Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Forholdet samboeren har til hunden sin, gjør meg snart gal..


Anbefalte innlegg

I begynnelsen tenkte jeg at det var kjempesøtt at han hadde skaffet seg hund alene, og at de var nære hverandre. At han tok seg veldig godt av hunden og behandlet hunden som et barn... VEL.. not anymore! 

 

Han ligger mer i skje med hunden enn meg, han kysser på hunden hele tiden- jeg er heldig hvis jeg får ett kyss om dagen. Hunden får masse trøst og sympati hvis den er redd for noe som helst, mens i går når jeg var i begravelse- glemte han at jeg var i begravelse.. og når jeg sa dagen før at jeg gruet meg masse til å dra, sa han bare "åja.".. Men så uffet hunden seg bittelitt fordi den ville opp i sofaen. "Å neeeeeei, kooooom da lille venn!! Uffameien, kom til pappa.. staaaaakar". 

 

Og da blei jeg så utrolig sint, at det bare raknet for meg. 

 

Hver eneste dag siste uken, har jeg gått tur med begge hundene på morningen, selvom det er "hans" oppgave, fordi han har jobbet tidligere. Hunden hans kan være et mareritt å gå tur med (ps. han som fordeler hundene. Jeg skulle ønske de var våre begge to). men jeg har gjort det uansett, for å være grei. FØRSTE dagen han skal gå morgentur igjen, så TAR HAN IKKE MED MIN HUND!!! 

 

Jeg mistet også et av burdyrene her om dagen, og ble trist. Han kunne ikke brydd seg mindre. Synes han viser seg til å være en usympatisk dust innimellom og det er så ufattelig turn off! Men han har så mange gode sider også, og han er snill med ting han synes er viktig. Men jeg er så lei av at HAN skal velge hva som er reelt for meg å være lei meg over liksom.. 

 

Sorry.. utblåsning. Hva gjør man?? 

 

 

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest Slettet+3165

Ser ikke for meg at jeg blir noe bedre om jeg går inn i et nytt forhold :D
Men hadde jeg vært han, og om jeg virkelig brydde meg om deg, så hadde jeg satt pris på om du tok det opp. 

Lenke til kommentar

Kommunikasjon Kommunikasjon Kommunikasjon Kommunikasjon og mer Kommunikasjon....

 

Dere er i et forhold, dere burde klare å snakke ut om ting. Spesielt hvis dere bor sammen (eller har vært sammen lenge). Selv om det er et tema hvor den ene vil sette seg veldig på bakbeina. Det er forståelig at man blir glad i hunden sin, det har jeg blitt selv. Men man må kunne sette forholdet med kjæresten først. 

 

Som jeg har skjønt så har dere to hunder? En som er hans og en som er din. Det er veldig viktig at dere behandler hundene likt. Hvis ikke kan den ene bli mer dominerende ovenfor den andre. Noe som ikke positivt i en flokk hvor det er du og typen som skal være alfa.

Men hvis det er forskjellsbehandling han vil ha, så bare la han få det? Slutt å gå tur med hunden hans om morgenen (eventuelt også ellers). La han plukke/tørke opp det hunden hans etterlater seg inn. Det er tydeligvis det spillet han vil spille. Så når hunden hans blir gal pga understimulering så får han håndtere det.  

Hvis hunden hans også er vanskelig å gå tur med kan du bruke det som grunn. Si at du ikke vil gå tur med hunden hans før kjæresten din har lært hunden sin å gå skikkelig i bånd. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er en mulighet for at han liker dyr bedre enn mennesker, men det er også en mulighet for at forelskelsen i seg selv har kjølnet litt. Du skulle tatt deg noen dagers tur vekk, for å se om han savner deg.

Nå har han visst begynt å ta deg, og det arbeidet du gjør, for en selvfølge.

Hvis du reiser vekk en tur vil han oppdage at det arbeidet du gjør, ikke gjøres av seg selv.

Lenke til kommentar

Dette er et ikke helt uvanlig fenomen. I USA er det visst vanlig å kalle bikkja for «ungen», seg selv for forelder osv. Jeg observerte det første gang, da jeg ble kalt «broren» til bikkja vår av min fars kone (fra USA), noe jeg syntes var ekkelt og sa ifra om. Dette blir tydeligvis mer og mer vanlig, selv mener jeg det er unaturlig og skadelig for hund-menneske relasjonen. Og det er jeg ikke alene om, du kan lese en kort beskrivelse av fenomenet og hvorfor det er negativt her og en lengre og mer dyptgående beskrivelse her.

 

Ettersom å anse bikkjer som folk er blitt mer og mer vanlig, må du selv avgjøre om du synes det er viktig å gjøre noe med. Ettersom flertallet i USA gjør det, så blir det vel i dag regnet som normalen av psykologien og dermed er vi som synes det er ekkelt avvikere. Såvidt jeg vet er dette også i strid med det hundeekspertene sier. Syk verden.

Endret av Aiven
Lenke til kommentar

Håpløst!

 

Dere trenger både kurs i å oppdra hunder og et samlivskurs for dere selv. Å trøste en hund som er redd er det dummeste man gjør og det forsterker bare problemet og samtidig ser det ut til at det setter forholdet i en dårlig situasjon.

 

Jeg har selv hund og den er ikke redd for noe som helst. Den ligger å sover på plenen midt under rakettoppskytingen på nyttårsaften. Nettopp fordi vi ikke har gjort noen big deal ut av at hunder liksom skal være redd for dette. Den skvetter litt når dte smeller som høyest og titter bort på meg for å få en "bekreftelse" på at det er skummelt. Det får han ikke da jeg ignorerer han. Da legger han seg ned igjen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...