Rune48 sin enorme tråd for religiøse anekdoter

[Rune48]

Gud hadde lagt merke til at virkeligheten var ganske amper å se på, og observere. Så skapte gud religion, den skulle primært eksistere i hodene på folk gjennom tro. Straks religionen fikk sitt eget liv, så oppdaget gud at det fantes to virkeligheter nå, hvor den ene skyggelegger den andre og det er veldig lett å ikke tro at noe skjer i den ene.

[marius77]

[0laf]

https://vimeo.com/193480081

[Lord of Evil]

https://vimeo.com/193480081

WTF

[Rune48]

Den meksikanske mafiaen hadde bringet inn noen politikere i fangenskap og hadde ikke lang historikk over å være vennlige med de straks de var i fangenskap, men de bestemte seg for å være dønn ærlige med de politikerne de hadde fanget inn for å vurderes av mafiaen.

 

Mafiaen hadde et voldelig ærlig og profetisk språkbruk, mens politikerne satt lenket til stolene i en mørk bygning en eller annen plass i Mexico. De snakket truende til politikerne, i et tåkelagt språk om at det ville komme represalier mot de snart, språket var ikke tydelig nok til å kunne tolkes direkte. Men mafiaen var dønn ærlig om at det ville komme særlige voldelige handlinger.

 

Gud hadde også meddelt til oss gjennom skriften at verden går mot en dommedag, hvor vi vil bli møtt med forferdeligheter, muligens kriger. Gud har en åpenhet og ærlighet som bare kan matches med mafiaen.

 

Gud bringet dommedagsprofetiet til oss og vi kan nå lese åpent og klart om at det vil komme noe forferdelig snart, denne ærligheten står gud for, han har meddelt disse tingene.

 

Gud satt i en stol i en bar første gangen han meddelte dette. Da han sa at dommedagen ville komme så var han rød-rosa i ansiktet og leppene var hvite og "hengende". Han hadde en åpenhet og ærlighet om grusomhetene som skulle komme, alle i baren hørte på guds ærlighet om grusomhetene som han sa skulle komme.

 

De som var i baren ble fryktelig skremt av ærligheten til gud og tok dagen av og gikk hjem og tenkte over den fryktelige ærligheten til gud. Han hadde meddelt med dem at noe fryktelig skulle skje, og at han var rosa i ansiktet da han sa det, han hadde hengende hvite lepper. Han var voldelig ærlig.

Endret 16. mai 2017 av Rune48

[Rune48]

Gud skapte lyset for å gjøre oss lykkelige og troende. Lyset har en egenskap som bare kan beskrives i et bibelsk vers:

 

John 1:5

"The light shines in the darkness, and the darkness has not overcome it"

 

Da gud skapte jorden og universet, så hadde djevelen sneket seg inn og blandet seg inn i guds skaperverk, djevelen skapte noe selv, uten hjelp fra gud. Han skapte enorme sorte hull som ligger å lurker i sentrum av hver galakse. Lyset reflekterer ikke tilbake fra sorte hullene og dette vitner om djevelens makt og hans skaperkraft ved siden av guds skaperkraft.

 

Det var bare "elitene" som la merke til og be kjent med kunnskapen om sorte hull, for de vanlige mennesker var ikke interessert i å studere universet, generelt sett.

 

Djevelen hadde plassert et enormt sort hull i sentrum av galaksen, rundt dette sorte hullet svirvler det mange hvite skinnende stjerner, de går rundt det store sorte monster hullet i sentrum. Skulle noe falle inn der så vil det bli "spist" av det enorme sorte hullet.

 

Det som faller inn i det sorte hullet, en etter en, vil bli tilintetgjort, man kan bare se tegn til store gassstrømmer som tyter ut i en strøm. Det er alt som blir igjen av de hvite skinnende stjernene, de stakkars stjernene som blir spist av det store monster hullet.

 

Djevelen ønsket ikke bare å skape det store sorte mørke hullet, men han ønsket å fortelle oss noe om skapelsen ved å legge en så stor og relevant ting der for oss å studere.

 

Det var en beskjed han ønsket å videreformidle om hvite stjerner som faller inn i det veldig sultne sorte hullet som aldri blir mett.

Endret 16. mai 2017 av Rune48

[RWS]

 

 

Da gud skapte jorden og universet, så hadde djevelen sneket seg inn og blandet seg inn i guds skaperverk, djevelen skapte noe selv, uten hjelp fra gud. Han skapte enorme sorte hull som ligger å lurker i sentrum av hver galakse.

I så fall er satan smartere enn guden din... For uten disse sorte hullene ville ting sett ganske så anderledes ut og vi ville ikke sittet her og fablet om guden din.. :

[ChiaroScuro]

Grensene for eksistens er så små at de kanskje ikke er målbart. Likevel er antallet potensielle planeter, med mulighet for liv så stort at liv må oppstå - rent statistisk uten påvirkning av en "Dum/dårlig designer".

 

Dersom jeg hadde vært prosjektleder for "Liv På Jord" og hadde løst oppgaven på måten Gud gjorde - ser jeg bare to muligheter.

 

Enten: "Liv på jord skal ikke vite om meg". Eller: "Fillern! Dette skar seg. Hva er korteste vei til Andromeda"?

[ChiaroScuro]

Den meksikanske mafiaen hadde bringet inn noen politikere i fangenskap og hadde ikke lang historikk over å være vennlige med de straks de var i fangenskap, men de bestemte seg for å være dønn ærlige med de politikerne de hadde fanget inn for å vurderes av mafiaen.

 

Mafiaen hadde et voldelig ærlig og profetisk språkbruk, mens politikerne satt lenket til stolene i en mørk bygning en eller annen plass i Mexico. De snakket truende til politikerne, i et tåkelagt språk om at det ville komme represalier mot de snart, språket var ikke tydelig nok til å kunne tolkes direkte. Men mafiaen var dønn ærlig om at det ville komme særlige voldelige handlinger.

 

Gud hadde også meddelt til oss gjennom skriften at verden går mot en dommedag, hvor vi vil bli møtt med forferdeligheter, muligens kriger. Gud har en åpenhet og ærlighet som bare kan matches med mafiaen.

 

Gud bringet dommedagsprofetiet til oss og vi kan nå lese åpent og klart om at det vil komme noe forferdelig snart, denne ærligheten står gud for, han har meddelt disse tingene.

 

Gud satt i en stol i en bar første gangen han meddelte dette. Da han sa at dommedagen ville komme så var han rød-rosa i ansiktet og leppene var hvite og "hengende". Han hadde en åpenhet og ærlighet om grusomhetene som skulle komme, alle i baren hørte på guds ærlighet om grusomhetene som han sa skulle komme.

 

De som var i baren ble fryktelig skremt av ærligheten til gud og tok dagen av og gikk hjem og tenkte over den fryktelige ærligheten til gud. Han hadde meddelt med dem at noe fryktelig skulle skje, og at han var rosa i ansiktet da han sa det, han hadde hengende hvite lepper. Han var voldelig ærlig.

Aha! Mafiaen diktet opp gud og skrev selv bibelen. Nå begynner bitene å falle på plass.

 

Massedrap

Voldtekt

Slaveri

Pengebegjær

Behovet for blind lydighet (tro).

Enten med oss ellers!

[Rune48]

Gud skapte alle mennesker til å vandre jorden for en tid, de som vandret på jorden forstod ikke at de skulle bli tilintetgjort før eller senere, de hadde det litt i bakhodet og sa: "Jaja, døden er døden, den tid den gang" og så levde de livene sine til fulle.

 

Da tiden kom at de ble gamle, så satt de i stolen sin og tenkte tilbake på tiden da de tenkte på døden som noe som ikke er så ille som man tror. Men det er noe de forstår bedre som de ikke hadde forstått tidligere, de venter på å bli tilintetgjort og "resirkulert".

 

Det var vanskelig for noen av de gamle mennene å forstå hva dette bar med seg. Kroppen skulle sakte men sikkert eldes og når tiden var inne skulle de fjernes fra det jordlige livet, deretter skulle kroppene deres legges i en kiste, der skulle liket råtne vekk og bli tilintetgjort.

 

Etter likene hadde blitt tilintetgjort, så skulle alle som kjente dem sakte men sikkert også glemme dem, til det ikke var noen igjen som husket dem. Så var minnene også tilintetgjort.

 

Gud hadde en plan om tilintetgjørelse av de gamle. Det var lett å forstå at de skulle bli tilintetgjort og bli borte for alltid, men de forstod ikke helt hva det innebar før tiden kom og snakket til de.

 

Da tiden hadde kommet og begynte å tale til de om at nå var tiden snart inne for å bli tilintetgjort av gud, så begynte følelsene å rulle hos de gamle som satt å ventet på det store øyeblikket.

 

Noen av de gamle mennene ble såret over at de skulle bli fjernet, disse følelsene var veldig ubehagelige. De gamle mennene fortsatte livene sine, men ikke som før. De gikk i butikken og handlet, og så kikket de på de unge menneskene som var i butikken, og tenkte, jeg skal tilintetgjøres snart, men disse skal ikke det.

 

Det er en merkelig følelse å skal bli tilintetgjort. Gud gjorde seg klar for å tilintetgjøre en av de gamle, de gamle som var igjen kunne se at en av sine egne gamle venner ble tilintetgjort og ble omskapt til støv og forsvant for evig tid.

 

Da gud hadde tilintetgjort en av vennene til de gamle, så ble de som var igjen enda mer såret og skremt over at dette faktisk var virkeligheten. Men de følte det var for sent å snakke om det på tiden da de var blitt gamle, det var ikke nok tid for dem å arrangere en "debatt" om det.

 

De følte bare overveldende skuffelse over at de faktisk skulle bli tilintetgjort.

 

"Vi vandrer på lånt tid" sa en av de gamle da han spaserte på gata. "Vi skal tilintetgjøres", sa mannen. "Vi skal fjernes fordi vi ikke tilhører her" sa den gamle mannen.

 

Straks kom gud, og så tilintetgjorde han to nye av de gamle som var i flokken av gamle. De forvant under jorda og var tilintetgjort.

 

Etter de forsvant så fortsatte gud å smile til de som var igjen på jorden, han besøkte de og drakk kaffe sammen med dem, han la til og med planer for fremtiden deres.

 

Gud legger både planer for fremtid og for tilintetgjørelse, vil du forstå det når tiden er inne, at tilintetgjørelsen er ekte og autentisk, det er virkelighet. Du skal bli borte.

 

De gamle mennene var såre og følsomme, og klaget til gud om at åndene deres måtte bli resirkulert. "Min ånd er fin" sa en av de gamle.

 

"Det er nyttesløst" sa gud. "Du skal tilintetgjøres" og pekte ut at ånden måtte renses i en periode hvor den var fraværende fra jorden.

 

Etter gud hadde fortalt at ånden måtte renses, så forklarte han også at for å komme dit, til døden, var han nødt til å la kroppen eldes over en periode på 50 år slik at den endelig kunne dø, og deretter renses.

Endret 21. mai 2017 av Rune48

[Rune48]

Da gud skapte menneskene, så sa han til mennesket: "Med disse øyne som jeg skaper, så skal du se alt bortsett fra meg, meg skal du ikke se"

 

Og så fikk mennesket øyne som kunne se alt utenom gud. Mennesket kunne likevel høre gud, han fikk åndelige ører som kunne høre gud, og da han hørte at gud var der, så spurte mennesket gud: "Hvorfor kan jeg høre deg men ikke se deg"

 

Gud svarte mennesket: "Jeg vil at hvert menneske skal forestille seg hva jeg kan se ut som", og dette gjorde gud for at han skulle fremstilles på en mest mulig fleksibel måte. Det ville vært upassende å ha et bilde av gud hvor alle så det samme.

Endret 21. mai 2017 av Rune48

[L4r5]

Hvorfor ville det være upassende? Det hadde tvert i mot vært en stor fordel. Tenk på alle konfliktene som kunne vært unngått om man var enig om hva/hvem Gud var.

[0laf]

"Jeg vil at hvert menneske skal forestille seg hva jeg kan se ut som"

 

Man trenger ikke forestille seg hvordan Gud ser ut, de litt mer opplyste av oss vet akkurat hvordan han ser ut, vi har til og med bilder av Gud på dass

 

[ChiaroScuro]

Gud skapte alle mennesker til å vandre jorden for en tid, de som vandret på jorden forstod ikke at de skulle bli tilintetgjort før eller senere, de hadde det litt i bakhodet og sa: "Jaja, døden er døden, den tid den gang" og så levde de livene sine til fulle.

 

Da tiden kom at de ble gamle, så satt de i stolen sin og tenkte tilbake på tiden da de tenkte på døden som noe som ikke er så ille som man tror. Men det er noe de forstår bedre som de ikke hadde forstått tidligere, de venter på å bli tilintetgjort og "resirkulert".

 

Det var vanskelig for noen av de gamle mennene å forstå hva dette bar med seg. Kroppen skulle sakte men sikkert eldes og når tiden var inne skulle de fjernes fra det jordlige livet, deretter skulle kroppene deres legges i en kiste, der skulle liket råtne vekk og bli tilintetgjort.

 

Etter likene hadde blitt tilintetgjort, så skulle alle som kjente dem sakte men sikkert også glemme dem, til det ikke var noen igjen som husket dem. Så var minnene også tilintetgjort.

 

Gud hadde en plan om tilintetgjørelse av de gamle. Det var lett å forstå at de skulle bli tilintetgjort og bli borte for alltid, men de forstod ikke helt hva det innebar før tiden kom og snakket til de.

 

Da tiden hadde kommet og begynte å tale til de om at nå var tiden snart inne for å bli tilintetgjort av gud, så begynte følelsene å rulle hos de gamle som satt å ventet på det store øyeblikket.

 

Noen av de gamle mennene ble såret over at de skulle bli fjernet, disse følelsene var veldig ubehagelige. De gamle mennene fortsatte livene sine, men ikke som før. De gikk i butikken og handlet, og så kikket de på de unge menneskene som var i butikken, og tenkte, jeg skal tilintetgjøres snart, men disse skal ikke det.

 

Det er en merkelig følelse å skal bli tilintetgjort. Gud gjorde seg klar for å tilintetgjøre en av de gamle, de gamle som var igjen kunne se at en av sine egne gamle venner ble tilintetgjort og ble omskapt til støv og forsvant for evig tid.

 

Da gud hadde tilintetgjort en av vennene til de gamle, så ble de som var igjen enda mer såret og skremt over at dette faktisk var virkeligheten. Men de følte det var for sent å snakke om det på tiden da de var blitt gamle, det var ikke nok tid for dem å arrangere en "debatt" om det.

 

De følte bare overveldende skuffelse over at de faktisk skulle bli tilintetgjort.

 

"Vi vandrer på lånt tid" sa en av de gamle da han spaserte på gata. "Vi skal tilintetgjøres", sa mannen. "Vi skal fjernes fordi vi ikke tilhører her" sa den gamle mannen.

 

Straks kom gud, og så tilintetgjorde han to nye av de gamle som var i flokken av gamle. De forvant under jorda og var tilintetgjort.

 

Etter de forsvant så fortsatte gud å smile til de som var igjen på jorden, han besøkte de og drakk kaffe sammen med dem, han la til og med planer for fremtiden deres.

 

Gud legger både planer for fremtid og for tilintetgjørelse, vil du forstå det når tiden er inne, at tilintetgjørelsen er ekte og autentisk, det er virkelighet. Du skal bli borte.

 

De gamle mennene var såre og følsomme, og klaget til gud om at åndene deres måtte bli resirkulert. "Min ånd er fin" sa en av de gamle.

 

"Det er nyttesløst" sa gud. "Du skal tilintetgjøres" og pekte ut at ånden måtte renses i en periode hvor den var fraværende fra jorden.

 

Etter gud hadde fortalt at ånden måtte renses, så forklarte han også at for å komme dit, til døden, var han nødt til å la kroppen eldes over en periode på 50 år slik at den endelig kunne dø, og deretter renses.

En god beskrivelse på hvordan kristne hadde sett på døden dersom de ikke trodde på det evige liv.

 

Hvordan jeg kommer til å reagere aner jeg ikke, men en ting er sikkert. Jeg slipper bekymringene over: 

 

Har min tro vært sterk nok, ingen av mine bønner har jo egentlig blitt besvart.

 

Er litt kreative selvangivelser egentlig tyveri?

 

Også nabokona i Grimstad! 

Osv.

[Rune48]

Da gud hadde sett at det fødtes mellom 300.000 og 400.000 nye mennesker inn i verden hver eneste dag, så bestemte gud seg for å ta grep om helbredelse, i takt med antall folk som fødes inn.

 

Hver dag helbredes det rundt 15 mennesker, gud tar helbredelse på alvor og vil vise verden at han er seriøs med det.

[PantZman]

15 mennesker om dagen er piss i havet.

[Kikert]

Mange milliarder mennesker her på jorden, av dem er det mange millioner alvorlig syke og du kaller 15 helbredelser om dagen full fart? Hvordan vet du forresten at det er ca. 15 om dagen? Ble du fortalt det av løse lufta kanskje

[Rune48]

Gud strøk seg over haka og var bekymret for menneskenes tankegang. Dersom himmelen forsvant og ikke lengre var en idé som eksisterte, hvordan ville menneskene da tenke om verden og dens ondskap, og hvem ville få skylda for det.

 

Da han skjønte dette, så skapte han en idé om at en himmel faktisk eksisterer.

Endret 22. mai 2017 av Rune48

[teb1986]

Så av 7347000000 mennesker på jorda er det 15 som blir helbredet hver dag, så det finnes ingen sjanse? 

[Kikert]

Det er ikke 7347000000 som trenger helbredelse