Bør de rike (the 1%) beskattes hardere for å hjelpe de som har det vanskelig (de fattige)?

[hekomo]

Mennesker som baserer sitt synspunkt på samfunnsspørsmål som skatt med grunn på misunnelse og sjalusi får liten medlidenhet hos meg. Det som gjelder for meg er at andre nordmenn som ikke har det, får mat på bordet og tak over hodet. Det vil alltid finnes noen som har mer penger og/eller makt enn andre, selv i et totalt kommunistisk samfunn. Forskjellene kan aldri utjevnes og er dermed ikke et logisk argument.

Misunnelse er en avsporing eller stråmann. Det handler altså ikke om misunnelse, men om menneskers oppfatning av egen situasjon og egen velferdssituasjon.

 

Bare mat på bordet og tak over hodet er ikke nok for en befolkning som ser at livet handler om så mye mer. Livskvaliteten blir dårligere fordi de som bare har mat på bordet og tak over hodet og ingenting mer ser at de har et dårlig liv sammenlignet med andre som også får dekket andre behov.

[knopflerbruce]

 

Det er vel dobbeltmoralen OP vil ha frem. Og "opplevelse av egen velferd" kan jeg aldri i livet tenke meg er spesielt avhengig av hva Gjelsten og Fredriksen driver med - ergo er ikke det poenget noen god grunn til å omfordele rikingmidler i særskilt grad. Borgerne generelt får ikke noen bedre velferdsfølelse av at disse får mindre å rutte med, men om man f.eks. tok mer fra de som tjener en halv mill. i året og opp til en million og ga til de som tjener mindre enn dette ville det kanskje hatt en effekt at denne misunnelsen synker - rett og slett fordi det er så mange fler i denne gruppen, slik at den jevne lavinntektsnordmannen oftere ramler borti disse, eller sågar har dem som naboer.

Du tar feil. Relativ velstand er viktig. Og folk ser hvordan de rike har det selv om de ikke er naboer. Foruten at pengene faktisk kan brukes til noe fornuftig da. AtW

 

 

Føler folk virkelig at velstanden deres er dårligere dersom superrikingene har privatjet og Lamborghini kontra om de ikke har dette? Her tar du feil. Det henger ikke på greip, overhodet. Du er kanskje en av disse selv? Har ikke levnet dette en eneste tanke.

 

Pengene KAN sikkert brukes til noe fornuftig, men ender nok opp i posten "ufornuftig bruk til personlige prestisjeprosjekter". Staten har mer enn nok penger dersom de brukes rett. Det må være første bud fremfor å bare forsyne seg enda mer.

[ATWindsor]

 

 

Det er vel dobbeltmoralen OP vil ha frem. Og "opplevelse av egen velferd" kan jeg aldri i livet tenke meg er spesielt avhengig av hva Gjelsten og Fredriksen driver med - ergo er ikke det poenget noen god grunn til å omfordele rikingmidler i særskilt grad. Borgerne generelt får ikke noen bedre velferdsfølelse av at disse får mindre å rutte med, men om man f.eks. tok mer fra de som tjener en halv mill. i året og opp til en million og ga til de som tjener mindre enn dette ville det kanskje hatt en effekt at denne misunnelsen synker - rett og slett fordi det er så mange fler i denne gruppen, slik at den jevne lavinntektsnordmannen oftere ramler borti disse, eller sågar har dem som naboer.

Du tar feil. Relativ velstand er viktig. Og folk ser hvordan de rike har det selv om de ikke er naboer. Foruten at pengene faktisk kan brukes til noe fornuftig da. AtW

 

 

Føler folk virkelig at velstanden deres er dårligere dersom superrikingene har privatjet og Lamborghini kontra om de ikke har dette? Her tar du feil. Det henger ikke på greip, overhodet. Du er kanskje en av disse selv? Har ikke levnet dette en eneste tanke.

 

Pengene KAN sikkert brukes til noe fornuftig, men ender nok opp i posten "ufornuftig bruk til personlige prestisjeprosjekter". Staten har mer enn nok penger dersom de brukes rett. Det må være første bud fremfor å bare forsyne seg enda mer.

 

 

Det er to forskjellige ting hva staten skal bruke penger på, og hvordan de skal hente de inn, blir rotete å blande sammen, bare anta et gitt totalt skattetrykk, så kan man diskutere hvordan det skal tas inn.

 

Og nei, jeg tar ikke feil, bare se på forskningen om temaet. Og, jo, det henger på greip at folk sammenlikner seg med andre når de vurderer sin velstand.

 

AtW

[Sir]

Klart relativ velstand er viktig, men det er relativt til de som er i nærhet slik knoplerbruce sier. Man reagerer svært lite av å se en lamborghini på TV, men svært mye av å se den i naboens oppkjørsel. Man trenger ikke flytte lamboen spesielt langt før folk slutter å sammenligne seg med den/de som har en.

[Sir]

Og, jo, det henger på greip at folk sammenlikner seg med andre når de vurderer sin velstand.

 

AtW

Det er ingen som nekter for det.

[knopflerbruce]

 

Det er vel dobbeltmoralen OP vil ha frem. Og "opplevelse av egen velferd" kan jeg aldri i livet tenke meg er spesielt avhengig av hva Gjelsten og Fredriksen driver med - ergo er ikke det poenget noen god grunn til å omfordele rikingmidler i særskilt grad. Borgerne generelt får ikke noen bedre velferdsfølelse av at disse får mindre å rutte med, men om man f.eks. tok mer fra de som tjener en halv mill. i året og opp til en million og ga til de som tjener mindre enn dette ville det kanskje hatt en effekt at denne misunnelsen synker - rett og slett fordi det er så mange fler i denne gruppen, slik at den jevne lavinntektsnordmannen oftere ramler borti disse, eller sågar har dem som naboer.

Tvert imot viser forskning at det nettopp er relativ velstand folk legger merke til, og som påvirker dem. Det vil si at hvis alle har det like dårlig så er folk mer fornøyd med egne liv. Hvis det er store forskjeller vil folk sammenligne seg med de som har mer og dermed oppfatte sitt eget liv som dårligere.

 

Som vanlig fornekter liberalistene menneskets natur.

 

Poenget er uansett at fattige i et land der noen er rike oppfatter sin situasjon som dårligere enn fattige i et land der alle er fattigere. Det er altså forholdene i samfunnet rundt som er nøkkelen her. Derfor er snakket om fattige i andre land irrelevant i forhold til "1%", siden det er "1%" i eget samfunn folk merker, og som påvirker befolkningen.

 

(Den menneskefornektende liberalisten vil si at dette handler om misunnelse, men det er ikke det som er mekanismen Det er heller det at store forskjeller synliggjør de vanskeligstiltes situasjon. De legger mer merke til hvor vanskelig de har det (fremfor at de er misunnelige på at noen har mer).)

 

 

Men hvor har du det fra at sammenligningsgrunnlaget til "folk flest" er 1%'en? Det er da betydelig lettere å se for seg at man blir påvirket av forholdene i sin umiddelbare nærhet (naboer, kollegaer etc) fremfor å lese skattelistene eller se at en av 1%'en går i dress og kjører dyr luksusbil i en eller annen avisartikkel. Om man går i byen og halvparten kjører Tesla Model S og en selv har en gammel Skoda er påvirkningen nødt til å være større enn om en av hundre biler er en Lamborghini, og resten gamle Skoda'er. Om en fra 1%'en kjøper en luksusvilla til 50 millioner og dette havner i avisen, hvordan blir det da sammenlignet med at alle ens naboer plutselig kjøper seg 70" buet LED-TV til 50000kr? Sistnevnte er nødt til å ha en større innvirkning på ens følelse av egen velstand enn den utopiske tilstanden superrikingene lever i.

 

Min oppfattelse i det daglige av de superrike er at de eksisterer, men at det ikke er noen form for fornuft i å sammenligne seg med dem. Det gir kun mening i å sammenligne seg med de som har mer dersom det faktisk er en merkbar andel av dem, ellers er jo eksponeringen rimelig laber.

[FrihetensRegn]

 

Mennesker som baserer sitt synspunkt på samfunnsspørsmål som skatt med grunn på misunnelse og sjalusi får liten medlidenhet hos meg. Det som gjelder for meg er at andre nordmenn som ikke har det, får mat på bordet og tak over hodet. Det vil alltid finnes noen som har mer penger og/eller makt enn andre, selv i et totalt kommunistisk samfunn. Forskjellene kan aldri utjevnes og er dermed ikke et logisk argument.

Misunnelse er en avsporing eller stråmann. Det handler altså ikke om misunnelse, men om menneskers oppfatning av egen situasjon og egen velferdssituasjon.

 

Bare mat på bordet og tak over hodet er ikke nok for en befolkning som ser at livet handler om så mye mer. Livskvaliteten blir dårligere fordi de som bare har mat på bordet og tak over hodet og ingenting mer ser at de har et dårlig liv sammenlignet med andre som også får dekket andre behov.

 

 

Problemet med denne tankegangen er at den er at den er basert på ting som er uoppnåelig gjennom staten og skatter. Jeg skulle gjerne brukt privatfly slik Røkke gjør, men jeg vet at jeg ikke oppnår det ved å øke skatter på han og andre superrike. Å skatte andre som har mer enn deg er egoistisk og ulogisk. Om folk er misunnelig bør de heller fokusere på egne drømmer og karrierer som er mye mer realistisk enn å sitte og vente på at staten skal gi dem noe. Selv har jeg brukt mye av folks skattepenger for å holde meg i live, så jeg er svært taknemmelig for velferdsstaten. Den har hindret meg å havne på gaten. Men jeg har aldri følt at skattetrykket bør økes slik at jeg kan få det de rike har.

[Skatteflyktning]

Og nei, jeg tar ikke feil, bare se på forskningen om temaet. Og, jo, det henger på greip at folk sammenlikner seg med andre når de vurderer sin velstand.

 

AtW

Utmerket argument for fri innvandring.

[ATWindsor]

 

 

Det er vel dobbeltmoralen OP vil ha frem. Og "opplevelse av egen velferd" kan jeg aldri i livet tenke meg er spesielt avhengig av hva Gjelsten og Fredriksen driver med - ergo er ikke det poenget noen god grunn til å omfordele rikingmidler i særskilt grad. Borgerne generelt får ikke noen bedre velferdsfølelse av at disse får mindre å rutte med, men om man f.eks. tok mer fra de som tjener en halv mill. i året og opp til en million og ga til de som tjener mindre enn dette ville det kanskje hatt en effekt at denne misunnelsen synker - rett og slett fordi det er så mange fler i denne gruppen, slik at den jevne lavinntektsnordmannen oftere ramler borti disse, eller sågar har dem som naboer.

Tvert imot viser forskning at det nettopp er relativ velstand folk legger merke til, og som påvirker dem. Det vil si at hvis alle har det like dårlig så er folk mer fornøyd med egne liv. Hvis det er store forskjeller vil folk sammenligne seg med de som har mer og dermed oppfatte sitt eget liv som dårligere.

 

Som vanlig fornekter liberalistene menneskets natur.

 

Poenget er uansett at fattige i et land der noen er rike oppfatter sin situasjon som dårligere enn fattige i et land der alle er fattigere. Det er altså forholdene i samfunnet rundt som er nøkkelen her. Derfor er snakket om fattige i andre land irrelevant i forhold til "1%", siden det er "1%" i eget samfunn folk merker, og som påvirker befolkningen.

 

(Den menneskefornektende liberalisten vil si at dette handler om misunnelse, men det er ikke det som er mekanismen Det er heller det at store forskjeller synliggjør de vanskeligstiltes situasjon. De legger mer merke til hvor vanskelig de har det (fremfor at de er misunnelige på at noen har mer).)

 

 

Men hvor har du det fra at sammenligningsgrunnlaget til "folk flest" er 1%'en? Det er da betydelig lettere å se for seg at man blir påvirket av forholdene i sin umiddelbare nærhet (naboer, kollegaer etc) fremfor å lese skattelistene eller se at en av 1%'en går i dress og kjører dyr luksusbil i en eller annen avisartikkel. Om man går i byen og halvparten kjører Tesla Model S og en selv har en gammel Skoda er påvirkningen nødt til å være større enn om en av hundre biler er en Lamborghini, og resten gamle Skoda'er. Om en fra 1%'en kjøper en luksusvilla til 50 millioner og dette havner i avisen, hvordan blir det da sammenlignet med at alle ens naboer plutselig kjøper seg 70" buet LED-TV til 50000kr? Sistnevnte er nødt til å ha en større innvirkning på ens følelse av egen velstand enn den utopiske tilstanden superrikingene lever i.

 

Min oppfattelse i det daglige av de superrike er at de eksisterer, men at det ikke er noen form for fornuft i å sammenligne seg med dem. Det gir kun mening i å sammenligne seg med de som har mer dersom det faktisk er en merkbar andel av dem, ellers er jo eksponeringen rimelig laber.

 

 

At nære naboer påvirker mer enn folk man ser i media er nok tilfellet, men hva så? Påvirkningen er der likefullt.

 

AtW

[ATWindsor]

 

 

Mennesker som baserer sitt synspunkt på samfunnsspørsmål som skatt med grunn på misunnelse og sjalusi får liten medlidenhet hos meg. Det som gjelder for meg er at andre nordmenn som ikke har det, får mat på bordet og tak over hodet. Det vil alltid finnes noen som har mer penger og/eller makt enn andre, selv i et totalt kommunistisk samfunn. Forskjellene kan aldri utjevnes og er dermed ikke et logisk argument.

Misunnelse er en avsporing eller stråmann. Det handler altså ikke om misunnelse, men om menneskers oppfatning av egen situasjon og egen velferdssituasjon.

 

Bare mat på bordet og tak over hodet er ikke nok for en befolkning som ser at livet handler om så mye mer. Livskvaliteten blir dårligere fordi de som bare har mat på bordet og tak over hodet og ingenting mer ser at de har et dårlig liv sammenlignet med andre som også får dekket andre behov.

 

 

Problemet med denne tankegangen er at den er at den er basert på ting som er uoppnåelig gjennom staten og skatter. Jeg skulle gjerne brukt privatfly slik Røkke gjør, men jeg vet at jeg ikke oppnår det ved å øke skatter på han og andre superrike. Å skatte andre som har mer enn deg er egoistisk og ulogisk. Om folk er misunnelig bør de heller fokusere på egne drømmer og karrierer som er mye mer realistisk enn å sitte og vente på at staten skal gi dem noe. Selv har jeg brukt mye av folks skattepenger for å holde meg i live, så jeg er svært taknemmelig for velferdsstaten. Den har hindret meg å havne på gaten. Men jeg har aldri følt at skattetrykket bør økes slik at jeg kan få det de rike har.

 

 

Det er ikke for å gi privatjet til alle det er bedre med jevnere fordeling. Det er fordi det er bedre at røkke får færre privatjetter, enn at middelklassen får dårligere råd. Og det gir ingen mening at det er mer egoistisk å skattlegge rike enn fattige.

 

AtW

[Skatteflyktning]

Og det gir ingen mening at det er mer egoistisk å skattlegge rike enn fattige.

 

AtW

Vel, det avhenger muligens av om man er fattig eller rik?

[knopflerbruce]

At nære naboer påvirker mer enn folk man ser i media er nok tilfellet, men hva så? Påvirkningen er der likefullt.

 

AtW

Infinitesimale størrelser kan fint ignoreres.

Endret 2. januar 2017 av knopflerbruce

[VRK18]

Nei, de bør ikke beskattes hardere. For det første er det ikke de rikes skyld at andre er fattige. For det andre vil det ikke hjelpe det spor. Hvis de rike beskattes hardere vil de skape færre verdier, og da blir det enda flere fattige. 

Endret 2. januar 2017 av VR-katten

[ATWindsor]

Nei, de bør ikke beskattes hardere. For det første er det ikke de rikes skyld at andre er fattige. For det andre vil det ikke hjelpe det spor. Hvis de rike beskattes hardere vil de skape færre verdier, og da blir det enda flere fattige.

Man beskattes gjerne ikke fordi man er skyld i noe. Og hvorfor vil de rike skape færre verdier? AtW

[ATWindsor]

 

At nære naboer påvirker mer enn folk man ser i media er nok tilfellet, men hva så? Påvirkningen er der likefullt.

 

AtW

Infinitesimale størrelser kan fint ignoreres.

Ja. Men så er de ikke det, til tross for hva du later til å tro. AtW

[VRK18]

 

Nei, de bør ikke beskattes hardere. For det første er det ikke de rikes skyld at andre er fattige. For det andre vil det ikke hjelpe det spor. Hvis de rike beskattes hardere vil de skape færre verdier, og da blir det enda flere fattige.

Man beskattes gjerne ikke fordi man er skyld i noe. Og hvorfor vil de rike skape færre verdier? AtW

 

 

Det brukes i hvert fall som argument. 

 

Det er klart de vil skape færre verdier når det ikke er like lønnsomt som før. Ingen gidder å skape verdier når det de skaper blir rappet fra dem. Derfor bør skattene være lave. 

[ATWindsor]

 

 

Nei, de bør ikke beskattes hardere. For det første er det ikke de rikes skyld at andre er fattige. For det andre vil det ikke hjelpe det spor. Hvis de rike beskattes hardere vil de skape færre verdier, og da blir det enda flere fattige.

Man beskattes gjerne ikke fordi man er skyld i noe. Og hvorfor vil de rike skape færre verdier? AtW

Det brukes i hvert fall som argument.

 

Det er klart de vil skape færre verdier når det ikke er like lønnsomt som før. Ingen gidder å skape verdier når det de skaper blir rappet fra dem. Derfor bør skattene være lave.

Hvorfor gidder da noen å arbeide? De sitter igjen med langt mindre enn rike. Eller hva med arbeidsgruppen som kanskje skaper aller mest. Forskere, er det noe folk typisk gjør fordi de blir rike? AtW

[VRK18]

 

 

 

Nei, de bør ikke beskattes hardere. For det første er det ikke de rikes skyld at andre er fattige. For det andre vil det ikke hjelpe det spor. Hvis de rike beskattes hardere vil de skape færre verdier, og da blir det enda flere fattige.

Man beskattes gjerne ikke fordi man er skyld i noe. Og hvorfor vil de rike skape færre verdier? AtW

Det brukes i hvert fall som argument.

 

Det er klart de vil skape færre verdier når det ikke er like lønnsomt som før. Ingen gidder å skape verdier når det de skaper blir rappet fra dem. Derfor bør skattene være lave.

Hvorfor gidder da noen å arbeide? De sitter igjen med langt mindre enn rike. Eller hva med arbeidsgruppen som kanskje skaper aller mest. Forskere, er det noe folk typisk gjør fordi de blir rike? AtW

 

 

For noen er penger viktig. Ikke minst for entreprenører og businessfolk, som måler verdien av det de gjør i profitt. Kanskje er ikke forskere så opptatt av penger, men det skulle ikke forundre meg om ikke også en del forskere ville vurdert å gjøre noe annet om de ble lønnet på samme nivå som low skilled workers. Dessuten ville det ikke vært så mye forskning uten kapitalakkumulasjon. Forskning er gjerne svært ressurskrevende, og hvis folk skal skattes i hjel så vil det ikke være midler til å drive med forskning. 

[Sir]

Hvorfor gidder da noen å arbeide? De sitter igjen med langt mindre enn rike.

Bra argument for å skatte alle til smertegrensen. Da må de jobbe enda mer, og de blir mer produktive.

 

Evt. Vil vi bare få en stor svart økonomi.

[FrihetensRegn]

Jeg las nylig en sak der overskriften var at en ordfører mente at norske lover er til for å brytes da han skulle gi svar på hvorfor han nektet lokale journalister innsyn i en sak om en internkonflikt i kommunen.

 

Det jeg reagerte på var ikke hans utsagn om brudd på norske lover men at kvinnen som var kilden til konflikten var en byråkrat som fikk "sparken" og med det en sluttpakke på 1 600 000 kr.

 

Hvorfor skal Jørgen Hattemaker og Siri Sirupssnipper betale mer i skatt når kontrordyr i kommunen eller andre deler av det offentlige tar seg så godt betalt?

 

Om politikerne samtidig hadde kuttet antall ansatte, lønn, goder og fjernet alle fallskjermer og sluttpakker fra det offentlige samtidig som de la ned et par departemanger og etater så kunne kanskje en liten skatteøkning ikke vært så ille.