Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Er det en skam å være overvektig?


Gjest Bruker-292501

Anbefalte innlegg

 

 

Man sier ikke du er feit på samme måte som at man ikke sier "Du er en neger" til en mørkhuda person...

 

To forskjellige ting. Feit velger man å være selv, fargen på huden er noe man er født med. Det å si til en person "Du er neger", er rasisme, men det å kalle si "Du er feit", er som Slimda nevner, uhøflig, men ikke mobbing.

 

Jeg sier ikke at man velger hudfargen, jeg bare sammenligner fornærmelsene, det er like frekt å si begge deler...

 

 

Nei, det kan du seriøst ikke mene. Du kan ikke sammenligne det å være feit og det å ha en annen hudfarge?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest Bruker-292501

 

 

 

Man sier ikke du er feit på samme måte som at man ikke sier "Du er en neger" til en mørkhuda person...

 

To forskjellige ting. Feit velger man å være selv, fargen på huden er noe man er født med. Det å si til en person "Du er neger", er rasisme, men det å kalle si "Du er feit", er som Slimda nevner, uhøflig, men ikke mobbing.

 

Jeg sier ikke at man velger hudfargen, jeg bare sammenligner fornærmelsene, det er like frekt å si begge deler...

 

 

Nei, det kan du seriøst ikke mene. Du kan ikke sammenligne det å være feit og det å ha en annen hudfarge?

 

Leser du hva jeg sier? Jeg sier at fornærmelsene er like like ille, og om det er værst å ha en annen hudfarge enn å være sykelig overvektig kan diskuteres...

Lenke til kommentar

Nei, det kan du seriøst ikke mene. Du kan ikke sammenligne det å være feit og det å ha en annen hudfarge?

Jo, det er to grupper som i stor grad blir møtt med fordommer basert på hvordan de ser ut.

Feit er noe man blir, men å si at det er selvvalgt er bare for dumt.

Endret av Isbilen
Lenke til kommentar

Der har vi de edle motivene igjen. Den absolutt latterligste og nedrigste unnskyldningen for mobbing som finnes.

Det er åpenbart at du tar hele tråden her som et eneste stort personangrep. Vil anbefale deg å ta deg en titt i speilet og tenke over hva det er du egentlig prøver å debatere.

 

Fedme er på ingen måte bra, og enhver person som er feit, har et problem man burde fikse. Om man ikke er "i stand" til å fikse det, bør man få hjelp. Jeg sier ikke at man skal gå rundt å si til tjukke mennesker på gata at "faen, du er feit ass!". Jeg sier heller at man burde unngå "overvektige rollemodeller" i dagens media. Man burde unngå å "normalisere" overvekt, da det er en "sykdom" av dårlige matvaner som brer seg over hele verdenen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Bruker-292501

 

men å si at det er selvvalgt er bare for dumt.

Hvem gjør at folk er feite? Staten? Butikken? matprat.no?

 

Det går i gene hos noen at man blir feit, noen blir feit mye raskere og lettere enn andre og må gå på slankekur resten av livet for å holde seg i vekt. Vet allerede om en kjendis sliter med dette

Lenke til kommentar

 

Der har vi de edle motivene igjen. Den absolutt latterligste og nedrigste unnskyldningen for mobbing som finnes.

Det er åpenbart at du tar hele tråden her som et eneste stort personangrep. Vil anbefale deg å ta deg en titt i speilet og tenke over hva det er du egentlig prøver å debatere.

 

Fedme er på ingen måte bra, og enhver person som er feit, har et problem man burde fikse. Om man ikke er "i stand" til å fikse det, bør man få hjelp. Jeg sier ikke at man skal gå rundt å si til tjukke mennesker på gata at "faen, du er feit ass!". Jeg sier heller at man burde unngå "overvektige rollemodeller" i dagens media. Man burde unngå å "normalisere" overvekt, da det er en "sykdom" av dårlige matvaner som brer seg over hele verdenen.

 

Jeg debatterer trådtittelen. Jeg sier ikke at fedme er bra, men at det er et urimelig nivå av skam knyttet til det å være feit. Noe av problemet er de gamle vedtatte sannhetene om at fedme er selvforskyldt og at det er lett å gå ned i vekt.

 

Hvem gjør at folk er feite? Staten? Butikken? matprat.no?

Som før sagt, de fleste blir overvektige i så ung alder at det ikke gir mening å si det er deres egen skyld. Og uansett har alle sin egen historie, også overvektige, så det er ingen grunn til fordomsfullt å fastslå noenting.

 

Men ja, hvis man tar et skritt unna det evinnelige individfokuset og ser på fedme på befolkningsnivå, er det all grunn til å si at overvektsproblemet skyldes større tilgang på energi og mindre grunn til å bevege seg. Evolusjonen har ikke gitt oss gode verktøy for å holde vekten nede, siden dette ikke er noe vi så langt har hatt bruk for.

Endret av Isbilen
Lenke til kommentar

Det går i gene hos noen at man blir feit, noen blir feit mye raskere og lettere enn andre og må gå på slankekur resten av livet for å holde seg i vekt. Vet allerede om en kjendis sliter med dette

Dette er enten feil eller veldig misvisende.

 

Det er sant at mennesker har forskjellig kroppsbygning. Noen er breie over skuldrene, noen er smale. Noen har store hofter, andre har små. Dette er kroppslige forskjeller vi kjenner til.

 

MEN... overvekt/fedme er noe helt annet. Det kommer ganske enkelt av en ting. Det er den enkleste regelen å huske.

 

Mer energi inn enn energi ut? Opp i vekt.

Mer energi ut enn energi inn? Ned i vekt.

Jeg debatterer trådtittelen. Jeg sier ikke at fedme er bra, men at det er et urimelig nivå av skam knyttet til det å være feit. Noe av problemet er de gamle vedtatte sannhetene om at fedme er selvforskyldt og at det er lett å gå ned i vekt.

Trådtittelen er misvisende for trådens innhold og debatt. JEG (og flere andre) har hele tiden debatert at det er en SKAM at man går ut offentlig og snakker positivt om overvekt/fedme. Derav Tess Munster.

Det er lett å gå ned i vekt.

 

1. Spis mindre.

2. Spis sunnere.

 

Voila. Vektnedgang garantert.

 

At man ikke klarer å gjøre det, er noe annet.

Så, det er lett å gå ned i vekt, men bare for de som faktisk har selvkontroll nok til å gjennomføre det.

 

Som før sagt, de fleste blir overvektige i så ung alder at det ikke gir mening å si det er deres egen skyld.

Det blir en hvilepute. "Jeg er overvektig, men det er noen andres feil."

 

Sett deg ned og tell kalorier. Gå i minus i noen måneder. Da går du ned i vekt. Uansett hvor overvektig du var som barn.

Endret av Slimda
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Igjen er det en overforenkling å koke fedme ned til en fysikkoppgave. Vi kan for eksempel blande inn den psykiske helsen som du nevnte på forrige side.

Hvis det hadde vært lett å gå ned i vekt, hadde det nesten ikke vært noen feite mennesker. Men som du sier er det jo et økende problem.

At det ikke er ens egen feil at en er overvektig trenger da slett ikke være noen hvilepute, da tror jeg heller du ser det du vil se. Man kan godt ha et reflektert forhold til skyldspørsmålet og samtidig forstå at det kun er en selv som kan gjøre noe med problemet. Skyld =/= ansvar

 

Det er også nokså spesielt å si at tråden ikke handler om det den handler om og at det er jeg som bommer ved å holde meg on topic. Jeg har aldri sett det før på diskusjon.no. Det handler nok mest om at man vil vri debatten til et område man føler seg tryggere på å dominere. Kan ikke heller dere som har lyst til å sverte Tess Munster starte en egen tråd om det?

Endret av Isbilen
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Fedme er selvforskyldt på samme måte som røyking er det. Det å røyke er en aktivitet som krever vedvarende aktiv innsats fra røykeren, men allikevel er det lettere å fortsette med røykingen enn det er å slutte med den. Det å spise nok mat til å vedlikeholde en vekt på 200kg+ er en formidabel oppgave, men av diverse årsaker er dette lettere enn alternativet. Det handler om livsstil, adferdsmønstre og ikke minst muligheten for at overspisingen bare er et symptom på et underliggende problem.

 

Å bruke skam og "skjerp deg" taktikk fører ingen steds hen, tror jeg. Samtidig er det viktig å ikke totalt sykeliggjøre fedme og dermed gjøre de rammede totalt hjelpesløse. Med veldig få unntak er fedme noe som kun den enkelte besitter ressurser til å gjøre noe med, gitt nok kunnskap og vilje til å gjøre de endringer som trengs.

Lenke til kommentar

Veide meg i går når jeg var på besøk hos mamma og pappa, og jeg har tydeligvis gått ned ca 13kg. Veier nå rundt 103kg. Skammen er nok til at jeg ønsker å gå ned i vekt, og jeg skjønner ikke hvordan personer som Tess Munster kan "glorify" (husker ikke hva det heter på norsk) fedme og sykelig overvekt. Er man overvektig så er man mer utsatt for diabetes 2 og diverse hjerte sykdommer, samt at muskler og ledd ikke liker "presset" dem har fra all vekta.

Jeg er fortsatt i faresonen for å få diabetes 2, og jeg vil fortsette å prøve å gå ned i vekt, og kutte ut mest mulig sukker og usunt fett.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Fedme er selvforskyldt på samme måte som røyking er det. Det å røyke er en aktivitet som krever vedvarende aktiv innsats fra røykeren, men allikevel er det lettere å fortsette med røykingen enn det er å slutte med den. Det å spise nok mat til å vedlikeholde en vekt på 200kg+ er en formidabel oppgave, men av diverse årsaker er dette lettere enn alternativet. Det handler om livsstil, adferdsmønstre og ikke minst muligheten for at overspisingen bare er et symptom på et underliggende problem.

 

Å bruke skam og "skjerp deg" taktikk fører ingen steds hen, tror jeg. Samtidig er det viktig å ikke totalt sykeliggjøre fedme og dermed gjøre de rammede totalt hjelpesløse. Med veldig få unntak er fedme noe som kun den enkelte besitter ressurser til å gjøre noe med, gitt nok kunnskap og vilje til å gjøre de endringer som trengs.

Der tar du tak i noe viktig. Jeg ble kjempesur da USA bestemte seg for å klassifisere fedme som en sykdom for det er det egentlig ikke, det kan komme av at du har ditten og datten men selve FEDMEN, selve FETTET er jo ikke problemet. Så de sykgjør alle feite folk i USA så de kan få samme behandling som en som sitter i rullestol. Det er ikke riktig.

Lenke til kommentar

Igjen er det en overforenkling å koke fedme ned til en fysikkoppgave. Vi kan for eksempel blande inn den psykiske helsen som du nevnte på forrige side.

Hvis det hadde vært lett å gå ned i vekt, hadde det nesten ikke vært noen feite mennesker. Men som du sier er det jo et økende problem.

At det ikke er ens egen feil at en er overvektig trenger da slett ikke være noen hvilepute, da tror jeg heller du ser det du vil se. Man kan godt ha et reflektert forhold til skyldspørsmålet og samtidig forstå at det kun er en selv som kan gjøre noe med problemet. Skyld =/= ansvar

 

Det er også nokså spesielt å si at tråden ikke handler om det den handler om og at det er jeg som bommer ved å holde meg on topic. Jeg har aldri sett det før på diskusjon.no. Det handler nok mest om at man vil vri debatten til et område man føler seg tryggere på å dominere. Kan ikke heller dere som har lyst til å sverte Tess Munster starte en egen tråd om det?

 

Det er lett å gå ned i vekt. Jeg har selv jobbet av meg 30 kilo. Det eneste jeg gjorde var å begynne å røre på meg og spise bedre mat. Nå er det en vane for meg å trene og spise sunt. Jeg koser meg fortsatt i helgene og jeg lever en sunn livsstil blandet med det å kose meg innimellom. Tidligere spiste jeg kebab flere ganger i uken, sammen med godteri. 

 

Jeg prøvde flere ganger før jeg endelig klarte det. Grunnen er at jeg var mentalt svak og ga opp lett. "Bli best med mental trening" av Bertrand Larsen er forresten en fantastisk bok som tar opp hvordan man kan forbedre sin mentale helse. Det tar noen uker å gjøre om noe til en vane. Etter de ukene er ikke det man gjør noe man tvinger seg til å gjøre, men derimot noe man automatisk gjør uten å tenke over det. Tidligere plukket jeg med meg sjokolader osv. i butikken, men nå går jeg rett forbi, og det uten å tenke over det. 

 

Som sagt, det å gå ned i vekt er enkelt. Det er det å innstille seg mentalt som er oppgaven. Derfor er overvektige folk som ikke går ned i vekt svake mentalt på akkurat det punktet. Det å komme med unnskyldninger og det å flytte på ting, er som Bertrand Larsen sin, tegn på at man er mentalt svak.

Endret av Emils.
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Veide meg i går når jeg var på besøk hos mamma og pappa, og jeg har tydeligvis gått ned ca 13kg. Veier nå rundt 103kg. Skammen er nok til at jeg ønsker å gå ned i vekt, og jeg skjønner ikke hvordan personer som Tess Munster kan "glorify" (husker ikke hva det heter på norsk) fedme og sykelig overvekt. Er man overvektig så er man mer utsatt for diabetes 2 og diverse hjerte sykdommer, samt at muskler og ledd ikke liker "presset" dem har fra all vekta.

Jeg er fortsatt i faresonen for å få diabetes 2, og jeg vil fortsette å prøve å gå ned i vekt, og kutte ut mest mulig sukker og usunt fett.

Så flink du har vært! :D Fortsett sånn, så blir det kjempebra :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Bruker-292501

Veide meg i går når jeg var på besøk hos mamma og pappa, og jeg har tydeligvis gått ned ca 13kg. Veier nå rundt 103kg. Skammen er nok til at jeg ønsker å gå ned i vekt, og jeg skjønner ikke hvordan personer som Tess Munster kan "glorify" (husker ikke hva det heter på norsk) fedme og sykelig overvekt. Er man overvektig så er man mer utsatt for diabetes 2 og diverse hjerte sykdommer, samt at muskler og ledd ikke liker "presset" dem har fra all vekta.

Jeg er fortsatt i faresonen for å få diabetes 2, og jeg vil fortsette å prøve å gå ned i vekt, og kutte ut mest mulig sukker og usunt fett.

Bra jobba :) Jeg også driver å prøver å gå ned i vekt men det kan ha sine utfordringer

Lenke til kommentar

 

Igjen er det en overforenkling å koke fedme ned til en fysikkoppgave. Vi kan for eksempel blande inn den psykiske helsen som du nevnte på forrige side.

Hvis det hadde vært lett å gå ned i vekt, hadde det nesten ikke vært noen feite mennesker. Men som du sier er det jo et økende problem.

At det ikke er ens egen feil at en er overvektig trenger da slett ikke være noen hvilepute, da tror jeg heller du ser det du vil se. Man kan godt ha et reflektert forhold til skyldspørsmålet og samtidig forstå at det kun er en selv som kan gjøre noe med problemet. Skyld =/= ansvar

 

Det er også nokså spesielt å si at tråden ikke handler om det den handler om og at det er jeg som bommer ved å holde meg on topic. Jeg har aldri sett det før på diskusjon.no. Det handler nok mest om at man vil vri debatten til et område man føler seg tryggere på å dominere. Kan ikke heller dere som har lyst til å sverte Tess Munster starte en egen tråd om det?

 

Det er lett å gå ned i vekt. Jeg har selv jobbet av meg 30 kilo. Det eneste jeg gjorde var å begynne å røre på meg og spise bedre mat. Nå er det en vane for meg å trene og spise sunt. Jeg koser meg fortsatt i helgene og jeg lever en sunn livsstil blandet med det å kose meg innimellom. Tidligere spiste jeg kebab flere ganger i uken, sammen med godteri. 

 

Jeg prøvde flere ganger før jeg endelig klarte det. Grunnen er at jeg var mentalt svak og ga opp lett. "Bli best med mental trening" av Bertrand Larsen er forresten en fantastisk bok som tar opp hvordan man kan forbedre sin mentale helse. Det tar noen uker å gjøre om noe til en vane. Etter de ukene er ikke det man gjør noe man tvinger seg til å gjøre, men derimot noe man automatisk gjør uten å tenke over det. Tidligere plukket jeg med meg sjokolader osv. i butikken, men nå går jeg rett forbi, og det uten å tenke over det. 

 

Som sagt, det å gå ned i vekt er enkelt. Det er det å innstille seg mentalt som er oppgaven. 

 

Du prøvde flere ganger før du endelig klarte det, men du mener det er lett? :)

Det meste føles lett når man får det til.

Endret av Isbilen
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Fedme er i de aller fleste tilfeller et valg. Et livsstilsvalg om du vil. Hvordan du kan dra inn hudfarge i denne diskusjonen må du forklare litt bedre.

 

Det er jo ikke slik at man kan velge hudfarge :p
Nettopp. Det å påpeke noens fedme er selvsagt uhøflig, men mer på linje med å påpeke helserisikoene ved røyking til en røyker.
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Sett deg ned og tell kalorier. Gå i minus i noen måneder. Da går du ned i vekt. Uansett hvor overvektig du var som barn.

 

 

Ja. Kalorier er alfa og omega når det gjelder kropp og energi. Kalorier i mat er jo 1 til 1 når det kommer til energi kroppen kan bruke. Tyroksin, insulin, ketogener.. alt dette er identisk for alle mennesker. Så energien man får ved å faktisk tenne på mat og måle avgitt energi er jo helt det samme som kroppen sitt energiutak av samme mat.

 

Alt dette er så fantatisk enkelt. Hvorfor bruker de i det hele tatt tid til å forske på dette? Vi vet jo alt fra før!

 

</sarcasm> 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...