Gå til innhold

Vikeplikt ved privat (tidligere kommunal) vei


Anbefalte innlegg

Kommunen har bestemt at veien Helgedalen ikke lenger skal være en kommunal vei, men skal nå være privat.

Fordi dette nå er en privat vei så mener kommunen og Statens Vegvesen (via oppslag i lokalavisen) at trafikanter som kjører ut fra denne veien og inn på den kommunale (Øreåsveien) nå skal ha vikeplikt i begge retninger.

Dette syns jeg høres rart ut og jeg (og mange andre som trafikkerer på disse veiene) mener at trafikanter som kjører vestover på Øreåsveien skal ha reklame for ugående trafikk fra Helgedalen da dette skal være dekket av høyrereglen.

 

Krysset i vestgående retning: Google Streetview

Tomtegrensene tilhører også kommunen. Det syns godt på kartet (de røde strekene) at Helgedalen er en del av dette: Norgeskart

Kanlinjen langs Øreåsveien er vanligvis heltrukken, men i dette krysset har de nå lagt på stiplet kantlinje langs Øreåsveien i dette krysset (ikke synlig på Streetview).

 

Til slutt har vi også "Forskrift om kjørende og gående trafikk (trafikkregler)" §7.4. Siden denne veien faktisk er åpen for alminnelig ferdsel så skal det være vanlig høyreregel som gjelder i dette krysset.

 

Finnes det noen andre regler eller (retts)praksis rundt dette?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Eg er enig i at med mindre det blir skilta på anna måte så vil ikkje vikepliktsreglane etter § 7 punkt 4 være gjeldande sidan vegen er åpen for alminnelig ferdsel.

 

Og uansett om det er ein trafikkregel som gjer seg gjeldande her, men som eg ikkje kjem på akkurat no, så vil det definitivt være behov for skilting når folk tolkar vikepliktsreglane så ulikt.

Lenke til kommentar

Det er ikke satt opp noen ekstra skilting.

Oppslagene i lokalavisa mener at kjørende fra Helgedalen har vikeplikt fra biler på Øreåsveien i begge retninger.

 

Hadde faktisk vært "bra" om det hadde skjedd et uhell i det krysset. Tviler på at forsikringsselskapene er enig med tolkningen til kommunen.

Lenke til kommentar

 

 

reklame
???

 

Enkelt og greit, hvem som eier veien er ikke relevant. Kommunen tar feil. Spesielt i dette tilfellet, der veien går til et boligfelt, er det jo soleklart at dette ikke er en gårdsvei som ikke er åpen for alminnelig ferdsel. Vil de ha vikeplikt får de sette opp skilt.

 

At kommunen eier tomta veien ligger på er også litt merkelig.

Lenke til kommentar

Vanskelig å se veioppmerkinga, og det er forskjellig veioppmerking i street view og flyfoto? 

 

Sjekk side 48-51 i denne håndboka, sier noe om det er høyreregel eller full vikeplikt for de som kommer i det krysset: http://www.vegvesen.no/_attachment/69741

 

Slik jeg ser i flyfoto er det full vikeplikt for de som kommer fra høyre med tanke på oppmerkinga. Midtlinja er ikke ubrutt, og kantlinjen føres ikke inn rundt hjørneavrundingen og inn på den kryssende vegen noe den ville ha gjort dersom det var høyreregel. Igjen, på bildene er det vanskelig og se oppmerkinga - og det ser ut som det er et ekstra felt for de som skal til høyre, men det skal ikke ha noe med at det ikke er noe ubrutt midtlinje o.l? Kan hende jeg har misforstått denne håndboka helt. Jeg har verken førerkort eller ekstrem kunnskap om akkurat dette.. siterer bare fra håndboka.

 

Det jeg ser derimot fra dette bildet: 

709c0fad8e227fe968cc34acd793c7a4.png

 

Er at det er en stripla linje (og midtlinje) som går gjennom hele "krysset". Ikke ubrutt. Dette samstemmer med "full vikeplikt" oppermkinga i håndboka. Men er dog ikke skilta, og heller ingen vikelinjer som jeg kan se. Skal man tro oppmerkinga så er det da ikke høyreregel, men de som kommer fra høyre har vikeplikt. 

 

Ikke ta dette for gitt, som sagt er dette noe jeg har tatt fra håndboka og oppmerkinga er latterlig akkurat på det stedet her. Har ikke vært der før så vet ikke hvordan oppmerkinga egentlig er. Og det er jo heller ingen skilt som jeg har lagt merke til. Ikke at jeg har lett, men dette vet du sikkert. Angående privat vei, kommunal og gud vet hva - har ikke peiling om det gjelder uansett.

 

Ser du lenger ned så ser du at høyreregelen gjelder ifølge håndboka:

3f20e4ccd7a2005553f90a7191bb5f41.png

Brutt midtlinje, kantlinjen føres rundt hjørne avrundingen og inn på kryssende veg. Men siden det er tofelt så høres jo det litt merkelig ut. Har absolutt null peiling, gjorde meg bare 10 ganger mer forvirret rundt dette med oppmerking og greier.

Endret av nujuruzatmailziru
Lenke til kommentar

Trafikkreglenes §7.4 sier

Kjørende som kommer fra parkeringsplass, holdeplass, torg, eiendom, bensinstasjon, gågate, gatetun eller liknende område har vikeplikt for annen trafikant. Det samme gjelder den som kommer fra gårdsveg eller annen veg som ikke er åpen for alminnelig ferdsel, eller som svinger inn på kjørebanen fra vegens skulder.

 

Så kommer man fra privat vei gjelder ikke høyreregelen, da har man vikeplikt for alt og alle som ferdes på den offentlige veien, inkludert fotgjengere og syklister.

Lenke til kommentar

Trafikkreglenes §7.4 sier

Kjørende som kommer fra parkeringsplass, holdeplass, torg, eiendom, bensinstasjon, gågate, gatetun eller liknende område har vikeplikt for annen trafikant. Det samme gjelder den som kommer fra gårdsveg eller annen veg som ikke er åpen for alminnelig ferdsel, eller som svinger inn på kjørebanen fra vegens skulder.

 

Så kommer man fra privat vei gjelder ikke høyreregelen, da har man vikeplikt for alt og alle som ferdes på den offentlige veien, inkludert fotgjengere og syklister.

Det finnes en mengde private veier som er åpne for alminnelig ferdsel, og da gjelder altså høyreregelen, etter nettopp samme bestemmelse som du selv har sitert...

 

 

Bensinstasjonutkjøringer er også åpne for alminnelig ferdsel, likevel har de som kjører ut derfra full vikeplikt.

Og det er kun fordi "eiendom, bensinstasjon (...) og lignende område" er konkretisert i trafikkreglenes "unntak fra høyreregelen", til motsetning fra "annen veg som ikke er åpen for alminnelig ferdsel". (Du ser at sistnevnte ikke kommer innunder definisjonen i siste del av paragrafen, sant?)

Endret av Inge Rognmo
Lenke til kommentar

Den unntakslidta åpner jo ganskE greit for usikkerhet og misforståelser. Hva menes med eiendom, hvordan vet man om en vei et en gårdsvei og hva tilsier om en vei er åpen for alminnelig ferdsel?

Jeg vet jeg har sett noen har referert til en gammel høyesterettsavgjørelse om en "vei" må lede til minst fem boliger for å regnes som vei og utløse vikeplikt, noe som heller ikke akkurat er lett å forholde seg til som trafikant.

 

Tidligere (tror fram til slutten av 70-tallet) fantes det etter der jeg vet en regel om at man hadde vikeplikt om man kom fra en vei med betydelig lavere trafikk enn veien den ledet ut til. Mulig noen fortsatt henger igjen på den.

Lenke til kommentar

Den unntakslidta åpner jo ganskE greit for usikkerhet og misforståelser.

Egentlig ikke. Bare i ekstremt spesielle tilfeller.

 

Hva menes med eiendom

En bolig, et kontorbygg, en låve, etc.

 

gårdsvei

Det er ikke akkurat aktuelt her. Men jeg tenker det er veier som brukes til gårdsdrift, f.eks. kjøring av rundballer, ved, pløyeredskaper, etc. Den vil gjerne se ut sånn at man ikke ønsker å kjøre på den pga standarden.

 

hva tilsier om en vei er åpen for alminnelig ferdsel?

Om det er bom på den er den ikke åpen for alminnelig ferdsel. Om det er en gangvei med kun kjøring til eiendommene er den ikke åpen for alminnelig ferdsel. Osv. Hvis hvem som helst kan kjøre på den er den åpen for alminnelig ferdsel.

 

Kan du kjøre bilen din inn på den lovlig er den åpen for alminnelig ferdsel.

 

Jeg vet jeg har sett noen har referert til en gammel høyesterettsavgjørelse om en "vei" må lede til minst fem boliger for å regnes som vei og utløse vikeplikt, noe som heller ikke akkurat er lett å forholde seg til som trafikant.

Det står ingenting om dette i loven.

Endret av Emancipate
Lenke til kommentar
gårdsvei

Det er ikke akkurat aktuelt her. Men jeg tenker det er veier som brukes til gårdsdrift, f.eks. kjøring av rundballer, ved, pløyeredskaper, etc. Den vil gjerne se ut sånn at man ikke ønsker å kjøre på den pga standarden.

Gårdsvei er veien fra "hovedveien" (som kan være Europavei, riksvei, fylkesvei, kommunal eller privat vei) som er "åpen for alminnelig ferdsel" og inn til gårdsbruk, altså noenlunde sammenlignbart med en privat innkjørsel til boligtomt. Det du tenker på (interne "veier" mellom forskjellige jorder o.l.) kalles ofte "landbruksvei".

Endret av Inge Rognmo
Lenke til kommentar

 

Den unntakslidta åpner jo ganskE greit for usikkerhet og misforståelser.

Egentlig ikke. Bare i ekstremt spesielle tilfeller.

Hva menes med eiendom

En bolig, et kontorbygg, en låve, etc.

gårdsvei

Det er ikke akkurat aktuelt her. Men jeg tenker det er veier som brukes til gårdsdrift, f.eks. kjøring av rundballer, ved, pløyeredskaper, etc. Den vil gjerne se ut sånn at man ikke ønsker å kjøre på den pga standarden.

hva tilsier om en vei er åpen for alminnelig ferdsel?

Om det er bom på den er den ikke åpen for alminnelig ferdsel. Om det er en gangvei med kun kjøring til eiendommene er den ikke åpen for alminnelig ferdsel. Osv. Hvis hvem som helst kan kjøre på den er den åpen for alminnelig ferdsel.

 

Kan du kjøre bilen din inn på den lovlig er den åpen for alminnelig ferdsel.

Jeg vet jeg har sett noen har referert til en gammel høyesterettsavgjørelse om en "vei" må lede til minst fem boliger for å regnes som vei og utløse vikeplikt, noe som heller ikke akkurat er lett å forholde seg til som trafikant.

Det står ingenting om dette i loven.
Du kommer med noen eksemplers om i og for seg er greie, men ordet eiendom i seg selv omfatter mye mer enn det, derfor er det håpløst å bruke. Egentlig burde utforming og merking av krysset fortelle føreren om vikeplikt gjelder. Men, om man er i tvil nå man nesten gå ut fra at høyresiden gjelder.

 

At høyesterettsavgjørelsen ikke står i loven er da selvsagt, men den må nødvendigvis bygge på lovverket og skaper presedens for hvordan det skal tolkes.

 

Fant forøvrig et dokument hos vegvesenet som bl.a. nevner denne i tillegg til den gamle "gentlemannsparagrafen":

Fra 1957 til 1978 hadde trafikkreglene (§16, 1. punkt, 2. ledd) med den såkalte “gentlemannsparagrafen”: Ved kjøring fra veg med liten trafikk inn på eller over en åpenbart mer betydelig veg skal den som kommer fra den mindre veg i god tid sette ned farten, vise hensyn og i rimelig utstrekning la trafikken på den større veg passere først.” Regelen fungerte på mange måter bra, men skapte også usikkerhet på grunn av skjønn som måtte legges inn. Den var dessuten vanskelig å håndheve.

http://www.vegvesen.no/_attachment/332319/binary/579532
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...