Er jeg blitt truet til stillhet?

[magnkra]

Jeg er student ved en høgskole, og tar sosialfaglig utdanning. For en liten stund siden deltok jeg i en diskusjon på linjens facebook-side. I etterkant av diskusjonen har jeg blitt kontaktet av klassens tillitsvalgte, som ønsket å videreformidle at hun var blitt kontaktet av flere av mine medstudenter, fordi de var uenige i det jeg uttalte i diskusjonen, og tok dette opp med henne. Jeg er usikker på hva deres budskap/ønske var da dette fremsto som uklart, men den tillitsvalgte kontaktet meg uansett.

I den aktuelle diskusjonen har jeg holdt meg saklig og ikke gått til personangrep/trusler, eventuelt andre lovovertredelser eller brutt med studiet eller skolens retningslinjer.

Jeg mistenker at elevene som valgte å "si ifra om meg" til den tillitsvalgte, gjorde dette for å skremme meg, eventuelt gjøre terskelen høyere for fremtidige uttalelser. Derfor lurer jeg på om dette kan sees på som et brudd på min ytringsfrihet, og dermed et menneskerettsbrudd.

Elevene ønsket å være anonyme, noe som gjør det umulig for meg å ta denne saken videre til ledelsen på studiet. Har jeg noe krav på at den tillitsvalgte etter loven plikter å oppgi navnene på disse personene mtp. at jeg mistenker at det foreligger lovbrudd?

Har dere noen tanker om dette?

Endret 5. desember 2018 av magnkra

[vidor]

Hvorfor unngår du skrive om hva du har uttalt deg om ?

Dette er jo essensen i hele saken.

[magnkra]

Hvorfor unngår du skrive om hva du har uttalt deg om ?

Dette er jo essensen i hele saken.

Av hensyn til eget personvern.

 

Essensen i mitt spørsmål er ikke hva det handlet om, men om mine rettigheter er blitt krenket.

[Isbilen]

Ytringsfrihet er at du slipper å bli forfulgt av staten for å si din mening. At privatpersoner reagerer på noe du har sagt er ikke et menneskerettighetsbrudd.

[magnkra]

Ytringsfrihet er at du slipper å bli forfulgt av staten for å si din mening. At privatpersoner reagerer på noe du har sagt er ikke et menneskerettighetsbrudd.

Innså det selv etter noen raske søk. Er det her likevel argumenter for å ta saken videre?

[NikkaYoichi]

Har dere noen tanker om dette?

Dessverre har det blitt slik at SjW og safe-space-flokken har fått moment, makt og krefter. Dette viser seg mer enn tydelig i media, men også i fora på universitetene, hvor man har sett eksempler her i landet på at studenter har klaget på hvordan professorer har ordlagt seg. Du har i prinsippet to valg, enten stå for det du skriver og ikke la dem kneble deg - eller la de vinne frem med taktikken. Du får bare meddele "klassens tillitsvalgte" at de er i sin fulle rett til å være uenige med deg, men du har også rett til å være uenige med dem og å uttale deg på lik linje med dem, og at du er svært overrasket over at de tyr til en slags taktikk hvor de vil nekte deg å delta i diskusjonen, fremfor å diskutere på saklig vis.

[Herr Brun]

Du har ikke blitt truet til stillhet, og dine rettigheter er ikke krenket. Først og fremst har du ikke blitt truet, du har etter eget utsagn blitt informert om at dine medstudenter ikke liker det du sier. Det er så langt unna en trussel at det fremstår som ganske patetisk å overhodet snakke om å "ta saken videre".

[hekomo]

Av hensyn til eget personvern.

Du tror ikke folk eventuelt vet hvem du er ut fra den generelle beskrivelsen?

[tom waits for alice]

Der har jeg vært selv, for over 30 år siden. I debatter med medstudenter om likt og ulikt. Og blitt debattert bak min rygg. Det er en kjedelig bivirkning av å være engasjert. Nei, det var ikke på Facebook, det hadde vi ikke, vi brukte veggaviser og studentersamfunnet...

Dette kan du eventuelt angripe litt trinnvis:

 

1. Du kan spørre den tillitsvalgte hva hun mener skulle være hennes rolle oppe i dette. Si at om hun bare følte for å viderebringe informasjon som var kommet henne for øre i stedet for å la deg være uvitende om hva folk sier, så er du takknemlig for det. Men at du er litt usikker på hva nøyaktig som var budskapet fra de andre her, bortsett fra å markere at de er uenige. (Som de jo kunne gjort i debatten.)

 

Om det ikke oppklarer saken:

2. Spør hvorfor hun oppfattet at de gikk til henne, og hvorfor faglig eller annen saklig uenighet er hennes bord. Jeg antar her at dere diskuterte sak, og ikke person, som for eksempel medelever, lærere eller ledelse. Det kan være litt mer touchy. Og noen saker om skolegang og organisering kan jo faktisk være den tillitsvalgtes bord. Siden du ikke vil utdype er det umulig for oss å si noe om.

Edit: Husk at tillitsvalgte uansett bare er mellommann. Det er ikke hennes feil, og du ønsker henne som alliert, så du bør behandle henne som en.

3. Og så kan du jo eventuelt si at hvis noen har synspunkter på dine meninger eller ytringer så kan de godt ta det opp med deg direkte. Det forutsetter selvsagt at du ikke har noe i mot det. Slik uenighet kan fort bli slitsomt og endog ufin når den foregår ansikt til ansikt, så det må du vurdere selv om du har ork og lyst til.

At dette ikke har noe med ytringsfrihet å gjøre, ser jeg du alt har insett. Det får eventuelt bli et poeng dersom noen vil få skolen til å nekte deg å skrive på fjesboka deres. (Selv det er jo ikke forfølgelse, men definitivt ufint.) I så fall kan jo tillitsvalgte og andre elever og lærere være gode allierte for å få skolen til å skjønne at det er en uting om de ikke gjør det selv, selv om ikke alle dine medelever skjønner det. (Men det gjør de kanskje, det er derfor de mumler bak ryggen på deg.)

Edit 2 (etter Bytex innlegg nedenfor): Jeg forutsetter her som sagt i et senere innlegg at du er ærlig om din egen rolle i saken. Gå gjerne en runde med deg selv om hvorfor andre oppfatter deg annerledes enn du selv gjør. Om svaret du får fra tillitsvalgte er at det er problemet, så gå en runde til med deg selv. Ting kan alltid gjøre bedre.

 

Først og fremst: Ikke la det gå inn på deg. Alle kan ikke være enige, og uenighet og litt motgang må ikke få deg til å slutte å mene og si ting. Og ikke la det kludre til skolegangen. Det er en tid for å lære, og en for å diskutere, med mindre dere diskutere det dere lærer. Igjen, emnet her er litt avgjørende for fremgangsmåten.

 

Geir

Endret 5. desember 2018 av tom waits for alice

[Bytex]

Se for deg både dette forumet og lukka facebook-grupper som et hus du får LOV til å komme inn i når du vil, og gå når du vil.

 

Dette huset er det masse andre folk i også. Oppfører folk seg som idioter og kverulerer og roper og skriker, utagerer masse og lager bråk og kvalm, for så å rope ivei om krenket ytringsfrihet, kaster man dem ut av huset sitt, eller ber dem forlate i stillhet.

Endret 5. desember 2018 av Bytex

[tom waits for alice]

Dette huset er det masse andre folk i også. Oppfører folk seg som idioter og kverulerer og roper og skriker, utagerer masse og lager bråk og kvalm, for så å rope i vei om krenket ytringsfrihet, kaster man dem ut av huset sitt, eller ber dem forlate i stillhet.

 

 

Jupp, det er riktig. Dog får vi anta at TS skjønner det, siden han presiserte at han har holdt seg "saklig og ikke gått til personangrep/trusler, eventuelt andre lovovertredelser eller brutt med studiet eller skolens retningslinjer." Nå er slikt avhengig av øynene som ser, selvfølgelig. Men hvis TS i egne øyne er ærlig om dette, så er kanskje det noe av det han kan få vite ved å snakke litt mer med den tillitsvalgte. Andre kan jo oppfatte ting annerledes. Det kan man gjøre noe med, om man bare får vite det.

 

Geir

[BIGG]

Har dere noen tanker om dette?

 

Tanken min er at det må være måte på hvor hårsår og sensitiv man skal være. Hvis du oppfatter dette som en trussel ligger det noen heftige overraskelser på lur i "det virkelige liv"...

[Bytex]

Jeg ble bare minnet på denne tråden siden jeg nettopp leste om en kar i avisen som gjentatte ganger var blitt bortvist fra åpne møter på Stortinget, fordi han alltid kommer med ubehagelige utspill om muslimer og mørkhudete, ikke vil se på mørkhuda politikere og slikt. Men stiller opp pånytt gang etter gang fordi det er ytringsfrihet, lager samme bråket, kaller vakter for "satan", og blir utvist på nytt...sånne folk skjønner ikke Hvorfor de blir bortvist.

 

Trådstarters oppfatning av hans diskusjonsstil er tydeligvis helt annerledes enn de som rapporterte han gjentatte ganger synes. Og istedet for å skylde på de andre, bør man heller se litt på seg selv. Litt som når pappa og kompisene ropte og skreik til hverandre i fylla rundt stuebordet på sene kvelder, og vi ungene ba dem dempe seg, hvorpå pappa sa "vi bare diskuterer, gå og legg dere igjen".

Endret 5. desember 2018 av Bytex

[tom waits for alice]

Litt som når pappa og kompisene ropte og skreik til hverandre i fylla rundt stuebordet på sene kvelder, og vi ungene ba dem dempe seg, hvorpå pappa sa "vi bare diskuterer, gå og legg dere igjen".

 

 

Eller som kona gjerne sier etter at vi har kranglet om noe: "Vi krangler da ikke, vi bare diskuterer!"    

 

Tanken min er at det må være måte på hvor hårsår og sensitiv man skal være. 

 

 Jeg er dessverre ikke lenger helt sikker på at det må det. Nå er ikke jeg den rette til å vurdere det, jeg har nesten ikke hår igjen...

 

Hvis du oppfatter dette som en trussel ligger det noen heftige overraskelser på lur i "det virkelige liv"...

 

 

Ja. Det er noe der. Som jeg har sagt før: I mine besteforeldres og foreldres tid begynte "det virkelige liv" for mange når man ble 16, om ikke før. I min tid gjerne når man ble 19-20, siden langt flere tok videregående (gymnas eller yrkesskole.) Men idag skal man helst ha hovedfag før man skal utsettes for noe, og når det endelig skjer så mangler man trening...

 

Men nå er vi langt off topic. Jeg så plutselig nå at den var postet i Juss denne, så da er vel svaret gitt av Isbilen og Herr Brun.

 

Geir

[Bytex]

Egentlig bør du rette oppmerksomheten din mot det som ER viktig med skolegangen, nemlig å få gode karakterer og få bra jobber senere i livet, ikke kast bort masse tid og energi på masse studentdrama og facebook krangling.

[Herr Brun]

Egentlig bør du rette oppmerksomheten din mot det som ER viktig med skolegangen, nemlig å få gode karakterer og få bra jobber senere i livet, ikke kast bort masse tid og energi på masse studentdrama og facebook krangling.

Nuvel, studentdrama og facebook-krangling kan, på samme måte som gamle dagers drama og krangling i andre fora, være en viktig del av det du lærer på studiet. I alle fall om man krangler om ting som har en viss tilknytning til det man studerer.

[Taurean]

Den beste løsningen i mitt sinn er at du står foran klassen eller samler alle de du tror er involvert, med et smil sier at du setter pris på engasjement, men håper at de neste gang bare tar diskusjonen med deg der og da i stedet for å snakke negativt om deg til autoriteter. Med et smil. Så lar du det være med det og ikke bryr deg noe som helst mer om det, bare fortsett akkurat som du gjør. Da er du en leder for ditt eget liv. Lar du andre diktére det, så er du ikke lenger lederen i ditt liv.

 

Hvis du er saklig og hensynsfull, og folk fremdeles oppfører seg krenket og såret, da er det ikke så mye annet du får gjort. Da har du gjort ditt. Det er lov å ha meninger.

 

Så lenge du ikke går til personangrep, baksnakking og slike ting selv, da graver du din egen grav.

[Cascada81]

Trådstarters studieretning er vel underlagt skikkethetsvurdering? Er litt relevant hva som er lagt ut på facebook. Er det meningsytringer om noe trivielt, har det ikke noe å si, men er en del som kan skape trøbbel, herunder alvorlige samarbeidsproblemer med medstudenter/kolleger.

[Carl August]

Ytringsfrihet er at du slipper å bli forfulgt av staten for å si din mening. At privatpersoner reagerer på noe du har sagt er ikke et menneskerettighetsbrudd.

 

Hvor har du det fra?

 

Du har ikke blitt truet til stillhet, og dine rettigheter er ikke krenket. Først og fremst har du ikke blitt truet, du har etter eget utsagn blitt informert om at dine medstudenter ikke liker det du sier. Det er så langt unna en trussel at det fremstår som ganske patetisk å overhodet snakke om å "ta saken videre".

 

Hvordan stiller dette seg sett opp mot EMK artikkel 17? Hvis du mener forbudet ikke er relevant her, har du andre eksempler på ytringer som bryter artikkel 17?

[Herr Brun]

Hvordan stiller dette seg sett opp mot EMK artikkel 17? Hvis du mener forbudet ikke er relevant her, har du andre eksempler på ytringer som bryter artikkel 17?

"Jeg liker ikke det du sier" er ingen innskrenking i din rett til å si hva du vil.