Gå til innhold

Verdens minste effektkonverter skal kjøle fremtidens elektronikk


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Markedet for slike er sikkert kjempestort målt i antall enheter, kanskje en milliard, men hva er salgsprisen på de? 1 øre per stk eller noe sånt? Jeg bare lurer på hvordan den skal klare å lønne 5 forskere og sikkert en hel del ansatte etter hvert i bedriften?

 

Heter disse noe annet på Norsk? DC-DC spenningskonverter kanskje?

Endret av Simen1
Lenke til kommentar

Markedet for slike er sikkert kjempestort målt i antall enheter, kanskje en milliard, men hva er salgsprisen på de? 1 øre per stk eller noe sånt? Jeg bare lurer på hvordan den skal klare å lønne 5 forskere og sikkert en hel del ansatte etter hvert i bedriften?

 

Heter disse noe annet på Norsk? DC-DC spenningskonverter kanskje?

Hvis vi snakker om en DC/DC konverter for mobile håndsett (D.v.s. omkring 3.6V inn ca 1V ut) så finner jeg eksempler på digi key som f.eks denne* https://www.digikey.com/product-detail/en/monolithic-power-systems-inc/MPM3804GG-Z/1589-1766-2-ND/7361493 ned mot USD 0.8. Ett øre kan du nok bare drømme om. For det kan du få en resistor.

 

Ekstra liten og høyere integrasjon burde tilsi et premium, så jeg forventer en AUP som er mer enn for denne.

 

Illustrasjonsbildet viser nok noe som er vesentlig mindre. Sannsynligvis en liten SMD diode.

 

*) Mistenker at den ikke egentlig er effektiv nok eller har høy nok effekt for mobiltelefoner.

Endret av sverreb
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Markedet for slike er sikkert kjempestort målt i antall enheter, kanskje en milliard, men hva er salgsprisen på de? 1 øre per stk eller noe sånt? Jeg bare lurer på hvordan den skal klare å lønne 5 forskere og sikkert en hel del ansatte etter hvert i bedriften?

 

Heter disse noe annet på Norsk? DC-DC spenningskonverter kanskje?

 

Andre som lager komponenter klarer seg greit, som eks. Nvidia startet med grafikk prosessorer og har i dag milliarder av dollar i overskudd med over titusen annsatte. Stortsett all elektronikk har spenningskonvertere(hvis det er det det dreier seg om?), og hvis de i tillegg produserer mindre varme = høyere effektivitet, og dermed kan redusere verdens energibehov, så er dette høyst relevant. Beklager min overdrevene opptimisme...

Lenke til kommentar

Hvis vi snakker om en DC/DC konverter for mobile håndsett (D.v.s. omkring 3.6V inn ca 1V ut) så finner jeg eksempler på digi key som f.eks denne* https://www.digikey.com/product-detail/en/monolithic-power-systems-inc/MPM3804GG-Z/1589-1766-2-ND/7361493 ned mot USD 0.8. Ett øre kan du nok bare drømme om. For det kan du få en resistor.

 

Ekstra liten og høyere integrasjon burde tilsi et premium, så jeg forventer en AUP som er mer enn for denne.

 

Illustrasjonsbildet viser nok noe som er vesentlig mindre. Sannsynligvis en liten SMD diode.

 

*) Mistenker at den ikke egentlig er effektiv nok eller har høy nok effekt for mobiltelefoner.

Takk for realitetssjekk. Hvis vi antar 2$ * 1 million enheter så burde det være levelig for en liten bedrift med noen få ansatte. Sier vi 10 millioner så kan det drive rundt en hel liten fabrikk. Da skjønner jeg litt mer av størrelseordenen.

Endret av Simen1
Lenke til kommentar

Takk for realitetssjekk. Hvis vi antar 2$ * 1 million enheter så burde det være levelig for en liten bedrift med noen få ansatte. Sier vi 10 millioner så kan det drive rundt en hel liten fabrikk. Da skjønner jeg litt mer av størrelseordenen.

Du kan nok ikke ha (komplett) egen produksjon med bare det som volum, men det er da heller ikke normalt. Nå er det litt uklart hva den totale prosessen her er men det kan ligne litt på en modifisert MEMS type prosess (Men det er kanskje mer komplisert enn hva det egentlig er) Se orginal pressemelding her: https://www.alumni.dtu.dk/nyhed/Nyhed?id=%7b2FD6B9CB-F431-467F-9B81-94EDBAE90732%7d&dm_i=4P21,JHFS,4649FS,29F36,1 hvor de snakker om å bygge passive lagvis. (Å dra inn 3d printere tenker jeg de bare gjør for at det er hipt, dette beskriver helt greit en vanlig halvlederprosess)

 

Hvis komponenten kan produseres i en vanlig waferfab så koster gjerne en 300mm wafer noen tusen dollar (Ferdig prosessert), så kan man legge på 50-100 pr. lag ekstra prosesstrinn (Det er ikke uvanlig at komponenter har noen ekstra prosesstrinn). En wafer burde gi 9-14000 komponenter yieldet. Legg til noen cent i test og pakkekost så kan man begynne å spekulere litt rundt hva prisingen trenger å være.

 

Waferprosessering, test og pakking er funksjoner som kan (og for de aller aller fleste bør) outsources.

Lenke til kommentar

Takk for realitetssjekk. Hvis vi antar 2$ * 1 million enheter så burde det være levelig for en liten bedrift med noen få ansatte. Sier vi 10 millioner så kan det drive rundt en hel liten fabrikk. Da skjønner jeg litt mer av størrelseordenen.

 

Vanligvis så funker det slik at man tar et patent (A-P1, p. 79), og lisensierer det til allerede etablerte halvlederkomponent fabrikanter.

Lenke til kommentar

Hva er en effektkonverter?

"Effektomformer" er et vanligere begrep på norsk. Og det er enkelt og greit en omformer som har som oppgave å overføre elektrisk energi, der det å sikre stabil strøm og spenning til andre komponenter er kriteriet. Til forskjell fra omformerkretser som del av signalbehandling, der riktig respons på inngangssignalet er det du vil ha.
Lenke til kommentar

"Effektomformer" er et vanligere begrep på norsk.

 

Jeg har aldri hørt noen bruke ordet "effektomformer" før. "Omformer" er det jeg pleier å kalle det i jobbsammenheng, helst presisert som DC/DC-omformer, AC/DC-omformer, eller analog-digital-omformer. Bruker jeg disse ordene som søkeord på Google så finner jeg mye mer fornuftige resultater enn med "effektkonverter" eller "effektomformer".

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg har aldri hørt noe brukt ordet "effektomformer" før. "Omformer" er det jeg pleier å kalle det i jobbsammenheng, helst presisert som DC/DC-omformer, AC/DC-omformer, eller analog-digital-omformer. Bruker jeg disse ordene som søkeord på Google så finner jeg mye mer fornuftige resultater enn med "effektkonverter" eller "effektomformer".

 

Nei, jeg tror ikke noen av oss har hørt uttrykket effektkonverter før. Virker som en bastard kombinasjon av Power Supply og Switch Mode Converter, oversatt til norsk. Selv bruker jeg begrepene strømforsyning og (DC-DC) spenningsomformer på norsk.

 

Illustrasjonsbildet er hjelper i hvert fall ikke – det ser umiskjennelig ut som en MLCC kondensator montert på et ukjent substrat. Bare at fargen er 'feil' – SMD kondensatorer er gjennomgående brune. Men både muRata, Kemet og Yageo har da noen serier i sort.

148033690_Murata_Automotive-Capacitors.p

Endret av 1P4XZQB7
Lenke til kommentar

Ser ikke at det står at den er mer effektiv (mindre tap), bare at den er mindre?? Hvis den faktisk har bedre effektivitet burde de jo bare sagt det istedet for alt det andre...

"Konkurentene har 95% effektivitet mens vår har 99%". KISS

 

Helt enig, men de nevnte at den produserer mindre varme som gjerne er synonymt med høyere effektivitet.

Lenke til kommentar

 

Hva er en effektkonverter?

"Effektomformer" er et vanligere begrep på norsk. Og det er enkelt og greit en omformer som har som oppgave å overføre elektrisk energi, der det å sikre stabil strøm og spenning til andre komponenter er kriteriet. Til forskjell fra omformerkretser som del av signalbehandling, der riktig respons på inngangssignalet er det du vil ha.

Prøv å google "Effektomformer";)

Såvidt jeg har skjønt brukes det vanligvis ikke omformere til "å overføre elektrisk energi, der det å sikre stabil strøm og spenning til andre komponenter er kriteriet", heller men kabler eller kobberledere på et kretskort?

Lenke til kommentar

ror det er en drossel som sees, og ikke en mlcc. 

 

Godt mulig du har rett, men i så tilfelle vil jeg påstå dette underminerer hele poenget med dette påståtte gjennombruddet. 

 

Det er nettopp de passive komponentene som er volumøse og som påfører oss RFI/EMC problemer som følge av loop-arealet. Nå er det ikke umulig å integrere induktansene på substratet, men resultatet er oftest dårlig. 

 

Schematic-diagrams-of-the-toroidal-meand

Ble ikke egentlig fart over denne saken før Intel lanserte sin Fully Integrated Voltage Regulator med sine 16 koblede induktanser på samme substrat. Intel greide nemlig å dope CMOS substratet med ferromagnetisk materiale. Dette er et virkelig bra stykke arbeide.

 

4-Figure3-1.png

 

Selvfølgelig, andre aktører er ikke langt bak i leksa. Kan faktisk argumentere for at de er foran. IBM har integrert karbon nano-rør på substratet. Det kan jo bli riktig så bra. Men jeg ser en lang vei til kommersialisering.

 

ibm-graphene-wafer-1.jpg

 

Men igjen, har disse danskene også fått til dette her og gjort dette tilgjengelig for flere aktører enn som de største i industrien, så ære være…

Endret av 1P4XZQB7
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...