Gå til innhold

DSB: – Mange er ikke godt nok forberedt på å klare seg uten strøm, vann og internett


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Mange fjerne kommentarer her.

Poenget med en liste slik som det her er å være mer forberedt dersom det skjer litt ekstreme hendelser. Det er ikke noen garati for at myndighetene vil klare å hjelpe deg de første dagene. Hvis det er uvær og det har gått ett snøskred som sperrer folk inne i en dal, eller flom for å nevne to eksempler.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

En ting forundrer meg og det er at DSB ikke med et ord (med mindre jeg har oversett det) nevner alternativt avtrede. Er det ikke vann i krana så er det heller ikke vann i dass. Og er strømmen borte i tillegg tar det ikke lang tid før også avløpssystemet er fullt og tett.....

Hva hjelper det å ha 12 ruller med 3-lags lambi liggende og du ikke har noe fornuftig sted å gjøre av det?

Se for dere f.eks. Tveitablokkene etter 3-4 dager uten vannforsyning, med tette avløp og kloakken flytende rundt i hele blokka.... Det er oppskriften på en raskt eskalerende krise....

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Hvorfor er ikke drivstoff til kjøretøy tatt med. Selvfølgelig utfordring ved lagring, men hadde jeg vært redd for noe skulle skje så hadde jeg begynt å hamste diesel! Jeg kunne ha brukt det selv eller jeg kunne ha brukt det som til å betale.

Lagring er egentlig ikke noe problem. 3x20liters jerrykanner som du roterer og fyller på bilen og fyller opp igjen med fersk bensin/diesel hver 2-3 måned. Så har du alltid 60 liter drivstoff som er ferskt nok.

Lenke til kommentar

En ting forundrer meg og det er at DSB ikke med et ord (med mindre jeg har oversett det) nevner alternativt avtrede. Er det ikke vann i krana så er det heller ikke vann i dass. Og er strømmen borte i tillegg tar det ikke lang tid før også avløpssystemet er fullt og tett.....

Hva hjelper det å ha 12 ruller med 3-lags lambi liggende og du ikke har noe fornuftig sted å gjøre av det?

Se for dere f.eks. Tveitablokkene etter 3-4 dager uten vannforsyning, med tette avløp og kloakken flytende rundt i hele blokka.... Det er oppskriften på en raskt eskalerende krise....

 

I brosjyra står det så vidt eit kort kulepunkt:

"• Dersom vannklosettet ikke kan benyttes, må du ha planlagt alternativer."

Men uten konkrete forslag til løysningar. For dei av oss som husker denne saka frå 2013 så er det ikkje veldig vanskelig å tenke oss tilsvarande problem dersom dette skjer i ei stor boligblokk og ikkje på eit cruiseskip.

 

Eg er heilt enig i at myndigheitene burde hatt større fokus på dette.

Dersom eg skal gjette så trur eg myndigheitene bevist har utelatt å gå i detaljar sidan temaet om eigenberedskap i kriser er uhyggelig nok om ein ikkje også skal snakke om alle problema som kan oppstå med kloakk.

Det blir tross alt ei mykje "søtare" brosjyre når ein kun snakkar om å oppbevare eit par ekstra hermetikkboksar og knekkebrød i skapet, enn om ein skulle informert om viktigheita av å samle opp sin eigen bæsj.

 

Typiske løysningsforslag på løysningsforslag er å legge plastpose nedi toalettskåla slik at posen kan fjernast, knytast igjen og kastast etter toalettbesøket. Eller ved å lage si eiga kattekasse inne i bustaden med kattesand eller jord.

Problemet med slike løysningar er at ein må være veldig tidleg ute med løysninga. Ofte er det nok slik at dei fleste ikkje startar med slike tiltak før dei sjølv oppdager at det som er i toalettskåla ikkje forsvinn, og då er det litt seint. Og for ikkje å snakke om å lage gode planar for langvarig oppbevaring av avfallet. Kvar trur du bebuerane i eit stort burettslag tømmer sine "kattekasser" dei fyrste dagane?

Eg gjetter på at mange bruker søppelsjakta slik at det havnar i søppelrommet, eller blir dumpa rett på baksida av blokka, der dei fleste leiligheitene har sine soverromsvindu.

 

I byar og tettbygde strøk så burde det foreligge planar for alternativ kloakkhandtering, for sjølv om folk er kreative og ivaretek hygienen i eigne leiligheiter så går det ikkje lang tid før det er i gatene ein finn den store smittefaren.

I grisgrendte strøk er det nok enklare å enten gå ut i skogen eller grave seg ei latrine i hagen.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

I brosjyra står det så vidt eit kort kulepunkt:

"• Dersom vannklosettet ikke kan benyttes, må du ha planlagt alternativer."

Men uten konkrete forslag til løysningar. For dei av oss som husker denne saka frå 2013 så er det ikkje veldig vanskelig å tenke oss tilsvarande problem dersom dette skjer i ei stor boligblokk og ikkje på eit cruiseskip.

 

Eg er heilt enig i at myndigheitene burde hatt større fokus på dette.

Dersom eg skal gjette så trur eg myndigheitene bevist har utelatt å gå i detaljar sidan temaet om eigenberedskap i kriser er uhyggelig nok om ein ikkje også skal snakke om alle problema som kan oppstå med kloakk.

Det blir tross alt ei mykje "søtare" brosjyre når ein kun snakkar om å oppbevare eit par ekstra hermetikkboksar og knekkebrød i skapet, enn om ein skulle informert om viktigheita av å samle opp sin eigen bæsj.

 

Typiske løysningsforslag på løysningsforslag er å legge plastpose nedi toalettskåla slik at posen kan fjernast, knytast igjen og kastast etter toalettbesøket. Eller ved å lage si eiga kattekasse inne i bustaden med kattesand eller jord.

Problemet med slike løysningar er at ein må være veldig tidleg ute med løysninga. Ofte er det nok slik at dei fleste ikkje startar med slike tiltak før dei sjølv oppdager at det som er i toalettskåla ikkje forsvinn, og då er det litt seint. Og for ikkje å snakke om å lage gode planar for langvarig oppbevaring av avfallet. Kvar trur du bebuerane i eit stort burettslag tømmer sine "kattekasser" dei fyrste dagane?

Eg gjetter på at mange bruker søppelsjakta slik at det havnar i søppelrommet, eller blir dumpa rett på baksida av blokka, der dei fleste leiligheitene har sine soverromsvindu.

 

I byar og tettbygde strøk så burde det foreligge planar for alternativ kloakkhandtering, for sjølv om folk er kreative og ivaretek hygienen i eigne leiligheiter så går det ikkje lang tid før det er i gatene ein finn den store smittefaren.

I grisgrendte strøk er det nok enklare å enten gå ut i skogen eller grave seg ei latrine i hagen.

Å måtte velge mellom pest og kolera kan fort bli litt mer reellt en de fleste setter pris på......

Lenke til kommentar

Lagring er egentlig ikke noe problem. 3x20liters jerrykanner som du roterer og fyller på bilen og fyller opp igjen med fersk bensin/diesel hver 2-3 måned. Så har du alltid 60 liter drivstoff som er ferskt nok.

Det finnes lovmessige (eller i det minste forsikringsmessige) begrensninger på hvor mye drivstoff du får lov å oppbevare. Sist jeg sjekket (tidlig på 2000-tallet) var det bare 5 liter bensin i garasjen i kanne - men det er ikke noe problem å kjøre rundt med 100 liter bensin i kanner i bilen.

Lenke til kommentar

Noen som kan anbefale billige tørrvarer med god holdbarhet og god smak - ebay?

 

Jepp, må nok til utlandet, særlig USA har godt utvalg.

Det finnes vel noen nettbutikker i Norge og Sverige, men utvalget er ikke all verden, og prisene er høye.

 

Frysetørket og riktig pakket, så holder slik mat minst 25 år. Har man noen kanner med vann, så er man i det minste noe bedre forberedt dersom ting går til helvete.

Lenke til kommentar

Jeg ville kanskje lagt på en batteridrevet FM radio også. DAB holder jo ikke lenge ut dersom internett infrastrukturen tas ned, men forhåpentligvis finnes det fortsatt en del radioamatører som kan skru sammen en FM sender av rubbel og biter fra el-avfall :)

DAB bruker vel de samme linjene frem til senderene som FM-senderene gjorde i sin tid? DAB er ikke lik internett-radio.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Mine foreldre vokste opp uten innlagt strøm eller vann. De fyret med torv og satt hele den mørke årstiden i det dunkle lyset fra parafinlampen. Det sildret en bitteliten bekk mellom huset og fjøset hvor de hentet vann og vasket klær. På enden av fjøset var utedo, ellers stod det potte under hver seng hvor innholdet frøs hver natt om vinteren.. Da strømmen kom til bygda fikk de første husene tildelt nok til å drifte ei lyspære. Den ble hengt i fjøset hos sauene. Der var ingen butikk i bygda, og de hadde heller ikke radio (eller datamaskin.....)

Hver jul fikk de ett appelsin hver......Og så hendte det at de fikk en pose bruspulver under torvinga på sommeren.

Hadde de sett lista fra DSB ville de nok syntes at slik luksus kunne de aldri kostet på seg...

HAHA! Minnet meg om denne klassikeren:

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det finnes lovmessige (eller i det minste forsikringsmessige) begrensninger på hvor mye drivstoff du får lov å oppbevare. Sist jeg sjekket (tidlig på 2000-tallet) var det bare 5 liter bensin i garasjen i kanne - men det er ikke noe problem å kjøre rundt med 100 liter bensin i kanner i bilen.

 

Etter dagens regelverk kan du oppbevare inntil 10 liter bensin i bustaden din, og inntil 50 liter bensin i garasje eller utvendig bod.

Diesel og fyringsolje er ikkje forskriftsregulert og kan oppbevarast i store mengder så lenge ein oppfyller det generelle aktsomheitskravet.

https://www.sikkerhverdag.no/gass/brennbare-vaesker/transport-og-oppbevaring-av-diesel-og-fyringsolje/

 

I henhold til regelverket så kan du ved å oppbevare 10 liter i innvendig bod, og 50 liter i utvendig bod ha tilsaman 60 liter bensin oppbevart heime, som er ca nok til ein full tank alt etter bilmerke.

Har du dieselbil så kan du tydeligvis oppbevare så mykje diesel som du synes er nødvendig. Mistenker at akkurat det regelverket blei laga med tanke på bønder som har ein 1000 liters tank med diesel til landbruksmaskinene sine på gården, og ikkje på byfolk som vil oppbevare 50 jerry-kanner med diesel i sykkelboden.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...