Gå til innhold

Vil lagre energi i lufta - og blåse liv i gamle gruvesamfunn


Anbefalte innlegg

E = MGH = Alt for lite lagret energi til å monne. Dette lukter av subsidiefiksing på lang vei. At noen er villig til å "finne opp" smarte ting bare for å motta subsidier er ikke nytt. Men at så åpenbare fjaskoer som denne får noe som helst gehør er bare idiotisk.

 

Dersom man får en kraftoverføring med veldig lavt konverteringstap (som må være poenget her) og billig vedlikehold, så er det ikke så veldig langt tankesprang fra ett lodd som henger fast, til mange lodd som kan kobles av og på og kan lagres enten oppe eller nede.

 

Lodd kan være ganske billige (betong eller gråstein), og det er gjerne mye lagerplass tilgjengelig i eksisterende gruver. Det er også grunn til å tro at det blir mer effektivt enn pumpe-teknologi og vann som medium.

 

Syns ikke det er grunn til å avvise denne ideen helt uten videre.

 

 

Mvh

Per Gunnar Hansø

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Godt poeng. Et tog med lodd i øverste horisontale gruve og et tog med lodd i nederste horisontale gruve. Så flytter man lodd mellom togene etter hvert som man lagrer eller henter ut energi. Med autonome og frikoblede togvogner trenger man ikke aksellerere hele toget når man trenger å koble på et nytt lodd.

 

"Overskuddsenergi" kan i tillegg til lagring også brukes til å hente opp dype mineralressurser.

"Overskuddsmasse" på overflaten, som slagg, kan energiutnyttes ved å fylle opp de dypeste gruvegangene.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Har meir tru på termisk lagring der en har bruk for varme eller kulde. Billigere med en diger vanntank støypt under hage/parkeringsplass, så kan en varme eller kjøle når energien er billigst. Gjerne med solfangera og solceller på taket både på næringsbygg og boliger, og batteri. Den store fordelen med energilagring ute hos kunden er at en sparer nettleige og avgifter.

Men en vil uansett måtte vere tilknytta nettet. Salg av strøm frå plusskunder burde vere fritatt frå nettleige for den går vel berre bort til naboane.

Sentral energilagring ser ut til å vere dyrt enten det er batteri eller slike reodor felgen opplegg som dette her, men det vil vere kr/kwh som avgjer kva som funker.

Lenke til kommentar

Man trenger forsåvidt ikke å grave nye dersom man har tilgang til en lang bakke. F.eks vinsje et tog med stein opp og ned en en jernbane bygget i en fjellside. Da trenger man ikke store vannmagasin eller mulighet for å variere vannsstrømmen nedstrøms og vannstanden oppstrøms.

Det heter ARES. Estimert ca 60% av kostnadene av pumpekraftverk.

 

https://youtu.be/RHrlnnbJuDg

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

 

Hahaha, dream on... bygge et tog nedi en gruve ja... virkelig enkelt og greit...

På kva måte trur du dei fraktar malmen gjennom kilometervis med gruvegangar?
Ikke med godstog ihvertfall.

Nå er det vel ingen andre enn deg som har brukt begrepet godstog, men det er nok snakk om tog ja. Ta en tur til sølvgruvene i Kongsberg, så kan du til og med få sitte på med et.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Med unntak av tyngdekraft, som konsept i konstruksjonen, så er artikkelen overraskende tom for forklaring på hva det er av løsning som bygger opp den potensielle energien. Synes det var en svak artikkel.

 

Selv om det kanskje er selvforklarende for ganske mange, så har ikke alle fysikkutdannelse blant leserne.

Beklager, men du bommer på én vesentlig ting her. Du leser Teknisk Ukeblad. Det er et fagblad for teknologer og ingeniører. Det betyr ikke at artiklene er kun for disse, men det skaper en forventning om underliggende kunnskap og at de som ikke har denne vil være nødt til å skaffe den selv. Målgruppa har fysikk som en del av grunnutdanningen. Prinsippet blir forklart, men å bruke spalteplass på å overforklare elementære fysiske prinsipp om energibevaring ville være en fornærmelse mot den primære leser. Da er du mer i målgruppa for Illustrert Vitenskap.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hvorfor bare ett lodd? Hvorfor ikke flere under hverandre som "avløser" hverandre når det forrige er i bunn (eller i topp) på samme motor. Antar jo at det er ikke loddene som er det dyre her, men motor og vaiere. Det skal jo ikke veldig avanserte systemer til for å sikre de loddene som ikke er i bruk slik at de ikke belaster vaierne. Det eneste man mister er jo bare løftehøyden tilsvarende høyden på loddene, og det kan umulig ha særlig betydning sett i forhold til den økte energien man kan lagre.

Lenke til kommentar

I stedet for å bruke et massivt lodd, hva med å bruke et hult lodd i f.eks. stål eller glassfiber som fylles med vann på toppen og tømmes nederst i gruva. Loddet vil da bli mye lettere å heve, noe som sparer mye energi. Det forutsettes da at vann er lett tilgjengelig på toppen, f.eks. ved sjøen, uten at det brukes for mye energi til pumping. Og at vannet lett renner bort i bunnen av gruven, som kanskje blir den største utfordringen

Lenke til kommentar

I stedet for å bruke et massivt lodd, hva med å bruke et hult lodd i f.eks. stål eller glassfiber som fylles med vann på toppen og tømmes nederst i gruva. Loddet vil da bli mye lettere å heve, noe som sparer mye energi. Det forutsettes da at vann er lett tilgjengelig på toppen, f.eks. ved sjøen, uten at det brukes for mye energi til pumping. Og at vannet lett renner bort i bunnen av gruven, som kanskje blir den største utfordringen

Det er i praksis et pumpekraftverk (vann) med bøtter og vinsj som motor. Jeg tror vanlige turbiner er mer effektive til akkurat det. Fordelen med å bruke vann i stedet for stein er at gruvevolumet i bunn vil utnyttes 100%. Betong/stein har 2,5-3 ganger høyere egenvekt, men vil neppe kunne bruke mer enn ca 50% av volumet i gruva. Ulempen med vann er at gruva ikke nødvendigvis er vanntett.

Endret av Simen1
Lenke til kommentar

Det er i praksis et pumpekraftverk (vann) med bøtter og vinsj som motor. Jeg tror vanlige turbiner er mer effektive til akkurat det. Fordelen med å bruke vann i stedet for stein er at gruvevolumet i bunn vil utnyttes 100%. Betong/stein har 2,5-3 ganger høyere egenvekt, men vil neppe kunne bruke mer enn ca 50% av volumet i gruva. Ulempen med vann er at gruva ikke nødvendigvis er vanntett.

 

Tror ikke helt du skjønte idéen. Vann fylles på toppen og slippes ut i bunnen. Forutsetter at gruva ikke er helt tett i bunnen, slik at vannet renner bort i sprekker i fjellet. Så det handler ikke om å pumpe vann fra bunn til topp som i et pumpekraftverk. Forutsetningen er at det finnes vann på toppen som ikke må pumpes, f.eks. fra en innsjø som ligger høyere, eller som må pumpes noen få meter, f.eks. fra havet.

Lenke til kommentar

Tror ikke helt du skjønte idéen. Vann fylles på toppen og slippes ut i bunnen. Forutsetter at gruva ikke er helt tett i bunnen, slik at vannet renner bort i sprekker i fjellet. Så det handler ikke om å pumpe vann fra bunn til topp som i et pumpekraftverk. Forutsetningen er at det finnes vann på toppen som ikke må pumpes, f.eks. fra en innsjø som ligger høyere, eller som må pumpes noen få meter, f.eks. fra havet.

 

I gruver er det som regel omvendt. Grunnvatn renn heile tida inn i gruva og må pumpast ut.

 

Ein fordel med dette konseptet er at det kan brukast i gamle sjakter i gruvesystem som er i drift. Dei fyller ikkje gruva med vatn eller andre problem.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

E = MGH = Alt for lite lagret energi til å monne. Dette lukter av subsidiefiksing på lang vei. At noen er villig til å "finne opp" smarte ting bare for å motta subsidier er ikke nytt. Men at så åpenbare fjaskoer som denne får noe som helst gehør er bare idiotisk.

Dersom man får en kraftoverføring med veldig lavt konverteringstap (som må være poenget her) og billig vedlikehold, så er det ikke så veldig langt tankesprang fra ett lodd som henger fast, til mange lodd som kan kobles av og på og kan lagres enten oppe eller nede.

 

Lodd kan være ganske billige (betong eller gråstein), og det er gjerne mye lagerplass tilgjengelig i eksisterende gruver. Det er også grunn til å tro at det blir mer effektivt enn pumpe-teknologi og vann som medium.

 

Syns ikke det er grunn til å avvise denne ideen helt uten videre.

 

 

Mvh

Per Gunnar Hansø

 

 

For meg er den tanken helt søkt. En ting er å finne ei ferdig loddredd gruvesjakt der man kan heise et lodd opp og ned. Det medfører nok endel leiting bare det.

Men ei gruvesjakt med ferdige egnede stasjoner for lagring av lodd oppe og nede, og infrastruktur for å laste av og på disse loddene? Helautomatisert? Jeg tror det er alt for store kostnader og alt for komplektst, i forhold  til hvor lite energi det lagrer.

Ett det tyngste loddet, i de lengste gruvesjaktene (ifht det artikkelen oppgir) lagrer ikke mer energi, enn 2 minutts produksjon på et mellomstort kraftverk. Du trenger mange lodd og mye plass, for å lagre noe som monner.

Endret av BippeStankelbein
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Ka med underground pumped hydro storage? La en tbm bore en flat spiral i godt fjell 1000-1500 meter under bakken, og en kanal inn fra havet. Tette med sprøytebetong, for lekkasje av grunnvatn inn i tunellen vil vere drepande for lønnsomheita. Så kan en selge steinen, og lage so stort nedre reservoar som en tek seg råd til. Tenke at dei burde hatt noke slikt i td nord-tyskland.

Sjølvsagt fryktelig dyrt, men eg trur det egna seg bedre for å skalere opp enn batteri og andre løysinga diskutert her på tråden

Lenke til kommentar

 

I stedet for å bruke et massivt lodd, hva med å bruke et hult lodd i f.eks. stål eller glassfiber som fylles med vann på toppen og tømmes nederst i gruva. Loddet vil da bli mye lettere å heve, noe som sparer mye energi. Det forutsettes da at vann er lett tilgjengelig på toppen, f.eks. ved sjøen, uten at det brukes for mye energi til pumping. Og at vannet lett renner bort i bunnen av gruven, som kanskje blir den største utfordringen

Det er i praksis et pumpekraftverk (vann) med bøtter og vinsj som motor. Jeg tror vanlige turbiner er mer effektive til akkurat det. Fordelen med å bruke vann i stedet for stein er at gruvevolumet i bunn vil utnyttes 100%. Betong/stein har 2,5-3 ganger høyere egenvekt, men vil neppe kunne bruke mer enn ca 50% av volumet i gruva. Ulempen med vann er at gruva ikke nødvendigvis er vanntett.

 

 

Hva med å bare få laget en sidedrenerende tunnel i bunn av gruven da, gitt at det lar seg finne noe sprekker i berget en eller annen gang som denne tunnelen støter på til slutt. Det skal vel kanskje litt til, men man tukler også med naturen om man lar vannet ta avgårde inn i det indre på en slik måte (risikerer man å gå tom for vann da) ?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...