Elektroavdelingen

Eller sagt på en annen måte: Tre av fire som går i skredutsatt terreng vet hvordan de skal vurdere skredfaren. (Forutsatt at folk ikke bekymrer seg unødig)

Jeg leste at det for noen år siden var 8x11 missiler på skipene, og antok at det var noen i reserve, Der tok jeg altså feil. Jeg tenkte heller ikke på at KNM «Fridtjof Nansen» er i Middelhavet. Gikk missilene fra KNM «Helge Ingstad» tapt med skipet? Hvorfor kan vi ikke sende løse missiler til Ukraina dersom andre alierte stiller med støtteinfrastruktur? Kan ikke antall missiler på skipene rediseres til halvparten?

Vi har vel opp mot 100 NSM? VG skrev for noen år siden at vi hadde minst 88. Vi burde kunne sende minst halvparten. Som jeg skrev over: Jeg tror de gjør mer nytte for seg i Ukraina enn i Norge akkurat nå. Så lenge Ukraina holder stand er nok Norge ganske trygge for angrep. Russiske krigsskip på bunnen av Svartehavet angriper ikke Norge. Tilsvarende med Polen. Polen har fire NSM-batterier, der bør det være mulig å få et samarbeid. Wikipedia skriver om dem:

Man kunne jo tenke seg at Norge låner tilbake noen systemer som er kjøpt av våre allierte. Altså at Norge betaler. På den annen side er det kanskje bedre forsvar av Norge å sende disse systemene til Svartehavet nå enn å ha dem i beredskap i Norge. Om de senker en del av Svartehavsflåten er det nok også veldig god reklame for Kongsberg.

Zelenskyj ber i talen til Stortinget om antiskipmissiler. Er det NSM han sikter til? Hva skal til for å trene opp soldater i å bruke dette systemet? Er det mulig å ikle norske/utenlandske frivillige som kjenner systemet ukrainsk uniform?

Det er fortsatt en god del arbeid som foregår mye utendørs. Feks barnehage, transport, bygg og anlegg. Da er det en fordel med dagslys. Personlig setter jeg også pris på dagslys på kontoret. Jeg synes det er fint som det er. Plager meg ikke om våren, og jeg liker å få en ekstra time søvn når høstmørket senker seg.

Det stemmer. Men siden mange vestlige land har disse burde det være mulig å finne frivillige som kjenner systemet og vil trekke i ukrainsk uniform.

Send dem til Ukraina! De kan forsvare Odessa. Da kan de få vist hva de duger til.

Det er rart at rekordsalg av ved ikke synes på statistikken. Selv ligger jeg an til å halvere strømforbruket i vinter, hovedsakelig pga vedfyring.

Når man skal korrigere feil i forvaltningen er jo høringsuttalelser den korrekte kanalen. Det er da forvaltningens ansvar å ettergå faktagrunnlaget i når det påpekes mangelfull utredning. NVE har ikke ettergått NELFOs beregninger, og kommenterer dem heller ikke i oppsummeringen av høringsuttalelsene. Beregningene til NELFO er dermed trolig det beste tallmaterialet som finnes om hvilke muligheter som ligger i den nye nettleien dersom den fungerer etter intensjonen.

"Bare beregninger" var et ganske overraskende uttrykk i diskusjonsforumet tilknyttet ingeniørenes fagforeninger. Er det slik at du mener at andre beregninger ingeniører gjør ikke er gyldige før de er utprøvd i praksis? Hvis du synes det faglige grunnlaget var svakt kan du trøste deg med at NVEs utredninger om endret nettleie er langt svakere, av typen: "Vi spurte 100 forbrukere om hva de synes om dette".

Jeg har skrevet en redegjørelse over flere avsnitt i denne tråden. Er det noe du savner?

Beregningene fra NELFO viser at selv om modellen skulle fungere på det individuelle plan (20 % reduksjon av forbrukstopper) vil den ikke ha ønsket virkning på overordnet nivå (maksimalt 1 % reduksjon). Beregningen er derfor høyst relevante.

NELFO (Elektrobedriftenes forening i NHO) har beregnet konsekvensene av "paek-shaving" hos 1000 nettkunder. Hvis alle kutter (ikke flytter) sin private forbrukstopp med 20 % synker den totale forbrukstoppen i nettet med bare 1,3 %(!). Kilde: Se side 11-12: https://www.nelfo.no/siteassets/000-bilder-som-kan-brukes/200525-brev-rme---horingssvar-ny-nettleie.pdf Alle andre opplysninger i mitt innlegg fonner du dokumentasjon på i utredningen fra NVE. Nå har nettselskapene forsøkt å rette litt på noe av dette ved å differensiere nettleieprisen noe mellom ulike tider, men det grunnleggende prinsippet står fast: Folk skal jevne ut effekten selv om det ikke er nødvendig for kapasitet i nettet.

Og det er der både Salvesen og NVE tar feil. At alle jevner ut forbruket så godt de kan reduserer toppene minimalt. Det er også høyst unødvendig. Det som ville hjulpet var incentiver for å redusere forbruket når det faktisk er høy belastning i nettet. Den nye nettleien ber alle jevne ut forbruket uavhengig av om belastningen i nettet er høy eller lav. Å jevne ut forbruket når belastningen uansett er lav er unødvendig. Når belastningen er høy vil folk uansett å frokost og middag, det vil gi topper om morgenen og ettermiddagen. Men det er ingen incentiver for å skru av strømmen i denne perioden for de som har et jevnt høyt forbruk (feks store felles garasjer med mange elbiler). Selv om privatpersoner har sine privat forbrukstopper inntreffer de til ulik tid innenfor en større forbrukstopp. Det hjelper ingenting at jeg som leger frokost kl. 8 flytter en del av denne forbrukstoppen til kl. 7, mens du som lager frokost kl. 7 flytter noe av forbrukstoppen din til kl. 8. Det er gjort beregninger som viser at virkningen av utjevnet forbruk hos den enkelte er minimal innen et konsesjonsområde, men disse vil ikke NVE se på. Det blir som om jeg spar snøen min over i naboens innkjørsel, og han spar den tilbake i min. Jeg mener å ha ganske god greie på elektriske installasjoner og strømforbruk i boliger. Etter å ha lest det meste NVE har skrevet om ny nettelei de siste 10 årene er jeg sjokkert over hvor lite innhold det er bak de vakre slagordene. Det gjør meg ganske bekymret når jeg tenker på at det kan være like ille i resten av statsforvaltningen, uten at jeg har detaljkunnskap til å forstå det.