Gå til innhold

Elbil er billigst, selv når fordeler forsvinner. Se regnestykkene


Anbefalte innlegg

En garanti er egentlig litt bob bob. 

De garanterer bare at det funker i 8 år, ikke noe mer.

Var jo en kunde som hadde en USA import bil, måtte betale batteribytte selv pga det hadde blitt kaputt (ja det skjer, også på omtrent helt nye biler, tro det eller ei).

280 tusen. 

Da begynner det å koste.

Man kan jo se for seg at det blir å koste når ting starter å gå istykker på en sånn avansert og dyr bil.

 

Har du noen referanse til dette? Ingen i sin rette forstand legger 280 000 på bordet for rep når bilen er i garanti perioden, om det ikke er selvforskyldt såklart.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

En garanti er egentlig litt bob bob. 

De garanterer bare at det funker i 8 år, ikke noe mer.

Var jo en kunde som hadde en USA import bil, måtte betale batteribytte selv pga det hadde blitt kaputt (ja det skjer, også på omtrent helt nye biler, tro det eller ei).

280 tusen. 

Da begynner det å koste.

Man kan jo se for seg at det blir å koste når ting starter å gå istykker på en sånn avansert og dyr bil.

 

Har du noen referanse til dette? Ingen i sin rette forstand legger 280 000 på bordet for rep når bilen er i garanti perioden, om det ikke er selvforskyldt såklart.

 

 

Tesla gir ikke garanti på biler utenfor deres geografiske område. En US-bil har bare garanti i Nord-Amerika, om du importerer den til Norge må du klare deg selv.

 

Jeg tror det aktuelle tilfellet ble løst ved at bilen ble sendt tilbake til USA. Det var forøvrig en av de første signatur-bilene fra 2012.

Lenke til kommentar

Med så vannvittige subsidier som oljenæringen får her i landet er det litt søkt å skrike høyt om engangsavgift og moms på elbiler. Det er og blir piss i havet i forhold til hvor mye av skattepengene våres som går til å berike oljeindustrien. Men folket vil jo bedras...

 

Du har fått med deg at nordmenn har gått fra å være fattige pottitbønder til å bli oljemilliardærer på noen få tiår, og at nasjonen har rundt 7 850 139 224 024 norske kroner på bok som stammer fra oljen.

 

Hadde vi ikke hatt olje, måtte hver av oss betalt enda mer skatt, eller vi ville hatt betydelige velferdskutt, slik at det er vel egentlig andre veien, oljeindustrien subsidierer i stor grad resten av oss.

Lenke til kommentar

Du har fått med deg at nordmenn har gått fra å være fattige pottitbønder til å bli oljemilliardærer på noen få tiår, og at nasjonen har rundt 7 850 139 224 024 norske kroner på bok som stammer fra oljen.

Svært lite av det er resultat av dei vanvittige leitesubsidiane som vart innført i 2005.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Svært lite av det er resultat av dei vanvittige leitesubsidiane som vart innført i 2005.

 

Det kan være, jeg kjenner ikke veldig godt til akkurat hvordan subsidiene fungerer, men det jeg vet er at man endret Petroleumsskatteloven i 2004, nettopp for å få flere til å drive leteboring på norsk sokkel.

 

Årsaken til dette var at utvinningsraten på norsk sokkel gikk drastisk ned. Siste store funn var Ormen Lange, og kalkyler viste at inntektene til Staten ville øke med 200-300 milliarder kroner dersom utvinningsgraden øker med én prosent.

 

Med andre ord, disse subsidiene, som utgjør noen få milliarder i året, kan potensielt føre til massive skatteinntekter dersom det oppdages nye oljeforekomster.

 

At Staten betaler en del av letekostnadene er altså for å sikre at nye forekomster blir funnet.

Dersom selskapene finner olje, så er det vinn-vinn, både for selskapet og Staten, og dersom de ikke finner olje så tar altså Staten mesteparten av letekostnaden.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Har dere ikke glemt kosnaden med å bytte batteri? Selv om batteriene holder i 5 år så vil det påvirke restverdien på bilen at de etterhvert må byttes.

 

Alle indikasjoner viser at disse batteriene holder ut bilens levetid. Nissan har byttet, hva var det? 4-5 batterier i Europa? Siden de begynte å levere Leaf! Tesla sine batterier ser ut til å være enda bedre.

 

Hvorfor tror du de varer bare 5 år?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Svært lite av det er resultat av dei vanvittige leitesubsidiane som vart innført i 2005.

Det kan være, jeg kjenner ikke veldig godt til akkurat hvordan subsidiene fungerer, men det jeg vet er at man endret Petroleumsskatteloven i 2004, nettopp for å få flere til å drive leteboring på norsk sokkel.
Nettopp, og dette kostar fleire titals milliardar kroner i året, med svært usikker gevinst. Mesteparten går til utanlandske oljemyggar. Faktisk får 2/3 av selskapa på norsk sokkel meir i subsidiar enn dei betaler i skatt.

 

Årsaken til dette var at utvinningsraten på norsk sokkel gikk drastisk ned. Siste store funn var Ormen Lange, og kalkyler viste at inntektene til Staten ville øke med 200-300 milliarder kroner dersom utvinningsgraden øker med én prosent.

 

Med andre ord, disse subsidiene, som utgjør noen få milliarder i året, kan potensielt føre til massive skatteinntekter dersom det oppdages nye oljeforekomster.

"Kan potensielt", men den risikoen er det staten som tek. I alle andre bransjar er det utbyggjarane som må ta risikoen. Kva kontrollar er gjort av dei kalkylane etter kvart som tida har gått?

 

No er risikoen mykje større enn han var for 15 år sidan. Spesielt klimarisikoen og risikoen for at overproduksjon senkar oljeprisen. Fallet i fjor var det første. Det kjem fleire.

 

At Staten betaler en del av letekostnadene er altså for å sikre at nye forekomster blir funnet.

Staten sin del dekkjer nesten heile leitekostnadane. Det gjev ingen garanti for nye oljefunn. Dei store funna som er gjort etter at leitesubsidiane vart innført, hadde sannsynlegvis vore gjort utan subsidiane. Nye metodar brukt på gamle data har ført til fleire store funn. Dei største funna var dermed veldig billige.

 

Dersom selskapene finner olje, så er det vinn-vinn, både for selskapet og Staten, og dersom de ikke finner olje så tar altså Staten mesteparten av letekostnaden.

 

Stemmer. Og den risikoen for staten er i ferd med å verte veldig høg. Ikkje berre fordi fall i forbruket kan føre til priskrasj. Den viktigaste grunnen er at olje utgjer ein alt for stor del av norsk økonomi. Vi har gjort oss heilt avhengige av den oljen. I staden for å nytte nedgangstidene til å redusere eksponeringa mot olje og satse breiare, skal vi subsidiere oljeindustrien med milliardar av kroner for å halde hjula i gang.

 

Eit anna moment er oppryddingskostnadane. Staten skal dekkje 78% av dei òg. Kostnaden med å plugge alle brønnar og rydde opp etter oljeeventyret i Nordsjøen er kostnadsrekna til 2500 milliardar kroner. 1/3 av oljefondet.

Lenke til kommentar

Innen få tiår kan olje være bortimot verdiløs og Norge fattig som en kirkerotte med enorm gjeld og kostnader til opprydding av dette skitne dritten man henter opp fra havbunn.

DA kan man spørre seg, hva søren gjorde vi feil, vi hadde jo så mye at vi ikke visste hva vi skulle gjøre med det.

Sånn er det ofte, og dette har nok ingen innsett enda. Kutt i offentlige budsjetter kommer ikke før man er NØDT til det, det blir hardt og brutalt med den offentlige sysselsettingen som er blant verdens største.

http://www.ssb.no/offentlig-sektor/artikler-og-publikasjoner/offentlig-forvaltning-storrelse

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Over 20% av alle nyregistrerte bilar i mars var elbilar. Opp 9,1% sidan mars i fjor. Meir enn 1 av 3 når vi tel med ladbare hybridar: http://www.ofvas.no/bilsalget-i-mars/category721.html

 

Salet av ladbare bilar stig fort i resten av verda òg. Ikkje berre i Noreg.

 

Ligg unna bensinstasjonbransjen og tenk etter om det er lurt å bruke hundrevis av milliardar kroner på oljeleiting i Barentshavet. Det er kjende oljereservar nok i verda til 50 års produksjon på dagens nivå, men morgondagens forbruk kjem til å liggje langt under dagens nivå. Nedgangen kjem til å komme brått på når det berre kjem elbilar inn i den eine enden og eksosbilar ut til vraking i den andre. Krisa i oljebransjen i fjor er berre ein forsmak på kva som kjem når oljefelt må pluggast lenge før planen, fordi det ikkje lenger er mogeleg å produsere med overskot. Akkurat som staten dekkjer 78% av leitekostnadane, dekkjer dei òg 78% av kostnadane med å plugge og rive. Det vert dyrt. Det er i alle fall på tide å redusere subsidienivået, og la oljeselskapa ta ein større del av risikoen.

Lenke til kommentar

Over 20% av alle nyregistrerte bilar i mars var elbilar. Opp 9,1% sidan mars i fjor. Meir enn 1 av 3 når vi tel med ladbare hybridar: http://www.ofvas.no/bilsalget-i-mars/category721.html

 

Tallene i Sverige og Danmark er vel rundt 2-3% elbiler.

I de aller fleste andre land, deriblant Kina, USA og andre steder det virkelig selges mange biler, ligger vel tallene rett under 1% eller noe sånt, men du har selvfølgelig rett, tallene er stigende, fra ingen biler, til noen svært få biler.

 

Det finnes ingen andre land som er i nærheten av Norge, hverken når det gjelder for subsidier, eller salg av elbiler.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Over 20% av alle nyregistrerte bilar i mars var elbilar. Opp 9,1% sidan mars i fjor. Meir enn 1 av 3 når vi tel med ladbare hybridar: http://www.ofvas.no/bilsalget-i-mars/category721.html

Tallene i Sverige og Danmark er vel rundt 2-3% elbiler.

I de aller fleste andre land, deriblant Kina, USA og andre steder det virkelig selges mange biler, ligger vel tallene rett under 1% eller noe sånt, men du har selvfølgelig rett, tallene er stigende, fra ingen biler, til noen svært få biler.

Når auken år for år er 50-60%, går det veldig fort oppover når det først tek av.

 

4,8% av bilane registrert i Sverige i februar i år var ladbare. I USA var 0,92% ladbare, som er ein auke på 55% frå februar i fjor. I Kina var 1,45% av alle nye bilar registrert i fjor ladbare, ein auke på 60,4% frå året før. Den veksten må halde fram dersom dei skal nå måla i femårsplanen.

 

Island var det første landet etter Noreg som passerte 2% ladbare bilar. 6,3% av alle nye bilar selde på Island i fjor var ladbare. Til no i år ligg dei på 11,8%. Det illustrerer kort fort det går når "early adopters"-terskelen er passert.

 

Reine batteribilar utgjer ca 60% av ladbare bilar på verdsbasis, men forholdet varierer mykje frå land til land. I land som Kina er lang by-til-by-køyring uvanleg, og batteribilar sel klårt best. I Sverige sel hybridane best. Det kjem nok av at langkøyring er vanlegare, og at Volvo ikkje produserer reine batteribilar.

 

Det finnes ingen andre land som er i nærheten av Norge, hverken når det gjelder for subsidier, eller salg av elbiler.

 

Dei fleste land "subsidierer" alle bilar like mykje som elbilar, om du reknar fråvær av avgifter for subsidiar.
Lenke til kommentar

 

Svært lite av det er resultat av dei vanvittige leitesubsidiane som vart innført i 2005.

 

Det kan være, jeg kjenner ikke veldig godt til akkurat hvordan subsidiene fungerer, men det jeg vet er at man endret Petroleumsskatteloven i 2004, nettopp for å få flere til å drive leteboring på norsk sokkel.

 

 

Hvis du ikke vet hvordan petroleumsskatteloven fungerer skal du kanskje ikke være så veldig bombastisk i dine kommentarer vedrørende konsekvensene av loven? 

I 2016 førte denne loven til et netto tap for staten Norge og deg og meg. Så kan man argumentere med at det på kort sikt fører til sysselsetting i oljenæringen. Men om det er måten å drive et lands økonomi på i det lange løp er vel heller usikkert. Får å si det mildt

Endret av Snabelkese
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Hvis du ikke vet hvordan petroleumsskatteloven fungerer skal du kanskje ikke være så veldig bombastisk i dine kommentarer vedrørende konsekvensene av loven? 

 

I 2016 førte denne loven til et netto tap for staten Norge og deg og meg. Så kan man argumentere med at det på kort sikt fører til sysselsetting i oljenæringen. Men om det er måten å drive et lands økonomi på i det lange løp er vel heller usikkert. Får å si det mildt

 

Har du tall og dokumentasjon på dette?

 

Skulle jeg tippet grovt ut i fra det lille jeg har lest om emnet, så ville jeg tippet at det betales ut kanskje 20 milliarder i letesubsidier, mens staten drar inn rundt 250 milliarder i skatteinntekter på oljen.

 

Det skulle derfor være særs interessant å vite hvorfor det koster over 250 milliarder i subsidier i 2016, når det siden loven ble innført i 2005 og frem til 2016 er betalt ut i underkant av 100 milliarder totalt i subsidier, i en periode staten har tjent tusenvis av milliarder på olje ?

Lenke til kommentar

 

Hvis du ikke vet hvordan petroleumsskatteloven fungerer skal du kanskje ikke være så veldig bombastisk i dine kommentarer vedrørende konsekvensene av loven? 

 

I 2016 førte denne loven til et netto tap for staten Norge og deg og meg. Så kan man argumentere med at det på kort sikt fører til sysselsetting i oljenæringen. Men om det er måten å drive et lands økonomi på i det lange løp er vel heller usikkert. Får å si det mildt

 

Har du tall og dokumentasjon på dette?

 

Skulle jeg tippet grovt ut i fra det lille jeg har lest om emnet, så ville jeg tippet at det betales ut kanskje 20 milliarder i letesubsidier, mens staten drar inn rundt 250 milliarder i skatteinntekter på oljen.

 

Det skulle derfor være særs interessant å vite hvorfor det koster over 250 milliarder i subsidier i 2016, når det siden loven ble innført i 2005 og frem til 2016 er betalt ut i underkant av 100 milliarder totalt i subsidier, i en periode staten har tjent tusenvis av milliarder på olje ?

 

Regnestykket ditt forutsetter at de 250 milliardene i skatteintekter kom som følge av at de 20 milliardene i subsidier ble utbetalt. Jeg sitter her og anser det som meget lite sannsynlig. Det er de etablerte feltene som står for mesteparten, om ikke alt, av inntekter.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

Hvis du ikke vet hvordan petroleumsskatteloven fungerer skal du kanskje ikke være så veldig bombastisk i dine kommentarer vedrørende konsekvensene av loven? 

 

I 2016 førte denne loven til et netto tap for staten Norge og deg og meg. Så kan man argumentere med at det på kort sikt fører til sysselsetting i oljenæringen. Men om det er måten å drive et lands økonomi på i det lange løp er vel heller usikkert. Får å si det mildt

Har du tall og dokumentasjon på dette?

Pöyry lagde denne oversikta over subsidieordningar for olje- og gassnæringa i 2012: https://www.iisd.org/gsi/sites/default/files/ffs_awc_norway.pdf

 

Skulle jeg tippet grovt ut i fra det lille jeg har lest om emnet, så ville jeg tippet at det betales ut kanskje 20 milliarder i letesubsidier, mens staten drar inn rundt 250 milliarder i skatteinntekter på oljen.

Leitesubsidiane er berre ein liten del av det. Les kapittelet om Snøhvit i rapporten.

 

Mesteparten av subsidiane vert ikkje utløyst før brønnane skal pluggast og installasjonane skal ryddast opp. Ikkje sjå deg blind på tala som kjem inn i oljefondet, for svært mykje av pengane skal ut att. Nesten ingen brønnar i Nordsjøen er permanent plugga og svært få installasjonar er rydda til no. Det er gode grunnar til at staten stadig gjev oljeselskapa betre vilkår for å skvise ut dei siste dråpane av eit felt. SV føreslo å starte arbeidet med å plugge brønnar permanent som eit arbeidsmarknadstiltak i Nordsjøen i fjor. Det fekk dei ikkje resten av Stortinget med på. Inga regjering har lyst til å ta ryddekostnaden på si vakt.

 

I mellomtida går CO2-utsleppa pr fat i taket, fordi det kostar stadig meir energi å hente ut dei siste dråpane.

 

Det skulle derfor være særs interessant å vite hvorfor det koster over 250 milliarder i subsidier i 2016, når det siden loven ble innført i 2005 og frem til 2016 er betalt ut i underkant av 100 milliarder totalt i subsidier, i en periode staten har tjent tusenvis av milliarder på olje ?

Ein stor del av subsidiane kjem i form av ikkje innkrevde skattar og avgifter. Vi latar som om skattenivået er mykje høgare enn det er. Det kan godt hende at pengane hadde vore betre investert på fastlandet. Faktisk produserer fastlandet større verdiar for staten pr investerte krone enn oljeverksemda i Nordsjøen. Hugs at oljeverksemda i Nordsjøen òg krev offentlege ressursar både på land og til havs, og ein stor del av utgiftene kjem frå det vanlege statsbudsjettet.

 

Olje er ein endeleg ikkje-fornybar ressurs. Han kjem ikkje attende. Det er litt pussig at enkelte ikkje vil at vi skal selje elektrisk kraft – ein fornybar ressurs – ut av landet, men olje er heilt greitt. Sjølv om det i praksis kostar pengar når alle subsidiane er medrekna.

Lenke til kommentar

Dersom du har rett, og oljen koster Norge penger, så er jeg helt enig med deg, steng dritten ned umiddelbart.

 

Dog tar jeg ikke en rapport skrevet av en miljøorganisasjon, revidert av noen av landets største klimaforkjempere, for god fisk, like lite som jeg tar en rapport utarbeidet av Statoil for god fisk, de fleste aktører har sin egen agenda.

 

Likevel, når jeg skummer rask over tallene, så er det så vidt jeg kan se, for det første gamle tall, for det andre betalt ut rundt 25 milliarder i subsidier, inkludert Snøhvit-prosjektet.

 

I og med at Staten drar inn enorme skatteinntekter på oljen, så kan jeg ikke helt se at denne rapporten kommer til at oljen "førte ... til et netto tap for staten Norge og deg og meg", slik du skriver, faktisk står det ganske så klart at subsidiene utgjør kun 13% av inntektene, altså en brøkdel, og Staten sitter fremdeles igjen med 87%, noe som neppe er et "netto tap"?

 

Nå er forøvrig denne rapporten utarbeidet for å finne ut om fjerning av subsidiene har noen reell innvirkning.

Man konkluderer så vidt jeg kan forstå med at innvirkningen av å fjerne subsidiene er en marginal nedgang i inntekter og arbeidsplasser, og at subsidiene således har liten innvirkningen på norges oljeinntekter som helhet.

 

Nå går det ikke klart frem, i det minste ikke som jeg kan se, hvor mye av statens inntekter som stammer fra oljeutvinning fra felt funnet de siste årene, altså med subsidier, men jeg antar at dersom man tar med ett eneste felt med god produksjon, si Johan Sverdrup-feltet, så er inntektene enorme i forhold til utgiftene med subsidier.

 

Jeg venter dog fremdeles på dokumentasjonen som viser at norge går med nettotap på olje, eller for den saks skyld at subsidiene ikke fører til inntekter som langt overgår kostnaden ved å subsidiere letingen.

 

Avtalen er jo nettopp at staten finansierer nesten 80% av letingen, og så tar inn nesten 80% i skatt, i utgangspunktet er det jo en fantastisk avtale, både for de som leter, som ikke trenger å bære hele kostnaden, og for staten dersom oljefelt blir funnet, som får 80% av inntektene.

Endret av adeneo
Lenke til kommentar

Avtalen er jo nettopp at staten finansierer nesten 80% av letingen, og så tar inn nesten 80% i skatt, i utgangspunktet er det jo en fantastisk avtale, både for de som leter, som ikke trenger å bære hele kostnaden, og for staten dersom oljefelt blir funnet, som får 80% av inntektene.

Dette er dessverre ikke hele bildet. Ryddekostnader må også tas med.

Og som du sier, staten tar 78 % av kostnaden OG risikoen ved leting, rett fra statskassen. 

Kall det gjerne gambling, for det er egentlig det det er. 

Les gjerne denne, forholdsvis interessant: http://www.dagbladet.no/kultur/var-felles-oljeformue-er-i-hendene-pa-et-selskap-og-politikere-som-lider-av-alvorlig-spillegalskap/67344800

 

Mange fiaskoer opp gjennom årene, bla her, 14+ mrd rett i sluket. http://offshore.no/sak/275548_yme-plattformen-fjernes-fra-nordsjoen

 

Litt på sidelinjen, men mobile gasskraftverk, alt rett i sluket der også: http://offshore.no/sak/275548_yme-plattformen-fjernes-fra-nordsjoen

 

Kårstø og Mongstad likeså, i ferd med å legges ned. gasskraftverk. Et slags "prestisje" prosjekt mellom Stolt Jensenberg og oljebransjen, mye kameraderi gitt.

"Månelanding" rett i sluket: http://e24.no/energi/gasskraftverk/statoil-legger-ned-gasskraftverket-paa-mongstad-ved-utgangen-av-2018/23925810

Pluss på enda et par milliarder for fjerning av dritten.

 

Tjæresand, tap på mellom 4 og 5 mrd: http://www.dagbladet.no/nyheter/statoil-gir-opp-oljesand-i-canada/66220599

 

Som du ser, storstilt gambling av oljebransjen som er veldig glade for å bruke fellesskapets penger, det har formelig rent penger ut den veien de siste 10-15 årene. Og hva står man igjen med, store tap og fremtidige kostnader, ingen varige verdier. Alt som er brukt blir null verdt i løpet av noen få tiår, altså meget kortsiktig profitt.

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Og som du sier, staten tar 78 % av kostnaden OG risikoen ved leting, rett fra statskassen. 

Kall det gjerne gambling, for det er egentlig det det er. 

 

 

Men Staten tar jo også 78% skatt på alle inntektene ved utvinning.

 

Jeg er enig i at det er gambling, og at det har vært noen fiaskoer, men så lenge det oppdages og utvinnes såpass store mengder olje at skatteinntektene overgår subsidiene, så er det jo en massiv økonomisk gevinst for den norske staten.

 

Et alternativ er jo sette ned skattenivået til det samme som det er for alle andre selskaper utenfor oljesektoren, og samtidig fjerne subsidiene, men jeg tror neppe Staten vil tjene mer på det, tvert i mot vil det føre til massive tap.

 

Et annet alternativ ville være å fjerne subsidiene å opprettholde skattenivået, men da vil jo Norge være et lite attraktivt land å lete etter, og utvinne olje i, og mange selskaper vil finne andre steder med mer gunstige vilkår.

 

Som nevnt, jeg har ikke inngående kjennskap til oljesektoren, men det virker ganske innlysende at Norge som nasjon har tjent enorme summer på olje, og at fremtidig utvinning av olje sannsynligvis også vil være svært lønnsomt, noe jeg ville tro krever at vi finner nye oljefelt.

 

Dog, jeg endrer gjerne mening dersom det viser seg at Norge faktisk har et nettotap på leting etter olje, og at det ikke er lønt verdt å finne mer olje?

Endret av adeneo
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Elektriske biler er overlegne forbrenningsbiler, i produksjonskostnad og vedlikeholdsproblematikk, og lokal forurensning.

Batteri-elektriske biler er overlegne  Hydrogen-elektriske biler når det gjelder energi-effektivitet.

Hybrid- Hydrogen-elektriske biler er overlegne når det gjelder fylle/ladetid og kjørelengde, og mulighet til å "fylle gratis" hjemme for 5 - 10 mil, og  favner alle. Ingen over ingen ved siden.

Hvorfor den store motsetningen mellom Hydrogen-elektrisk og batteri-elektrisk?

Vi har nå for første gang i vår historie mulighet for forurensningsfri transport fra fornybar energi.

Og et norsk selskap, NEL, står i front av denne utviklingen.

I Norge har vi et godt kunnskapsmiljø når det gjelder elektriske motorer, aluminiumsproduksjon,  møbel/sete-produksjon, og mineraler som er nødvendig til en bilproduksjon, ihvertfall, for skandinavisk marked.  I tillegg til skipsproduksjon.

Vi burde være godt skodd. Ingen grunn til  å konstruere motsetninger. 

Endret av Fri diskusjon og kunnskap
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...