Verdens eneste flytende kjernekraftverk skal til sjøs

[Odd R. Valmot]

Verdens eneste flytende kjernekraftverk skal til sjøs

[EHDisen]

De spesialkonstruerte hydrauliske moringene og kaianleggene setter begrensninger på fleksibiliteten til konseptet. Franskmennene har et nedsenket konsept som unngår overflatebølger. Vannmasser er en uovertreffelig stopper av radioaktivitet om uhellet nå skulle være ute. Den økende motstanden mot vindkraft og den uklare situasjonen med kjernekraft i Sverige burde få Norge til å vurdere å skaffe egen selvforsyning og elbalanse med kjernekraft akkurat som Finland. Vi er jo verdensbest på subsea ! Og fjellhaller om lektere eller ROV skulle anses for futuristisk i første omgang !

[delxzen]

For et sinnsvakt drass! Vi har jo prøvd oss med mobilt kraftverk her til lands. Det gikk jo sånn passe: https://www.tu.no/artikler/det-kostet-en-milliard-og-ble-aldri-tatt-i-bruk-na-selger-statnett-reservegasskraftverket-pa-tjeldbergodden/222344

[Boris Balakin]

syns ikke at denne artikkelen ble utviklet av eksperter i atmokraft. Det er jo en teknisk feil som beviser nivået:
"Når det er brukt opp er det meningen å taue de tilbake til et anlegg i Russland..." - det kunne vare veldig dumt. Teknologien er slikk at reaktorer kan lades på nytt med bremsel direkte i stedet flåten plasseres. Det ikke jo så mye brensel i KLT-40 reaktorer, kan leveres ved bla fly.

Endret 29. april 2019 av Boris Balakin

[Civilix]

syns ikke at denne artikkelen ble utviklet av eksperter i atmokraft. (...)

 

Det var da ekstremt høye forventninger du hadde til lesestoffet.

 

Vi burde vel heller påpeke at det er to setninger som ikke helt passer sammen i artikkelen:

 

Brennstoffet er lastet ombord i Akademik Lomonosov og skal holde i 3 år. Etter 12 år skal flåten taues tilbake for en større overhaling.

 

Når Akademik Lomonosov, og eventuelle senere søsterkraftverk taues ut, vil de ha nok kjernebrennstoff til 12 års drift.

 

Hvor lenge holder brennstoffet og hva skjer etter 12 år?

Endret 29. april 2019 av Civilix

[Odd R. Valmot]

 

syns ikke at denne artikkelen ble utviklet av eksperter i atmokraft. (...)

 

Det var da ekstremt høye forventninger du hadde til lesestoffet.

 

Vi burde vel heller påpeke at det er to setninger som ikke helt passer sammen i artikkelen:

 

Brennstoffet er lastet ombord i Akademik Lomonosov og skal holde i 3 år. Etter 12 år skal flåten taues tilbake for en større overhaling.

 

Når Akademik Lomonosov, og eventuelle senere søsterkraftverk taues ut, vil de ha nok kjernebrennstoff til 12 års drift.

 

Hvor lenge holder brennstoffet og hva skjer etter 12 år?

Her var det en korreksjon som bare kom i bildeteksten. Det er rettet i saken nå. Brennstoffet varer i 3 år.

[Boris Balakin]

"Det har kostet rundt 16 milliarder kroner å bygge Akademik Lomonosov..." - hvor kommer dette tallet fra?
Ifølge alle ofisielle rapporter er det snakk om c.a. 5 milliarder.
Dette betyr, at, med tanke på effekten, prisen er sammenlignet med kostnader på Hywind

Endret 29. april 2019 av Boris Balakin

[EHDisen]

"Det har kostet rundt 16 milliarder kroner å bygge Akademik Lomonosov..." - hvor kommer dette tallet fra?

Ifølge alle ofisielle rapporter er det snakk om c.a. 5 milliarder.

Dette betyr, at, med tanke på effekten, prisen er sammenlignet med kostnader på Hywind

 

Mener du da navnplateeffekten på HyWind ? Om vi regner TWh med erfaring fra andre parker, er vind bare 4% effektiv. Dvs at Akademik er 25x mer lønnsom enn HyWind !

[Sturle S]

 

"Det har kostet rundt 16 milliarder kroner å bygge Akademik Lomonosov..." - hvor kommer dette tallet fra?

Ifølge alle ofisielle rapporter er det snakk om c.a. 5 milliarder.

Dette betyr, at, med tanke på effekten, prisen er sammenlignet med kostnader på Hywind

Mener du da navnplateeffekten på HyWind ? Om vi regner TWh med erfaring fra andre parker, er vind bare 4% effektiv. Dvs at Akademik er 25x mer lønnsom enn HyWind !

 

Hæ? Vind 4% effektiv? Det er i alle fall sprøyt.

 

Driftskostnadane for eit kjernekraftverk ligg forresten skyhøgt over vindkraftverk. Og det er veldig typisk å berre rekne med byggekostnadane, og ikkje kostnadane til å handtere avfall og rydde opp etterpå.

Endret 29. april 2019 av Sturle S

[Sturle S]

Vannmasser er en uovertreffelig stopper av radioaktivitet om uhellet nå skulle være ute. Den økende motstanden mot vindkraft og den uklare situasjonen med kjernekraft i Sverige burde få Norge til å vurdere å skaffe egen selvforsyning og elbalanse med kjernekraft akkurat som Finland.

Ja, kvifor ikkje berre dumpe avfallet frå Kjeller og Halden på havet? Ute av syne, ute av sinn. Vi kan gjere det same med industriavfall når deponiet på Langøya er fullt.

 

Spøk til side – vi har jammen nok problem med kjernefysisk avfall, og treng ikkje lage nye. Vi får ikkje ein gong til å lage permanent deponi for ikkje-radioaktivt industriavfall. Vi har dessutan massevis av veldig god vind langs kysten, som vi kan lage mykje billigare kraft av.

[EHDisen]

 

Vannmasser er en uovertreffelig stopper av radioaktivitet om uhellet nå skulle være ute. Den økende motstanden mot vindkraft og den uklare situasjonen med kjernekraft i Sverige burde få Norge til å vurdere å skaffe egen selvforsyning og elbalanse med kjernekraft akkurat som Finland.

Ja, kvifor ikkje berre dumpe avfallet frå Kjeller og Halden på havet? Ute av syne, ute av sinn. Vi kan gjere det same med industriavfall når deponiet på Langøya er fullt.

 

Spøk til side – vi har jammen nok problem med kjernefysisk avfall, og treng ikkje lage nye. Vi får ikkje ein gong til å lage permanent deponi for ikkje-radioaktivt industriavfall. Vi har dessutan massevis av veldig god vind langs kysten, som vi kan lage mykje billigare kraft av.

Siden lenge tilbake drives energi- og industripolitikken i Norge utifrå helt andre kriterier enn teknisk kompetanse, innovasjon og konkurransekraftige løsninger. Hundretalls milliarder er kastet bort på leketøysmaskiner de siste tiårene, grønne i navnet men ikke i gavnet.. Vi har utallige øde plasser i solid geologi som kan lagre alt mulig avfall. Vi kan koste på oss å borre fjellhall der lokalbefolkningen aksepterer det og ønsker arbeidsplassene velkommen. Din insinuasjon om at vi kjernekrafttalsmenn mener at avfallet skal slenges på havet, fortjener ikke å bemøtes. Dine hallusinasjoner om billig havvind er like flau som brisen. Her er sannheten om vind : Det kreves tilsvarende kapasitet hos pålitelig basekraft. Statnett har sagt den siste uka at 50TWh vind kan effektbalanseres i Norge, en påstand vi kommer tilbake til for å uttrykke det slik. https://notrickszone.com/2018/04/30/new-papers-intermittent-wind-power-preserves-increases-need-for-fossil-fuel-energy-generation/

[likferd]

De spesialkonstruerte hydrauliske moringene og kaianleggene setter begrensninger på fleksibiliteten til konseptet. Franskmennene har et nedsenket konsept som unngår overflatebølger. Vannmasser er en uovertreffelig stopper av radioaktivitet om uhellet nå skulle være ute. Den økende motstanden mot vindkraft og den uklare situasjonen med kjernekraft i Sverige burde få Norge til å vurdere å skaffe egen selvforsyning og elbalanse med kjernekraft akkurat som Finland. Vi er jo verdensbest på subsea ! Og fjellhaller om lektere eller ROV skulle anses for futuristisk i første omgang !

 

Jeg regner nesten med at flåten er konstruert slik at reaktoren er i bunn, og kan senkes under vann om uhellet er ute. De er jo uansett ment å være en permanent tilstedeværelse, så de bygger nok bølgebrytere der de plasseres.

[Sturle S]

Siden lenge tilbake drives energi- og industripolitikken i Norge utifrå helt andre kriterier enn teknisk kompetanse, innovasjon og konkurransekraftige løsninger.

Ehm, nei. Norsk energisektor er svært kompetent. Kjernekraft, som du ynskjer deg, er alt anna enn konkurransedyktig. Det er difor det er på veg ut i alle land. (Jadå, det er nokre ekstremt forseinka prosjekt som framleis er under bygging, og nokre ekstremt subsidierte økonomiske katastrofer som skal byggjast.)

 

Hundretalls milliarder er kastet bort på leketøysmaskiner de siste tiårene, grønne i navnet men ikke i gavnet..

For ti år sidan var fornybar energi nesten ikkje-eksisterande i Tyskland. 22. april stod vind for 40%, sol for 20%, bioenergi for 10% og vasskrafft for 7% av kraftproduksjonen i Tyskland. I minst fem timar dekkja fornybar energi heile forbruket i Tyskland. Dette er alt anna enn leikety. Sol og vind er no større enn kolkraft i Tyskland.

 

Vi har utallige øde plasser i solid geologi som kan lagre alt mulig avfall. Vi kan koste på oss å borre fjellhall der lokalbefolkningen aksepterer det og ønsker arbeidsplassene velkommen.

Lukke til med å finne eit lokalsamfunn som deler din entusiasme. I Brevik vil dei ikkje ein gong ha ikkje-radioaktivt avfall i gamle gruver langt under bakken, trass i arbeidsplassar. Når lageret er fullt, er det berre ein avfallsplass.

 

Din insinuasjon om at vi kjernekrafttalsmenn mener at avfallet skal slenges på havet, fortjener ikke å bemøtes. Dine hallusinasjoner om billig havvind er like flau som brisen.

Og det snakkar du om, som hallusinerer om 4% verknadsgrad?

 

Det billigaste er sjølvsagt vind på land. Det treng vi òg meir av.

 

Her er sannheten om vind : Det kreves tilsvarende kapasitet hos pålitelig basekraft. Statnett har sagt den siste uka at 50TWh vind kan effektbalanseres i Norge, en påstand vi kommer tilbake til for å uttrykke det slik. https://notrickszone.com/2018/04/30/new-papers-intermittent-wind-power-preserves-increases-need-for-fossil-fuel-energy-generation/

Eg har sett liknande sprøyt tidlegare, men det er langt fram til dette vert eit problem. Her er eit intervju med sjefen for den tyske TSOen 50Hertz, som seier at 80% tilfeldig fornybar energi ikkje er noko problem med den fleksibiliteten som allereie er i dagens tyske nett:

https://www.tagesspiegel.de/wirtschaft/energiewende-80-prozent-erneuerbare-sind-kein-problem/13688974.html

 

Faktum er at kolkraft, og spesielt kjernekraft, er det største problemet i dagens nett, og årsaka til at Tyskland har vore nøydde til å installere all denne fleksibiliteten. Det er primært pumpekraft. Kjernekraft produserer for fullt heile tida, når kraftverka ikkje er heilt av for vedlikehald eller under nedsmelting. Kolkraftverk gjer det same. Dermed har Tyskland og andre land med den typen kraft enormt med reguleringskapasitet, både på produksjons- og forbrukssida.

 

Den omtalte 22. april produserte framleis alle kjernekraftverk og dei fleste brunkolkraftverka for fullt i Tyskland, trass negative prisar. Det er for dyrt å slå dei av og på. Dei tilbyr ikkje reguleringskraft, men skaper etterspurnad etter det. Brunkolkraft eksisterer hovudsakleg som arbeidsmarknadstiltak. Kjernekraftverka fordi dei har fått lov til å bruke opp brenslet sitt før dei legg ned.

 

Eg noterer meg at du lenkjer til ein blogg med den ironiske tittelen "notrickszone", som kjem med sterke påstandar det ikkje er grunnlag for i artikkelen dei siterer. Her ser du den faktiske utviklinga i tysk kraftproduksjon. Kjernekraft og kolkraft må vike for meir fornybar kraft. Gasskraft er lønsamt om dagen pga høge prisar på CO2-kvotar og låg gasspris, men heller ikkje gasskraftproduksjonen er høgare enn for ti år sidan:

 

Artikkelen har berre studert tida frå 1990 til 2014. Då var trenden på langt nær like klår, sidan veksten i produksjon frå fornybar energi i starten var lågare enn forbruksveksten. Mot slutten av perioden kom og gjekk finanskrisa. Den relativt stabile perioden med kraftig fornybarvekst frå 2013

Endret 29. april 2019 av Sturle S

[EHDisen]

Artikkelen har berre studert tida frå 1990 til 2014. Då var trenden på langt nær like klår, sidan veksten i produksjon frå fornybar energi i starten var lågare enn forbruksveksten. Mot slutten av perioden kom og gjekk finanskrisa. Den relativt stabile perioden med kraftig fornybarvekst frå 2013

Det viser jo bare hvor kafka systemet er blitt når kull og kjernekraft er negativt priset. Alle slags mulige perversiteter kan lokkes fram via økonomiske incitament. I utgangspunktet hadde man en perfekt fungerende grid og lave priser. Så kom vindmøllene med reelle kostnader i fantasillioner og ødela landskapet og stabiliteten. Så legges skylda for oppstått mangel på både kapasitet og stabilitet på det opprinnelige systemet. Du påstår at fornybart var nødvendig for å øke fleksibiliteten. Vi ser nå hva effekttariffer variable fra sekund til sekund kommer til å føre til. Det blir tilslutt som en selvsvingende børs der salgs- og kjøpsroboter opererer i et imaginært rom akkurat som derivatene i 2008. I rest my case. Endret 29. april 2019 av EHDisen

[likferd]

Prisane har gått ned og stabiliteten har gått opp!

 

Det er ikke noe problem å få priser til å gå ned når man kunstig oversvømmer et fritt marked. Det du snakker om er spotpriser. Om verden fungerte slik du tror den fungerer, så blir elektrisitet gratis bare man bygger ut nok av den.

 

https://www.cleanenergywire.org/factsheets/what-german-households-pay-power

 

Som vi kan se her, stemmer det at spotprisen har falt noe. Vi ser også at andre ting har økt veldig. Mest nevneverdig "renewable surcharge". Dette er summen som kraftkunder betaler til selskaper som bygger ut fornybar energi, for at de skal tjene penger på prosjektene sine.

[Sturle S]

 

Prisane har gått ned og stabiliteten har gått opp!

Det er ikke noe problem å få priser til å gå ned når man kunstig oversvømmer et fritt marked. Det du snakker om er spotpriser. Om verden fungerte slik du tror den fungerer, så blir elektrisitet gratis bare man bygger ut nok av den.

 

https://www.cleanenergywire.org/factsheets/what-german-households-pay-power

 

Som vi kan se her, stemmer det at spotprisen har falt noe. Vi ser også at andre ting har økt veldig. Mest nevneverdig "renewable surcharge". Dette er summen som kraftkunder betaler til selskaper som bygger ut fornybar energi, for at de skal tjene penger på prosjektene sine.

 

Ver obs på at det berre er privatkundar og bedriftskundar med lågt forbruk som betaler heile den kaka. Kraftkrevjande industri betaler null. Det er ein dårleg skjult industrisubsidie, spør du meg.

 

For dei som betaler utgjer denne avgifta 21% av prisen i 2019, men merk at denne avgifta har gått ned kvart år sidan 2017. Den trenden vil halde fram, sidan gamle subsidiar går ut og nye prosjekt krev stadig mindre til ingen subsidiar.

 

Merk òg kor mykje kraftprisen har gått ned. Ein liten auke i 2018, men det er nesten ingenting samanlikna med auken i Noreg i 2018. Prognosen for 2019 syner òg ein liten auke, men det er førebels berre ei prognose.

 

Skulle gjerne visst kva avgifta hadde vore dersom ho vart likt fordelt på alle forbrukarar. Kan sikkert samanliknast med den norske elavgifta, som berre ca halvparten betaler.

 

Det er dessutan svært misvisande å kalle dette ein kostnad for fornybar energi. Fossil kraftproduksjon får òg store subsidiar, men dei kjem rett frå stats- og delstatsbudsjett.

Endret 29. april 2019 av Sturle S

[EHDisen]

Gedigne brunkolbrot berre avbrotne av kraftverk med talande namn som "Schwarze Pumpe".

 

Nye kullkraftverk er selvfølgelig nødvendig for å erstatte de nedstengte kjernekraftverkene etter Fukushima i 2011, noe vindkrafta naturligvis ikke klarte.

[Sturle S]

Gedigne brunkolbrot berre avbrotne av kraftverk med talande namn som "Schwarze Pumpe".

 

Nye kullkraftverk er selvfølgelig nødvendig for å erstatte de nedstengte kjernekraftverkene etter Fukushima i 2011, noe vindkrafta naturligvis ikke klarte.

I Tyskland? Nei. I dag annonserte sjølvaste RWE at dei har lagt vekk alle planar om nye kolkraftverk i Tyskland. Den tida er forbi. Kol- og kjernekraft har inga framtid i Tyskland. Kolkraftproduksjonen er fallande, kjernekraftproduksjonen er fallande og det einaste som veks er fornybar energi. Sol, vind og biomasse/biogass. Dei to siste kan gjerne lagrast og brukast når det er mørkt og vindstille. I tillegg har dei naturlegvis veldig mykje pumpekraft, sidan dei har basert seg so mykje på uregulerbar kol- og kjernekraft før.

 

https://news.rwe.com/en/rwe-cancels-plans-for-boaplus-project-at-niederaussem-site/

Endret 29. april 2019 av Sturle S

[Ketill Jacobsen]

Dette blir jo dyr kraft! Under norske forhold med ca en million per mannår (300 mann drifter denne kraftstasjonen), så vil alene bemanningsutgifter utgjøre ca 68 øre per produsert kilowattime!

 

 

Dersom en går ut fra at vind og sol produserer det meste av elektrisiteten, kan en tenke seg å ha gassturbiner som backup. En LM9000 yter 75.000 kW (mot 70 MW for balja). Den er basert på verdens største jetmotor GE90 og tåler nok å stå alene å produsere strøm mange dager. Den kan gjerne gå på hydrogen (basert på fornybar strøm og vann) og er relativt billig da den er basert på masseproduksjon (eller storserie). En serie med mindre gassturbiner fra GE (LM250) er så langt produsert 1.000 eksemplarer og gjennomsnittlig driftstid så langt er 21.000 timer per motor.

[likferd]

Dette blir jo dyr kraft! Under norske forhold med ca en million per mannår (300 mann drifter denne kraftstasjonen), så vil alene bemanningsutgifter utgjøre ca 68 øre per produsert kilowattime!

Andre steder finner jeg at den har et mannskap på 69. Det er muligens 300 ansatte i hele bedriften.

Endret 29. april 2019 av likferd