Gå til innhold

Siste tidens tørke - Tid for å slutte å erstatte tapte avlinger?


Anbefalte innlegg

Spørsmålet er egentlig:

Bør ikke forsikringsbransjen og ikke staten være den som erstatter tapte avlinger ved tørke i Norge (slik de gjør med flom), og ikke staten?

 

Å erstatte en mulig hyppigere tørke er noe som kan bli ganske dyrt for skattepengene de neste titalls årene og forsikringsbransjen vil vel ikke komme med den typen forsikringer så lenge det offentlige gir erstatninger. 

 

Bakgrunn er følgende utdrag:

Landets fylkesmenn og kommuner har fått beskjed om at erstatningssøknader etter klimabetinget avlingsskade skal prioriteres.

 

Ref:

https://www.nrk.no/norge/norske-bonder-ber-regjeringen-om-krisepakke-1.14130948

Endret av TeddyTheodor
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Spørsmålet er egentlig:

Bør ikke forsikringsbransjen og ikke staten være den som erstatter tapte avlinger ved tørke i Norge (slik de gjør med flom), og ikke staten?

 

Å erstatte en mulig hyppigere tørke er noe som kan bli ganske dyrt for skattepengene de neste titalls årene og forsikringsbransjen vil vel ikke komme med den typen forsikringer så lenge det offentlige gir erstatninger.

 

Bakgrunn er følgende utdrag:

Landets fylkesmenn og kommuner har fått beskjed om at erstatningssøknader etter klimabetinget avlingsskade skal prioriteres.

 

Ref:

https://www.nrk.no/norge/norske-bonder-ber-regjeringen-om-krisepakke-1.14130948

Det blir meg og deg som må betale til syvende og sist likevel, enten gjennom økte matpriser eller økte subsidier. Eneste forskjellen er at da skal også forsikringsselskapet (lønn, bonus,osv) og investorene ha sin del av kaka. Endret av Anatman
  • Liker 6
Lenke til kommentar

Det blir meg og deg som må betale til syvende og sist likevel, enten gjennom økte matpriser eller økte subsidier. Eneste forskjellen er at da skal også forsikringsselskapet (lønn, bonus,osv) og investorene ha sin del av kaka.

 

Ja, det er risiko for at det kan føre til økte matpriser på norsk mat og/eller subsidier som du sier hvis staten skal inn for å gjøre norske bønder mer konkurransedyktig (men ikke nødvendigvis), men det offentlige må da også ha ansatte som skal ha lønn for å behandle saksgang på dette, så selv hvis ansatte i forsikringsselskaper fikk bonus, ville ikke forsikringsselskaper kunne behandle saksgang dette mer kostnadseffektivt?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Dette er en konsekvens av at man i Norge ikke klarer bestemme seg for om bønder er private næringsdrivende eller offentlige ansatte.

 

Det at vi i det hele tatt har et "landbruksoppgjør" viser at mange ikke skjønner hva privat næringsliv er for noe. Om vi skal følge denne logikken burde staten gå tilsvarende inne i alle næringer og forhandle om "frisøroppgjør" og "rørleggeroppgjør".

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Dette er en konsekvens av at man i Norge ikke klarer bestemme seg for om bønder er private næringsdrivende eller offentlige ansatte.

 

Det at vi i det hele tatt har et "landbruksoppgjør" viser at mange ikke skjønner hva privat næringsliv er for noe.

 

Ettersom industrialiserte land har et "landbruksoppgjør" på en eller annen måte betyr vel det at det bare er U-land som skjønner hva privat næringsliv er ...

  • Liker 5
Lenke til kommentar

Dette er en konsekvens av at man i Norge ikke klarer bestemme seg for om bønder er private næringsdrivende eller offentlige ansatte.

 

Det at vi i det hele tatt har et "landbruksoppgjør" viser at mange ikke skjønner hva privat næringsliv er for noe. Om vi skal følge denne logikken burde staten gå tilsvarende inne i alle næringer og forhandle om "frisøroppgjør" og "rørleggeroppgjør".

Mange skjønner ikke hvor viktig det er å ha et oppegående jordbruk i et land. Mye viktigere en feks forsvaret. Vi klarer oss ikke så lenge uten mat

  • Liker 7
Lenke til kommentar

Ettersom industrialiserte land har et "landbruksoppgjør" på en eller annen måte betyr vel det at det bare er U-land som skjønner hva privat næringsliv er ...

En del av de industrialiserte landenes landbruksoppgjør er jo å ha subsidierte varer som dumpes i uland slik at disse landene ikke får oppbygget sitt eget landbruk.

Lenke til kommentar

Mange skjønner ikke hvor viktig det er å ha et oppegående jordbruk i et land. Mye viktigere en feks forsvaret. Vi klarer oss ikke så lenge uten mat

Selvforsyningen er en illusjon, vi importerer uansett mye mat.

 

Og nevn en næring som Norge klarer seg godt uten!

Endret av robertaas
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Den sosialistiske norske jordbrukspolitikken er ineffektiv og urettferdig. Jordbruket må inn på det frie markedet, på lik linje med andre næringer. Det finnes da jordbruk sør for Norge, og her er klimaet varmere og tørrere enn i Norge og avlingene er større. Herregud, det er jo nettopp fordi det er så kaldt og vått i Norge at bøndene får subsidier i utgangspunktet. Og nå skal de altså få enda større subsidier når været er varmt og tørt. Galskap. Sannheten er at ingenting er bedre for norske bønder enn varmere vær. Vi har masse vann i Norge sammenlignet med andre land. Den sovjetiske jordbruksmodellen som vi har i Norge er jammen ikke mye å skryte av. Den fører til høye matvarepriser og sparsomt utvalg. Planøkonomi er simpelthen underlegen kapitalisme. På tide å gjøre en endring.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det at vi i det hele tatt har et "landbruksoppgjør" viser at mange ikke skjønner hva privat næringsliv er for noe. Om vi skal følge denne logikken burde staten gå tilsvarende inne i alle næringer og forhandle om "frisøroppgjør" og "rørleggeroppgjør".

 

Å ikke skjønne forskjellen på viktigheten av matproduksjon vs hårstell er noen hakk mer alvolig enn å evt ikke skjønne hva privat næringsliv er.

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+2534

Riktig. Og derfor må beskyttelsestoll, subsidier, reguleringer og det korporative systemet bort, slik at produksjonen går opp.

Nettopp. Her kunne man kanskje lært litt av New Zealand fremfor å trekke frem dommedagsprofetier om hva som vil skje om man ikke har subsidier.

 

New Zealand er et land med omtrent like stor befolkning og som geografisk på mange måter likner på Norge, men hvor bøndene siden 1984 har klart seg helt fint uten subsidier.

 

Mye her ligner forholdene i Norge, men på New Zealand har de ti ganger så mange sauer per bruk som i Norge.

Anders Crofoot har vært i Norge. Han ble svært forbauset over den maskinparken han så på gårdene i landet.

 

– Det så ut til at alle hadde enorme traktorer. Det slo meg at det må da være mye mer lønnsomt om de hadde et par entreprenører istedenfor at hvert bruk hadde sin egen maskin, undrer Crofoot.

 

– Å subsidieres istedenfor å betales for egen produksjon vil garantert føre til slik oppførsel, tror han.

 

– Slik oppførsel vil garantert skje når jordbruket subsidieres

 

Det han nevner med maskinparken er også noe jeg har observert og tenkt på. Der hvor jeg bor så er det mange småbruk, og der har hver eneste bonde sin egen maskinpark som ofte står uvirksom.

 

Videre:

Tidligere var overproduksjon av saueull et stort problem i New Zealand.

 

Etter at subsidiene forsvant har besetningen gått ned fra 70 millioner sauer til 30 millioner.

 

Uten subsidier er gårdene i dag lønnsomme – og landbruket er New Zealands ubestridt største eksportnæring.

Dette er noe man også ser her til lands med overproduksjon av lammekjøtt, smørkriser, kylling som destrueres i enorme mengder, svinekjøtt som selges til dumpingpriser, osv, osv, osv. Ikke er dette bare et enormt sløseri, men det er også direkte skadelig for miljøet.

Endret av Slettet+2534
Lenke til kommentar

Du trenger vel kanskje ikke så store traktorer når du kan la sauene gå og spise gress der det vokser, men hvis du driver med en eller annen form for produksjon som krever bearbeiding av jorden, så vil en større traktor øke produktiviteten til bonden. (I og med at den kan trekke bredere redskap.)

 

Det hadde sikkert hjulpet en del dersom Norge hadde ligget på samme breddegrad som NZ. (I absoluttverdi ...)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+2534

Du trenger vel kanskje ikke så store traktorer når du kan la sauene gå og spise gress der det vokser, men hvis du driver med en eller annen form for produksjon som krever bearbeiding av jorden, så vil en større traktor øke produktiviteten til bonden. (I og med at den kan trekke bredere redskap.)

 

Det hadde sikkert hjulpet en del dersom Norge hadde ligget på samme breddegrad som NZ. (I absoluttverdi ...)

Hvorfor skal ikke samme modell som de har i New Zealand kunne fungere i Norge?

Lenke til kommentar

Hvorfor skal samme modell som de har i New Zealand kunne fungere i Norge?

Hvorfor er ikke New Zealand-modellen tatt i bruk i noe annet land?

Hvis verden var dominert av norsk jordbrukspolitikk, ville menneskeheten sultet ihjel. Jordbruket må gå i pluss. Det er bare det som er bærekraftig. På tide å legge ned den norsk-sovjetiske jordbruksmodellen!

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...