Gå til innhold

Hurtiglading blir enda hurtigere: Tredobler effekten


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Det er på tide at CHAdeMO lar seg spises av CCS, og at bilprodusentene går over til en felles standard.

 

Forøvrig vil ikke hurtigladingen være så bra i praksis. Man får ofte bare utnyttet halvparten av effekten på dagens biler. Uansett greit å ha den potensielle effekten til fremtidig utvikling.

 

 

Dette er hurtiglading:

Du er hurtiglading.
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Er det 50kW eller 150kW ladepunkter Fortum skal sette opp? Ble ikke helt sikker etter å ha lest artikkelen.

 

150 KW.

De snakker om 350 KW i neste trinn.

Siste spiker i hydrogentanken, i og med at også Samsung selger brenselcelle-avdelingen for å satse på utvikling av batterier, da de ikke ser noen fremtid i brenselceller.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

"Med en tredoblet effekt på hurtigladere vil 80 prosent lading med hurtiglading, som i dag typisk tar en halvtime, ikke ta mer enn ti minutter. "

Her har dere nok vært litt unøyaktige.... Om du tredobler tilgjengelig effekt betyr ikke det at du lader til 80% tre ganger raskere. Tvert i mot, med en gitt batteriteknologi vil det ta like lang tid å lade et batteri til 80% uansett hvor stort det er..
MEN har du et tre ganger så stort batteri vil du kunne lade med tre ganger så stor effekt, og få tre ganger så lang REKKEVIDDE på samme tid som det mindre batteriet fikk....
På langturer er det en fordel å ha et batteri med minst dobbelt så lang rekkevidde som avstanden mellom hurtigladerne.

Endret av OddBakken
  • Liker 5
Lenke til kommentar

>>>>>>

2016: Dette er no helt rått.:!!

2017: Utvikla. Yess!

2018: Bestilt og installert hjemme. Funka fætt!

2019: AMS installert. UUuæææ!! Må betale nettleie for 350 Kwh belastning resten av mnd..

Det er vel ikke aktuelt å installere hurtiglader hjemme hos noen, og industrikunder betaler allerde i dag for effekt.

 

Man vil neppe legge opp til å kunne trekke 350 kW på mange hurtigladere samtidig. Man kan ha f.eks 10 hurtigladere på en 1000 kVA trafo. Om det er ti biler som lader kan man kun lade med 100 kW (i snitt), men om det er få biler kan alle lade raskt.

 

Dagens biler vil ikke kunne lade raskere selv på en 150 kW lader, så det vil også være en miks av forskjellige biler som makser ut på forskjellig effekt. Man kan f.eks ha fem biler som lader på 50 kW, to som lader på 100 kW, to som lader på 150 kW og en som lader på 250 kW.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

>>>>>>

2016: Dette er no helt rått.:!!

2017: Utvikla. Yess!

2018: Bestilt og installert hjemme. Funka fætt!

2019: AMS installert. UUuæææ!! Må betale nettleie for 350 Kwh belastning resten av mnd..

Det er vel ikke aktuelt å installere hurtiglader hjemme hos noen, og industrikunder betaler allerde i dag for effekt.

 

Man vil neppe legge opp til å kunne trekke 350 kW på mange hurtigladere samtidig. Man kan ha f.eks 10 hurtigladere på en 1000 kVA trafo. Om det er ti biler som lader kan man kun lade med 100 kW (i snitt), men om det er få biler kan alle lade raskt.

 

Dagens biler vil ikke kunne lade raskere selv på en 150 kW lader, så det vil også være en miks av forskjellige biler som makser ut på forskjellig effekt. Man kan f.eks ha fem biler som lader på 50 kW, to som lader på 100 kW, to som lader på 150 kW og en som lader på 250 kW.

Dette vil ikke bli et problem. Mange ladestasjoner vil ha eget batteri, for jevne ut nettbelastninga som hurtigladning medfører.

Lenke til kommentar

 

Er det 50kW eller 150kW ladepunkter Fortum skal sette opp? Ble ikke helt sikker etter å ha lest artikkelen.

150 KW.

De snakker om 350 KW i neste trinn.

Siste spiker i hydrogentanken, i og med at også Samsung selger brenselcelle-avdelingen for å satse på utvikling av batterier, da de ikke ser noen fremtid i brenselceller.

 

Det er jo trist, siden kraften for å produsere Hydrogen og  å lade batteri begge er fornybar, og fornybar forbruks-energi har vi nok av i alle land. - Og begge deler hjelper oss bort fra forurensende oljeproduksjon og lokale utslipp fra forbrenningsmotorer.

Lenke til kommentar

 

Siste spiker i hydrogentanken, i og med at også Samsung selger brenselcelle-avdelingen for å satse på utvikling av batterier, da de ikke ser noen fremtid i brenselceller.

 

Det er jo trist, siden kraften for å produsere Hydrogen og  å lade batteri begge er fornybar, og fornybar forbruks-energi har vi nok av i alle land. - Og begge deler hjelper oss bort fra forurensende oljeproduksjon og lokale utslipp fra forbrenningsmotorer.

Eg forstår ikkje poenget ditt. Ja, det er meir enn nok fornybar energi i dei fleste land, men det er då ingen grunn til å sløse vekk mesteparten av energien? Noreg har meir enn nok kraftproduksjon til å forsyne heile bilparken ved overgang til batteridrift, men med hydrogendrift, dersom hydrogenet skal produserast av fornybar energi, må vi byggje ut 10% meir fornybar energi enn vi produserer i dag.

 

Eg ser heller ikkje noko poeng i å prøve å forseinke overgangen til utsleppsfrie bilar med å bruke ein del av pengepotten til å subsidiere ein teknologi som er heilt ueigna til å drive bilar. Kvifor er det lurt? Hydrogenstasjonar kostar ein halv million pr hydrogenbil, dersom vi reknar 100% utnyttingsgrad av hydrogenstasjonane. For ein halv million før du fleire hurtigladarar, og ein hurtigladar dekkjer fleire titals elbilar.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Dette vil ikke bli et problem. Mange ladestasjoner vil ha eget batteri, for jevne ut nettbelastninga som hurtigladning medfører.

Batteri kan hjelpe ganske bra, men det er uansett en utfordring. Om man tenker seg den ladestasjonen med 1000 kVA inn og 10 ladepunkter med opp til 350 kW er veldig opptatt i la oss si 4 timer, med alle punkter i bruk, og snitteffekten per ladepunkt er 200 kW, så må batteripakken være på 4 MWh. Dette vil nok fort koste noe sånt som 20 millioner kroner.

 

Det vil nok være mer aktuelt med et mindre batteri, og om belastningen er stor slik at batteriet begynner å tappes helt ned, så vil effekten justeres ned. Det betyr at om man skal hurtiglade midt i påsketrafikken, så vil man ikke kunne forvente å få maks ladehastighet.

 

Men et stort problem vil det ikke være. Om man *kun* får 100 kW, så er dette fortsatt dobbelt så bra som i dag.

Lenke til kommentar

>>>>>>

2016: Dette er no helt rått.:!!

2017: Utvikla. Yess!

2018: Bestilt og installert hjemme. Funka fætt!

2019: AMS installert. UUuæææ!! Må betale nettleie for 350 Kwh belastning resten av mnd..

 

Tror jaggu du får et problem med hovedsikringa lenge før den tid. Med mindre du har noen saftige 300A'er i skapet.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Jeg synes man overdriver behovet for ladehastighet. Hvis man skal lade på samme måten som man fyller bensin i dag, vil man bli stående å se på at bilen lader i stedet for å ta 20 minutters pause og la bilen lade mens man går en tur på toalettet eller tar seg en matbit. Hvis man skal løse ladekø ved hjelp av noen få stasjoner som lader veldig fort er man avhengig av at den som lader er rask til å koble fra og overlate laderen til nestemann. Etter min mening er det langt bedre å bygge 3 ladestasjoner på 100KW enn en superrask på 350KW.

Lenke til kommentar

Jeg synes man overdriver behovet for ladehastighet. Hvis man skal lade på samme måten som man fyller bensin i dag, vil man bli stående å se på at bilen lader i stedet for å ta 20 minutters pause og la bilen lade mens man går en tur på toalettet eller tar seg en matbit. Hvis man skal løse ladekø ved hjelp av noen få stasjoner som lader veldig fort er man avhengig av at den som lader er rask til å koble fra og overlate laderen til nestemann. Etter min mening er det langt bedre å bygge 3 ladestasjoner på 100KW enn en superrask på 350KW.

I realiteten er det 50 Minutt, ikke 20. Og hadde det vært 20 ville det fortsatt vært for mye når du må "fylle" flere ganger på en tur.

 

Det er bedre å gå gå for 350 kW istedenfor å begrense seg til 100 kW. Det skal være fremtidsrettet også. Når man får større batterier så vil folk stå lenger. Jeg ser poenget ditt, men man kan like godt overdimmensjonere litt og bygge et skikkelig nett istedenfor å ha begrensninger senere. Denne effekten kan alikevel fordeles over flere punkter.

Lenke til kommentar

 

Jeg synes man overdriver behovet for ladehastighet. Hvis man skal lade på samme måten som man fyller bensin i dag, vil man bli stående å se på at bilen lader i stedet for å ta 20 minutters pause og la bilen lade mens man går en tur på toalettet eller tar seg en matbit. Hvis man skal løse ladekø ved hjelp av noen få stasjoner som lader veldig fort er man avhengig av at den som lader er rask til å koble fra og overlate laderen til nestemann. Etter min mening er det langt bedre å bygge 3 ladestasjoner på 100KW enn en superrask på 350KW.

I realiteten er det 50 Minutt, ikke 20. Og hadde det vært 20 ville det fortsatt vært for mye når du må "fylle" flere ganger på en tur.

 

Det er bedre å gå gå for 350 kW istedenfor å begrense seg til 100 kW. Det skal være fremtidsrettet også. Når man får større batterier så vil folk stå lenger. Jeg ser poenget ditt, men man kan like godt overdimmensjonere litt og bygge et skikkelig nett istedenfor å ha begrensninger senere. Denne effekten kan alikevel fordeles over flere punkter.

 

 

Når man lader el-biler har man en annen tilnærming til fylling enn med fossile brensler. Du har helt rett at det tar 50 minutter fra tom til full på de fleste el-biler. Dette er som du sier ikke en ønsket situasjon dersom man må fylle flere ganger på en langtur. 

 

Dersom du isteden fyller fra 20-60% har du nok buffer på nedsiden til å være sikker på at du kommer frem til neste ladepunkt, men ladingen vil fortsatt gå opp mot 2C eller ca 10 minutter. Dette vil på en bil med 90KWh batteri gi deg 180-200 kilometer kjørelengde.

10 minutter stopp hver 180km er nok mer enn de fleste stopper i dag men ingen stor begrensning.

Lenke til kommentar

Når man lader el-biler har man en annen tilnærming til fylling enn med fossile brensler. Du har helt rett at det tar 50 minutter fra tom til full på de fleste el-biler. Dette er som du sier ikke en ønsket situasjon dersom man må fylle flere ganger på en langtur. 

 

Dersom du isteden fyller fra 20-60% har du nok buffer på nedsiden til å være sikker på at du kommer frem til neste ladepunkt, men ladingen vil fortsatt gå opp mot 2C eller ca 10 minutter. Dette vil på en bil med 90KWh batteri gi deg 180-200 kilometer kjørelengde.

10 minutter stopp hver 180km er nok mer enn de fleste stopper i dag men ingen stor begrensning.

Nei, 50 minutter til 80 %.

 

Ladeeffekten vil også potensielt sett være ganske høy i begynnelsen og lav mot slutten, men punktene er laget slik at når bilen topper av batteriet, så vil det være mer effekt tilgjengelig for andre. Når bilene kommer med over 100 kW batterier, så blir det greit med høyere hastighet. Det at man bygger ut 350 kW punkter betyr ikke at man begrenser seg særlig til antall ladepunkter. :) Så hvorfor stoppe på lavere effekt?

Lenke til kommentar

Dette kan være dårlig nytt for oss som allerede har kjøpt elbil som bare klarer 59 kW-lading. Betalingen hos Grønn kontakt er per minutt, og tilsvarer nå ca prisen på bensin eller diesel. Hvis de skal opprettholde omtrent samme pris per kWh med høyere maks-uttak, må de sette opp minuttprisen. Den nye minuttprisen vil da selvsagt også gjelde for dem som bare lader på 50kW, siden de beslaglegger laderen i like stor grad (noe som fort utgjør en mye større utgift for leverandøren enn innkjøpet/innførselen av selve energien). Vi ender da opp med å betale mer enn bensin- og dieselbrukerne. Godt for min del at hurtigladingen utgjør en liten andel av ladingen, men det kan ikke sies om alle nåværende elbilkjørere.

Lenke til kommentar

Kostnaden til strøm er ganske liten i forhold til andre kostnader her. 

 

Først er det en ganske stor kostnad til innkjøp og oppsetting av selve laderne. Tall jeg har sett tyder på at det ligger på mellom 350 og 800 tusen avhengig av lokale forhold. I tillegg kommer kostnaden til service og vedlikehold.

 

Deretter er det effektavgiften. I næringsvirksomhet betales det lite for selve strømmen, men det må betales ganske mye for maks effekten.

http://www.skagerakenergi.no/dav/f839dbde36.pdf

Dette blir svært kostbart spesielt for ladere med lite bruk og for ladere som har ujevn bruk med perioder med kraftige topper.

 

Sist er det også et eventuelt anleggsbidrag. Om monteringen av en lader utløser behov for å oppgradere strømnettet i området kan hele kostnaden pålegges ladeleverandøren. Det spiller i utgangspunktet ingen rolle om  dette kommer mange andre til gode og heller ikke om det gjør det umulig å bygge viktige ladere som f eks rett før fjelloverganger.

 

Det første punktet vil kostnadene synke etterhvert som bransjen modnes og blir større. Det er viktig at Enova ser sin rolle i å fremskynde dette ved å hjelpe markedet igang.

 

De to andre punktene er ting som må løses politisk. De to mest åpenbare tingene er å sørge for at strømmen prises slik at viktig infrastruktur ikke umuliggjøres av skyhøy effektavgift på ladere med liten eller varierende bruk og at ikke skyhøye anleggsbidrag pålegges enkelt utbygginger.

 

Selve strømmen du får er som sagt en ganske liten del av det du betaler for. Derfor har tilbyderne endt med å ta betalt for tilgangen til tjenesten priset per minutt.

 

 

 

 

 

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...