Bli psykolog eller arkitekt?

[trykkblyanten]

EDIT: står mellom psykolog og arkitekt

 

I vår skal jeg bestemme meg for hva jeg skal bli. Jeg klarer ikke bestemme meg. Hvordan er studiene - jobben - arbeidsmarkedet om 5-7 år - lønn iforhold til hverandre? Hvem tror dere trives best?

 

Kort liste over mine inntrykk:

 

Psykolog

- mer meningsfull arbeid

- god lønn, 9-16 jobb

- lite internasjonale muligheter?

- ensidig arbeid? vanskelig å få jobb som noe annet en terapeut

 

Arkitekt

- kan være vanskelig å få jobb?

- stress, mye arbeid mot klokka, lite familieliv

- man får ikke være så kreativ som man tror

 

Advokat (jurist)

- beinhardt studie og karakterpress

- mye jobb, lite familieliv

- utdannes for mange jurister, så konkurransen blir stadig sterkere - samtidig anslås det at det frem mot 2025 vil være behov for 200-225 nye advokater hvert år

 

Hvem blir det lettest å få jobb som?

 

Er sikkert mange der ute som også vurderer disse yrkene og studiene. Håper vi kan starte en god diskusjon.

 

Dilllemmaet mitt er litt dette: psykolog virker mest interessant å studere, men å jobbe som advokat/arkitekt virker mer spennende

 

Jeg vil jo naturligvis velge noe jeg har stor interesse for, men samtidig er det viktig å tenke på det man faktisk ender opp som å bli etter studiene... Yrkestida er mye lengre en studietida. Har forøvrig karakterer til å komme inn på alle tre studiene.

 

Kom gjerne med deres tanker og råd! Trenger alt av det...

Endret 23. februar 2015 av trykkblyanten

[bird and cloud]

Arkitekt: Kreativ, flink til å visualisere, et øye for detaljer men samtidig tenke helhet, interessert i arkitektur

Er det sånn at du går rundt i nabolaget og ser på andre hus? Leser du i blader som omhandler arkitektur?

 

Advokat: Mange konkrete detaljer, profesjonell, flink til å prate for seg, systematisk, litt kverulant, konkurranseinstinkt

Kjenner du dine egne forbrukerrettigheter? Har du et eksemplar av "norske lover" hjemme på rommet? Pleier du å kverulere i butikken hvis de prøver å lure deg, eller er det flaut?

 

Psykolog: Ekstremt empatisk, menneskekjenner, genuint interessert i andres problemer, helhet

Er du den personen som alltid har gode råd? Sitter du på "samliv og relasjoner"-forumet her på diskusjon og gir råd? Er du sensitiv til hvordan andre har det, og hvordan de føler seg?

 

Du må velge utdanning ut i fra hva du er interessert i. Det er helt umulig å spå jobbmarkedet 6 år frem i tid. Det er også dumt å velge et studie med høye karakterkrav bare fordi du har gode karakterer. Hva slags interesser har du på fritiden? Hvilken type informasjon er det du husker, og hva er det du glemmer lett? Arkitekt og advokat ser jeg på som to helt ulike retninger. Jeg kan ikke se for meg at det er mulig å ønske og bli både advokat og arkitekt. Spesielt når det gjelder psykolog, så er det noe man må ha spesielle egenskaper til. Man kan ikke lære seg til å bli psykolog, og man kan ikke lære seg å bli en god advokat. Det må ligge latent i deg.

Endret 23. februar 2015 av bird and cloud

[Drømmeren]

Ut ifra det du sier høres hvertfall jussen uaktuell ut.. der hadde du bare negativt å si.

 

Du kan jo ta årsstudie i psykologi, dette må du jo ha uansett for å studere videre (?). Hvis du trives kan du fortsette der, da dette er det du virker mest interessert i. Hvis du finner ut at det ikke er noe du ønsker å jobbe mer i fremtiden kan du gå over til arkitektstudiet.

[Paalsen]

Ut fra det du beskriver, ser det ut som psykologi er det beste alternativet. Er du flink, regner jeg det som er relativt trygt valg. Det blir trolig ikke færre mennesker med psykiske problemer i årene som kommer med det konkurransesamfunnet vi har i dag.

 

Jussen er interessant det, men skal du være sikret en god jobb må du ha svært gode karakterer da jobbmarkedet blir stadig trangere. Jeg er ikke helt optimistisk når det gjelder fremtiden her. Det er voldsomt mange som vil studere dette, jf. søkerantallet, og det er tendenser til at arbeidsmarkedet begynner å tette seg.

 

Arkitekt har jeg ikke så mye kunnskap om, men arkitektstudenter er vel de som studerer flest antall timer per uke av alle. Skal du studere dette tror jeg det må ligge i deg; du må ha en lidenskap for det.

[OlavEH]

 

Hvem blir det lettest å få jobb som?

 

Er sikkert mange der ute som også vurderer disse yrkene og studiene. Håper vi kan starte en god diskusjon.

 

Dilllemmaet mitt er litt dette: psykolog virker mest interessant å studere, men å jobbe som advokat/arkitekt virker mer spennende

 

Jeg vil jo naturligvis velge noe jeg har stor interesse for, men samtidig er det viktig å tenke på det man faktisk ender opp som å bli etter studiene... Yrkestida er mye lengre en studietida. Har forøvrig karakterer til å komme inn på alle tre studiene.

 

Kom gjerne med deres tanker og råd!

 

Dette er jo tre svært forskjellige yrker. Er du virkelig såpass interessert i alle disse områdene at du kunne tenkt deg å arbeide med dem? Det bør iallfall være det første du spør deg om.

[bird and cloud]

Jeg har jo egentlig skrevet et innlegg, men jeg føler at jeg må informere:

 

Psykolog

- mer meningsfull arbeid

- god lønn, 9-16 jobb

At psykologer har høy lønn er noe vi har fra amerikanske filmer.I det offentlige ligger begynnerlønn på rundt 420 000 kr. Jobber du som privatpraktiserende kan du selvsagt tjene mer, men som privatpraktiserende må du kanskje regne med ugunstige arbeidstider. Det har blitt mer og mer vanlig at psykologer jobber på kveldstid. De aller fleste er tross alt på jobb mellom 9-16, så dette er noe privatpraktiserende psykologer har blitt flinkere til å ta hensyn til. I det offentlige kan du sikkert få en jobb med gunstige arbeidstider, men da er også lønnen langt lavere.

- lite internasjonale muligheter?

Med mindre du velger å flytte utenlands, eller blir en kjent professor innen psykologi, så er det nok få internasjonale muligheter.

- ensidig arbeid? vanskelig å få jobb som noe annet en terapeut

Du møter mennesker hvor alle har ulike problemer. En person har dårlig selvtillitt, en annen bærer på en voldtektshistorie, en ble forsømt som barn og den siste er i et ulykkelig ekteskap. Hvis man er interessert i andres problemer, så er dette arbeidet langt fra ensidig. Men selgsagt; hele jobben handler om å sitte og lytte.

[trykkblyanten]

Takk for gode svar hittil!

Arkitekt: Kreativ, flink til å visualisere, et øye for detaljer men samtidig tenke helhet, interessert i arkitektur

Er det sånn at du går rundt i nabolaget og ser på andre hus? Leser du i blader som omhandler arkitektur?

 

Advokat: Mange konkrete detaljer, profesjonell, flink til å prate for seg, systematisk, litt kverulant, konkurranseinstinkt

Kjenner du dine egne forbrukerrettigheter? Har du et eksemplar av "norske lover" hjemme på rommet? Pleier du å kverulere i butikken hvis de prøver å lure deg, eller er det flaut?

 

Psykolog: Ekstremt empatisk, menneskekjenner, genuint interessert i andres problemer, helhet

Er du den personen som alltid har gode råd? Sitter du på "samliv og relasjoner"-forumet her på diskusjon og gir råd? Er du sensitiv til hvordan andre har det, og hvordan de føler seg?

 

Du må velge utdanning ut i fra hva du er interessert i. Det er helt umulig å spå jobbmarkedet 6 år frem i tid. Det er også dumt å velge et studie med høye karakterkrav bare fordi du har gode karakterer. Hva slags interesser har du på fritiden? Hvilken type informasjon er det du husker, og hva er det du glemmer lett? Arkitekt og advokat ser jeg på som to helt ulike retninger. Jeg kan ikke se for meg at det er mulig å ønske og bli både advokat og arkitekt. Spesielt når det gjelder psykolog, så er det noe man må ha spesielle egenskaper til. Man kan ikke lære seg til å bli psykolog, og man kan ikke lære seg å bli en god advokat. Det må ligge latent i deg.

Problemet mitt kan være at jeg har veldig mange interesser.. Hva som interesserer meg aller mest av de nevnte studiene er psykologi og arkitektur - jeg har derfor utelukket jussen, i og med at jeg tror det er ekstra viktig å være veldig interessert i juss for å klare seg bra gjennom fem år.

 

Velger jeg juss og angrer, kommer jeg virkelig til å angre. Velger jeg psykologi og arkitektur og angrer, vil jeg ikke angre i like stor grad tror jeg - for jeg da hadde jeg fulgt hjertet i valget.

 

Ut ifra det du sier høres hvertfall jussen uaktuell ut.. der hadde du bare negativt å si.

 

Du kan jo ta årsstudie i psykologi, dette må du jo ha uansett for å studere videre (?). Hvis du trives kan du fortsette der, da dette er det du virker mest interessert i. Hvis du finner ut at det ikke er noe du ønsker å jobbe mer i fremtiden kan du gå over til arkitektstudiet.

Ja, jeg vurderer psykologi-årsstudiet, selvom jeg har hørt det er utrolig tøft.

 

Ut fra det du beskriver, ser det ut som psykologi er det beste alternativet. Er du flink, regner jeg det som er relativt trygt valg. Det blir trolig ikke færre mennesker med psykiske problemer i årene som kommer med det konkurransesamfunnet vi har i dag.

 

Jussen er interessant det, men skal du være sikret en god jobb må du ha svært gode karakterer da jobbmarkedet blir stadig trangere. Jeg er ikke helt optimistisk når det gjelder fremtiden her. Det er voldsomt mange som vil studere dette, jf. søkerantallet, og det er tendenser til at arbeidsmarkedet begynner å tette seg.

 

Arkitekt har jeg ikke så mye kunnskap om, men arkitektstudenter er vel de som studerer flest antall timer per uke av alle. Skal du studere dette tror jeg det må ligge i deg; du må ha en lidenskap for det.

 

Har inntrykk av at alle studiene er tøffe. Det som gjør arkitektur-studiet mer spennende enn psykologi, er først og fremst den praktiske/kreative/idéskapende delen. Jeg har siden jeg var liten elsket å tegne. Liker å være kreativ. Er det f.eks noen prosjekter på skolen, er jeg veldig glad i å tenke utenfor boksen - går aldri samme retning som alle andre, i allefall ikke helt. Samtidig tror jeg realiteten til en arkitekt ikke er så glamorøs, og at man virkelig må brenne for arkitektur. https://www.ntnu.no/wiki/pages/viewpage.action?pageId=16811429

 

 

 

 

Hvem blir det lettest å få jobb som?

 

Er sikkert mange der ute som også vurderer disse yrkene og studiene. Håper vi kan starte en god diskusjon.

 

Dilllemmaet mitt er litt dette: psykolog virker mest interessant å studere, men å jobbe som advokat/arkitekt virker mer spennende

 

Jeg vil jo naturligvis velge noe jeg har stor interesse for, men samtidig er det viktig å tenke på det man faktisk ender opp som å bli etter studiene... Yrkestida er mye lengre en studietida. Har forøvrig karakterer til å komme inn på alle tre studiene.

 

Kom gjerne med deres tanker og råd!

 

Dette er jo tre svært forskjellige yrker. Er du virkelig såpass interessert i alle disse områdene at du kunne tenkt deg å arbeide med dem? Det bør iallfall være det første du spør deg om.

 

Interessen er størst i psykologi, deretter arkitektur og tilslutt juss. Arkitektur har jeg tenkt på siden ungdomsskolen, mens psykolog og juss er mer "nytt". Psykologi har jeg alltid syntes virker interessant, men etter at jeg tok psykologi på vgs (et fag jeg elsket), begynte jeg å tenke mer på faget og mulighetene der.

 

Juss kunne jeg tenkt meg fordi jeg er en person som elsker å drøfte og skrive. Likevel er interessen størst på psykologi og arkitektur. Jeg er redd for å angre om jeg velger juss, så jeg kommer sannsynlig til å droppe det.

 

Jeg har jo egentlig skrevet et innlegg, men jeg føler at jeg må informere:

 

Psykolog

- mer meningsfull arbeid

- god lønn, 9-16 jobb

At psykologer har høy lønn er noe vi har fra amerikanske filmer.I det offentlige ligger begynnerlønn på rundt 420 000 kr. Jobber du som privatpraktiserende kan du selvsagt tjene mer, men som privatpraktiserende må du kanskje regne med ugunstige arbeidstider. Det har blitt mer og mer vanlig at psykologer jobber på kveldstid. De aller fleste er tross alt på jobb mellom 9-16, så dette er noe privatpraktiserende psykologer har blitt flinkere til å ta hensyn til. I det offentlige kan du sikkert få en jobb med gunstige arbeidstider, men da er også lønnen langt lavere.

- lite internasjonale muligheter?

Med mindre du velger å flytte utenlands, eller blir en kjent professor innen psykologi, så er det nok få internasjonale muligheter.

- ensidig arbeid? vanskelig å få jobb som noe annet en terapeut

Du møter mennesker hvor alle har ulike problemer. En person har dårlig selvtillitt, en annen bærer på en voldtektshistorie, en ble forsømt som barn og den siste er i et ulykkelig ekteskap. Hvis man er interessert i andres problemer, så er dette arbeidet langt fra ensidig. Men selgsagt; hele jobben handler om å sitte og lytte.

 

Å være psykolog er nok et veldig utfordrende yrke. Dessuten tror jeg det er viktig at man møter hvert menneske med blanke ark. At man ikke forhåndsdømmer og tenker "ah, den type problemer ja... Jeg vet akkurat hva som skal hjelpe" - nei, hver pasient er unik. Psyken til et menneske er ekstremt mangfoldig. Samtidig er det klart at det er visse trekk ved mennesker som er like, eller som ofte går igjen. Men når jeg tenker på ensidig yrke, tenker jeg det at man stort sett sitter på kontoret sitt hver dag og lytter til pasienter - utrolig givende og spennende det, men jeg skulle nok ønsket meg et yrke med mer varierte arbeidsoppgaver. Og det å kunne være utenfor kontoret, kunne reise litt rundt, være mer med kolleger og samarbeide, teamwork..

Endret 23. februar 2015 av trykkblyanten

[€uropa]

Arkitekt: Kreativ, flink til å visualisere, et øye for detaljer men samtidig tenke helhet, interessert i arkitektur

Er det sånn at du går rundt i nabolaget og ser på andre hus? Leser du i blader som omhandler arkitektur?

 

Advokat: Mange konkrete detaljer, profesjonell, flink til å prate for seg, systematisk, litt kverulant, konkurranseinstinkt

Kjenner du dine egne forbrukerrettigheter? Har du et eksemplar av "norske lover" hjemme på rommet? Pleier du å kverulere i butikken hvis de prøver å lure deg, eller er det flaut?

 

Psykolog: Ekstremt empatisk, menneskekjenner, genuint interessert i andres problemer, helhet

Er du den personen som alltid har gode råd? Sitter du på "samliv og relasjoner"-forumet her på diskusjon og gir råd? Er du sensitiv til hvordan andre har det, og hvordan de føler seg?

 

Du må velge utdanning ut i fra hva du er interessert i. Det er helt umulig å spå jobbmarkedet 6 år frem i tid. Det er også dumt å velge et studie med høye karakterkrav bare fordi du har gode karakterer. Hva slags interesser har du på fritiden? Hvilken type informasjon er det du husker, og hva er det du glemmer lett? Arkitekt og advokat ser jeg på som to helt ulike retninger. Jeg kan ikke se for meg at det er mulig å ønske og bli både advokat og arkitekt. Spesielt når det gjelder psykolog, så er det noe man må ha spesielle egenskaper til. Man kan ikke lære seg til å bli psykolog, og man kan ikke lære seg å bli en god advokat. Det må ligge latent i deg.

 

En psykolog er ikke nødvendigvis interessert i menneskers problemer. Psykologi handler om menneskers tanker og sinn og like mye om det som er positivt. En psykolog trenger ikke å jobbe som terapeut eller i helsevesenet. Det er flere som etterspør kompetanse i psykologi. En psykolog kan for eksempel jobbe med personale og rekruttering.

 

Når det gjelder advokater, er det vel svært få av dem som har Norges lover i bokhylla eller har lest flere lover enn det som er absolutt nødvendig før de begynner på jusstudiet. De er heller ikke spesielt kverulante.

 

Og hvor tar du det fra at man må ha spesielle egenskaper for å bli psykolog eller advokat? Alle som kommer inn på studiene, kan bli en av disse. Det er nettopp derfor man studerer, for å lære seg en del relevante kunnskaper og ferdigheter i faget. Det er ingen som er født som psykolog eller advokat.

Endret 23. februar 2015 av Zarac

[bird and cloud]

 

 

Og hvor tar du det fra at man må ha spesielle egenskaper for å bli psykolog eller advokat? Alle som kommer inn på studiene, kan bli en av disse. Det er nettopp derfor man studerer, for å lære seg en del relevante kunnskaper og ferdigheter i faget. Det er ingen som er født som psykolog eller advokat.

 

 

Her mener jeg du tar helt feil, da. Hvis du går på NTNU og blir sivilingeniør, så blir du nødvendigvis ikke ingeniør. Selv om du får gode karakterer, så er det ikke sikkert du klarer å benytte deg av kunnskapen i det hele tatt. For å virkelig bli ingeniør så burde du være analytisk anlagt. Man kan ikke lære seg å bli rasjonell og tenke logisk. Du kan selvfølgelig utvikle disse evnene, men hvis du ikke har det i deg fra før, så blir det aldri noe ut av det. Det samme med psykolog. Man kan ikke lære seg å bli sensitiv ovenfor andre. Noen personer er sensitive, mens andre ikke er det.

 

Jeg mener man trenger spesielle egenskaper til mange yrker. Jeg tror denne oppfatningen av at man kan "bli hva som helst" er en av grunnene til at 1 av 3 studenter sliter psykisk. De har forvillet seg inn på en vei som overhodet ikke passer dem. De mestrer ikke studiet fordi det ikke er det rette for dem, og de blir deprimerte fordi de bruker masse tid på noe som er helt feil.

 

Det er absolutt noen som er født psykolog og advokat. Hvordan hjernen utvikler seg gjennom årene er i høyeste grad biologisk. Noen utvikler evner som passer til psykologyrke, mens andre utvikler seg annerledes. Man kan ikke bli god på noe hvis man ikke har det i seg fra før. Alle kan ikke bli "alt".

 

Veldig mange utdanninger er slik at de utstyrer deg med en verktøykasse. Så er det dine egne personlige egenskaper som bestemmer hvor god du er til å benytte deg av denne verktøykassen. Jeg kunne for eksempel kommet meg gjennom juss-studiet, men jeg ville blitt en forferdelig dårlig advokat.

Endret 24. februar 2015 av bird and cloud

[Pop]

Hvis du heller mest mot psykologi, går du for det. Lønnen blir alt etter hva du finner av stilling. Jobb i spesialisthelsetjeneste, og gjerne i akutteam kan greit sikre deg 6-800' i året. Insisterer du på å holde deg på kontoret ditt, noe mindre.

Privat praksis har det største potensiale når det gjelder lønn, men da gjerne med arbeidstider godt utover 9-16.

 

Ensidig arbeid? Nei, overhodet ikke. Jeg har studievenner og kolleger som både er begynt som klinikksjef, daglig leder (ikke en bedrift som har noe med psyk helse å gjøre), og en som er begynt innen politiet. Så mulighetene begrenser seg kun til dine begrensninger.

Dessuten får du et interessant studie, og virkelig flink blir du når du blir kreativ.

[ATWindsor]

Jeg har jo egentlig skrevet et innlegg, men jeg føler at jeg må informere:

 

Psykolog

- mer meningsfull arbeid

 

Husk at klinisk psykologi er felt med liten verifiserbar effekt, derfor er det ikke så sikkert du føler at det er meningsfylt, jeg kjenner endel i bransjen, og det virker som manglende følelse av meningsfylthet er et problem.

 

AtW

[Seal]

EDIT: står mellom psykolog og arkitekt

 

Psykolog

- mer meningsfull arbeid

- god lønn, 9-16 jobb

- lite internasjonale muligheter?

- ensidig arbeid? vanskelig å få jobb som noe annet en terapeut

 

Arkitekt

- kan være vanskelig å få jobb?

- stress, mye arbeid mot klokka, lite familieliv

- man får ikke være så kreativ som man tror

 

 

 

Kan svare det jeg selv vet her, håper det vil være til hjelp.

 

Kjenner en som studerer psykologi og som liker det svært godt. Han er en veldig god kompiss som aldri har slått meg som verken spesielt empatisk eller interessert i hvordan folk rundt han har det, men har latt seg interesse av hvordan hjernen fungerer, altså en mer forsker-tilnærming.

 

Arkitektstudie er nesten to helt forskjellige studier om du tar det på NTNU eller Oslo. Det lar seg illustrere godt av opptakskravene:

Oslo: Opptaksprøve i tegning

NTNU: sivil-ingeniør-krav (4 eller bedre i R1, R2 og fysikk 1)

Så her kan man velge litt etter interesser.

 

Det er ikke så farlig om du bommer og begynner på noe nytt etter et eller noen få år, arbeidslivet er langt nok uansett, vil jeg tro.

[The Avatar]

Kva slags personlegheit har du? I mine auger så passer arkitekt og psykolog jobben best til to heilt forskjellige personlegheitstypar.

 

For å være psykolog bør du være utadvent, åpen for nye idéar og tilpassningsdyktig. Du må like å jobbe med mennesker og du må ha tolmodigheit til å høyre kva dei har å fortelle sjølv om det ikkje gir umiddelbar meining.

 

Som arkitekt så bør du være meir tenkande og planleggande som personlegheitstype. Du må være strukturert og du må være i stand til å samarbeide godt med andre.

[vidor]

Hva med å kombinere begge og rett og slett bli arkeolog

[Paalsen]

Kva slags personlegheit har du? I mine auger så passer arkitekt og psykolog jobben best til to heilt forskjellige personlegheitstypar.

 

For å være psykolog bør du være utadvent,

 

Jeg liker ikke denne personkarakteristikken av ulike yrkesgrupper. I mine øyne er det fullt mulig å være faglig dyktig uten å være spesielt utadvent. Merk at det er et mindretall i befolkningen som er utadvente, men likevel har det blitt en slags klisjé hos enkelte.

[The Avatar]

 

Kva slags personlegheit har du? I mine auger så passer arkitekt og psykolog jobben best til to heilt forskjellige personlegheitstypar.

 

For å være psykolog bør du være utadvent,

 

Jeg liker ikke denne personkarakteristikken av ulike yrkesgrupper. I mine øyne er det fullt mulig å være faglig dyktig uten å være spesielt utadvent. Merk at det er et mindretall i befolkningen som er utadvente, men likevel har det blitt en slags klisjé hos enkelte.

 

 

Ja er ikkje uenig i det, men i mine auger så er ein psykolog ein typisk jobb der ein må være imøtekommande for å bli skikkelig god. Ein faglig dyktig psykolog som er innadvendt vil kunne få vanskeligheiter med å få etablert eit tillitsforhold då ein lett kan bli ansett som for kald og kalkulerande når ein er innadvendt.

 

Det kan godt hende eg tar feil, men mitt inntrykk av psykologar er at den viktigaste jobben dei gjer er å skape tryggheit og tillitt slik at klienten får snakke fritt. Om ein er god til å sette ei nøyaktig diagnose er ikkje så viktig i forhold til å la klienten få lufta ut tunge tankar.

[Seal]

Jeg støtter helt klart det synet at noen rett og slett passer bedre til enkelte yrker enn andre, ut ifra hva slags person du er. Jeg kjenner flere jeg tenker hadde passet perfekt til et spesifikt yrke, men som velger noe annet grunnet lønn, status, forventninger osv... Noen passer bedre til å bli psykolog enn snekker, andre passer bedre som snekker enn psykolog. Et godt tips er å høre med venner og familie hva de tenker man burde drive med, selv om det kan være litt kleint. De, spesielt foreldre, kjenner en ofte bedre enn man tror, og kan ofte gi veldig gode råd hvis man bare lytter.

[BMWCoupeFtw]

Det kan være vanskelig å få en jobb som er noe å ha, som arkitekt. Man bør være svært dyktig rett & slett, ha teft får å tegne/designe.

Har ei venninne som har fått jobb hos snøhetta! Men hun var kunster fra før, og er veldig dyktig på å tegne.

 

Dog er det mange stygge nye hus/bygg som blir bygget. Så det er fint av muligheter får den som faktisk er dyktig

[blured]

Arkitektstudie er nesten to helt forskjellige studier om du tar det på NTNU eller Oslo. Det lar seg illustrere godt av opptakskravene:

 

Oslo: Opptaksprøve i tegning

NTNU: sivil-ingeniør-krav (4 eller bedre i R1, R2 og fysikk 1)

Så her kan man velge litt etter interesser.

En trenger ikke være spesielt dyktig i tegning for å passere opptaksprøven i Oslo. Like mye av den består av modellbygging, logikk, evnen til å skape tydelige uttrykk/kreativitet, samt at den har en egen del med matematikk. Karakterer fra VGS teller også halvparten (men en må ha over en viss poengsum på opptaksprøven for å bli vurdert videre). Arkitektur i Trondheim har realfagskrav fordi det er endel av profilen til NTNU, de ønsker å holde på at de er et universitet for realfag.

 

Når man først har kommet inn så er det omtrent like mye realfag på begge studiene, spesielt de tre første årene. Det er generelt en myte at Trondheim er såpass mye mer realfagsrettet (for arkitekter). I Oslo så har man f.eks. 36 studiepoeng i konstruksjonslære, materiallære, osv (undervist av ingeniører) de tre første årene. I Trondheim bare 22.5 studiepoeng.

[Seal]

Hmm okey, mye her jeg ikke var klar over! Men at arkitektstudie på NTNU har realfagskrav er feil, det har sivilingeniørkrav, altså at du MÅ R1, R2 og fysikk 1, realfagskrav er noe annet. Dessuten er det nok sånn for å forsikre at studentene skal kunne grunnleggende fysikk når de begynner der, akkurat som i sivilingeniørlinjene. Det er nok også et formelt krav for at man skal kunne kalle seg sivilarkitekt.

Endret 28. februar 2015 av Seal