Elektroavdelingen

En analog klokke er ikke grafisk, nettopp fordi den ikke tegner opp informasjon. Selve urskiven er grafisk, men informasjonen formidles mekanisk mot et statisk underlag.

Det er vel åpenbart hvorfor denne ble bygget i som tid: Man antok at betong ville være mer motstandsdyktig mot slitasje enn asfalt. Erfaringer er Nordsjøen et også nevnt i artikkelen fra TUs søsternettsted: https://www.veier24.no/artikler/betongvegene-lever-videre/194793

Har den aktiv temperaturkontroll i batteriet? Om den har oppvarmet batteri betyr vel det mye for rekkevidden om vinteren.

"Tre slike ladehengere skal settes ut, og de har ladeuttak for 20 biler hver, hvor 10 kan lade samtidig. Dette er vekselstrømsladere av typen Easee, som leverer enfaselading på inntil 3,7 kilowatt. Tilhengerne forsynes med 230 volt og inntil 250 ampere. En samlet effekt på inntil 57,5 kilowatt fordeles mellom bilene." Her er det mye som skurrer: 250A @230V 3~ gir 100 kW, ikke 57. 57 kW kan fint lade 20 biler, hvorfor begrense til 10? Hvorfor begrense ladeboksene til 3,7 kW når de kan levere 7,2 kW?

Tror det vil legges frem beregninger som de jeg beskriver her: https://www.facebook.com/events/2736375883157980

Styring av strømselskapet hadde vært fornuftig. Det vill gitt et reelt signal om kapasitet i nettet. Dessverre er det ikke en del av NVEs forslag. Problemet med å la nettselskapet styre forbruket er at de da påvirker når strømkjøpet skjer. Mot store anlegg burde nettselskapene heller ha reelle kapasitetsledd. (Tror dette er bedre organisert i transmisjonsnettet.) Det er riktig. At NVE overhodet vurderer det er skremmende. Jeg tror dette kan være illustrerende: Moren min bor i Eidsivas forsyningsområde på Hedemarken, blant skog og bondegårder med utsikt over Mjøsa. Hun er enke og sitter alene igjen i en alt for stor enebolig på 300 m² hvor hun i det daglige bare bruker tre rom. Om vinteren fyrer hun mye med ved. For en stund siden fikk hun eltilsyn fra Eidsiva. Inspektøren var fornøyd med det meste, men påpekte at hun ikke brukte på langt nær så mye strøm som hovedsikringen på 63 A. Han sa at hun kunne spare penger på å redusere hovedsikringen et par hakk. Jeg regnet på dette: Huset er fra 1986, og tommelfingerregelen sier at et hus fra denne perioden trenger opp mot 80 W per m² boareal. For hennes hus gir det 24000 W. Dagens hovedsikring på 63 A kan levere 25200 W. Om hun hadde redusert hovedsikringen et par hakk ned til 35 A ville hun fått maksimalt 14000 W, altså halvparten av hva et hus som dette normalt trenger. Sannsynligvis hadde det gått bra for min mor, hun bruker lite av huset og hun bruker lite strøm. Men hva hvis huset skulle selges? Om en ung barnefamilie hadde overtatt ville 35 A vært alt for lite. Hvem skulle da betale for å få tilbake den kapasiteten moren min hadde sagt fra seg? Ville hun holdes ansvarlig for å selge et hus med alt for lite elektrisk anlegg? Hva om hun ble syk og ikke kunne fyre med ved i de kaldeste periodene? Ville da hovedsikringen ryke? Ville hun klare å skifte den selv? Uten strøm eller ved blir det raskt veldig kaldt på Hedemarken om vinteren. Hvis strømmen går står hun kanskje også uten mulighet til å kommunisere med omverdenen: Fasttelefonen er en IP-telefon som er avhengig av strøm, mobiltelefonen glemmer hun ofte å lade opp. På bakgrunn av nettselskapenes praksis har DSB advart mot anlegg som blir underdimensjonerte, se bladet Elsikkerhet nr. 87, side 4-5. Du har rett. Morgenstell er kanskje riktigere. Det er en markert forbrukstopp rundt frokost-tid. Den inkluderer nok både dusjing, matlaging, oppvarming mv. Men konklusjonen er den samme. Det å flytte forbruk for personer med ulike forbruksprofiler er som å måke snø i to parallelle innkjørsler og kaste snøen over til naboen. Effekten blir null. Har bare sett et utkast. Tror den legges frem til uken (av en tung bransjeaktør).

Nei, de viser at effekttariffer er vanskelig å forstå, særlig når man trekker inn gjennomsnittsforbruk. Det blir kanskje lønnsomt for enkelte storforbrukere, men ikke for samfunnet eller nettselskapene. Effekttariffer glatter nemlig ikke ut totalbelastningen i nettet. Jeg har sett beregninger basert på timesdata for 1000 tilfeldige husstander i februar (når nettet nasjonalt er tyngst belastet). Resultatet var tydelig: Hvis alle fjernet 20 % av topplasten sank total topplast i gruppen med 1 %. Altså gir en stor endring hos kundene minimale aggregerte resultater. Høringsdokumentet fra NVE er dessverre en teoretisk skrivebordsøvelse med skremmende lavt faglig nivå. De tar utgangspunkt i gjennomsnittsverdier uten å ta hensyn til at strømbrukerne er forskjellige. Litt enkelt forklart: Det har ingen hensikt at de som laget frokost kl 7 flytter litt av strømtoppen sin til kl 9, mens de som lager frokost kl 9 flytter litt av strømtoppen sin til kl 7. Det har heller ingen hensikt å straffe iskremfabrikken som går for fullt i juli og bruker solstrøm eller ladeanlegget for elbiler som går for fult om natten.

Alle anbefalinger i dag peker på at det er de som bruker anlegget som skal betale strømregningen. Om nettleien skal deles jevnt på alle vil det være et ekstra hinder for å få etablert denne typen anlegg. Det typiske er at de som ikke har elbil ikke er interessert i å betale for noe de ikke har nytte av. Uansett blir det 753,6 kroner ekstra som de som har fellesgarasjer må betale ekstra per år sammenlignet med de som bor i enebolig. Villaeiere har ikke egen sikringstariff på garasjen, og kan dermed jevne ut forbruk i garasjen mot annet forbruk i huset. Det kan jo vær mulig ti en viss grad. De fleste effektbrytere kan justeres ned til 50 %. Men ofte er det langt under 50 % som tar i bruk store ladeanlegg fra start. Da må man skifte store effektbrytere og ha strømutkobling av hundrevis av leiligheter. Det er lite hensiktsmessig, og gir ingen verdi til samfunnet.

Som det står i artikkelen er anlegget er dimensjonert for 250 biler, hver på 1,7 kW, til sammen 630 A ved 400 V = 430 kW. Med sikringstariffen NVE har foreslått blir det 15.700 kr per måned i faste kostnader for anlegget. Så er det bare å dele på antall kWh som forbrukes, enhetsprisen blir høy.

Dette håper jeg SINTEF Byggforsk tar til seg og undersøker for norske forhold. For øvrig synes jeg det er utrolig at det tillates å legge dampsperren rett bak veggplatene. De er uten hull ved overlevering, men får vil med en gang boligeieren henger opp bilder på veggen.

Det er vel uansett ikke mange nordmenn som vil ha en familiebil som ikke kan ha ski på taket.

Synes det er flott at han påpeker at marginalutslippet fra lading på kullkraft kan være nær null hvis man lader på riktig tidspunkt. Det blir ofte oversett i debatten. Det gjør at elbiler kan være klimavennlige i land med mye kullkraft. Å utnytte slik restkapasitet i stor skala forutsetter imidlertid smarte nett. Norge burde snarest mulig starte forskning på smarte nett og fleksibilitetsmarked for å bygge en næring rundt slik miljøvennlig infrastruktur.

Enveis filtering er en dårlig ide. Masken burde ha filter på luft både inn og ut. Vi ser at helsepersonell ikke klarer å vurdere om de selv er smittefarlige. Dessuten vet ikke de som er syke om det virkelig er korona de har.

Jeg forstår at forsvaret tegnet øvelse i navigering uten radar. Men hvorfor må de sklei radaren helt av? Kan de ikke ha en sikkerhetsvakt som likevel følger med på radaren og kun griper inn i nødsfall?

Italia har betydelig lavere strømforbruk per innbygger, så det skal mye mindre til å påvirke forbruket i Italia.