Gå til innhold

Teslas nye solceller ligger klistret mot taket


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Det ser jo bra ut, særlig Teslas takstein med solcellepaneler er svært estetiske, og er en løsning jeg selv kunne gått for.
Det er likevel flere spørsmål enn svar som melder seg fra den artikkelen.
 
Hvordan er de laget? Er det mono, poly eller tynn film som benyttes?
Hva da med miljøet? Det blir litt som bilene, som er nullutslipp, sånn sett bort i fra de forårsaker langt mer forurensning under produksjonsprosessen enn alle andre tilsvarende biler.
 
Per i dag produserer de fleste produsentene solcellepaneler som har en miljøkostnad som er mange ganger høyere enn alle andre måter å generere energi på. Har Tesla og Panasonic løst dette problemet?
 
Det hjelper lite å tute i hornet sitt om "nullutslipp", dersom man bruker kvarts fra miljøskadelig gruvedrift, store mengder energi for å produsere wafere, og faktum er at solcellepanelene må benyttes i flere tiår før de i det hele tatt går i null i forhold til andre energikilder.
 
Så er det bare å håpe på at det ikke kommer hagl ?
 

...uten en form for mellomlagring, i feks batterier, med de tapene det medfører.


Det har jo Elon allerede løst, han selger deg en powerwall til et par hundre tusen i tillegg, så kan du lagre energien fra solcellene han har solgt deg.

Endret av adeneo
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Flott med solcelle-panel, enten det er for tak eller vegg, hvis de har riktig pris og god effekt.  Selv om termisk solvarme er flere ganger så effektivt i Norge. ( f.eks.  www.asvsolar.no )

 

Men : "Tanken er at de legges nærmest i flukt med eksiterende tak, uten at selve noe av monteringen er synlig."

Dette gjelder vel alle solpaneler i dag, enten de er for termisk sol eller sol-celle?

Lenke til kommentar

Men : "Tanken er at de legges nærmest i flukt med eksiterende tak, uten at selve noe av monteringen er synlig."

Dette gjelder vel alle solpaneler i dag, enten de er for termisk sol eller sol-celle?

 

Faktisk ikke, de fleste installasjoner vil ha en del klaring mellom det eksisterende taket og panelene for å unngå varme, ettersom varme svekker effektiviteten til panelene betydelig.

 

Det står forøvrig heller ikke noe i artikkelen om hvordan Tesla og Panasonic har løst dette varmeproblemet ?

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det hjelper lite å tute i hornet sitt om "nullutslipp", dersom man bruker kvarts fra miljøskadelig gruvedrift, store mengder energi for å produsere wafere, og faktum er at solcellepanelene må benyttes i flere tiår før de i det hele tatt går i null i forhold til andre energikilder.

 

Dette var riktig på 80 tallet, går du tilbake til 70 tallet ville det være riktig å si de aldri gikk i null.

 

Det har imidlertid skjedd mye siden den gang, for hver gang virkningsgraden forbedres litt eller produksjonen effektiviseres eventuelt wafere lages tynnere osv blir regnestykket endret.

 

I dag er tilbake betalingstiden nede i fra under et år til noen år avhengig av system og plassering. Her oppgis f eks i underkant av to år som mulig ved montering på tak for mesteparten av Norge.

 

https://www.ise.fraunhofer.de/content/dam/ise/de/documents/publications/studies/Photovoltaics-Report.pdf

  • Liker 8
Lenke til kommentar

 

Men : "Tanken er at de legges nærmest i flukt med eksiterende tak, uten at selve noe av monteringen er synlig."

Dette gjelder vel alle solpaneler i dag, enten de er for termisk sol eller sol-celle?

 

Faktisk ikke, de fleste installasjoner vil ha en del klaring mellom det eksisterende taket og panelene for å unngå varme, ettersom varme svekker effektiviteten til panelene betydelig.

 

Det står forøvrig heller ikke noe i artikkelen om hvordan Tesla og Panasonic har løst dette varmeproblemet ?

 

Nå er det ikke alle taktekkinger man kan ligge klistret til heller, f.eks. bølgestein/plater.

Jeg tenkte vel mer på "uten at selve monteringen er synlig".

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

I dag er tilbake betalingstiden nede i fra under et år til noen år avhengig av system og plassering. Her oppgis f eks i underkant av to år som mulig ved montering på tak for mesteparten av Norge.

 

https://www.ise.fraunhofer.de/content/dam/ise/de/documents/publications/studies/Photovoltaics-Report.pdf

 

 

Det er jo fantastisk, sett i lys av at betalingstiden for et vannkraftverk fremdeles er minst ti år, ofte også det dobbelte, så bør vi jo snarest begynne å montere solcellepaneler overalt hvor det er plass.

 

På den andre siden, en rapport utarbeidet av en interesseorganisasjon og et selskap som driver profesjonelt med solcellepaneler er neppe verdt stort, og ser ut til å hoppe elegant over hele kvarts-problematikken, inkludert energien og kjemikaliene som kreves for å utvinne og produsere silisium.

 

De ser ut til å regne kun medgått energi ved selve produksjonen av wafere, sett i sammenheng med teoretisk generert energi fra panelene, og hvor mange år det vil ta å gå i null, altså når panelene vil ha generert mer energi enn man brukte på å produsere dem.

 

Det er fremdeles en imponerende utvikling, det er ikke så veldig mange år siden flere uavhengig rapporter lå på 10-15 år tilbakebetalingstid for solcellepaneler, gitt samme forutsetninger, hvor man hopper bukk over hele silisiumdelen.

 

Det skulle dog fremdeles være interessant å vite akkurat tallene for Panasonic og Tesla sine paneler, både hvor mye strøm de generer med den typen montering, effektiviteten, hvordan de produseres, og hvordan man løser kvarts-problematikken nå til dags for å påstå at man produserer "null-utslipp" produkter ?

Endret av adeneo
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Har en følelse av at jeg burde la hver å spørre men ok, hvilken kvarts problematikk?

 

Kvarts er den vanligste formen for SiO2 (silisiumdioksid). Silisiumdioksid er svært vanlig og kvarts er etter feltspat det vanligste mineralet i jordskorpa. Det brukes blant mye annet til å lage glass og kan blant flere alternativer brukes til å lage silisium til wafere. Så hva er den mystiske ekstra problematikken som skulle oppstå når det brukes til solceller? Sammenlignet med bruken til glass blir det ganske lave mengder.

 

At du forsøker å disse en Fraunhofer avdeling får stå for din regning. Det er tross alt en svært anerkjent forsknings og utviklings organisasjon som har holdt det gående i snart 70 år med over 24 000 ansatte. Jeg valgte faktisk den lenken blant mange mulige nettopp fordi Fraunhofer gir stor troverdighet.

 

Det er riktig at det var et mye dårligere energi og miljø regnskap for noen tiår siden. Det har imidlertid endret seg raskt de siste årene og blir fortsatt stadig bedre.

 

Grunnen til at det ikke er på alle tak og vegger enda er at det ikke gir økonomisk mening overalt i dag. Wafere er ikke lenger problemet økonomisk, de er blitt veldig billige. Problemet er at prisen på ferdige moduler må ned og kostnaden for montering må bli lavere. Men dette kommer, det eneste som kan få det til er større volumer som gir en mer effektiv og profesjonell bransje.

 

Mange steder i verden begynner det å skje allerede selv om Norge nok blir blant de siste pga geografi og billig vannkraft. Tror at tiltross for dette vil det nok gi økonomisk mening med solceller også i Norge for de aller fleste i løpet av en tiårs tid eller mindre.

Endret av Kalle K
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Har en følelse av at jeg burde la hver å spørre men ok, hvilken kvarts problematikk?

 

Kvarts er den vanligste formen for SiO2 (silisiumdioksid). Silisiumdioksid er svært vanlig og kvarts er etter feltspat det vanligste mineralet i jordskorpa. Det brukes blant mye annet til å lage glass og kan blant flere alternativer brukes til å lage silisium til wafere. Så hva er den mystiske ekstra problematikken som skulle oppstå når det brukes til solceller? Sammenlignet med bruken til glass blir det ganske lave mengder.

 

Kvarts i seg selv er selvfølgelig ikke noe stort problem, utover de vanlige problemene all gruvedrift kan medføre.

De aller fleste produsenter av solcellepaneler krever silisium av høy kvalitet, noe som først og fremst oppnås ved å smelte kvarts i energikrevende prosesser.

 

Det virkelig problemet oppstår når silisium skal gjøres om til den renere formen polysilisium, som igjen gir det svært giftige biproduktet karbontetraklorid. For hvert tonn rent polysilisium som produseres, sitter man igjen med 3-4 tonn karbontetraklorid.

 

Det er mulig å i stor grad resirkulere karbontetraklorid, men det koster en hel del penger, det er også mulig å i stor grad unngå problemet ved å bruke tynn film eller andre teknologier, slik at spørsmålet er altså hvordan Tesla og Panasonic har løst problemet med kvarts, og prosessen som gjør kvarts til brukbar høykvalitets silisium.

 

Historisk sett har jo wafere i stor grad blitt produsert i Kina, og det har vært flere tilfeller i Kina hvor produsentene har dumpet karbontetraklorid rett i elver eller i bakken.

Endret av adeneo
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er mulig å i stor grad resirkulere karbontetraklorid, men det koster en hel del penger, det er også mulig å i stor grad unngå problemet ved å bruke tynn film eller andre teknologier, slik at spørsmålet er altså hvordan Tesla og Panasonic har løst problemet med kvarts, og prosessen som gjør kvarts til brukbar høykvalitets silisium.

 

Historisk sett har jo wafere i stor grad blitt produsert i Kina, og det har vært flere tilfeller i Kina hvor produsentene har dumpet karbontetraklorid rett i elver eller i bakken.

Produksjonen vil foregå i Japan og USA. Det blir i hvert fall ingen dumping av avfall i elver. Teknologien er en kombinasjon av mono-krystalinsk silisium og amorf silisium.

 

Du kan lese litt om fabrikken i USA her: https://www.technologyreview.com/s/600770/10-breakthrough-technologies-2016-solarcitys-gigafactory/ (etter artikkelen ble skrevet ble Solar City kjøpt opp av Tesla, og Panasonic skal samarbeide med Tesla/Solar City om å produsere celler i denne fabrikken.)

Lenke til kommentar

...

Hva da med miljøet? Det blir litt som bilene, som er nullutslipp, sånn sett bort i fra de forårsaker langt mer forurensning under produksjonsprosessen enn alle andre tilsvarende biler.

...

GJør de egentlig det? Det er en påstand jeg ser ganske ofte men da jeg prøvde å søke etter artikler om emnet fant jeg lite. Det jeg derimot fant var at det er en sterk sammenheng mellom pris og utslipp. Elbiler er stort sett dyrere enn tilsvarende fossile biler og vil dermed ha høyere utslipp under produksjon. Nye Renault Zoe er ca 50% dyrere enn Renault Clio og vil dermed forurense 50% mer under produksjon..
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...