest i Europa, i følge EuroStat, dersom du inkluderer alle kostnader forbrukerne betaler.

Gjennomsnittlig pris per KWh på NordPool er også lavere i Norge enn noe annet land i Europa de siste årene.

https://e24.no/energi/i/L0r5jx/tross-dyreste-stroem-paa-aatte-aar-i-2018-norge-har-europas-laveste-stroempriser

Sturle S skrev (2 timer siden):

Her er dokumentasjon på min påstand, so kan du prøve å underbyggje din:

https://www.nordpoolgroup.com/Market-data1/Dayahead/Area-Prices/ALL1/Yearly/?view=table

Problemet er ikke at strømmen blir borte over lengre tid, men at den er ustabil

https://www.spiegel.de/international/germany/instability-in-power-grid-comes-at-high-cost-for-german-industry-a-850419.html

Endret 18. desember 2019 av 0laf

[Sturle S]

 

1 minute ago, 0laf said:

Mener du at danskene kan kjøpe strømmen sin på NordPool, uten avgifter og nettleie?

Eg meiner at du samanliknar bananer og gullfisk.

Avgifter og nettleige er lokale og fulle av forstyrrande element, og dei varierer gjerne veldig mellom ulike konsumentgrupper.  Danmark har alltid hatt høg elavgift for hushaldningar, fordi dei i si tid var avhengige av importert olje og kol for å generere straum.  No er sjølvforyningsgrada veldig mykje betre, men dei har framleis høg elavgift fordi dei vil oppmode til bruk av fjernvarme framfor elektrisk oppvarming.

For næringslivet er prisen ein heilt annan.  I fyrste halvår i år betalte dansk næringsliv mindre for straumen enn norsk næringsliv.  Sjå graf under.

Dette er òg ei sanning med modifikasjonar.  Tyskland har til dømes eit komplisert system der næringslivet betaler ulike avgifter etter kompliserte kriterium.  Vanlege butikkar betaler nesten like mykje som hushaldningar, medan kraftkrevjande industri nesten ikkje betaler noko avgift.  Det er ein evig strid om kven som skal betale kva.

1 minute ago, 0laf said:

Du svarer på et innlegg som hevder danske strømpriser er helt ville, og hevder at strømprisene i Danmark er de samme som i Norge.
Det er på ingen måte tilfelle, danske strømpriser er høyest i Europa, i følge EuroStat, dersom du inkluderer alle kostnader forbrukerne betaler.

For ei spesifikk forbrukargruppe i eit spesifikt tidsrom.  For ei anna spesifikk forbrukargruppe i eit anna spesifikt tidsrom har Danmark den lågaste straumprisen i EU.  Som det står i artikkelen du siterte: "det er tre former for løgn: Løgn, forbannet løgn og statistikk"

Det mest ryddige er å samanlikne epler med epler, dvs den faktiske spotprisen på straum før avgifter.  Tek du med alle avgifter vil prisen kvar enkelt forbrukar betaler pr kWh variere vilt, sjøv mellom naboar i Noreg.

1 minute ago, 0laf said:

Problemet er ikke at strømmen blir borte, men at den er ustabil

https://www.spiegel.de/international/germany/instability-in-power-grid-comes-at-high-cost-for-german-industry-a-850419.html

Den artikkelen er frå 2012.  Då var produksjonen av sol- og vindkraft i Tyskland berre halvparten av det han er i dag.  Denne artikkelen er nyare: https://www.tagesspiegel.de/wirtschaft/energiewende-80-prozent-erneuerbare-sind-kein-problem/13688974.html

 

[0laf]

Sturle S skrev (1 time siden):

Har du ei kjelde?  Her kan du sjå at tidlegare framskrivingar har treft svært godt.  Har du tilsvarande samanlikningar med dei "russiske" du snakkar om, som eg aldri har høyrt om før?  Er det Al Gore som påstår det òg, eller har du det frå Sophie Elise eller "Jo Nova" eller nokon andre med tilsvarande kvalifikasjonar som dei andre kjeldene du brukar?

Den russiske modellen kalles nå INM-CM5, som er ansett å være langt mer korrekt enn andre modeller.

Jeg ville vært forsiktig med å kritisere andres kilder, du er temmelig langt ute på viddene noen ganger selv.

 

https://www.cato.org/publications/commentary/are-climate-models-overpredicting-global-warming

[ism_InnleggNO]

7 minutes ago, 0laf said:

Den russiske modellen kalles nå INM-CM5, som er ansett å være langt mer korrekt enn andre modeller.

Jeg ville vært forsiktig med å kritisere andres kilder, du er temmelig langt ute på viddene noen ganger selv.

 

https://www.cato.org/publications/commentary/are-climate-models-overpredicting-global-warming

Å kalle den "langt mer korrekt enn andre modeller" er nok en overdrivelse. Alle modellene (det finnes mange) har sine styrker og svakheter og ingen av dem er "korrekt". IPCC har jevnlige evalueringer av alle modellene som brukes.

[0laf]

ism_InnleggNO skrev (13 minutter siden):

IPCC har jevnlige evalueringer av alle modellene som brukes.

Kan du vise til de evalueringene, så vidt jeg vet aggregerer kun IPCC visse modeller for å komme frem til et aggregert resultat?

Over tid har den russiske modellen vist seg å være mer korrekt enn andre modeller, det er ingen som har hevdet at den er 100% korrekt, det ville jo i så fall vært enestående.

 

Sturle S skrev (26 minutter siden):

Eg meiner at du samanliknar bananer og gullfisk.

Avgifter og nettleige er lokale og fulle av forstyrrande element, og dei varierer gjerne veldig mellom ulike konsumentgrupper. 

Når noen hevder strømprisene i Danmark er "ville", så kan du nok anta at det menes den strømprisen folk faktisk betaler.

At du ønsker å sammenligne spotpriser fra NordPool i visse tidsrom, får være opp til deg, men det er neppe særlig relevant.
Dersom jeg bor i Danmark, og betaler dobbelt så mye i strømregning som nordmennene, så er det lite trøst at spotprisen på NordPool var nesten lik en dag i august, eller at industrien i Danmark subsidieres med billig strøm av danske myndigheter.

Nå har EuroStat også statistikk for første halvår av 2019, som gjelder strømpriser for både forbrukere og andre som forbruker strøm, og der betaler danskene i gjennomsnitt 0.298 euro per KWh, kun slått av Tyskland, mens nordmennene betaler 0.186 euro per KWh, nesten halvparten av i Danmark.

https://ec.europa.eu/eurostat/statistics-explained/index.php?title=Electricity_price_statistics

Det er viden kjent, og helt åpenbart, at våre naboland har høyere strømpriser enn Norge, det er helt nytteløst å forsøke å ro deg bort fra det faktumet !

 

Sturle S skrev (25 minutter siden):

Den artikkelen er frå 2012.  Då var produksjonen av sol- og vindkraft i Tyskland berre halvparten av det han er i dag.  Denne artikkelen er nyare: https://www.tagesspiegel.de/wirtschaft/energiewende-80-prozent-erneuerbare-sind-kein-problem/13688974.html

Din artikkel er fra 2016, og heter "Boris Schucht, sjef for nettleverandøren 50Hertz svarer om myter i energibransjen", og er en "fluff-piece" for 50Hertz.

Endret 18. desember 2019 av 0laf

[Sturle S]

9 minutes ago, 0laf said:

Den russiske modellen kalles nå INM-CM5, som er ansett å være langt mer korrekt enn andre modeller.

Jeg ville vært forsiktig med å kritisere andres kilder, du er temmelig langt ute på viddene noen ganger selv.

https://www.cato.org/publications/commentary/are-climate-models-overpredicting-global-warming

.. sa han, og viste til ei USAnsk liberalistisk tankesmie som kallar seg "institutt".

Om du les artikkelen i Nature, som innlegget frå tankesmia brukar som kjelde for påstanden sin, er ikkje INM-CM5 nemnt med eit ord der.  Det er òg lett å leggje sjå til at alle påstandane om at INM-CM5 treff godt baserer seg på historiske data frå før modellen vart lagd.  Det er trivielt å tilpasse ein modell med mange variablar slik at han samsvarer perfekt med historiske data.  Korvidt modellen predikerer framtidig utvikling godt ser vi ikkje før om mange år.  På kort sikt ser vi vêr, ikkje klima, og veret er kaotisk.  Klima er gjennomsnittleg vêr over ein periode på minst 30 år.  Det skulle berre mangle at ein modell dei konstruerte i fjor klarer å treffe frå 1940 til 2014, dersom det var målet då dei konstruerte modellen.

[Rildonaldo]

aanundo skrev (1 time siden):

Og idèene må løftes opp i riktig forum, i diskusjonsforum skjer det minimalt med realisering.

På dette punktet er vi ikke enige, da det å få ideer og tanker ut i lyset er bra for et samfunn. 

Vi er ikke uenige om at det er bra for et samfunn å få ideer og tanker ut i samfunnet, bare om det hjelper å gjøre det på forumet til TU.

Forumet har statistikk som viser hvor mange som har lest innlegget man har kommentert på. Det er ikke mange i denne sammenheng, du er heldig om det i det helle tatt blir lest av noen med relevant påvirkning. Med alle de gjentagelse du har treffer du kanskje noen få ekstra, men det er stort sett samme folkene som leser de innleggene du kommenterer på så etter så mange år har nok effekten avtatt.

Du får nok mer oppmerksomhet om du setter deg foran stortinget slik som Greta.

Eller så får du gjøre som andre grundere, realisere oppfinnelsen din eller knytte til deg aktører som kan gjør det for deg. Det krever et aktiv engasjement. Å sitte å vente på at et politisk parti skal vedta å gjennomføre det for deg er så passivt som det kan få blitt. Det hjelper dessverre ikke om det partiet har åpent kommentarfelt eller ikke.

 

Endret 18. desember 2019 av Rildonaldo
Screenshot

[ism_InnleggNO]

5 minutes ago, 0laf said:

Kan du vise til de evalueringene, så vidt jeg vet aggregerer kun IPCC visse modeller for å komme frem til et aggregert resultat?

Over tid har den russiske modellen vist seg å være mer korrekt enn andre modeller, det er ingen som har hevdet at den er 100% korrekt, det ville jo i så fall vært enestående.

https://www.ipcc.ch/report/ar5/wg1/evaluation-of-climate-models/

INM-CM5 har foreløpig bare ett resultat å vise til og er ikke med i denne sammenligningen. INM-CM4 og INM-CM3 er med.

Vitenskapen fungerer ikke slik at ett bra resultat regnes som fasit og at man dermed kan gå for den modellen. De forskjellige modellene ser på helt forskjellige fenomen og det er summen av det modellene finner som er viktig. Ikke de enkelte resultatene.

[0laf]

Sturle S skrev (19 minutter siden):

.. sa han, og viste til ei USAnsk liberalistisk tankesmie som kallar seg "institutt".

Om du les artikkelen i Nature, som innlegget frå tankesmia brukar som kjelde for påstanden sin, er ikkje INM-CM5 nemnt med eit ord der.  Det er òg lett å leggje sjå til at alle påstandane om at INM-CM5 treff godt baserer seg på historiske data frå før modellen vart lagd.  

Modellen het INMCM4 tidligere, INMCM3.0 før det, også videre, og er mange tiår gammel, men oppdateres kontinuerlig, og heter nå INMCM5. Dette står i artikkelen, dersom du hadde lest den.

Når det hevdes at modellen treffer bra, så er det selvfølgelig på historiske data i dag, ingen vet hvordan en modell treffer i fremtiden, såpass burde være innlysende.

De tidligere russiske modellene har så langt truffet bedre enn andre modeller, trolig vil den nye INM-CM5 også treffe bra, ettersom den bygger på samme tallmateriale.

[Sturle S]

9 minutes ago, 0laf said:

Når noen hevder strømprisene i Danmark er "ville", så kan du nok anta at det menes den strømprisen folk faktisk betaler.

Det var det eg gjorde.

Når nokon hevdar at straumprisane i Danmark er heilt ville, var det ein feil påstand.  Reint faktisk og objektivt feil.  Avgiftene på straum til hushaldningar i Danmark er veldig høge.  Det er ein korrekt påstand.

Han prøver òg å setje "vill" straumpris i direkte samanheng med mykje vindkraft.  Vi ser at det motsette er tilfelle.  Dansk næringsliv betaler mindre for straumen enn norsk næringsliv, fordi norske straumprisar er høgare om vinteren når nesten alle norske forbrukarar brukar meir straum og det er lite vatn i elvene, medan danske straumprisar er lågare om vinteren fordi dei då har meir vind enn om sommaren.

Kva ein betaler varierer veldig mellom naboar.  Har du null forbruk på hytta og berre betaler nettleiga, betaler du uendeleg mykje pr kWh.  Dette kjem 100% av nettleiga, ikkje avstand til næraste vindturbin eller solcellepanel.  Har du lågt forbruk og feil straumleverandør i Noreg, kan du godt betale meir i straum- og nettleigerekning enn ein danske.   Driv du butikk, betaler du nesten heilt sikkert meir enn ein danske.

Det du samanliknar då er avgiftsnivå og konkrete avtaler, ikkje straumpris.  Statistikken vert feil på fleire andre nivå òg, fordi han tek utgangspunkt i dei same forbruksparametera i alle land.  Gjennomsnittleg årleg forbruk i ei hushaldning, til dømes.  I realiteten varierer det mykje frå land til land, og det påverkar avgiftene mykje.  Straumprisen derimot, det du betaler til straumleverandøren for sjølve straumen, er pr kWh.

9 minutes ago, 0laf said:

At du ønsker å sammenligne spotpriser fra NordPool i visse tidsrom, får være opp til deg, men det er neppe særlig relevant.
Dersom jeg bor i Danmark, og betaler dobbelt så mye i strømregning som nordmennene, så er det lite trøst at spotprisen på NordPool var nesten lik en dag i august, eller at industrien i Danmark subsidieres med billig strøm av danske myndigheter.

Dansk industri vert ikkje subsidiert med billig straum.  Dei slepp derimot unna ein del avgifter, akkurat som norsk industri.  Oljeindustrien i Nordsjøen betaler til dømes null i avgifter på straum og anlegg på land har minste elavgiftsats.

9 minutes ago, 0laf said:

Nå har EuroStat også statistikk for første halvår av 2019, som gjelder strømpriser for både forbrukere og andre som forbruker strøm, og der betaler danskene i gjennomsnitt 0.298 euro per KWh, kun slått av Tyskland, mens nordmennene betaler 0.186 euro per KWh, nesten halvparten av i Danmark.

https://ec.europa.eu/eurostat/statistics-explained/index.php?title=Electricity_price_statistics

Det er viden kjent, og helt åpenbart, at våre naboland har høyere strømpriser enn Norge, det er helt nytteløst å forsøke å ro deg bort fra det faktumet !

Dette går visst ikkje heilt inn.  Her har du ein annan graf som berre syner avgiftsnivået.  Som du ser er det avgiftene som skiljer her, men ikkje berre det.  Dei har definert ei hushaldning til å ha forbruk mellom 2500 og 5000 kWh i året.  Gjennomsnittleg forbruk for ein norsk einebustad er nærare 20000 kWh i året – det firedoble.  Dermed vert den norske totalprisen med avgifter kunstig høg, fordi fastleddet i nettleiga får fire gonger større vekt enn ho skulle hatt.  Statistikken samsvarer dermed ikkje heilt med den verkelege verda.  Det du i realiteten samanliknar er avgiftsnivået, ikkje straumprisen.  Her ser du at Danmark og Tyskland toppar avgiftsnivået for hushaldningar, medan Noreg for ein gongs skuld ligg midt på treet:

9 minutes ago, 0laf said:

Din artikkel er fra 2016, og heter "Boris Schucht, sjef for nettleverandøren 50Hertz svarer om myter i energibransjen", og er en "fluff-piece" for 50Hertz.

Din er meir enn dobbelt so gammal.  Det skal òg seiast at moderne vindturbinar er mykje betre til å produsere jamn straumkvalitet enn dei gamle som måtte rotere i konstant fart synkront med 50 Hz.

[0laf]

Sturle S skrev (9 minutter siden):

Det var det eg gjorde.

Når nokon hevdar at straumprisane i Danmark er heilt ville, var det ein feil påstand.  Reint faktisk og objektivt feil.  Avgiftene på straum til hushaldningar i Danmark er veldig høge.  Det er ein korrekt påstand.

Han prøver òg å setje "vill" straumpris i direkte samanheng med mykje vindkraft.  Vi ser at det motsette er tilfelle. 

Rent faktisk og objektivt, så er vel strømprisene det vi som forbrukere betaler til strømselskapet, inkludert alle kostnader, ikke hva strømselskap kan klare å kjøpe kraft for på NordPool.

I og med at en stor del av avgiftene danskene betaler over strømregningen går direkte til mer fornybar energi, slik som rundt 9% PSO nå,  så er det i aller høyeste grad slik at strømmen blant annet er dyr i Danmark fordi de må betale for utbyggingen av fornybar energi, og er derfor direkte i sammenheng med mye vindkraft.

https://www.thelocal.dk/20160301/pull-the-plug-danes-pay-eus-highest-electricity-prices

[Sturle S]

3 minutes ago, 0laf said:

Rent faktisk og objektivt, så er vel strømprisene det vi som forbrukere betaler til strømselskapet, inkludert alle kostnader, ikke hva strømselskap kan klare å kjøpe kraft for på NordPool.

Det varierer som sagt med kva straumavtale ein har og eventuelle tilleggstenester i den.  Det einaste som er direkte samanliknbart er spotprisen.  Eg tvilar på at danske straumleverandørar har veldig mykje høgare påslag enn norske, so det vert ganske likt om ein samanliknar det ein betaler til straumleverandøren, ja.

I Noreg betaler vi avgiftene (utanom mva på straumen) til nettselskapet, ikkje straumleverandøren.  Eg reknar med at det fungerer på same måte i Danmark. 

3 minutes ago, 0laf said:

I og med at en stor del av avgiftene danskene betaler over strømregningen går direkte til mer fornybar energi, slik som rundt 9% PSO nå,  så er det i aller høyeste grad slik at strømmen blant annet er dyr i Danmark fordi de må betale for utbyggingen av fornybar energi, og er derfor direkte i sammenheng med mye vindkraft.

https://www.thelocal.dk/20160301/pull-the-plug-danes-pay-eus-highest-electricity-prices

Dette vert berre surr.  I Tyskland betaler dei òg ei avgift på den måten, medan subsidiane til kolkraftprodusentane kjem direkte frå staten.  I sum subsidierer Tyskland kol- og kjernekraft meir over stats- og delstatbudsjetta enn det forbrukarane betaler for fornybar energi.  Korleis det er i Danmark veit eg ikkje, men fjernvarmeprodusentar har veldig gunstige vilkår.  Dei aller fleste fjernvarmeprodusentane produserer straum i tillegg, når dei fyrst har varmen der.  Når dei betaler subsidiar på to ulike måtar til ulike produsentar vert det veldig vanskeleg å samanlikne.

[0laf]

Sturle S skrev (10 minutter siden):

Det varierer som sagt med kva straumavtale ein har og eventuelle tilleggstenester i den.  Det einaste som er direkte samanliknbart er spotprisen. 

Spotprisen er en ufattelig dårlig måte å sammenligne strømprisene forbruker betaler, ettersom avgifter og andre kostnader nettopp kan varierer mye.

I Norden har vi også en kraftbørs som gjør strøm omsettelig på tvers av soner, det betyr at strømprisen i en sone sjelden avviker særlig mye fra andre soner, det var jo noe av poenget med det åpne markedet, å stabilisere prisene, å gjøre det mulig for produsenter å selge strøm i hele Norden.

Endret 18. desember 2019 av 0laf

[aanundo]

Rildonaldo skrev (1 time siden):

Vi er ikke uenige om at det er bra for et samfunn å få ideer og tanker ut i samfunnet, bare om det hjelper å gjøre det på forumet til TU.

Forumet har statistikk som viser hvor mange som har lest innlegget man har kommentert på. Det er ikke mange i denne sammenheng, du er heldig om det i det helle tatt blir lest av noen med relevant påvirkning. Med alle de gjentagelse du har treffer du kanskje noen få ekstra, men det er stort sett samme folkene som leser de innleggene du kommenterer på så etter så mange år har nok effekten avtatt.

Du får nok mer oppmerksomhet om du setter deg foran stortinget slik som Greta.

Eller så får du gjøre som andre grundere, realisere oppfinnelsen din eller knytte til deg aktører som kan gjør det for deg. Det krever et aktiv engasjement. Å sitte å vente på at et politisk parti skal vedta å gjennomføre det for deg er så passivt som det kan få blitt. Det hjelper dessverre ikke om det partiet har åpent kommentarfelt eller ikke.

 

"Du får nok mer oppmerksomhet om du setter deg foran stortinget slik som Greta."

Ja, det du skriver høres ganske fornuftig ut, men problemet er at jeg tenker ikke slik du tror. Jeg er 71 år og har penger nok, og har derfor ikke noen egeninteresse i å realisere patentene mine. jeg har en gammel bil, som fungerer utmerket, og har ikke tenkt å kjøpe nye før vedlikeholdet passerer 20.000/år. Det samme med båten, som ble bygget i 1984, og kjempefin til både ferie og fiske. Har vært 2 ganger til Sverige på tur med den, og båten er stor nok til 2 kajakker på taket og 2 sykler i lasterommet og marsjer med 16 knop med en 120 HK motor.

Har patentsøknader som hobby, og fikk innvilget nr. 5 og 6 nå i desember. Har tatt kontakt med noen som kanskje starter en bedrift etter Hans Nielsen Hauge sine prinsipper, og at det kanskje blir inntekter av patentene.

I så fall får jeg 1% fra hver av patentene denne bedriften utnytter.

Jeg tror noen av patentene er ganske mye verdt i hendene på folk med forretningssans, men jeg hører ikke til i den gruppen.

Kan godt tenke meg å forhandle med pengefolk her på kommentarfeltet, dersom de finnes.

Jeg har det for godt i sofaen her hjemme til å sette meg fremfor Stortinget, og i min alder er det kanskje sangene i begravelsen jeg burde bruke litt tid på.

 

 

[Proton1]

Sturle S.

Kjernekraft er i praksis uregulerbar. Frankrike eksporterer kraft veldig billig i enorme mengder om natta, og er avhengig av import om dagen. Kraftprisen til forbrukarar i Frankrike er regulert og subsidiert av staten. I motsetnad til Tyskland, der forbrukarane må dekkje alle meirutgifter knytt til tidleg utbygging av fornybar energi, dekkjer den franske staten meirutgiftene knytt til kjernekraft.

Proton svar.

For noe sprøyt. Selvsagt er kjernekraft regulerbart. Ikke veldig fort, og heller ikke ned til null. Men brenselkostnadene er så lave at de fleste reaktorer går

Sturle S:

På kva måte er dei ville? Danske prisar varierer meir gjennom døgeret, men dei er meir stabile over året enn norske. I Noreg er kraftprisen høgare om vinteren enn om sommaren. I Danmark er prisen ganske stabil over året. Snittprisen over året er ca den same som i Noreg. I 2018 var snittprisen i DK1 litt over prisen i Oslo (NO1) og litt under prisen i Trondheim (NO3).

Proton svar:

For noe sprøyt. Selvsagt er kraftprisen på NordPool lik for alle enten det er DK1 eller NO1. Hvem i alle dager vil kjøpe kraft til trippel pris i et åpent marked? Derimot er pris til forbruker i Tyskland og Danmark rundt 3,30 kr/KWh som kanskje er verdens høyeste fordi ekstremt høye offentlige avgifter er nødvendig for å subsidiere ulønnsom kraftproduksjon.

Sturle S:

Feil i Australia kjem som regel av at eit stort kolkraftverk fell ut, og ingen andre fossile kraftverk er raske nok til å fyre opp. Slike feil oppstår ikkje med sol- og vindkraft, fordi kvar produserande eining er mykje mindre. Nettet har ingen problem med å takle at ein fell ut. Dermed er den viktigaste feilkjelda eliminert med eit stort innslag av sol- og vindkraft. I Australia løyser dei problemet med batteri, som responderer mykje raskare enn kol- og gasskraftverk. I tillegg fungerer batteriet som buffer når produksjonen av sol- og vindkraft er høgare enn forbruket.

Proton svar:

Igjen er du på ville veier. Batteriene i Australia er i størrelsen 20 til 100 MWh. Som backup for et kraftverk er det et musepiss i havet. Men at et batteri kan være nyttig for å stabilisere et nett som mates av sol og vind er lett å forstå. Et kullfyrt kraftverk i Australia er typisk 2000 MW. Et 50 MWh batteri ville levere balansekraft i 1,5 minutt.

[trikola]

1 hour ago, Proton1 said:

Proton svar:

For noe sprøyt. Selvsagt er kraftprisen på NordPool lik for alle enten det er DK1 eller NO1. Hvem i alle dager vil kjøpe kraft til trippel pris i et åpent marked? Derimot er pris til forbruker i Tyskland og Danmark rundt 3,30 kr/KWh som kanskje er verdens høyeste fordi ekstremt høye offentlige avgifter er nødvendig for å subsidiere ulønnsom kraftproduksjon.

https://www.nordpoolgroup.com/maps/#/nordic

Så mye til "Selvsagt er kraftprisen på NordPool lik for alle enten det er DK1 eller NO1" (f.t. 37.51 i NO1 og 34.83 i DK1)

Endret 18. desember 2019 av trikola
lagt til de aktuelle tallene side de endrer seg jo etterhvert

[0laf]

trikola skrev (32 minutter siden):

https://www.nordpoolgroup.com/maps/#/nordic

Så mye til "Selvsagt er kraftprisen på NordPool lik for alle enten det er DK1 eller NO1" (f.t. 37.51 i NO1 og 34.83 i DK1)

Prisene i de forskjellige sonene reflekterer flaskehalser i overføring og produksjonsmengde, men dersom prisen i et område blir for lav i forhold til de andre områdene, vil flere kjøpe opsjoner på kraft i det området, og prisen går opp, mens den går ned i andre områder, og slik flater man ut prisene over hele samarbeidsområdet over tid.

https://www.nordpoolgroup.com/the-power-market/Bidding-areas/

Litt av poenget med kraftsamarbeidet og muligheten til å kjøpe kraft over børs, er nettopp at man får en jevnere pris ettersom etterspørsel vil øke når prisen er lav i et handelsområde, eller minske når prisen er høy, fordi man da kan kjøpe kraften billigere i en annen sone osv.

At det er mindre forskjeller mellom sonene er helt naturlig, men på lengre sikt er kraftprisen forholdsvis lik i alle sonene.


Skal man for eksempel hevde at prisene er like i to land, så er nødvendigvis alle avgiftene som betales for å dekke leverandørene og staten sine utgifter til nye fornybare kilder helt vesentlig å ha med i sammenligningen.

Endret 18. desember 2019 av 0laf