Mithridates VI

Det kan den være, men grådigheten kan jo også være veldig forbruker vennlig. Det hjelper ihvertfall en del om man selv er kunden, og ikke produktet

Nei det gjør det ikke, men det gjør det ikke noe særlig verre heller. Å bruke 2, 3, 4 eller 5 launchere for å spille de spillene man vil spille hvor man trykker "install" for å installlere et spill er uansett mer lettvint enn før når man måtte finne fram en plate og så installere spillet selv. Ikke at det heller var særlig tungvindt. Den tungvindte tiden var når man måtte konfigurere ting i DOS eller irritere seg over en Windows system som ennå ikke samarbeidet bra med spill. Vi har det veldig lettvint nå og jeg klarer ikke å irritere meg over å kanskje måtte starte eller avskutte en launcher i ny og ne. Steam har gjort en utrolig god jobb for PC-spillere, de var viktige for indie-boomen og de har lagd en klient\tjeneste som er veldig brukervennlig og behagelig å ha med å gjøre. Men det virker ganske logisk for meg at det ikke er i vår interesse at de skal få fortsette å ha en slik dominant posisjon som de har hatt. Derfor er mer konkurranse en god ting. Det betyr ikke at jeg kommer til å hive meg over andre launchere uten grunn. Pr. i dag bruker jeg bare Steam og GOG Galaxy, men om det dukker opp noen spill jeg har veldig lyst til å spille på andre butikker så har jeg ikke noe imot å installere en annen klient. Så lenge denne klienten ikke gjør noe dritt på systemet mitt eller irriterer meg med masse forstyrrende elementer jeg ikke ønsker.

Godt jobbet Grande. Det er i vår alles økonomiske interesse at denne industrien tas på alvor. Når det er sagt så har jeg vanskelig for å se for meg at vi skal kunne få svenske tilstander i spillindustrien, men det er mye som er mulig og når det gjelder informasjonsteknologi så skjer endringer fort.

De er nok mye lettere for de fleste å finne noe å klage på, enn å anerkjenne noe man liker som en positiv ting.

"Lillemannen - Trusselen fra oven" kunne nok blitt en storselger.

For en som meg som er veldig glad i antikken så virker dette veldig lovende. Dette er spillet jeg lenge har håpt at de skulle lage. Og jeg håper også at det får en masse utvidelser, slik at vi også kan gå enda lenger tilbake i oldtiden. Utifra anmeldelsen så virker ikke det som om de har kommet opp med noe særlig ny spillmekanikk og det er jo litt synd. Samtidig så er antikken en utrolig fascinerende tid, langt mer så enn f.eks middelalderen. Hvem har vel ikke lyst til å oppleve litt av "The glory that was Greece, and the grandeur that was Rome." Jeg håper senere DLCer gjør at vi går så langt tilbake at vi også kan oppleve "The greatness that was Babylon" and "the might that was Assyria"

Cuphead er kjempebra, og kjempevanskelig!

Er enig i at "boss" og "bosskamp" er gode "norske" ord Ellers er jeg veldig godt fornøyd med at Gamer prøver å ivareta det Norske språkets overlevelse. Det er under hardt angrep av internett og spillkulturen.

Flott å tenke nytt og en RPG-serie trenger definitivt ikke å være en RPG-serie hele tiden. (Det er vel heller ikke en serie når jeg tenker meg om.) Men jeg lurte på hvorfor du føler du må lese deg opp på "builds" før du spiller et RPG? Jeg har aldri spilt et RPG hvor dette er nødvendig, og jeg er rimelig sikker på at praktisk talt ingen designer valgmuligheter i RPG spill for at man skal lese seg opp på hva som er "de beste" valgene. For meg er en god del av moroa å prøve å finne ut hva som fungerer selv.Jeg liker av og til å slå opp enkelte detaljer omkring spillmekanikk som er dårlig forklart av spillet selv, men styrer alltid unna anbefalte strategier omkring "builds" og lignende. For meg er det spoliers på lik linje med når spillets historie blir avslørt.

Kult. Det hadde vært gøy å prøve Warcraft 2 igjen! Jeg vil tippe det er høy stemnng på GOG forumet!

For noen møkkafolk som ødelegger anmeldelsene av de gamle spillene deres. "Å nei! Jeg kan ikke kjøpe et spill jeg vil ha i den butikken jeg vil!" "Så grusomt!" "Nå har jeg rett til å sabotere alt jeg kan for utvikleren." Å selge eksklusivitet til Epic er en forretningsbeslutning. Antageligvis ikke en god beslutning, men det er Deep Silver's beslutning. Så lenge de som har betalt for spillet på Steam får det der, så har ikke utviklerne gjort noe galt. Jeg har null sympati med disse folkene som bombarderer Steam anmeldelsene.

For en dust. Det er umoralsk å kaste bort papir ogblekk på noe slikt tull.

Letter sagt enn gjort. Men det hadde vært fint om det gikk an å løse det på en god måte. Samarbeid på tvers av landegrenser er nok den beste løsningen, slik som det er med mange andre ting.

Teknisk sett har han rett, siden mange kritikere har rost spillet. Men jeg er enig i at det var en rar ting å skrive. Utenfor spillverdenen så er kritikerrost et relativt godt kvalitetsstempel. Og klassiker stiller jeg et stort spørsmålstegn ved. Problemet er at spillkritikere flest er ganske så lite kritiske, ihvertfall på spill med store budsjetter og store forventninger bant fanskaren. Kanskje det har noe å gjøre med at mange spillere er ganske så infantile og ikke tåler kritikk av spillene de liker?

Mitt forhold til Diablo serien: Diablo 1 er en av de største spillopplevelsene mine. Dette har nok en del med at jeg fortsatt var ganske ung og aldri hadde spilt et rollespill før eller noe som lignet. Men selvfølgelig også det at fantastiske grafikk og lyd designet samt musikken gjør at spillet har en utrolig bra atmosfære. Det eneste som jeg husker som skuffet meg med spillet var at du ikke kunne gå utenfor byen, noe jeg trodde var mulig i fullversjonen da jeg spilte demoen. Men i dag tror jeg det at du kun, kunne dra lenger og lenger ned i dypet var noe som gjorde stemningen enda bedre. Dessverre så klarer jeg ikke å spille dette spillet særlig lenge i dag. Grafikken og musikken er fortsatt helt fantastisk, men spillmekanikken gjør at spillingen fort blir kjedelig. Jeg har lyst til å spille det gjennom en gang til, men jeg vet ikke når jeg gidder. Diablo 2 er mer av det samme og bedre! Eller? Spillmekanisk er det nok det, om man liker denne måten å spille på. Grafikken, lyd designet og musikken er fortsatt veldig bra. Jeg vil ikke si at noen av de er bedre enn i det første spillet, men stilen er veldig lik og kvaliteten er fortsatt veldig høy. Dessverre så har jeg startet å spille Diablo 2 fire ganger men hver gang har jeg sluttet å spille en gang i akt 1 eller akt 2. Spillet klarer ikke å engasjere meg særlig mye selv om jeg synes stemningen fortsatt er god. De to siste gangene jeg spilte det var det også veldig lett og lite utfordrende, men det blir sikkert bedre når man nærmer seg slutten. Jeg har lyst til å spille gjennom dette spillet en gang fordi jeg liker stilen på spillet veldig godt, men problemet er vel det at det er så mange andre spill som er mer engasjerende. De fleste spillene jeg spiller byr på utfordringer enten i form av hånd-øye koordinasjon, planlegging eller problemløsning. Diablo har veldig lite av noen av delene, det er mest klikk-klikketi-klikke og så samle opp ting og så klikketi-klikk igjen. Men hver sin smak, jeg liker å spille shoot 'em ups og beat 'em ups og for mange kan det sikkert virke ganske så uengasjerende. Diablo 3 har jeg ikke spilt, men det jeg så av det virket veldig lite tiltalende på meg. Jeg ser at noen av de som forsvarer spillet tror at kritikken av grafikk-stilen handler mest om fargebruk og lysstyrke, men for meg er det aller verste den tegneserieaktige stilen som ser helt lik ut den ifra World of Warcraft. Diablo 1 og 2 var spill hvor det skjedde en masse urealistiske og fantastiske ting. Det at grafikkstilen var så realistisk gjorde at det var lettere "å tro på" det som skjedde. Det var lettere å leve seg inn i det enn i et spill med mer tegneserieaktig grafikk. Det er litt av det samme som gjør Stephen King til en så suksessrik forfatter. De overnaturlige tingene som skjer i bøkene og novellene hans er ofte veldig rare, utrolige ting. Ofte har de ikke noen forklaring, de bare skjer. Men siden King er så god på å blande disse fantastiske hendelsene med troverdige beskrivelser av mennesker og nærmiljø i New England så "tror" man mye mer på det som skjer i bøkene hans enn om han ikke hadde hatt denne ferdigheten. Jeg ser av og til i spilldebatter at det er noen som setter opp en motsetning mellom realisme og fantasi i spill. Jeg er helt uenig i at dette trenger i å være en motsetning (med unntak for alle de spillene som prøver å fremstå mest mulig realistiske). Om du lager et spill med fantastiske hendelser så trenger ikke realisme å være noe som virker mot dette, men heller noe som får frem det fantastiske og gjør det mer troverdig. Dette være realisme i grafikkstil, lydbruk, historie, spillmekanikk, osv.