Greit å være medskyldig i utroskap?

[Rims]

Veit ikke hvor dine grenser går for å være utro, men utifra hva du forteller, har hun vært utro med deg flere ganger, tafsing, kyssing og klining og var på vei til å pule.

 

Godt poeng...  men selv om ting allerede har blitt dratt såpass langt, trenger jeg ikke å ta det siste skrittet fordi 

[Rims]

Som en ung og uerfaren gutt var det vanskelig å ikke være utro da jeg hadde lite jenter i oppveksten.

I 20 åra ble jeg plutselig veldig populær på markedet (det var flere interesserte), noe som var veldig overveldende for en som ofte hadde blitt oversett av det motsatte kjønn.

 

 

 

 

Det var noe veldig kjent med det utsagnet 

Egentlig så vet man hva som er moralsk riktig å gjøre, men på den andre siden så har man også sine lyster å tilfredsstille 

 

Huff og huff, det er ikke bra å tenke med feil hode...

[anon12234]

 

snip

 

snapp

 

Norsk lov er en god regel. Alle som er attraktive har på ett eller annet punkt i livet vært utro, være det emosjonelt eller fysisk, dem bare nekter å innrømme det. Utroskap er lov, men ikke snilt. Men det finnes lang værre måter å være slem mot noen på enn å være utro. Det å banke noen f.eks er langt værre enn å være utro mot noen. Dessuten trenger ikke utroskap å være slemt heller, hva om typen hennes har vært utro mot henne mange ganger, er det da greit? hva om hun får lov å ha sex med andre menn? er det da greit? det er sikkert oftest en grunn til at folk er utro..... ikke tredjepartens jobb å dvele på hva grunnen er.... men den er der sannsynligvis.... det som er uheldig er hvordan psyken til enkelte påvirkes av utroskap, noen damer f.eks blir veldig overbeskyttende etterpå, noe som dessverre er veldig lite sexy.... det jeg ikke skjønner er hvorfor folk orker være utro, det virker som om dem har et slags behov for å være sammen med noen samtidig som dem ha sex med andre og drive å luske rundt.... høres ut som et jævla stress....

Endret 4. juni 2015 av Henrik2k

[LiamH]

Norsk lov er en god regel. 

 

Norsk lov dekker ikke over alt som omfatter etikk og moral. Norsk lov er utilstrekkelig på mange områder som omhandler relasjons-problematikk, og derfor ikke en god pekepinne der den ikke er gjeldende.

 

Det er ikke mange år siden det faktisk var lov å ringe folk midt på natta og pese dem i røret. Rent moralsk vet vi alle at det ikke er greit, selv om det ikke var straffbart. Poenget er vel å kunne bruke hodet og tenke selv. Gjør man ikke det, vil man fort bli ansett for å være sosialt tilbakestående og en lite attraktiv person å omgås. Trenger man retningslinjer og lovverk for å kunne oppføre seg, så har man et svært dårlig utgangspunkt for å lykkes blant andre mennesker.

 

Alle som er attraktive har på ett eller annet punkt i livet vært utro, være det emosjonelt eller fysisk, dem bare nekter å innrømme det. 

 

Snakk for deg selv. Det er ikke det en føler og tenker som definerer deg som person. Det er valgene dine. Man kan ikke styre hva man føler, men man kan styre hvilke valg man tar ut i fra det og hvordan man håndterer det. Evnen til dette er det som grovt sett skiller voksne og barn.

 

Det er helt normalt å være tiltrukket andre når man er i et forhold, og ikke kan man styre dette selv heller. Man kan derimot styre hva man gjør med det. Der skilles de utro fra de trofaste.

 

Utroskap er lov, men ikke snilt. Men det finnes lang værre måter å være slem mot noen på enn å være utro. Det å banke noen f.eks er langt værre enn å være utro mot noen. Dessuten trenger ikke utroskap å være slemt heller, hva om typen hennes har vært utro mot henne mange ganger, er det da greit? hva om hun får lov å ha sex med andre menn? er det da greit? det er sikkert oftest en grunn til at folk er utro..... ikke tredjepartens jobb å dvele på hva grunnen er.... men den er der sannsynligvis....

 

 

 

Ja, det finnes verre måter. Likevel, så er det å banke noen straffbart, og dermed noe som blir reagert på og som får konsekvenser. Utroskap får ikke konsekvenser hvis omgivelsene står passivt og ser på. Her kommer moral og etikk inn i bildet. Samfunnet formes ut fra de sosiale reglene vi har og hvordan disse håndteres. Dess mer apatisk og likegyldig folk er, dess mer kaldt, egosentrisk og "fritt frem" blir samfunnet.

 

Utroskap er, for meg, ikke greit uansett. To feil gjør ikke en rett. Hvis partneren din er utro mot deg, så synker du bare til samme nivå med å gjøre det samme. Får man lov til å ligge rundt, så er det selvsagt ikke utroskap.

 

Hva enn årsaken måtte være, så forandrer ikke det så mye. Utro er man uansett. Det å skulle skylde på omgivelser er intet annet enn ansvarsfraskrivelse. Det å skylde på forholdet eller andre ting for sine valg her i livet tilhører et barnesinn. Skal man ha en voksen og reflektert partner, så søker man som oftest etter noen som snur seg innover i forholdet og jobber med problemene, fremfor å springe på gårdene og forverre situasjonene ytterligere. De som flykter unna og går bak ryggen på folk når ting blir vanskelig er ikke stort å samle på, i mine øyne.

 

Tredjepersonen skal ikke trenge å dvele ved grunnen til utroskapen. Det er overhodet ikke interessant. Det tredjeparten skal forstå er at han/hun er medvirkende til denne handlingen og en avgjørende brikke for at denne utroskapen i det hele tatt skal finne sted. 

 

det som er uheldig er hvordan psyken til enkelte påvirkes av utroskap, noen damer f.eks blir veldig overbeskyttende etterpå, noe som dessverre er veldig lite sexy.... det jeg ikke skjønner er hvorfor folk orker være utro, det virker som om dem har et slags behov for å være sammen med noen samtidig som dem ha sex med andre og drive å luske rundt.... høres ut som et jævla stress....

 

Svært mange blir mer enn bare overbeskyttende. For mange er utroskap svært traumatisk og de får revet i stykker hele det livet de har bygget opp. Uten partneren, så rakner ofte hus, familie, økonomi etc., altså hele basen for deres privatliv. I tillegg kommer de følelsesmessige belastningene som ofte henger ved i lang tid. Blir man i forholdet, så er det krevende og smertefullt. Forlater man, så er det også krevende og smertefullt. Det er dette som er utroskapens brutalitet. 

Endret 4. juni 2015 av LiamH

[Jakoozie]

Er ikke nødvendigvis enig i at det er verre å være utro mot noen enn å banke noen. Nå snakker jeg om hvor ødeleggende det er for offeret.

 

Det kommer an på omstendighetene såklart, men fysiske sår heler vanligvis raskere enn psykiske. Jeg har aldri opplevd det selv, men ordentlig kjærlighetssorg kan skakkjøre livet til folk, og hvis dette skyldes utroskap fra den andre parten er det nok mye, mye verre. Det er snakk om et helt fundamentalt brudd på tillit, og tillit er selve basisen for et forhold.

 

Synes ikke det er unnskyldende at personen du ligger med er i et dårlig forhold. Det betyr ikke at offeret fortjener at dama/typen forræder han/henne. Hvis forholdet er dårlig bør hun slå opp, ikke ligge med andre. Det hjelper i alle fall ikke at du som tredjepart strør salt i såret og ligger med kjæresten i tillegg. For meg høres alt dette ut som unnskyldninger.

Endret 4. juni 2015 av Jakoozie

[afterall]

Om hun er utro og slår opp, eller bare slår opp spiller da ingen rolle. Resultatet er nøyaktig det samme.

Den eneste forskjellen er evnen til å kunne stige opp på sin hvite hest og stolt kunne påstå at "selv om forholdet gikk til helvete var jeg i det minste ikke utro!"

Endret 4. juni 2015 av afterall

[Aiven]

Om hun er utro og slår opp, eller bare slår opp spiller da ingen rolle. Resultatet er nøyaktig det samme.

Den eneste forskjellen er evnen til å kunne stige opp på sin hvite hest og stolt kunne påstå at "selv om forholdet gikk til helvete var jeg i det minste ikke utro!"

 

Du begår en tankefeil her, når du anvender ditt eksempel på situasjonen. Du tar det for gitt at utfallet til sist blir at hun slår opp. Det er det vel strengt talt ingen som helst grunn til at vi kan regne som sikkert. Det finnes flere utfall, for eksempel at hun innser hvor dum hun har vært, finner sammen med typen igjen, jobber med forholdet og lever lykkelig med ham resten av livet. 

 

Generelt så går det folk bedre i livet, som behandler sine medmennesker på en god måte. Det handler ikke om imaginære hvite hester, men at man lar hensynet til andre mennesker være en del av vurderingsgrunnlaget for sine handlinger. Det finnes det faktisk mange ikke-solipsistiske grunner til at man burde.

Endret 5. juni 2015 av Aiven

[€uropa]

Har ikke forpliktelser ovenfor typen hennes skrives det her. Har man ikke en forpliktelse ovenfor sine medmennesker å være en ålreit person? Greit at dama er den aggressive parten her, men om du blir med på det deltar du jo passivt på å bedra et annet menneske.

 

Sier ikke at jeg har fasiten her, men trådstarter viser jo allered her i denne tråden at han er et menneske med litt integritet. Ikke dumt å holde litt på den integriteten.

 

Det er selvsagt bra å være en ålreit person, men bør hensynet til hennes kjærestes følelser veie tyngre enn hensynet til hennes og hans egne følelser?

 

 

 

Du kan faktisk, hvis du velger det, påvirke denne kvinnen til å endre sin adferd. Der er din rolle unik akkurat nå. Det kan videre skåne mange menn, inkludert partneren hennes, for bortkastet tid og stor smerte i fremtiden. Du må derfor, med andre ord, bestemme deg for enten å gi henne tilbakemelding om at det hun holder på med kan ødelegge mennesker i lang tid, eller du kan ta på deg skylappene og utnytte situasjonen til å få deg et knull. Ditt valg.

 

"Man rydder i egen garasje. Ikke andres"... Vel, man roter heller ikke i andres garasje.

 

Tiden er vel allerede bortkastet og smerten berettiget i det øyeblikket hun tar initiativ til utroskap.

 

 

Jeg ser ikke helt at det stemmer. Hun kan velge annerledes, og TS kan påvirke det valget.

 

Hvor mange er ikke utro og deretter trygler sin partner om å bli? Hvor mange er ikke utro og angrer seg noe grusomt etterpå, både på sine egne vegne og sin partners vegne? De ønsker da at de hadde tatt helt andre valg. Vel, her har hun fortsatt sjansen til å stoppe prosessen før den når det punktet der ting ikke kan bli ugjort.

 

Det kan skje, men så lenge dama er gammel nok til å ha sex og trådstarter ikke presser henne, skal ikke han behøve å ta høyde for at hun kan angre.

 

 

Trådstarter har ingen forpliktelse overfor kjæresten hennes. Det er hun som er utro, bryter et løfte hun har gitt og sårer følelsene hans. Og her er det hun som har tatt initiativ.

 

Hadde trådstarter derimot stjået sykkelen eller slått ham, er det hans ansvar.

Ok. Men da antar jeg at du synes du har et ansvar for å ikke såre kamerater og andre du er glad i, men ellers ikke noe ansvar for å ikke såre fremmede.

 

Hvorfor er sykkelen hans ansvar? Hvorfor bry seg om eieren, når man ikke kjenner ham? Er det den som tar inititativet til en handling som alltid har ansvaret?

 

 

Det stemmer. Følelsene til fremmede mennesker er ikke noe man trenger å sette over sine egne følelser. Derimot har man en forpliktelse ovenfor vennene sine.

 

Den personen som stjeler en annen persons sykkel er selvsagt ansvarlig for tyveriet. Man trenger ikke å bry seg om eieren, men det er likevel ikke greit å stjele. Å ha sex med en annen persons kjæreste er ikke så alvorlig. Dama er et selvstendig menneske og ikke noe kjæresten hennes eier.

 

Den som tar initiativet til en handling bærer ikke nødvendigvis ansvar alene, men i dette tilfellet er det utelukkende dama som har ansvaret for å ivareta noe hensyn til kjæresten sin, da forholdet deres kun er en sak mellom dem og hun må ta hele skylden for det ubehaget kjæresten hennes opplever.

Endret 6. juni 2015 av Zarac

[KatrinaS]

Den som vil være utro, gjennomfører det nok uansett, helt uavhengig om en sier nei.

[Aiven]

Den som vil være utro, gjennomfører det nok uansett, helt uavhengig om en sier nei.

Dette er et helt uholdbart moralsk argument, siden det kan anvendes om alt fra å selge heroin på plata til å være fangevokter i Nazi-Tyskland.

[Aiven]

Det stemmer. Følelsene til fremmede mennesker er ikke noe man trenger å sette over sine egne følelser. Derimot har man en forpliktelse ovenfor vennene sine.

 

Den personen som stjeler en annen persons sykkel er selvsagt ansvarlig for tyveriet. Man trenger ikke å bry seg om eieren, men det er likevel ikke greit å stjele. Å ha sex med en annen persons kjæreste er ikke så alvorlig. Dama er et selvstendig menneske og ikke noe kjæresten hennes eier.

 

Den som tar initiativet til en handling bærer ikke nødvendigvis ansvar alene, men i dette tilfellet er det utelukkende dama som har ansvaret for å ivareta noe hensyn til kjæresten sin, da forholdet deres kun er en sak mellom dem og hun må ta hele skylden for det ubehaget kjæresten hennes opplever.

Ettersom alle moralske vurderinger nødvendigvis bygger på en form for etikk, hvilken etikk bygger du dine påstander på?

Endret 6. juni 2015 av Aiven

[Gjest Bruker-95147]

"Er det greit å være medSKYLDIG"

 

Du sier det selv, så innerst inne vet du forskjell på rett og galt i dette tilfellet. Så du får ingen støtte for å oppføre deg som en stut!

 

Lykke til

[LiamH]

 

Jeg ser ikke helt at det stemmer. Hun kan velge annerledes, og TS kan påvirke det valget.

 

Hvor mange er ikke utro og deretter trygler sin partner om å bli? Hvor mange er ikke utro og angrer seg noe grusomt etterpå, både på sine egne vegne og sin partners vegne? De ønsker da at de hadde tatt helt andre valg. Vel, her har hun fortsatt sjansen til å stoppe prosessen før den når det punktet der ting ikke kan bli ugjort.

 

Det kan skje, men så lenge dama er gammel nok til å ha sex og trådstarter ikke presser henne, skal ikke han behøve å ta høyde for at hun kan angre.

 

TS trenger ikke å tenke på noe som helst, så lenge han ikke bryter norsk lov. Det er friheten vi har i dette landet. Vi vet derfor at TS ikke trenger å tenke lengre enn sin egen nese. Det vi likevel her diskuterer er om han likevel bør, rent moralsk og etisk sett, og om han står med ryggen fri for ansvar.

 

Det stemmer. Følelsene til fremmede mennesker er ikke noe man trenger å sette over sine egne følelser. Derimot har man en forpliktelse ovenfor vennene sine.

 

Den personen som stjeler en annen persons sykkel er selvsagt ansvarlig for tyveriet. Man trenger ikke å bry seg om eieren, men det er likevel ikke greit å stjele. Å ha sex med en annen persons kjæreste er ikke så alvorlig. Dama er et selvstendig menneske og ikke noe kjæresten hennes eier.

 

Den som tar initiativet til en handling bærer ikke nødvendigvis ansvar alene, men i dette tilfellet er det utelukkende dama som har ansvaret for å ivareta noe hensyn til kjæresten sin, da forholdet deres kun er en sak mellom dem og hun må ta hele skylden for det ubehaget kjæresten hennes opplever.

 

 

Ikke alvorlig for hvem? For TS eller for de som er involvert i forholdet? 

 

Dette handler heller ikke om å eie, det handler om forpliktelser og løfter. En arbeidsgiver eier ikke sine arbeidstakere, men han kan likevel still krav og forventninger til dem. Overholdes ikke disse, så vil det få konsekvenser. Hvis en arbeidstaker da er utro mot sin arbeidsgiver og jobber to plasser samtidig der interessene til bedriftene krysses, så står overhodet ikke det tredje selskapet uten ansvar for sin deltakelse i dette hvis de vet om det. Eller?

 

Er heleren, moralsk sett, en uskyldig tredjepart hvis han vet at han kjøper tyvegods?

Endret 6. juni 2015 av LiamH

[Chillin123]

Hvordan hadde du følt deg visst du var typen hennes? 

[€uropa]

 

Det stemmer. Følelsene til fremmede mennesker er ikke noe man trenger å sette over sine egne følelser. Derimot har man en forpliktelse ovenfor vennene sine.

 

Den personen som stjeler en annen persons sykkel er selvsagt ansvarlig for tyveriet. Man trenger ikke å bry seg om eieren, men det er likevel ikke greit å stjele. Å ha sex med en annen persons kjæreste er ikke så alvorlig. Dama er et selvstendig menneske og ikke noe kjæresten hennes eier.

 

Den som tar initiativet til en handling bærer ikke nødvendigvis ansvar alene, men i dette tilfellet er det utelukkende dama som har ansvaret for å ivareta noe hensyn til kjæresten sin, da forholdet deres kun er en sak mellom dem og hun må ta hele skylden for det ubehaget kjæresten hennes opplever.

Ettersom alle moralske vurderinger nødvendigvis bygger på en form for etikk, hvilken etikk bygger du dine påstander på?

 

 

Som de fleste andre, vurderer jeg både plikter, konsekvenser og motiver. Sinnelagsetikken er kanskje den mest fremtredende hvis det er det du spør om.

 

"Er det greit å være medSKYLDIG"

 

Du sier det selv, så innerst inne vet du forskjell på rett og galt i dette tilfellet. Så du får ingen støtte for å oppføre deg som en stut!

 

Lykke til

 

Ja, med tanke på den formuleringen ser det ut som trådstarter gjorde en vurdering allerede før han opprettet tråden. Vi som ikke synes at han har gjort noe galt mener selvsagt at han ikke er skyldig.

 

 

Det kan skje, men så lenge dama er gammel nok til å ha sex og trådstarter ikke presser henne, skal ikke han behøve å ta høyde for at hun kan angre.

 

TS trenger ikke å tenke på noe som helst, så lenge han ikke bryter norsk lov. Det er friheten vi har i dette landet. Vi vet derfor at TS ikke trenger å tenke lengre enn sin egen nese. Det vi likevel her diskuterer er om han likevel bør, rent moralsk og etisk sett, og om han står med ryggen fri for ansvar.

 

Jeg snakker ikke om norsk lov.

 

 

Det stemmer. Følelsene til fremmede mennesker er ikke noe man trenger å sette over sine egne følelser. Derimot har man en forpliktelse overfor vennene sine.

 

Den personen som stjeler en annen persons sykkel er selvsagt ansvarlig for tyveriet. Man trenger ikke å bry seg om eieren, men det er likevel ikke greit å stjele. Å ha sex med en annen persons kjæreste er ikke så alvorlig. Dama er et selvstendig menneske og ikke noe kjæresten hennes eier.

 

Den som tar initiativet til en handling bærer ikke nødvendigvis ansvar alene, men i dette tilfellet er det utelukkende dama som har ansvaret for å ivareta noe hensyn til kjæresten sin, da forholdet deres kun er en sak mellom dem og hun må ta hele skylden for det ubehaget kjæresten hennes opplever.

 

Ikke alvorlig for hvem? For TS eller for de som er involvert i forholdet?

 

Ikke alvorlig med tanke på skadeomfang.

 

 

Dette handler heller ikke om å eie, det handler om forpliktelser og løfter. En arbeidsgiver eier ikke sine arbeidstakere, men han kan likevel still krav og forventninger til dem. Overholdes ikke disse, så vil det få konsekvenser. Hvis en arbeidstaker da er utro mot sin arbeidsgiver og jobber to plasser samtidig der interessene til bedriftene krysses, så står overhodet ikke det tredje selskapet uten ansvar for sin deltakelse i dette hvis de vet om det. Eller?

 

Her trekker du inn økonomi, konkurranse og intellektuell kapital, som er noe annet enn mellommenneskelige forhold. Hvis du derimot hadde spurt om det er galt av en arbeidsgiver å ansette en arbeidstaker kun fordi den første arbeidsgiverens følelser såres, er svaret nei.

 

Forpliktelsene og løftene er kjæresten sine, ikke trådstarters.

 

Er heleren, moralsk sett, en uskyldig tredjepart hvis han vet at han kjøper tyvegods?

 

Meg bekjent har ikke trådstarter tatt imot noe tyvegods.

Endret 8. juni 2015 av Zarac

[LiamH]

 

 

Det kan skje, men så lenge dama er gammel nok til å ha sex og trådstarter ikke presser henne, skal ikke han behøve å ta høyde for at hun kan angre.

 

TS trenger ikke å tenke på noe som helst, så lenge han ikke bryter norsk lov. Det er friheten vi har i dette landet. Vi vet derfor at TS ikke trenger å tenke lengre enn sin egen nese. Det vi likevel her diskuterer er om han likevel bør, rent moralsk og etisk sett, og om han står med ryggen fri for ansvar.

 

Jeg snakker ikke om norsk lov.

 

Likevel tar du utgangspunkt i at så lenge ikke TS utfører dine eksempler som faktisk er lovbrudd, så er han fri for ansvar? Det var hele poenget mitt. TS behøver ikke å gjøre noe som helst siden dette ikke går under norsk lov. Hele debatten dreier seg om hva noen bør gjøre siden dette går under moral og etikk.

 

Det stemmer. Følelsene til fremmede mennesker er ikke noe man trenger å sette over sine egne følelser. Derimot har man en forpliktelse overfor vennene sine.

 

Den personen som stjeler en annen persons sykkel er selvsagt ansvarlig for tyveriet. Man trenger ikke å bry seg om eieren, men det er likevel ikke greit å stjele. Å ha sex med en annen persons kjæreste er ikke så alvorlig. Dama er et selvstendig menneske og ikke noe kjæresten hennes eier.

 

Den som tar initiativet til en handling bærer ikke nødvendigvis ansvar alene, men i dette tilfellet er det utelukkende dama som har ansvaret for å ivareta noe hensyn til kjæresten sin, da forholdet deres kun er en sak mellom dem og hun må ta hele skylden for det ubehaget kjæresten hennes opplever.

 

Ikke alvorlig for hvem? For TS eller for de som er involvert i forholdet?

 

Ikke alvorlig med tanke på skadeomfang.

 

Med all respekt og med mindre jeg misforstår deg, så må dette må være blant de mest kunnskapløse kommentarene jeg har lest på dette forumet noensinne. Hvis det virkelig er din forståelse av utroskapens konsekvenser, så er det håpløst å diskutere videre...

 

Her er noen få innblikk for å utvide din horisont. Disse tar kun primært for seg de psykiske reaksjonene hos den bedratte, samt den utro. Eventuelle felles barn som blir skadelidende, økonomiske følger, kjønnssykdommer, uønsket graviditet fra utroskapen etc, kan komme i tillegg:

 

 

http://psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=49472&a=2

 

http://www.sinnetshelse.no/artikler/utroskap.htm

 

http://www.klikk.no/kvinneguiden/samliv/article793951.ece

 

 

Dette handler heller ikke om å eie, det handler om forpliktelser og løfter. En arbeidsgiver eier ikke sine arbeidstakere, men han kan likevel still krav og forventninger til dem. Overholdes ikke disse, så vil det få konsekvenser. Hvis en arbeidstaker da er utro mot sin arbeidsgiver og jobber to plasser samtidig der interessene til bedriftene krysses, så står overhodet ikke det tredje selskapet uten ansvar for sin deltakelse i dette hvis de vet om det. Eller?

 

Her trekker du inn økonomi, konkurranse og intellektuell kapital, som er noe annet enn mellommenneskelige forhold. Hvis du derimot hadde spurt om det er galt av en arbeidsgiver å ansette en arbeidstaker kun fordi den første arbeidsgiverens følelser såres, er svaret nei.

 

Forpliktelsene og løftene er kjæresten sine, ikke trådstarters.

 

 

Man kan fint overføre spørsmålet om det moralske ansvaret til en tredjepart ved å overføre det til eksemplet jeg brukte. Jeg ser likevel at du sliter med å følge den tankegangen.

 

 

Er heleren, moralsk sett, en uskyldig tredjepart hvis han vet at han kjøper tyvegods?

 

Meg bekjent har ikke trådstarter tatt imot noe tyvegods.

 

Blir sammenligninger for høytsvevende for deg, til og med når du selv tar for deg tyveri-eksempelet i ditt innlegg, eller hopper du unna spørsmålet fordi svaret ikke gagner din sak?

Endret 8. juni 2015 av LiamH

[€uropa]

 

Jeg snakker ikke om norsk lov.

 

Likevel tar du utgangspunkt i at så lenge ikke TS utfører dine eksempler som faktisk er lovbrudd, så er han fri for ansvar? Det var hele poenget mitt. TS behøver ikke å gjøre noe som helst siden dette ikke går under norsk lov. Hele debatten dreier seg om hva noen bør gjøre siden dette går under moral og etikk.

 

Jeg ser ikke hvor du har det fra at jeg noe sted i denne tråden snakker om lovbrudd? Forveksler du meg med en annen?

 

 

Ikke alvorlig med tanke på skadeomfang.

 

Med all respekt og med mindre jeg misforstår deg, så må dette må være blant de mest kunnskapløse kommentarene jeg har lest på dette forumet noensinne. Hvis det virkelig er din forståelse av utroskapens konsekvenser, så er det håpløst å diskutere videre...

 

Her er noen få innblikk for å utvide din horisont. Disse tar kun primært for seg de psykiske reaksjonene hos den bedratte, samt den utro. Eventuelle felles barn som blir skadelidende, økonomiske følger, kjønnssykdommer, uønsket graviditet fra utroskapen etc, kan komme i tillegg:

 

 

http://psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=49472&a=2

 

http://www.sinnetshelse.no/artikler/utroskap.htm

 

http://www.klikk.no/kvinneguiden/samliv/article793951.ece

 

Det er så kunnskapsløst at du istedenfor å formulere et argument må være nedlatende og angripe min forståelse for utroskap?

 

Jeg er i tvil om du har lest dine egne lenker eller forsøker å villede leseren.

 

 

Her trekker du inn økonomi, konkurranse og intellektuell kapital, som er noe annet enn mellommenneskelige forhold. Hvis du derimot hadde spurt om det er galt av en arbeidsgiver å ansette en arbeidstaker kun fordi den første arbeidsgiverens følelser såres, er svaret nei.

 

Forpliktelsene og løftene er kjæresten sine, ikke trådstarters.

 

Man kan fint overføre spørsmålet om det moralske ansvaret til en tredjepart ved å overføre det til eksemplet jeg brukte. Jeg ser likevel at du sliter med å følge den tankegangen.

 

Igjen er det lettere å være nedlatende enn voksen. Kan du følge en tankegang der en tredjepart har mer ansvar under noen omstendigheter enn andre?

 

 

Meg bekjent har ikke trådstarter tatt imot noe tyvegods.

 

Blir sammenligninger for høytsvevende for deg, til og med når du selv tar for deg tyveri-eksempelet i ditt innlegg, eller hopper du unna spørsmålet fordi svaret ikke gagner din sak?

 

Jeg ser at du implisitt sier at hvis det er galt å ta imot tyvegods, er det også galt å ha sex med en person som har kjæreste. Da du ikke har gitt en redegjørelse for denne sammenhengen, hadde jeg ikke behov for å gi et svar.

[Elefantmesteren]

Norsk lov er en god regel.

 

Appeal to authority. Ugyldig.

 

 

 

Alle som er attraktive har på ett eller annet punkt i livet vært utro

 

 

 

 

det er sikkert oftest en grunn til at folk er utro..... ikke tredjepartens jobb å dvele på hva grunnen er.... men den er der sannsynligvis....

 

Det er en grunn til alt, i dette tilfellet at de har lyst på et ligg med en ny person.

[Gjest Bruker-95147]

 

 

"Er det greit å være medSKYLDIG"

 

Du sier det selv, så innerst inne vet du forskjell på rett og galt i dette tilfellet. Så du får ingen støtte for å oppføre deg som en stut!

 

Lykke til

 

Ja, med tanke på den formuleringen ser det ut som trådstarter gjorde en vurdering allerede før han opprettet tråden. Vi som ikke synes at han har gjort noe galt mener selvsagt at han ikke er skyldig.

 

 

 

Så hvem er det du støtter, fordi det kan vel ikke være ts, siden vi er enige om at han vet hva han holder på med, og fisker etter støtte for sine lugubre lyster?

[LiamH]

Det er så kunnskapsløst at du istedenfor å formulere et argument må være nedlatende og angripe min forståelse for utroskap?

 

Jeg er i tvil om du har lest dine egne lenker eller forsøker å villede leseren.

 

Ja, helt ærlig, så er det å påstå at skadeomfanget av utroskap ikke er så alvorlig, faktisk så kunnskapsløst at jeg stiller spørsmål ved om du vet hva du snakker om. Mitt mål er likevel ikke å være nedlatende, men å stille meg spørrende til om du er seriøs. Jeg er likevel åpen for at jeg misforstår deg, noe jeg håper er tilfellet.

 

Jeg viser deg da, gjennom disse lenkene, en svært liten forsmak på hva utroskap ofte fører til, men dette anser du som enten et forsøk på å villede leseren eller så mener du at jeg ikke kan ha lest lenkene før jeg postet dem. Du sier derimot ikke noe om hvorfor...

 

Jeg ser ikke hvor du har det fra at jeg noe sted i denne tråden snakker om lovbrudd? Forveksler du meg med en annen?

 

Du skrev: 

 

"så lenge dama er gammel nok til å ha sex og trådstarter ikke presser henne, skal ikke han behøve å ta høyde for at hun kan angre".

 

"Gammel nok" er kun definert ut fra lovverket i dette landet og det å presse noen til sex er også et lovbrudd. Du tar derfor kun utgangspunkt i elementer som allerede er regulert av lov og viser derfor at så lenge loven ikke brytes, så er det uproblematisk. Vi diskuterer her hvorvidt man trenger å ta høyde for noe, rent moralsk og etisk, selv om loven ikke regulerer det.

 

 

Igjen er det lettere å være nedlatende enn voksen. Kan du følge en tankegang der en tredjepart har mer ansvar under noen omstendigheter enn andre?

 

 

 

Hvorfor skulle jeg følge en slik tankegang? Ingen har påstått at en tredjepart har mer ansvar enn andre. Saken er om tredjeparten er fri for ansvar. 

 

Din innledende holdning er at hvis TS ikke kjenner partneren, er det ikke hans problem. Jeg anser det som "null ansvar". Du legger det altså som en forutsetning at man må kjenne folk for å se sin rolle i en handling som negativt påvirker deres eksistens? Her fikk du et eksempel fra en annen bruker, men da var spørsmålet for "barnslig" for deg til å svare på det. 

 

Er det da slik å forstå at man ikke trenger å bry seg om de man ikke kjenner? Din ansvarsfølelse på denne planeten med 7 milliarder mennesker er derfor innskrenket til ditt eget, lille nettverk av mennesker. Alle utenfor er fritt vilt?

 

Jeg mener fortsatt ikke å være nedlatende, men jeg ser at denne debatten er i ferd med å stagnere og at vi sliter med å holde følge med hverandres innfallsvinkler og standpunkter.

 

 

Jeg ser at du implisitt sier at hvis det er galt å ta imot tyvegods, er det også galt å ha sex med en person som har kjæreste. Da du ikke har gitt en redegjørelse for denne sammenhengen, hadde jeg ikke behov for å gi et svar.

 

Du blir bedt om å tenke over denne sammenhengen, da spesielt med tanke på din formening om at bekjentskap er relevant for å pårope noen ansvar.

 

Redegjørelsen ligger i denne tråden, men man må kunne se den. Det er den som her blir prøvd synliggjort slik at vi kommer videre.

 

Så... for å omformulere spørsmålet, mener du at heleri er moralsk galt? Hvis ja, hvorfor? Hvis nei, hvorfor ikke?

 

Hvis du denne gangen svarer konkret, så skal jeg prøve å illustrere sammenhengen en siste gang etterpå.

Endret 9. juni 2015 av LiamH