Jump to content
Redaksjonen.

Industrien trenger vindkraft

Recommended Posts

Vi har allerede ren kraft til industrien.

 

Man må være temmelig bortreist for ikke å forstå dette.

Men vi trenger mer kraft. Tre grunner. 1. Generelt økende behov. 2. Ønske om at kraftkrevende industri kan ta litt over når oljen blir mindre viktig. 3. Ønske om å elektrifisere bort utslipp.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Annonse

 

Vi har allerede ren kraft til industrien.

 

Man må være temmelig bortreist for ikke å forstå dette.

Men vi trenger mer kraft. Tre grunner. 1. Generelt økende behov. 2. Ønske om at kraftkrevende industri kan ta litt over når oljen blir mindre viktig. 3. Ønske om å elektrifisere bort utslipp.

Omvendt. Vi bruker stadig mindre elektrisk kraft.

 

Det er noe økning hos befolkningen generelt, men industrien kompenserer for det ved å forbruke stadig mindre kraft.

 

Prognosene sier at kraftoverskuddet vil øke i fremtiden.

  • Like 1

Share this post


Link to post

"Tilgang på fornybar energi er en forutsetning for å løse klimaproblemene, samtidig som ren og rimelig kraft gir grunnlag for viktige arbeidsplasser i industrien."

 

Ikke vanskelig å nikke til dette, men påstanden om at vi er dyktige innen fornybar energi har jeg problemer med.
Vi lener oss på besteforeldrene våre, som bygget vannkraftverkene og er en fantastisk inntektskilde for landet i dag, men dagens folk på stortinget er i ferd med å skusle bort det vi lenge har kalt "arvesølvet".
Økonomene finner ut at det er bedre å stykke opp Statkraft og bruke pengene i Albania, Tyskland og Spania, men hva med moralen når inntektene til Statkraft kommer fra oss strømkunder i Norge.
Hvorfor kan ikke Statkraft bruke pengene sine i Norge?
Vi har et enormt havområde i Norsk Økonomisk Sone som også bør bygges ut, slik at Norge dobler produksjonen av fornybar energi.
Er det ikke slik de som eier pengemaskinen Statkraft burde tenke?
Vi burde øke verdien på arvesølvet og ikke stykke opp og selge, slik jeg tror er strategien til dagens regjering er.
Vi har en fantastisk mulighet for flere arbeidsplasser på havet i tiden som kommer, men dagens folk i regjeringskontorene tenker fortsatt at rensing og lagring av CO2 er det beste, for da kan vi holde olje- og gassindustrien i live lengre.
Resultatet kan bli at England f. eks. ser lønnsomheten i havoppdrett og kopierer Nordlaks sin havmerd, men setter på vindturbiner og får bedre lønnsomhet ved å utnytte kombinasjonsmulighetene.
Med dagens holdninger blant industrifolk og politikere kan det hende vi skusler bort muligheten for mange arbeidsplasser innen fornybar energi.
Danmark fikk Vestas fordi de var tidlig ute med vindenergi, og de som kommer seinere møter stor konkurranse og må ofte gi seg.
Det er denne faren vi står overfor i Norge for tiden, og hva om det blir priskrig med OPEC innen 10 år, og oljeprisen faller under 20 $ pr. fat?

Edited by aanundo

Share this post


Link to post

"De som sier nei til all vindkraft er verken på lag med industrien, klimaet eller den fornybare framtiden."

 

Man kan ikke klare klimamålene ved og øke produksjonen, vi alle må vise moderasjon på levemåten våres og energiforbruket må ned betraktelig for og klare klimamålene.

Share this post


Link to post

Utbygging av landbasert vindkraft utgjør så store inngrep og bidrar til tap av natur i et slikt omfang at det ikke er bærekraftig (Ref FNs bærekraftmål 15). Det betyr at vi må finne andre løsninger for vårt fremtidige kraftbehov.

Havbasert vindkraft kan være én av disse løsningene. Andre løsninger er geotermisk energi, solceller på tak, termoelektrisk kraftproduksjon, plussbygg, generell energieffektivisering og videreutvikling av vannkraftressursene våre.

Energibransjen må innse at myten om Norge som «Europas grønne batteri» har svekket tilliten til bransjen.

 

Det er skuffende å se at LO-forbundene velger å fronte en sak som har så liten støtte i befolkningen. Jeg vil anta at det neppe er en fanesak blant forbundsmedlemmer heller.

 

Bekymringene syntes å forårsakes av at vindkraftaktørene kan sitte igjen med svarteper etter at nasjonal ramme for vindkraft havarerer, konsesjoner blir verdiløse og økonomiske tap må realiseres.

 

I nåværende stund har Norge kraftoverskudd, vi har en robust kraftforsyning og den teknologiske utvikling hjelper oss til å spare strøm i fremtiden, samt utvikle ny og bærekraftig energiproduksjon.

 

Industri og energibransjen har alle muligheter til å utvikle seg i fremtiden, uten landbasert vindkraft

  • Like 2

Share this post


Link to post

Med dagens holdninger blant industrifolk og politikere kan det hende vi skusler bort muligheten for mange arbeidsplasser innen fornybar energi.

Danmark fikk Vestas fordi de var tidlig ute med vindenergi, og de som kommer seinere møter stor konkurranse og må ofte gi seg.

Det er denne faren vi står overfor i Norge for tiden, og hva om det blir priskrig med OPEC innen 10 år, og oljeprisen faller under 20 $ pr. fat?

 

Hvis det går slik jeg tror det vil gå, så vil de fleste store industrinasjoner erstatte fossilkraften med flytende-salt reaktorer. Først og fremst fordi de kan bli billigere enn kullkraftverk og levere adskillig billigere strøm.

 

Det øyblikket land begynner å rulle ut slike reaktorer (ThorCon Power valgte eksisterende teknologi for å komme fort i gang), vil oljeprisen begynne å synke. Det store spørsmålet er bare hvor fort det går. Når dette starter er det vel mest sannsynlig at oljealderen i Norge er over. Jeg gjetter på at det vil gå mellom 10-20 år før det begynner. Muligens så mye som 30 år.

 

Når man ser at Esso og Shell begynner å trekke seg ut av norsk sokkel, så er det nok fordi at de ikke ser at noen nye felt vil bli lønnsomme noen gang fordi utbyggingstiden er for lang. De vil ikke komme i produksjon før oljeprisen synker permanent. For Shell sin del så prøver de vel å bli kvitt anlegg som blir kostbare å rive.

 

Når det gjelder havvind, så er nok pengene være i det å være operatør og ikke bygger. Det samme sier ThorCon om sine reaktorer. Det er ikke nok penger i å bygge slike småting.

 

Man kan ha noen få ingeniører som kanskje kan leve av dette. Den eneste måten et norsk verft kan hevde seg her er hvis man klarer å automatisere byggingen.

 

Så å satse på havvind er i grunnen bortkastet tid. Utfordringen er ikke stor nok.

 

Så når oljeprisen går ned, så er det på tide å nedskalere norsk oljeindustri og se om det finnes noe som man kan arbeide videre med.

Share this post


Link to post

Omvendt. Vi bruker stadig mindre elektrisk kraft.

 

Det er noe økning hos befolkningen generelt, men industrien kompenserer for det ved å forbruke stadig mindre kraft.

 

Prognosene sier at kraftoverskuddet vil øke i fremtiden.

Prognoser skal jeg ikke uttale meg om, men vi bruker mer kraft. Kanskje mindre "per pers", men det teller ikke i denne sammenhengen.

 

Bruttoforbruk er også høyere siste år frem til juli 2019 enn vannkraftproduksjonen.

 

Hvis det finnes prognoser som sier at vi kommer til å bruke mindre strøm kan de umulig ta hensyn til elektrifisering og ambisjoner om "grønn" industri.

Share this post


Link to post

Jeg har i det siste gjort meg noen tanker om hvor vindturbiner bør plasseres. En ting er at i det jeg har sett om vindkraft så er det veiene som gjør størst skade på miljøet, og mens selve vindturbinene kan plukkes ned etter endt levetid så vil sårene etter veiene alltid være der. Og som vi så i reportasjen fra Flatanger er det mye mer omfattende inngrep i naturen for å lage veiene til vindturbiner enn til vannkraft-anlegg. Det jeg tenker er at for å beskytte sårbar natur må vindturbiner plasseres slik at det blir minst mulig veibygging og der hvor naturen allerede er ødelagt.

 

1: Plasser vindturbiner på steder som allerede er ødelagt av masseturisme. For eksempel ved Geiranger (jeg kjørte gjennom Geiranger forrige uke. Flott sted, men trengselen fra turistene, trafikk-korken fra alle bussene og røyken fra cruise-skipene ødelegger stedet), ved Besseggen (kjørte forbi i sommer, tror aldri jeg har sett så mange biler konsentrert på et så lite område før) og på Gaustadtoppen (stien opp har jo mer trengsel enn Karl Johans gate i julestria). Andre har sikkert flere gode forslag, som ved Prekestolen, eller trolltunga hvor jeg ikke har vært, men har hørt det er ekstrem trengsel. Hvis det fører til mindre turisme blir det dobbel miljøgevinst. Ikke at jeg tror jeg får spesielt mye gehør for dette forslaget, for turisme er det opplest og vedtatt at vi skal ha mer av uansett hvor store ulempene og naturødeleggelsene er i forhold til det lille turistene legger igjen av penger.

 

2. Ved hovedveiene. Det vil ikke være like gode vindforhold som på fjellet eller ved kysten, men til gjengjeld er det mye å spare på anleggsveier og strømlinjer. Dessuten vil støyen fra veien overdøve støyen fra vindturbinene som ellers er argumentet mot å plassere vindturbiner nær bebyggelse. Og det er ofte områder ved planfrie kryss som ikke kan brukes til annen virksomhet fordi de er stengt inne av veiene.

Share this post


Link to post

Jeg har i det siste gjort meg noen tanker om hvor vindturbiner bør plasseres. En ting er at i det jeg har sett om vindkraft så er det veiene som gjør størst skade på miljøet, og mens selve vindturbinene kan plukkes ned etter endt levetid så vil sårene etter veiene alltid være der. Og som vi så i reportasjen fra Flatanger er det mye mer omfattende inngrep i naturen for å lage veiene til vindturbiner enn til vannkraft-anlegg. Det jeg tenker er at for å beskytte sårbar natur må vindturbiner plasseres slik at det blir minst mulig veibygging og der hvor naturen allerede er ødelagt.

1: Plasser vindturbiner på steder som allerede er ødelagt av masseturisme. For eksempel ved Geiranger (jeg kjørte gjennom Geiranger forrige uke. Flott sted, men trengselen fra turistene, trafikk-korken fra alle bussene og røyken fra cruise-skipene ødelegger stedet), ved Besseggen (kjørte forbi i sommer, tror aldri jeg har sett så mange biler konsentrert på et så lite område før) og på Gaustadtoppen (stien opp har jo mer trengsel enn Karl Johans gate i julestria). Andre har sikkert flere gode forslag, som ved Prekestolen, eller trolltunga hvor jeg ikke har vært, men har hørt det er ekstrem trengsel. Hvis det fører til mindre turisme blir det dobbel miljøgevinst. Ikke at jeg tror jeg får spesielt mye gehør for dette forslaget, for turisme er det opplest og vedtatt at vi skal ha mer av uansett hvor store ulempene og naturødeleggelsene er i forhold til det lille turistene legger igjen av penger.

2. Ved hovedveiene. Det vil ikke være like gode vindforhold som på fjellet eller ved kysten, men til gjengjeld er det mye å spare på anleggsveier og strømlinjer. Dessuten vil støyen fra veien overdøve støyen fra vindturbinene som ellers er argumentet mot å plassere vindturbiner nær bebyggelse. Og det er ofte områder ved planfrie kryss som ikke kan brukes til annen virksomhet fordi de er stengt inne av veiene.

Bygg vindmøller der det alle rede er industri og veier anlagt. Å rasere natur for at investorer skal stikke av med subsidier som det norske folk betaler inn i skatter og avgifter er for drøyt.

 

Vindmøller på land bør kun bygges av norske interesser så lenge subsidier er involvert og kun i områder som er langt vekk fra uberørt natur. Flere norske byer kunne hatt møller. Byfjellene i Bergen. Aksla i Ålesund. Der er det anlagt veier og møllene kan demonteres uten at de etterlater 8 m breie veier, stygge skjæringer og steinfyllinger.

  • Like 2

Share this post


Link to post

Kjernekraft er et åpenbart alternativ. Slipper ikke ut klimagasser. Det legger ikke beslag på store natur areal slik som vindkraft. Kraften kan produsere etter behov, og ikke etter været.

Share this post


Link to post

Omvendt. Vi bruker stadig mindre elektrisk kraft.

 

Det er noe økning hos befolkningen generelt, men industrien kompenserer for det ved å forbruke stadig mindre kraft.

 

Prognosene sier at kraftoverskuddet vil øke i fremtiden.

Tullball, hit til har vi vel doblet energi forbruket hvert 20 år. Og forbruket går stadig opp. Ikke ned. Hvor i all verden har du dette fra? 

 

Om 100 år så bruker vi så mye energi at det vi bruker i dag er peanuts. 

Edited by DirekteDemokrati

Share this post


Link to post

Bygg ut vindkraft på land hvor det er mye vind i norge. Hvor er det mye vind i norge..? Jo på yttersiden av Lofoten og Vesterålen pluss i Finnmark. F.eks på Andøya kunne det vært bygget flere hundre store vindmøller som ville gitt en enorm produksjon gjennom hele året.

Share this post


Link to post

Tullball, hit til har vi vel doblet energi forbruket hvert 20 år. Og forbruket går stadig opp. Ikke ned. Hvor i all verden har du dette fra? 

 

Om 100 år så bruker vi så mye energi at det vi bruker i dag er peanuts. 

Virker som du blander strøm og energi. Vi har definitivt ikke doblet strømbruken hvert 20. år. Fra 1997 til 2017 økte bruttoforbruket med 19 TWh. Denne økningen er relativt jevn, selv om den var en del brattere frem til 2002, noe som er foranledningen til at det ble besluttet å bygge gasskraftverk.

 

Vannkraftproduksjonen har også økt, til dels mye, men er ujevn. Siden 2008 har vi hatt ganske mye høyere produksjon enn årene før, noe jeg teoretiserer delvis skyldes utenlandskabler som gir bedre mulighet til å maksimere ressursen.

 

Siste år frem til juli 2019 hadde vi større bruttoforbruk enn vannkraftproduksjon, men fremdeles strømoverskudd pga vindkraft og varmekraft.

 

Vi kunne nok klart oss med vannkraft en god del år frem i tid hvis vi fokuserte på oppgradering og utviding (med fokus på utviding), men da er det ikke rom for betydelig elektrifisering og økt elintensiv industri.

 

Edit: Jeg tok meg forresten bryet med å sjekke energiforbruket, og "netto innenlands forbruk inkl råstoff" viser at totalt energiforbruk bare har gått marginalt opp siste 20 år.

Edited by joakimb

Share this post


Link to post

Virker som du blander strøm og energi. Vi har definitivt ikke doblet strømbruken hvert 20. år. Fra 1997 til 2017 økte bruttoforbruket med 19 TWh. Denne økningen er relativt jevn, selv om den var en del brattere frem til 2002, noe som er foranledningen til at det ble besluttet å bygge gasskraftverk.

 

Vannkraftproduksjonen har også økt, til dels mye, men er ujevn. Siden 2008 har vi hatt ganske mye høyere produksjon enn årene før, noe jeg teoretiserer delvis skyldes utenlandskabler som gir bedre mulighet til å maksimere ressursen.

 

Siste år frem til juli 2019 hadde vi større bruttoforbruk enn vannkraftproduksjon, men fremdeles strømoverskudd pga vindkraft og varmekraft.

 

Vi kunne nok klart oss med vannkraft en god del år frem i tid hvis vi fokuserte på oppgradering og utviding (med fokus på utviding), men da er det ikke rom for betydelig elektrifisering og økt elintensiv industri.

 

Edit: Jeg tok meg forresten bryet med å sjekke energiforbruket, og "netto innenlands forbruk inkl råstoff" viser at totalt energiforbruk bare har gått marginalt opp siste 20 år.

Tenkte litt større enn lille landsbyen Norge jeg da.

 

 

Selv Japan som går ned i befolkning for øyeblikket bruker fortsatt stadig mer og mer energi. Noe som er helt naturlig.

 

Bp_world_energy_consumption_2016.gif

 

Om alle brukte like mye energi som en gjennomsnittlig amerikaner måtte vi ha økt energi produksjon med 2.5x på verdensbasis.

 

Her har vi noen projeksjoner på fremtiden. Aldri kommet over en graf som viser negative verdier i energi konsum. En slik påstand hadde vært banal i fagfeltet.

 

blog1806j.png

 

Hvert 20 år er ikke helt fast, slik som økonomien har stagnert i vesten i det siste. Så har også energi konsum stagnert likt så si. Mens i Asia der økonomien er i sterk vekst er også energi konsum i sterk vekst.

 

Vi kommer aldri til og bruke mindre energi, vi vil ha bedre super komputere som kan regne ut ditt og datt. Vi vil komme frem kjappere til dit vi skal etc, tid er penger. Og spare tid koster som regel mye energi. Vi vil ha bedre vær meldiger. Ditt og datt. Og tro energi konsum kommer til og gå ned er helt vilt.

 

Alle kunne satt seil på bilene sine og brukt 1 år fra 1 ende av norge til den andre uten mye energi kosnad. Men. Tid.

Edited by DirekteDemokrati

Share this post


Link to post

Tenkte litt større enn lille landsbyen Norge jeg da.

Ok, da gir det mer mening, men vi diskuterer vel Norge og Norges nærområder her. At India og Kina (og USA) gjør klimakamp til en farse er en annen diskusjon.

Edited by joakimb

Share this post


Link to post

Utbygging av landbasert vindkraft utgjør så store inngrep og bidrar til tap av natur i et slikt omfang at det ikke er bærekraftig (Ref FNs bærekraftmål 15). Det betyr at vi må finne andre løsninger for vårt fremtidige kraftbehov.

Havbasert vindkraft kan være én av disse løsningene. Andre løsninger er geotermisk energi, solceller på tak, termoelektrisk kraftproduksjon, plussbygg, generell energieffektivisering og videreutvikling av vannkraftressursene våre.

Energibransjen må innse at myten om Norge som «Europas grønne batteri» har svekket tilliten til bransjen.

 

Det er skuffende å se at LO-forbundene velger å fronte en sak som har så liten støtte i befolkningen. Jeg vil anta at det neppe er en fanesak blant forbundsmedlemmer heller.

 

Bekymringene syntes å forårsakes av at vindkraftaktørene kan sitte igjen med svarteper etter at nasjonal ramme for vindkraft havarerer, konsesjoner blir verdiløse og økonomiske tap må realiseres.

 

I nåværende stund har Norge kraftoverskudd, vi har en robust kraftforsyning og den teknologiske utvikling hjelper oss til å spare strøm i fremtiden, samt utvikle ny og bærekraftig energiproduksjon.

 

Industri og energibransjen har alle muligheter til å utvikle seg i fremtiden, uten landbasert vindkraft

 

Jeg er uenig her, Jeg er for at noe landbasert vindkraft bygges men ikke for i den størrelsorden som er planlagt og man burde i større grad bygge disse der det alerede er industri eller berørt natur fra før av.

Og hvis man bygger møller i uberørt natur så burde man bygge nye når de gamle må rrives ellers blir det sløsing av naturareal og unødvendig ødeleggelse av naturen man har igjen.

Share this post


Link to post

[

Vi har allerede ren kraft til industrien.

 

Man må være temmelig bortreist for ikke å forstå dette.

 

Men vi trenger mer kraft. Tre grunner. 1. Generelt økende behov. 2. Ønske om at kraftkrevende industri kan ta litt over når oljen blir mindre viktig. 3. Ønske om å elektrifisere bort utslipp.

 

1) Feil. Til tross for en sterkt økende befolkning, har elforbruk i Norge vært konstant i mer enn 20 år.

2) Feil. Kraftkrevende industri vil ikke overleve om de skal betale full pris for vindmøllekraft, og vil aldri kunne erstatte inntekten fra oljenæringen. Danmark og Tyskland har stort innslag av subsidiert, fornybar energi. Subsidiene kommer fra private forbruker som betaler 2,80 kr/KWh, mens industrien slipper unna miljøavgiftene.

3) Feil. Hele den norske bilparken kan elektrifiseres for 7 GWh. Det har vi kraft til i dag.

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...