Jump to content

stigmv

Medlemmer
  • Content Count

    136
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

278 :)
  1. Jeg tror at mye av problemet ligger i at sjefer typisk er ekstroverte personer som trives med støy og kaos, mens i hvert fall IT-folk typisk har vært introverte personer som trenger stillhet og ro. Og så lytter disse sjefene bare til hverandre og ignorerer både sine egne ansatte og forskning.
  2. Jeg fikk ny PC med Windows 10 på jobben før Jul, og jeg må innrømme at det er bedre enn nettbrett-OSet Windows 8, men betraktelig dårligere enn Windows 7 som igjen var dårligere enn Windows 2000 som igjen var dårligere enn NT 3.51 på i hvert fall noen områder. Hjemme blir det nok å trekke ut nettverkskontakten på den gamle Windows-PCen for å bruke den bare til Civ IV og bruke Linux og Android til alt annet.
  3. Men det er Microsoft sin feil at de gjør det nødvendig bruke masse tid på å lære Windows på nytt og sette det opp slik at det fungerer sånn noenlunde for hver ny versjon.
  4. De sovesetene bak er jo veldig kjekt om du skal ut på tur og ikke har råd til hotell (fordi du har brukt alle pengene på en dyr luksusbil).
  5. Ingen tabbe å bli mange. Det er det motsatte som er en tabbe.Din modell med spredt bebyggelse er ikke det beste for alle. For de fleste er kortreist mat og kortreist vei til arbeidssted det alle beste og mest effektive. En større by trenger å forsynes av et større omland og dermed mer transport. Folk som jobber i Oslo har i gjennomsnitt dobbelt så lang reisevei som folk som jobber ellers i landet, og kapasiteten på tog, buss og vei er sprengt. Byer i størrelsen 50-100 000 innbyggere er store nok til å ha et brukbart kollektivtilbud men uten at det blir helt stapp fullt på de fleste avgangene, og avstandene blir ikke så store. I større byer vil også støy, forurensing og trengsel gå ut over livskvalitet og helse.
  6. Stasjonsvogner er fortsatt mest populært på Finn, og jeg trodde det var fordi utvalget av nye stasjonsvogner er borte at ingen kjøper nye stasjonsvogner lenger. Men kanskje det er forskjellige kundegrupper som kjøper nye vs. brukte biler. Nybilkjøpere er kanskje mer opptatt av mote og status, mens bruktbilkjøpere er mer opptatt av å være selvhjulpen hva som er praktisk. En kort og bred kompaktsuv er kanskje praktisk for en røslig person som mest kjører til jobb, men for meg som stort sett bruker bilen når jeg har for mye å ha med til å ta toget (og ofte kjører over en 4,1m bred bru med toveistrafikk), er en lang og smal stasjonsvogn bedre.
  7. Jeg antar at det de mener her er at Stureterminalen er så mye større enn Sola TS at de trodde det var mye lenger unna. Når det er mørkt imellom er det veldig vanskelig å bedømme avstanden annet enn ved hvor store lysene i mot ser ut. Da vil et skip på noen hundre meters avstand se ut som en stor oljeterminal på et par kilometers avstand. Dermed har de trodd at de hadde mer tid til å svinge unna enn det de hadde.
  8. I boing sitt tilfelle kunne det fint overstyres, men pilotene var ikke trent til det. Ethiopian Airlines-pilotene var trent til det, men det koblet også ut et annet system de var avhengig av for å få justert nesa opp, så de koblet det inn igjen og MCAS vant over pilotene mens de snudde flyet tilbake mot flyplassen.
  9. Jeg har i det siste gjort meg noen tanker om hvor vindturbiner bør plasseres. En ting er at i det jeg har sett om vindkraft så er det veiene som gjør størst skade på miljøet, og mens selve vindturbinene kan plukkes ned etter endt levetid så vil sårene etter veiene alltid være der. Og som vi så i reportasjen fra Flatanger er det mye mer omfattende inngrep i naturen for å lage veiene til vindturbiner enn til vannkraft-anlegg. Det jeg tenker er at for å beskytte sårbar natur må vindturbiner plasseres slik at det blir minst mulig veibygging og der hvor naturen allerede er ødelagt. 1: Plasser vindturbiner på steder som allerede er ødelagt av masseturisme. For eksempel ved Geiranger (jeg kjørte gjennom Geiranger forrige uke. Flott sted, men trengselen fra turistene, trafikk-korken fra alle bussene og røyken fra cruise-skipene ødelegger stedet), ved Besseggen (kjørte forbi i sommer, tror aldri jeg har sett så mange biler konsentrert på et så lite område før) og på Gaustadtoppen (stien opp har jo mer trengsel enn Karl Johans gate i julestria). Andre har sikkert flere gode forslag, som ved Prekestolen, eller trolltunga hvor jeg ikke har vært, men har hørt det er ekstrem trengsel. Hvis det fører til mindre turisme blir det dobbel miljøgevinst. Ikke at jeg tror jeg får spesielt mye gehør for dette forslaget, for turisme er det opplest og vedtatt at vi skal ha mer av uansett hvor store ulempene og naturødeleggelsene er i forhold til det lille turistene legger igjen av penger. 2. Ved hovedveiene. Det vil ikke være like gode vindforhold som på fjellet eller ved kysten, men til gjengjeld er det mye å spare på anleggsveier og strømlinjer. Dessuten vil støyen fra veien overdøve støyen fra vindturbinene som ellers er argumentet mot å plassere vindturbiner nær bebyggelse. Og det er ofte områder ved planfrie kryss som ikke kan brukes til annen virksomhet fordi de er stengt inne av veiene.
  10. Trondheim til Stjørdal, ja. Den veien er over 30 år nå. Jeg lurer på hva fordelingen mellom avdrag, renter og innkrevingskostnader har vært for det prosjektet. Og hvor lenge regner man med å bruke på å betale ned de siste 1,2 milliardene? Vil veien være ferdig nedbetalt før den må utvides? Jeg mener bompenger er greit nok for å begrense trafikken i byer hvor det ikke er plass til mer biler eller veier, men at det er en fryktelig ineffektiv måte å finansiere generelle veiprosjekter.
  11. Den er bygd i 1840-41 som en grusfylling med kjerne av leire for tetting, og er 24 meter høy. Det har også vært problemer med den flere ganger før. Se: https://en.wikipedia.org/wiki/Toddbrook_Reservoir
  12. Husk at alle spørsmålene trenger ikke å være besvart når man begynner første pilotprosjektet. Jeg kan vise til prosjekter hatt mange flere ubesvarte spørsmålet enn det her. Feks det Wright-brødrene startet på for litt over 100 år siden. Husk at dette var lenge før datamaskiner. Jeg tror selv ikke Wright-brødrene kunne sett for seg at 40-70 år senere at det ville bli 1000-vis av fly i luften til enhver tid. Selv de mest hardbarka visjonære på den tid synes dette var galskap, farlig og helt utenkelig. Hva hvis en motor svikter, eller en vinge løsner? Hyperloop er veldig løsbart og barnemat i forhold. Men så er da også luftfart en gedigen økonomisk fiasko. Bare en liten håndfull flyselskaper har klart å overleve over tid uten massive økonomiske subsidier. Samme gjelder flyfabrikker. Det er nok minst like mange skattekroner som billettkroner som har gått til å betale det gildet.
  13. Joda, hvis du vet hvilke som er spiselige og hvordan de skal behandles kan du fint plukke larver og spise selv. Akkurat som med ville planter som du kan plukke selv og spise hvis du vet hvilke som er spiselige og hvordan de skal behandles.
  14. Forventes disse blodprøvene å gi enda tidligere indikasjon enn de avføringsprøvene vi i risikogruppen nå avgir årlig?
×
×
  • Create New...