Gå til innhold

FEATURE: Spillere flest ønsker ikke å være slemme


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Jeg synes det er vanskelig å stole helt på slike undersøkelser, da dette er en type spørsmål som folk kan lyve litt for seg selv når de svarer på. Da er det bedre med statistikk fra spillene selv, og det ser ikke ut som denne undersøkelsen er fullstendig på gjorde.

 

Samme med en annen undersøkelse Gamer.no refererte til for litt siden, angående hva som betyr noe av grafikk, historie og gameplay.

Lenke til kommentar

Tror det henger litt sammen med at når vi ser nazister, IS, korrupsjon, terrorister, menneskehandel andre anti-sosiale hendelser får vi lyst til å bare tilkalle en superhelt som kommer ned fra himmelen å slår hodet av dem med en magisk hammer.

I spill får vi lov til å være den superhelten som vinner over urettferdighet, uten en klomsete rettsak.

Vi heiet jo på Dexter når han drepte alle de kriminelle iløpet av årene serien varte.

 

Dexter er en av mine favorittserier, men kan aldri påstå at jeg "heiet på" Dexter når han hadde ofre på benken. Seriens avhengighetsskapelse lå litt dypere enn akkurat den biten. For min del er jeg rett og slett en konfliktsky type, og det går igjen i spillverden, selv om jeg elsker skrekkfilmer og blytung musikk. Byr meg imot å ta valg som kan føre til at figuren min "goes to the dark side". Sånn sett var spill om Dragon Age og Walking Dead vriene, for du visste at valgene du gjorde, kunne få et helt annet utfall enn du hadde fourtsett.

Lenke til kommentar

Pleier som oftest å gjøre det jeg ville gjort i virkeligheten, og i de fleste spill ender jeg da opp som good-guy.

 

Husker fremdeles første gang jeg spilte The Witcher. Få spill har gitt meg en så dårlig magefølelse på et valg der jeg følte jeg gjorde det eneste riktige. De gråsone-alternativene gjør opplevelsen mye rikere.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Liker spill som lar en spille på forskjellige måter, som snill/ond. Det er i det minste virkelighetsflukt.

 

Samtidig skulle eg ønske at dess snillare/ondere man spiller dess meir ville uforusette hendelser bite deg i baken for dine valg. Som at spilla ville fortelle deg at normalen som oftast ligger nærmare noko midt i mellom og at man kan skli litt ut i begge retninger pga ytre tilfeldig påverknad osv. Kanskje vi ikkje har godt av at spilla blir for virkelighetstro?

Lenke til kommentar

Bare vil slenge inn at Renegade i ME3 ikke nødvendigvis er det slemme valget (faktisk så er det det eneste valget hvor en får en overlevende Shepard på slutten). Renegades går bare mot en mer "the end justify the means" linje, som konsekvensetisk kan være bedre en paragon i mange av tilfellene (og andre ganger er det bare for å være en rass).

Lenke til kommentar

Ond versus god som eneste alternativ er oppskrytt! Da foretrekker jeg heller oppdrag som kan løses på flere forskjellige måter og har fler en to mulig konklusjoner. Obsidian gjorde lignende i New Vegas.

 

Fallout 2 er et annet eksempel, hvor du mot slutten ikke måles i ond/god, men hva du gjorde for/mot de ulike landsbyer og samfunn. Hvis du ikke likte en by og valgte slette den fra kartet, så fikk man ikke en "ond" slutt.. Du måtte bare akseptere konsekvensene som fulgte.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Tror det henger litt sammen med at når vi ser nazister, IS, korrupsjon, terrorister, menneskehandel andre anti-sosiale hendelser får vi lyst til å bare tilkalle en superhelt som kommer ned fra himmelen å slår hodet av dem med en magisk hammer.

I spill får vi lov til å være den superhelten som vinner over urettferdighet, uten en klomsete rettsak.

Vi heiet jo på Dexter når han drepte alle de kriminelle iløpet av årene serien varte.

 

Snakk for deg sjøl :p

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Basert på Rust så velger 99% av alle spillere å være slemme hvis de kan komme unna med mord og ran, og hvis de er på den tapende siden trygler og skriker om nåde. Et spill som ikke er byggd opp rundt "earn 1 good side point" demonstrerer bedre spillere sin egentlige natur. Du trenger ikke å ikke drepe personen du kom over bare fordi han har et sett sko du skulle likt å hatt selv...

 

Spiller som regel alltid ond i Strategi spill, det er noe med å sett alle fantasi filmene om den onde tyrannen som til slutt blir beseiret som har satt inntrykk på meg at det er veldig underholdende å spille som den tyrannen.

 

I RPG er som Mass Effect og KOTOR så fungerer ikke Ond-God dynamikken, den blir bare retarded. Standard dilemmaene er "give me moar monies o die" eller "It was my pleasure to help you dear beautiful homeless beggar, here is some Money". Bedre dilemmaer kan man hente fra mye i historien, scifi, fantasy eller bibelen. For eksempel utslette en hel by både kvinner og barn for å tvinge fiende faksjonen til å overgi seg og få en slutt på krigen (Dresden, Hiroshima, Sherman march to the sea etc) eller kjempe med "ære" og for "godhet" på slagmarken bare mot "bad guysn" og forlenge krigen slik at flere dør indirekte men en har ikke uskyldig blod på hendene.

 

Som noen skrev tidligere her på gamer i forbindelse med alle endeløse spillene med zombier som plott, spill industrien er generelt late når det kommer til story skriving, hypotetisk sett fordi utviklere flest ikke leser nok gode noveller for inspirasjon.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

At folk ønsker å være gode er elementær psykologi. Nazister er nevnt i tråden. Nazistene i Tyskland på 30-tallet kunne nok si ja takk til en og annen psykopat, men det var mest for bruk og kast. Det de ville ha var folk med pliktfølelse overfor familie, land og rase, Folk som de kunne bearbeide. Folk som til slutt trodde at de skulle ut og drepe monstre. Nesten all "stor" ondskap i verden er slik. Om det er mulig å få frem dette i et spill vet jeg ikke, men det er i hvert fall mer spennende enn valget mellom å gi mat til en tigger eller drepe ham.

Lenke til kommentar

Har ofte valgt den onde veien i en god del spill spesielt når jeg spilte infamous. Det som er ofte utrolig gøy med å være The bad guy er noen ganger evnene du får tak i som er mer destruktive og gøy enn de gode. Da jeg spilte spill som Jedi academy så ble spillet litt vanskeligere av at du velger å bli en ond spiller. Bioshock valgte jeg å redde de små jentene men det var fordi at utbytte er så mye bedre enn når du bare dreper dem.Så for meg var det alltid det som gav meg det jeg likte best det tok jeg :p hadde egentlig ikke noe med om det var en ond eller god handling så lenge jeg fikk noe bra og har ofte valgt det onde over det gode.

Lenke til kommentar
  • 1 år senere...

Vanligvis begge deler hvis det er et bra spill, men spiller som regel ond når jeg kan. Pleier jo i "vanlige spill" der man ikke kan velge å spille en helt som redder verden på en eller annen måte, så det er greit å få et avbrekk fra det. Fallout 3 har jo også en veldig svart humor som passer VELDIG bra til å spille ond i.

 

(Men The Walking Dead kunne jeg aldri vært ond i... Clementine er altfor søt. Da blir det altfor ekte.)

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+513

Faktisk det eneste spillet jeg liker å være ond i er black & white og Evil Genius. Ingen av dem funker som de skal på moderne pcer. Sukk.

Endret av Slettet+513
Lenke til kommentar

Witcher 3 gjør dette greit.

 

Du har enkle valg som være dick eller ikke dick. Feks fra bøkene er Geralt egentlig en grei kar. Han dreper ikke troll bare fordi de er troll osv. Så her spiller jeg Geralt som han eri bøkene.

 

De store valgene er derimot vanskelige da de ikke er gode eller onde. Uansett hva du velger vil noen lide så andre slipper

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...