For dyrt å få barn?

[Fasiten]

Vi kristne har funnet løsningen for lengst.

 

Nekt gutter å være horebukker, nekt jenter å være ludder.

 

Vips gifter dem seg og får barn. I ung alder!

[Dubious]

Vi kristne har funnet løsningen for lengst.

 

Nekt gutter å være horebukker, nekt jenter å være ludder.

 

Vips gifter dem seg og får barn. I ung alder!

Ikke lov å gifte seg med søskenbarn og søsken i Norge

Tror ikke det er lov å få barn heller

[Camlon]

Vi kristne har funnet løsningen for lengst.

 

Nekt gutter å være horebukker, nekt jenter å være ludder.

 

Vips gifter dem seg og får barn. I ung alder!

Du har helt rett. Sex er et biologisk behov og hvis man bare kan få det igjennom ekteskap, så gjør man det.

 

Men jeg er også imot å påtvinge mine verdier på andre. Vi bør promotere tradisjonelle verdier, men folk skal fortsatt kunne velge fritt.

 

 

https://www.pewforum.org/2015/04/02/north-america/

Endret 9. juni 2019 av Camlon

[Heradon]

Vi kristne har funnet løsningen for lengst.

 

Nekt gutter å være horebukker, nekt jenter å være ludder.

 

Vips gifter dem seg og får barn. I ung alder!

Å? Hvor mange barn har du?

[1J7HHBGW]

Å? Hvor mange barn har du?

Det der er vel den klassise måten kristne snylter til seg av felleskapets goder. Avle en bråte med fremtidige fanatikere.

[FranZe]

Vi kristne har funnet løsningen for lengst.

 

Nekt gutter å være horebukker, nekt jenter å være ludder.

 

Vips gifter dem seg og får barn. I ung alder!

 

Lever dere på 1700-tallet? Løsningen deres er altså å kalle deres egne barn for slike ting når de har sex hvis de ikke er gift? Det er vel bare slike kristne som deg som får til dette..

 

Rart så mye dere tror på ellers, hun kan jo bare si at hun er jomfru og er med barn, det er jo slikt dere tror på like vel? Ser dere nå hvilken vei en blir nødt til å gå hvis en skal følge deres regler til punkt å prikke? Dere blir jo bare rundlurt til slutt uansett, så hvorfor gidde? 

[Dellers]

Det må ikke være så voldsomt dyrt, men det kommer an på. Mer enn 1-2 barn krever en diger kåk om alle skal ha hvert sitt rom, og da er prisene ofte skyhøye. Det er nok lettere å finansiere mange barn på landet, da det fort kreves to millionlønner eller mer for hus i Oslo. Høy lønn betyr ofte mye jobb, og ikke tid til en drøss av unger. Jeg er alenepappa til en baby, og så lenge det kun er oss to går det helt fint på en lønn 100000 under snittet. Kunne gått ned en del i lønn uten problemer. Man kommer langt med en norsk gjennomsnittslønn, og med to bør det være null stress å ha minst to barn.

 

Mer penger mellom hendene betyr som regel bare mer sløsing (hus i dyrere strøk og dyrere produkter som gjør ca. samme jobb som billigere varianter f.eks.), altså kunne nok mange klart seg med langt mindre enn de tror og strengt tatt hatt det akkurat like bra.

[Red Frostraven]

Som nevnt av andre; Å få barn er ikke et behov:

Sex er et fysiologisk behov, som følges opp av vår empati, som ikke lar oss overlate barn til seg selv -- i motsetning til mindre empatiske dyrearter som ikke oppdrar avkommet, eller spiser avkommet om de møter det.

 

Eventuell anger i alderdommen for mennesker som ikke får barn kan ikke sammenlignes med sorgen over å miste et barn, eller å ha et ulykkelig barn, eller stress på grunn av økonomisk belastning, plassmangel, og mangel på frihet.

Få opplever spesielt stor depresjon av å ikke ha fått barn.

Jeg tenker foreldre som har friske voksne barn heller er sterkere av motgangen, og noe mer lykkelige fordi de har levd hardere liv, som blir lettere når barna flytter ut.

 

Vi har ikke barn for å bli lykkelige, eller fordi det gir økonomisk gevinst.

Lykke og økonomi er irrelevant for biologi:

Om du får barn som fattig er du mer vellykket enn en milliardær uten barn, biologisk.

Om du aldri fikk navnet ditt hørt, og levde og døde ulykkelig, men har etterkommere som lever om 10 000 år, så er du mer vellykket enn Aleksander den Store, og de fleste andre mennesker i historien.

 

Men i en alder hvor egoisme er sentralt for filosofien til folk, så betyr personlig økonomi og lykke mye, som igjen gjør det viktig for politikerene, som trenger at folk får barn, for å betale egne lønninger -- og å sikre og bevare statens suverenitet, for sin egen og folket de representerer sin del, mot mindre utviklede stater.

 

...

 

Så.

 

Ja.

 

Det er dyrt å få barn, over en million kroner per barn, i Norge.

Man kan ikke forvente å bli lykkeligere, tvert i mot vil de fleste oppleve redusert livskvalitet så lenge barna bor hjemme.

Politikerene ønsker at vi får flest mulig barn, for nasjonens økonomi sin del, og for de samfunnsbevisste, så har vi et samfunnsanvar for å få barn -- mens politikerene har ansvar for å skape et miljø hvor folk ønsker å få barn, som gir oss et politisk ansvar for å sørge for å velge politikere som tilrettelegger for foreldre, om man ønsker et vellykket samfunn:

Et samfunn som får nok barn består, mens et samfunn som ikke får nok barn forsvinner.

 

---

 

"For dyrt" er altså et ekstremt komplisert spørsmål, som ikke har noe konkret svar.

 

Samfunn/politikk: Vi har ansvar for å få barn, og politikerene har ansvar for å tilrettelegge samfunnet for foreldre, og vi har ansvar for å velge politikere som skaper en stat som gir oss barna vi trenger.

 

Individ/lykke/økonomi: Vi blir ikke lykkeligere, i snitt, og får ikke økonomisk overskudd, og egoisme tvinger politikere til å gjøre noe: Innvandring, eller bedre forholdene for foreldre.

 

Slekt/biologi: Alt over er bare et spill fordi hjernene våre kjeder seg i mangelen på utfordringer; biologi er hva som faktisk betyr noe, for naturen, utenfor individet og samfunnet.

Det er bedre å få barn, enn å være lykkelig. Det er bedre å leve i et diktatur, med barn, enn å leve i verdens beste demokrati, uten.

Men ikke for individets psyke, eller samfunnet.

 

...

 

Men så igjen tror jeg at de moderne samfunnene er essensielle for artens overlevelse i ekstremt lange perspektiver;

Så enten må staten tilpasse samfunnet foreldre og gjøre dem lykkeligere og redusere den økonomiske belastningen, eller så må filosofien gå bort fra egoisme, og over på samfunnsansvar og samfunnets behov.

 

Du har skrevet i en annen tråd at du har 4 barn. Hvis barn er så slitsomt og dyrt, hvorfor valgte du å få 4 barn? Jeg tror du har fått et ganske negativt syn på grunn av tidligere erfaring.

Vel.

2 planlagte, 2 som ikke var planlagt.

Som mann er det ingenting man kan gjøre om en jente blir gravid og ønsker barnet.

 

Min erfaring er mye bedre enn din. Vi har en jente som er nesten 2 år. Hun sover når vi sover, jeg stresser og bekymrer meg ikke, hun fører ikke til masse ekstrautgifter og jeg ønsker å tilbringe tid med henne. Vi ville hatt et mye kjedligere liv uten henne.

At barn er ekstrautgifter i forhold til å ikke ha barn er en realitet, med mindre man går naken i en temperert frukthage med overflod av mat, og gress så mykt at man kan sove på det.

 

Med hovedinteresser som er kampsport og kampkunst som deltager, men ikke tilskuer, er barna konstant i veien:

Jeg kan bruke dem som vekt under øvelser, løpe motbakke med dem på akebrett, løpe med dem på skulderen, la dem sparre med trygge sverd, løpe med barnevogner, men mens minst to av dem er mellom 6 og 14 i alder er det lite de kan være med på, og jeg er tvunget til å være hjemme halvparten av dagene mellom 1600 og 2200 og 0600 og 0800; ingen mulighet til å trene kampsport sammen med andre, utenom på terrassen, halvparten av tiden andre kan trene.

 

Døgnet har allerede for få timer, uken for få dager, søvnen for mange stunder, reiseveiene for lange strekninger, selv før barnas behov.

Foreldremøter, dugnader, legebesøk, tannlege, leke, spill...

 

Dette er jeg helt enig i. Svært mange besteforeldre i Norge bidrar ingenting, verken økonomisk eller barnepass.  De skal leve livet sitt, og har ikke tid til sine barnebarn. Foreldrene må da jobbe 100% for å få nok inntekt, og de må jobbe 100% hjemme. 

 

Jeg slipper det problemet fordi vi flyttet til Kina, og her er det vanlig at besteforeldrene bidrar mye.

Hey, en av kampsportene mine er sparring og tai-chi med kinesiske sverd; niuweidao og liuyedao, samt da-dao.

Yay.

Endret 12. juni 2019 av Red Frostraven

[1J7HHBGW]

Lever dere på 1700-tallet? Løsningen deres er altså å kalle deres egne barn for slike ting når de har sex hvis de ikke er gift? Det er vel bare slike kristne som deg som får til dette..

 

Rart så mye dere tror på ellers, hun kan jo bare si at hun er jomfru og er med barn, det er jo slikt dere tror på like vel? Ser dere nå hvilken vei en blir nødt til å gå hvis en skal følge deres regler til punkt å prikke? Dere blir jo bare rundlurt til slutt uansett, så hvorfor gidde? 

Kristne lever i en konstant kamp mot guds skaperverk, men DET er jo ikke nok. De skal plage alle andre med det også ;o)

[Skyggespilleren]

Er det egentlig ikke nokså gunstig å få barn mtp. alle velferdsordninger, støtte og hjelp man får fra Staten?

 

Nærmest alle enslige mødre jeg vet om har enten fått leilighet eller såpass mye økonomisk støtte at de klarer å betjene en selv. Enten de er studenter, jobber deltid, eller ikke jobber i det hele tatt ser det ut som om de er langt foran mange par med barn jeg kjenner.

 

Begynner nesten å lure på om det er bedre for en kvinne i Norge i dag å være enslig mor enn å være i et tradisjonelt forhold.

Endret 13. juni 2019 av Skyggespilleren

[AnonymDiskusjon]

Hvorfor skal jeg som mann få barn med en kvinne når:

 

Hun når som helst kan gå, ta med seg barna, og jeg aldri får sett dem igjen?

 

Det er stor sannsynlighet for at forholdet tar slutt, jeg vil ikke at barna mine skal oppleve en skilsmisse. Ikke frister det for meg selv heller å oppleve skilsmisse.

 

Mannen i dag har skyhøye krav. Han skal være den som tjener mest, samtidig gjøre det meste hjemme, holde seg trent og være myk og sterk samtidig.

 

Jeg er sikkert preget av mine foreldres skilsmisse, og nesten alle vennene mine har skilte foreldre.. Men i dagens samfunn tar du en stor risk når du inngår ekteskap/får barn med en dame.

 

Anonymous poster hash: fe996...410

[Corp Por]

Er det egentlig ikke nokså gunstig å få barn mtp. alle velferdsordninger, støtte og hjelp man får fra Staten?

 

Nærmest alle enslige mødre jeg vet om har enten fått leilighet eller såpass mye økonomisk støtte at de klarer å betjene en selv. Enten de er studenter, jobber deltid, eller ikke jobber i det hele tatt ser det ut som om de er langt foran mange par med barn jeg kjenner.

 

Begynner nesten å lure på om det er bedre for en kvinne i Norge i dag å være enslig mor enn å være i et tradisjonelt forhold.

Greia er vel den at de som gir helt opp får alt dekket, mens de som står på ikke får noe. På nav er det ingen mellomting. Man får ingenting før man passer på å kjøre seg helt i grøfta og når du er i grøfta får du mer enn mange av de som står på selv.

 

For mange år siden var jeg stillasmontør og hadde utbetalt ca 17k pr måned for hardt arbeid hver dag. Ei jeg kjenner hadde nesten 30k og hadde aldri hatt en ordentlig jobb i sitt liv. Forskjellen er bare at hun fikk lite penger utbetalt men diverse tilskudd + bidrag betalte regningene hennes og skaffet alt hun og ungene trengte.

 

Så, ja. Min forståelse er at du får bøtter og spann når du først står med fire flate dekk, men ikke før.

[Skyggespilleren]

Greia er vel den at de som gir helt opp får alt dekket, mens de som står på ikke får noe. På nav er det ingen mellomting. Man får ingenting før man passer på å kjøre seg helt i grøfta og når du er i grøfta får du mer enn mange av de som står på selv.

 

Ja, det er nok akkurat slik det er. Jeg har en venn som er handikappet og som får visse stønader for å dekke utstyr og lignende. Han har jobbet seg opp, og livnærer seg som selvstendig næringsdrivende hjemmefra. Men i det siste har han gjort det så bra at han risikerer å miste all støtte. Dette hadde vært veldig risikabelt, da han jobber freelance og ikke har forutsigbar inntekt fra mnd. til mnd. 

 

Han må rett og slett si fra seg arbeid for titusenvis av kroner for å unngå å miste hele sikkerhetsnettet.

 

For mange år siden var jeg stillasmontør og hadde utbetalt ca 17k pr måned for hardt arbeid hver dag. Ei jeg kjenner hadde nesten 30k og hadde aldri hatt en ordentlig jobb i sitt liv. Forskjellen er bare at hun fikk lite penger utbetalt men diverse tilskudd + bidrag betalte regningene hennes og skaffet alt hun og ungene trengte.

Utrolig provoserende. Det er selvsagt ille nok å få 30k uten å løfte en finger, men jeg tenker også på hvilke verdier vedkommende sitter igjen med, og det verste av alt; den manglende arbeidsmoralen og voksenopplæringen ungene aldri kommer til å lære seg.

 

Så, ja. Min forståelse er at du får bøtter og spann når du først står med fire flate dekk, men ikke før.

 

Meget god analogi.

[Fjellrapp]

Jeg bestemte meg tidlig for at det å få barn i det minste ikke er et mål for meg, dette er og har hele veien i stor grad vært basert på kostnaden det medfører og hva samfunnet krever av materialistiske ting for den eventuelle poden. 

 

Utover mat, bolig, barnehage, klær og annet grunnlegende er dyrt nok, men når jeg ikke har råd til å betale for barnets ønskede idrett eller materialistiske "krav" skolen og venner krever for at poden skal passe inn og bli akseptert - lukter dårlig samvittighet lang vei.

 

Straks 30 år gammel og tror ikke min mening har endret seg stort de siste ti årene, utover at jeg kjenner litt mer på ønsket om barn enn jeg gjorde når jeg var 20.