Gå til innhold

Nel setter av 35 millioner kroner for å rydde opp etter hydrogen-eksplosjon


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Sett bort fra Sandvika-eksplosjonen:

Omsetning på 48,7 millioner i andre kvartal 2018 til 58 millioner i andre kvartal 2019

Resultat på minus 20,6 millioner i andre kvartal 2018 til minus 37,6 millioner i 2019

 

Det ser altså ut som økt omsetning også fører til økt tap. Riktignok ikke lineært.

 

Ellers så er det vel litt over 100 hydrogenbiler her i landet med en årlig drivstoffkostnad på anslagsvis 5-10 tusenlapper. Disse bidrar altså med anslagsvis under 1 million av omsetninga til NEL.

Lenke til kommentar

Sett bort fra Sandvika-eksplosjonen:

Omsetning på 48,7 millioner i andre kvartal 2018 til 58 millioner i andre kvartal 2019

Resultat på minus 20,6 millioner i andre kvartal 2018 til minus 37,6 millioner i 2019

 

Det ser altså ut som økt omsetning også fører til økt tap. Riktignok ikke lineært.

I et vekstselskap, så kan det lønne seg å se på ordreloggen. Den er rekordhøy. Penger inn går stort sett ut igjen i form av det å skalere seg for fremtiden.

 

De ble ikke ferdig med å skalere opp fra 40MW/år til 360MW/år ved å bygge om Notodden. før de skifter fokus og kjøper et helt nytt sted med muligheter for 1GW/år + på Herøya. 

 

Dette er fremdeles kun smuler av hva de forventer å måtte skalere seg opp til, for å få store andeler i utlandet for behovet rundt grønn hydrogen - som kun vil øke i takt med billigere sol og vindkraft. Det er en snøball som starter å rulle, og jo billigere fornybarkraft blir, jo større kan man skalere produksjonen av utstyret, som igjen gjør at utstyret kan selges billigere. 

Endret av oophus3do
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Dette er fullstendig latterleg. Går verda aldri tom for idiotar? Eit underskot tilsvarande halve årsomsetnaden, det er jo på linje med dei verste døma frå .com-bobla på 90-talet! Her er det mange som kastar gode pengar etter dårlege. Og dette for eit selskap som produserer hydrogen på den aller mest forureinande måten – so grisete at dei må kalle han "grøn" i staden for fargelaus.

Endret av Sturle S
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Disse pengene går ikke til NEL. De går til Uno-X (og andre?).

Nel eier vell 39% av Uno-X Hydrogen.

 

Her en liten liste:

  • 100% av Nel Hydrogen Electrolyser AS
  • 100% av Nel Fuel A
  • 100% av Nel Hydrogen AS
  • 100% av Nel Hydrogen Inc
  • 100% av Proton Energy Systems Inc
  • 100% av Nel Korea Co
  • 33% av Hyon AS
  • 37% av SAGIM.
  • 20% av Everfuel Denmark AS
  • 20% av Everfuel Europe AS
  • 39% Uno-X Hydrogen AS
  • 10% av Íslendska Vetnisfelagið
  • 51.5% av Danish Hydrogen Fuel AS.
Endret av oophus3do
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Disse pengene går ikke til NEL. De går til Uno-X (og andre?).

Nel eier vell 39% av Uno-X Hydrogen.
Ei ny tapsbombe der, seg eg. Uno-X Hydrogen gjekk med 7,2 millionar i underskot i fjor, 5,5 millonar i underskot i 2017 og 1,6 millionar i underskot i 2016. Er det ingen som ser galskapen i dette? Har NEL eigarskap i mange slike tapsprosjekt?

 

Hydrogenbilane vert berre dårlegare og dårlegare samanlikna med miljøvennlege bilar, og det er framleis under 100 hydrogenstasjonar i drift i Europa. Berre Tyskland skulle ha 100 stasjonar innan 2019, men i dei fleste andre land er alle nedlagde, og dei vert ikkje bygd ut i lovd tempo i Tyskland. Dersom Tyskland nokon gong når 100, tippar eg det framleis er under 100 stasjonar i drift i Europa. (Ein urovekkjande stor del av hydrogenstasjonane er til ei kvar tid ute av drift. Mange har vore ute av drift so lenge at eg mistenkjer dei eigentleg er nedlagde.)

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Nel eier vell 39% av Uno-X Hydrogen.

 

Her en liten liste:

  • 100% av Nel Hydrogen Electrolyser AS
  • 100% av Nel Fuel A
  • 100% av Nel Hydrogen AS
  • 100% av Nel Hydrogen Inc
  • 100% av Proton Energy Systems Inc
  • 100% av Nel Korea Co
  • 33% av Hyon AS
  • 37% av SAGIM.
  • 20% av Everfuel Denmark AS, Everfuel Europe AS
  • 39% Uno-X Hydrogen AS
  • 10% av Íslendska Vetnisfelagið
  • 51.5% av Danish Hydrogen Fuel AS.
Poenget mitt var egentlig bare at NEL mottar ikke penger direkte fra kundene. Disse pengene går inn i Uno-X, der de blir brukt opp på drift, og NEL ser ikke en krone.

 

(Uno-X Hydrogen AS har forøvrig et underskudd på 7.183.173 kroner for 2018, som er en forverring fra et underskudd på 5.484.721 kroner i 2017.)

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Ei ny tapsbombe der, seg eg. Uno-X Hydrogen gjekk med 7,2 millionar i underskot i fjor, 5,5 millonar i underskot i 2017 og 1,6 millionar i underskot i 2016. Er det ingen som ser galskapen i dette? Har NEL eigarskap i mange slike tapsprosjekt?

Om man kutter ut alt nå idag, så vil det jo ha vært en tapsbombe. Men heldigvis så skal man jo ikke det. Så vi kan jo se på tallene om 5-10 år istedenfor. :) 

 

Resten er tullball og noe vi har snakket om før. Jeg gidder ikke komme og slenge de samme linkene mot deg - for de ignoreres uansett. 

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Poenget mitt var egentlig bare at NEL mottar ikke penger direkte fra kundene. Disse pengene går inn i Uno-X, der de blir brukt opp på drift, og NEL ser ikke en krone.

 

(Uno-X Hydrogen AS har forøvrig et underskudd på 7.183.173 kroner for 2018, som er en forverring fra et underskudd på 5.484.721 kroner i 2017.)

Litt motsigende her? Om Uno-X Hydrogen på sikt tjener penger, så vil da NEL se noe av disse pengene. 

 

Det at hydrogen til transport går i underskudd de første årene, er slettes ingen uventet overraskelse - det er forventet. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Litt motsigende her? Om Uno-X Hydrogen på sikt tjener penger, så vil da NEL se noe av disse pengene. 

 

Det at hydrogen til transport går i underskudd de første årene, er slettes ingen uventet overraskelse - det er forventet.

På sikt kan det i teorien være penger å tjene. Men i 2018 var det en kapitalforhøyning på 24 mill i Uno-X Hydrogen AS, så da gikk pengeflyten mer i motsatt retning.
  • Liker 2
Lenke til kommentar

På sikt kan det i teorien være penger å tjene. Men i 2018 var det en kapitalforhøyning på 24 mill i Uno-X Hydrogen AS, så da gikk pengeflyten mer i motsatt retning.

Jeg gjentar - det var ingen overraskelse, det var forventet. 

Det sier seg selv. 

 

Uno-X Hydrogen gjør det bedre i å sette fokus mot kunder som f.eks Asko, Tine og diverse taxi-bedrifter som eksempler, der de setter opp stasjoner som er direkte relatert til deres behov og ruter. Da vil stasjonene allerede ved første dag være profitable. Fremfor å satse på at personbilene skal komme med kronene. Det blir en "catch-22" situasjon som jeg mener vil ta for lang tid. Lag heller stasjoner som er direkte relatert til tung-transport, men la personbilene fylle der i tillegg, så slipper man den siutasjonen. På sikt så kan man da lage de andre normale personbil-stasjonene, når behovet allerede baller seg opp. 

 

Men men, de vet vell hva de gjør, og ser tendensene gjennom interesser utenifra. Hexagon som er en del av Hyon (33% Nel), sier de jobber med 3 store bilprodusenter angående lagring for hydrogen i fremtiden. Så det er ikke noe tvil om at det lille vi har sett til nå vil vokse på sikt - så det kan godt hende Uno-X får fatt i vinden gjennom Nel og ser at behovet vil komme, og at de dermed syntes det er greit å takle underskuddet før pengene kommer. 

Endret av oophus3do
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Dette er som å følg en diskusjon om økonomien i Tesla, bare med omvendt argumentasjon på deltakerne. (Personlig tror jeg de er like føkked begge selskapene).

Trur nok selskapet som har røtter fra 1920 tallet har større muligheter her. Man kan glemme transport, all transport, og de må fremdeles  øke produksjonen med fire tusen ganger for å møte et industrielt behov - som kommer. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Trur ikkje det er mange ingeniørar eller mekanikarar som uten betenkelegheiter hadde køyrt rundt over lengre tid med ein 700 bars trykktank fylt med H2. 700 bar er grisemykje. Det er rett og slett idiotisk så sant en ikkje er ein astronaut som sitt på ei nyoverhala rakett til eit par milliardar. Raketter har i alle fall i motsetning til ein bil ikkje humpa rundt på telehiv og saltlake i fleire år. Så når bilen skal på EU kontroll så inngår det vel også at bilverkstaden må trykkteste tanken til 1.5 ganger arbeidstrykket... En skal jaggu ha respekt for gass under trykk.

  • Liker 6
Lenke til kommentar

Hydrogen? Skal vi se:

- lite energieffektivt

- krever dyr og energikrevende logistikk for å frakte drivstoffet til sluttbruker

- MYE dyrere enn tilsvarende elektrisk kraft

- En må fortsatt forholde seg til fyllepunkter

 

Skjønner ikke i det hele tatt hvordan dette kan feile!

1. Ikke hvis man bruker varmen både under elektrolysen og ved brenselscellen. Da oppnår man 95% med PEM elektrolyse, og brenselscellene er nå nærmere 60% effektivt. Med bruk av varmen på vinteren, så blir det enda bedre. 

 

Det er jo ikke uvanlig at elektriske busser blir varmet opp med diesel-aggregat på vinterne. Kilder finner man ved et lite søk. 

 

2. Blir mye bedre om det blir produsert lokalt. 

 

3. Man konkurrerer ikke mot elektrisk kraft? Man konkurrerer mot fossil kraft. 

 

4. Og det er en ulempe? Noen minutter for flere hundre kilometer rekkevidde er et behov enkelte har. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

1. Riktig, men her sier du indirekte at hvis man ikke utnytter varmen i både elektrolysen og brenselcellen får man enorme energitap, på over 40% i beste fall. Varmeutnyttelsen kan i teorien komme opp på 100%, eller COP=1. I praksis er det nok noe lavere for det er grenser for hvor lavtemperert overskuddsvarme man får brukt til noe nyttig. Til sammenligning får man billige elektriske maskiner med COP årsgjennomsnitt på ca 3,5, som til og med kan slåes av eller produsere kulde i de delene av året der varmen ikke har noen nytteverdi. Det kan man ikke med PEM eller brenselceller. De står og produserer over 40% varme året rundt, uavhengig av behov.

 

2. Hvis det skal være lokal produksjon så forutsetter det enten at man finner noe å bruke varmeoverskuddet på eller tar til takke med enorme energitap på over 40%.

 

3. Jovisst konkurrerer hydrogen mot elektrisk kraft som ikke har gått omveien via hydrogen. Hensikten med hydrogen er jo at det skal være lettere å frakte fra A til B enn strøm. F.eks om bord i et kjøretøy. Det gjøres selvsagt på bekostning av virkningsgrad.

 

Konkurransen går på pris og her ligger hydrogen nesten like langt bak i leksa som bensin og diesel.

 

4. I dagens Norge, Europa og verden, er det en kjempeulempe sammenlignet med både bensin, diesel og strøm, rett og slett fordi fyllenettverket er veldig mye dårligere.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

1. Riktig, men her sier du indirekte at hvis man ikke utnytter varmen i både elektrolysen og brenselcellen får man enorme energitap, på over 40% i beste fall. Varmeutnyttelsen kan i teorien komme opp på 100%, eller COP=1. I praksis er det nok noe lavere for det er grenser for hvor lavtemperert overskuddsvarme man får brukt til noe nyttig. Til sammenligning får man billige elektriske maskiner med COP årsgjennomsnitt på ca 3,5, som til og med kan slåes av eller produsere kulde i de delene av året der varmen ikke har noen nytteverdi. Det kan man ikke med PEM eller brenselceller. De står og produserer over 40% varme året rundt, uavhengig av behov.

 

2. Hvis det skal være lokal produksjon så forutsetter det enten at man finner noe å bruke varmeoverskuddet på eller tar til takke med enorme energitap på over 40%.

 

3. Jovisst konkurrerer hydrogen mot elektrisk kraft som ikke har gått omveien via hydrogen. Hensikten med hydrogen er jo at det skal være lettere å frakte fra A til B enn strøm. F.eks om bord i et kjøretøy. Det gjøres selvsagt på bekostning av virkningsgrad.

 

Konkurransen går på pris og her ligger hydrogen nesten like langt bak i leksa som bensin og diesel.

 

4. I dagens Norge, Europa og verden, er det en kjempeulempe sammenlignet med både bensin, diesel og strøm, rett og slett fordi fyllenettverket er veldig mye dårligere.

1. Nå bor vi i et land der halvparten av året kommer med behov for varme, så for transport, så er det bare fint at den kommer "gratis" slik at man ikke ofrer rekkevidde. Batterier i maritimt bruk f.eks vil komme med generatorer for å kunne varme skipet. Så det eneste stedet hvor man kan få til dette er ferjer og mindre fartøy. Skal man skifte ut resten, så har man rett og slett ikke mange andre valg. Bio-fuel er for farlig å satse på, da det kan gå ut over natur om behovet blir for stort. 

 

2. Lokal produksjon forutsetter at man utnytter grønn hydrogen, så da må solceller eller vindkraft opp. Fordelen her, er at økonomien blir bedre om man inkluderer produksjonen av hydrogen. Begge industrier mater hverandre, slik at veksten blir kjappere. Da spiller det liten rolle at varmeoverskuddet i enkelte tilfeller ikke blir utnyttet. Strøm må som sagt brukes når det produseres, og fremtiden ser lys ut angående et overskudd av kraft som uansett må lagres. Poenget var kun selve argumentet at utnyttelsen av kraften kan gjøres veldig optimal, om det er det største argumentet man har imot. 

 

3. Nei, hydrogen og batterier konkurrerer mot fossilt. Batterier klarer ikke storskala transport av energi, mens hydrogen kan. Mens batterier er mye mer økonomisk i mindre skala. Litt overlapp og "konkurranse" blir det kun i den delen av gradienten hvor de to møtes.

 

Konkurransen for hydrogen mot X er pris, uansett. Dog den vil falle. Det er alle enige om, når hydrogensamfunnet skaleres opp. 

Når hydrogen konkurrerer mot hurtiglading, noe den kan gjøre allerede idag i enkelte steder av verdenen, så ser man straks fordelene til kjappere opptak av hydrogen, samt lengre rekkevidde mellom hver stopp.

 

4. Samme argument man har mot elektriske biler i land hvor ladenettverket ikke er oppe. Løsningen er den samme. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...